Integrert årsrapport 2024
Introduksjon
3
Høydepunkter i 2024
5
8
9
Høydepunkter fra 2024
Hydro leverte solide resultater i 2024 drevet av
oppstrømsvirksomheten med positive inntektsdrivere og sterke
resultater, til tross for utfordrende markeder i Europa og Nord-
Amerika.
I 2023 lanserte Hydro sin 2030-strategi, og trappet opp
vekstambisjonene innen resirkulering av aluminium, ekstrudering og
fornybar energi. Hydro vil følge veikartet for avkarbonisering og bidra
til en positiv og rettferdig overgang, samtidig som selskapet former
markedet for grønnere aluminium.
Hydro har et solid grunnlag for å gripe langsiktige muligheter for
verdiskapning i aluminiumsmarkedet, og Hydros verdikjede
representerer en unik mulighet til å kunne navigere i volatile
markeder.
For å akselerere og løfte Hydros posisjon som den ledende
leverandøren av aluminiumsløsninger med lavt karbonutslipp og høy
verdi, skjerper selskapet den strategiske kapitalallokeringen og
lanserte et nytt forbedringsprogram på 6,5 milliarder knyttet til 2030-
strategien for å fremme lønnsom vekst gjennom hele
aluminiumsverdikjeden.
Formål
Skape et mer livskraftig
samfunn gjennom
nyskapende og effektiv
utvikling av naturressurser
til produkter og løsninger.
Vår strategi
Banebrytende overgang til
grønn aluminium, drevet av
fornybar energi.
Høydepunkter fra 2024
26,3
milliarder NOK
justert EBITDA
8,5 %
justert
RoaCE
16,0
milliarder NOK
netto gjeld
2,25
utbytte
NOK/aksje
Forutsetter godkjenning av generalforsamlingen i
møte 9. mai 2025
1,66
1,36
0,80
0,69
0,76
2,70
3,32
2,43
2,45
2,00
2020
2021
2022
2023
2024
Hendelser per millioner timer arbeidet
Høyrisikohendelser (HRI)
Total skaderate (TRI)
321
444
451
1 000
1 200
2022
2023
2024
2030 kapasitets-
mål
Resirkulert forbrukerskrap (kT)
Resirkulert forbrukerskrap (kT)
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
2022
2023
2024
Kvinner i Hydro
Permanente
-
og midlertidige ansatte
Andel kvinnlige ledere
Andel kvinnelige ansatte
Brev til
interessenter
Brev til interessenter
Økt tempo i det grønne aluminiumsskiftet
2024 ble et år preget av økende geopolitiske spenninger og økt
uforutsigbarhet. Til tross for utfordringer styrket vi vår posisjon i
markedet, noe som støtter opp under vår overbevisning om de
langsiktige mulighetene for aluminium. Hydro er på god vei til å
gjennomføre vår ambisjon for 2030 om å være en pionér i det
grønne skiftet for aluminium, drevet av fornybar energi.
Det er fremgang i den grønne omstillingen og etterspørselen etter
aluminium fra sektorer som støtter omstillingen er robust. Å realisere
en lavkarbon sirkulærøkonomi er ikke enkelt, men vi anser
omstillingen som en fundamental megatrend. Hydro vil ta djerve valg
og øke tempo i det grønne aluminiumsskiftet.
Våre ansatte er øverste prioritet
Våre 32 000 ansatte er det viktigste vi har. Deres helse og sikkerhet er
vår førsteprioritet. De siste årene har vi gjort store forbedringer for å
opprettholde en lav ulykkesrate. I 2024 var gjennomsnittlig totalt antall
registrerbare personskader (TRI) 2,0 sammenlignet med 2,4 i 2023.
Dette er det laveste nivået noen gang målt i Hydro. Til tross for
arbeidet med å unngå dødsfall og øke tryggheten har vi sett en liten
økning i høyrisikohendelser. Vi opplevde et tragisk dødsfall i Albras i
Brasil i juli. Vi bruker alle slike høyrisiko- og livsendrende ulykker til å
lære og til å endre måten vi arbeider. Hvorvidt vi lykkes med Hydros
2030 strategi er avhengig av vår evne til å vokse samtidig som vi
fjerner risiko og eliminerer ulykker.
At våre ansatte har det bra er fundamentalt for å lykkes. Å realisere
vår strategiske ambisjon om å være en pionér i det grønne skiftet for
aluminium krever innsats på tvers av organisasjonen. Maskiner,
teknologi og løsninger kan kjøpes for penger, men det er menneskene
som skiller oss fra konkurrentene. Deres kompetanse, engasjement og
trivsel er avgjørende for å skape Hydros konkurransefortrinn.
