Fagfolk forventer stor interesse for fertilitetsbehandling hos enslige kvinner i Norge

For litt over en måned siden vedtok Stortinget at det fra 1. juli skal være lovlig for enslige norske kvinner å få fertilitetsbehandling i Norge. Tidligere har enslige kvinner som ønsker barn, vært nødt til å reise til utlandet, for eksempel til Danmark, for å få behandling.

Ifølge fertilitetsblogger Katinka Thors, som står bak bloggen Enestående mor, og nettstedet vilbligravid.no har mange enslige norske kvinner latt være å stifte familie fordi de ikke kunne se for seg å reise til utlandet for å få fertilitetsbehandling.

Katinka Thors er selv mor til tre barn som alle er unnfanget med donorsæd i Danmark.

– For meg var det ingen uoverskuelig hindring å reise til Danmark, men jeg har snakket med mange kvinner som ikke kjenner seg trygge på å bli behandlet i et annet land. De vil ønske velkommen de nye reglene, og jeg tror mange vil være lettet over å kunne bli behandlet i Norge under kjente forhold, spår Katinka Thors.

En tredjedel norske kunder

Hos verdens største sædbank, danske Cryos, som i årevis har levert donorsæd til mange av de norske fertilitetsklinikkene, gleder man seg på vegne av de enslige norske kvinnene. Cryos opplyser at en tredjedel av de norske kundene bestiller donorsæd til levering på en dansk fertilitetsklinikk. Etter lovendringen forventer Cryos at de vil oppleve økt etterspørsel etter donorsæd fra norske fertilitetsklinikker til behandling av nettopp enslige kvinner.

– Det er gledelig at Norge nå gjør det lovlig for enslige kvinner å få fertilitetsbehandling. Stadig flere land stiller seg positive til å tilby enslige kvinner og lesbiske muligheten til å bli foreldre. Det skal ikke være tvil om at dette ifølge Cryos er den riktige veien å gå – å gi folk friheten til selv å bestemme over drømmen om å få barn. Verden utvikler seg, og lovgivningen bør følge etter, slik den i dag gjør i Norge, sier administrerende direktør Peter Reeslev i Cryos.

En lovlig familie

For Katinka Thors har det også stor betydning at hennes familieform nå har støtte i lovverket.

– I tillegg til at vi er mange som ikke lenger trenger å forklare barna om en innviklet og gammeldags holdning til familier, håper jeg også at dette på sikt kan få positive konsekvenser for alt dokumentasjonsbyråkratiet og papirarbeidet man møter i systemet som alenemor til barn som har kommet til verden med sæddonor. Hun tilføyer at det også er positivt for enslige norske kvinner at de i fremtiden ikke trenger å bruke så mye penger på fertilitetsbehandlinger som hun har gjort, fordi hun var nødt til å reise utenlands. Katinka Thors har brukt totalt ca 250 000 kroner på fertilitetsbehandlinger i forbindelse med sine to graviditeter.