For å styrke dette området lanserte vi i november 2024 en ny
personalstrategi. Denne strategien støtter Hydros overordnede
ambisjoner gjennom å plassere ledelse, vekst, innovasjon og
tilhørighet i sentrum, noe som skal gjøre de ansatte rustet til å drive
vår agenda fremover. I tillegg så har vi et tydelig veikart for mangfold
og inkludering fordi det er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø noe
som leder til bedre resultater.
Vekst i utfordrende markeder
I 2024 gjorde forholdene i markedet det mer krevende å nå våre
EBITDA-mål. Vi oppnådde justert EBITDA på 26 318 millioner kroner
og en justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
(ARoaCE) på 8,5 prosent, noe som ligger under vårt mål om 10
prosent over forretningssyklusen. Vårt forbedringsprogram har levert
10,1 milliarder kroner siden 2018, noe som overstiger målet på 9,5
milliarder kroner som vi satte i fjor. Samtidig genererte våre
kommersielle initiativer 2,6 milliarder kroner i økt verdi. Disse
initiativene og forbedringsprogrammene gir Hydro et
konkurransefortrinn og skaper motstandsdyktighet mot varierende
inntjening på lang sikt.
Forbedret inntjening skaper konkurransedyktig avkastning til
aksjonærene. Siden 2019 har vi delt ut 35,7 milliarder kroner til
aksjonærene med forslag om å utbetale ytterligere 4,5 milliarder
kroner i 2024, tilsvarende 50 prosent av justert netto resultat.
Vi har jobbet aktivt med kapitalallokering de siste årene. Hydros
strategiske retning styrer kapitalallokering, og kapitaldisiplin forblir en
finansiell prioritet frem mot 2030. Salget av grønnere produkter
fortsatte å vokse i 2024 til tross for et tregt marked. Vi står fast på vår
forpliktelse om å posisjonere Hydro for fremtiden og har investert
nesten 40 prosent av våre totale investeringsmidler det siste året i
initiativer som skaper vekst og avkastning og vi fortsetter å jobbe mot
vår strategiske ambisjon om å være en pionér i det grønne
aluminiumsskiftet.
Oppnår strategiske milepæler
De fire hovedkomponentene i vår strategi for 2030 er å vokse innen
resirkulering og ekstrudering av aluminium, og å styrke satsingen på
fornybar energiproduksjon. Samtidig skal vi følge vårt veikart for å
redusere karbonavtrykket, bidra til en positiv og rettferdig grønn
omstilling, og samtidig forme markedet for grønnere aluminium
gjennom partnerskap.
I 2024 reviderte vi strategien for å forsikre oss om at den fortsatt er
egnet til å håndtere endringer i markedet. Selv om hovedelementene
består, så gjorde vi noen justeringer for å adressere den utfordrende
markedssituasjonen i batteri- og hydrogensektorene. Et resultat av
dette er at disse områdene nå ikke lenger er vurdert som strategiske
vekstområder og ingen ytterligere kapital vil bli allokert hit.
Strategijusteringen sørger for fokusert kapitalallokering til mer
lønnsomme vekstområder. Det er viktig å stadig tilpasse seg og vi vil
fortsette å raffinere vår strategi for å forbli konkurransedyktige i et
market som er i stadig endring.
Rune Bjerke, Styreleder
Eivind Kallevik, Konsernsjef
Brev til
interessenter
Vi jobber målrettet med strategien vår. Viktige milepæler på veien mot
det grønne aluminiumsskiftet er oppnådd i alle deler av verdikjeden og
vi er godt posisjonert for å nå målene for 2030.
Vekst innen resirkulering og ekstrudering
Siden slutten av 2023 har marginene på resirkulering vært under press
grunnet både svak etterspørsel etter sluttprodukter kombinert med et
stramt marked for skrap grunnet lav økonomisk aktivitet i i viktige
segmenter for skrapgenerering. Til tross for kortsiktige utfordringer står
vår overbevisning om de langsiktige mulighetene for verdiskaping
innen resirkulering ved lag. Vi forventer en økende etterspørsel i
markedet etter mer bærekraftige materialer og vi ser at mange kunder
verdsetter både forutsigbarhet og ansvarlige verdikjeder.
Hydro er klar til å møte den økende etterspørselen etter resirkulerte
materialer med vårt unike fortrinn innen en kompleks verdikjede for
resirkulering. Hydros avanserte HySort -teknologi i kombinasjon med
en diversifisert produktportefølje muliggjør oppsirkulering av mer
komplekst brukt skrap fra forbrukere til produkter av høy verdi,
inkludert avanserte resirkulerte lavkarbon aluminiumsprodukter.
I 2024 fortsatte vi å investere for å styrke vårt konkurransefortrinn
innen resirkulering. På sorteringssiden startet vi kommersiell drift med
HySort i Alusort JV sammen med Padnos i Michigan og besluttet å
investere 180 millioner kroner i et skrapsorteringsanlegg ved
resirkuleringsverket i Wrexham, Storbritannia. Vi fortsatte å øke
produktporteføljen da vi åpnet vårt nye resirkuleringsverk i
Székesfehérvár, Ungarn, og vi besluttet å investere 180 millioner euro
i et avansert resirkuleringsverk for spesialskrap i Torija, Spania.
Innen ekstrudering opplever vi nå en nedgang i markedet, men vi
jobber kontinuerlig med å forbedre, modernisere og optimalisere
fleksibiliteten til våre globalt ledende ekstruderingsnettverk. Å forbli
konkurransedyktige krever forbedringstiltak på tvers av nettverket.
Disse tiltakene består av automatisering, operasjonelle forbedringer og
kvalitet i anskaffelsesprosesser.
Gjennom å håndtere kortsiktige svingninger gjør vi det mulig å
fortsette å posisjonere Extrusions for langsiktig vekst med kundene.
Tre nye OEM-kontrakter kom til porteføljen i løpet av fjerde kvartal,
noe som skapte kontrakter verdt 3,5 – 3,8 milliarder euro siden starten
av 2023.
Extrusions opplever økning i markedsandeler grunnet etterspørsel
etter våre grønnere produkter. Hydro CIRCAL har vært en stor
suksess i markedet. Dette er særlig synlig i Hydro Building Systems
som har vært avgjørende for å forme markedet for premium
resirkulerte materialer med Hydro CIRCAL noe som igjen øker
standarden for å levere prosjekter som inneholder Hydro CIRCAL
100R.
I tillegg investerer vi i press- og fabrikasjonskonsolidering. Vi er
overbevist om at disse investeringene vil styrke vårt
konkurransefortrinn som muliggjør Hydros leveranser av enda større
verdi for våre mest avanserte kunder. Frem mot 2030 vil vi øke våre
forbedringstiltak og målrettede kommersielle initiativer og i tillegg vil vi
se økt potensial for planlagte vekstprosjekter.
Ambisjoner innen fornybar energi
Tilgang til rimelig fornybar energi har vært sentralt for vår virksomhet i
120 år og det er avgjørende for at vi skal nå vår ambisjon om å være
en pionér i det grønne skiftet for aluminium. Vi jobber på flere måter
for å sikre energi til konkurransedyktige priser for vår
aluminiumsproduksjon. Innen vannkraftsporteføljen har det vært to
viktige prosjekter i Norge i 2024. Det ene er Illvatn pumpekraftverk i
Sogn og vårt prosjekt sammen med Lyse der vi har søkt konsesjon for
å oppgradere og utvide vannkraftver kene i Røldal-Suldal.
Sammen med partnere utvikler vi vindprosjekter nærme våre norske
verk. I Norden og i Brasil finnes likeså sol- og vindprosjekter som er
deleid gjennom fellesforetaket Hydro Rein samt Albras, Alunorte og
Paragominas. Målet er å få på plass langsiktige kraftkjøpsavtaler
(PPA) mellom disse prosjektene og våre industrielle aktiviteter
samtidig som vi observerer de rådende markedsforholdene.
Hydro Rein er en viktig bidragsyter til Hydros fornybare vekstambisjon
og vi er glade for at Macqaurie har vært en partner siden slutten av
juni 2024. Hydro Rein vil være viktig for å forsyne Hydro med energien
som trengs for å redusere våre CO
2
-utslipp.
Økt innsats på sosiale initiativer og veikartet for avkarbonisering
Vi har allerede nådd våre dekarboniseringsmål for 2025, og i 2024
nådde vi viktige milepæler på veien til våre 2030- og 2050-mål. En av
driverne for dette er implementeringen av drivstoffbyttet til naturgass
ved Alunorte i Brasil. I tillegg til å redusere Alunortes CO
2
-utslipp, så
har dette drivstoffbyttet hatt stor effekt på verkets kostnadsnivå med
besparelser på omlag 160-180 millioner amerikanske dollar per år.
Med drivstoffbyttet og installasjonene av 120 MW elektriske kjeler i
2024, så har Bauksitt og Alumina redusert utslippene sine med nesten
30 prosent.
Vi fortsetter å følge opp flere initiativer for å redusere våre
drivhusgassutslipp innen smelting, støping og resirkulering. I 2024
begynte vi å bygge en pilot for å teste hydrogen ved vårt
resirkuleringsanlegg i Høyanger, vi gjorde en investeringsbeslutning
om å bygge en plasmapilot basert på direkte elektrifisering av
støperiprosessen ved vårt F&UD-senter i Sunndal, Norge, og der
startet vi også å benytte biogass i støperiet.
Strategien tydeliggjør vår ambisjon om å bidra til de naturpositive
målene på globalt nivå og vi har gjort fremskritt på flere områder. Vi
jobber målrettet med veikartet for å unngå netto tap av biologisk
mangfold ved bauksittgruven Paragominas, Brasil. Brasil er et viktig
område, men vi gjør også mye viktig i andre regioner. Dette året
annonserte vi vårt første prosjekt for å unngå netto tap av biologisk
mangfold utenfor Brasil. Dette prosjektet ligger i nærheten av Illvatn
pumpekraftverk i Norge.
På veien mot det grønne aluminiumsskiftet er målet at dette skjer på
en rettferdig måte for menneskene som påvirkes. Vårt rammeverk for
en rettferdig omstilling er implementert på tvers av organisasjonen. I
2024 fortsatte vi med å forbedre håndteringen av menneskerettigheter
i vår egen virksomhet, vår verdikjede og våre berørte lokalsamfunn. Vi
lanserte også et program for rettferdig omstilling globalt som har
resultert i 30 nye prosjekter. Målet er at programmet skal engasjere
ansatte og styrke lokal støtte til initiativer som jobber med utdanning
og å skape like muligheter og livskraftige lokalsamfunn.
Samarbeid er viktig for å få til en rettferdig omstilling. Ett eksempel er
vår kunde Mercedes-Benz som har signert Korridorprosjektet i Brasil,
som den første kommersielle partneren. I samarbeid med ledende
NGOer jobber vi med å levere positive resultater både for
menneskene, naturen og klimaet i regionene rundt
bauksittrørledningen mellom Paragominas og Alunorte.
Historiske hendelser i sektoren har vist at dårlig avfallshåndtering i
verste fall kan kompromittere offentlig sikkerhet. Sikkerheten på våre
deponier for avgangsmasse er svært viktig. Vi er derfor fornøyde med
at vi i desember 2024 mottok ekstern bekreftelse på at vårt bauksitt og
alumina-anlegg i Brasil, inkludert alle Hydros anlegg med høyest
konsekvensklasse er i samsvar med Global Industry Standard on
Tailings Management (GISTM) og vår forpliktelse til International
Council on Mining and Metals (ICMM).
Former markedet for grønnere aluminium i samarbeid med våre
kunder
Sluttbrukere er i økende grad opptatt av de samlede utslippene
forbundet med produktene de kjøper. Som følge av det så dreier våre
kunders oppmerksomhet seg mot hvordan aluminium er produsert. Vi
forventer at etterspørselen etter lavkarbonaluminium vil vokse raskere
enn generell etterspørsel i markedet frem mot 2030. Vårt nære
samarbeid med kundene forsikrer at vi innretter oss etter den økende
etterspørselen støttet av dekarboniseringsagendaen som allerede
leverer gode resultater. Vi jobber også tett med bransjeforeninger for å
sørge for kontinuerlig forbedring av hele industrien.
Brev til
interessenter
Samarbeid med kunder for å utvikle et tidlig market for våre ledende
produkter er et viktig element i vår strategi. I de senere årene har vi
inngått strategiske partnerskap med noen av verdens ledende
selskaper og i 2024 har vi tatt store steg for å øke antall partnerskap.
I juli signerte vi en langsiktig avtale som åpner for at Hydro kan levere
lavkarbonaluminium til Porches bilproduksjon i årene fremover. Denne
forretningsmodellen er unik i aluminiumsindustrien, og den viser
hvordan lavkarbonaluminium i økende grad er sett på som en knapp
og verdifull ressurs i markedet. Vi har også inngått partnerskap med
Brompton som lanserte deres bysykler med felger laget av kun brukt
aluminiumsskrap fra forbrukere, Hydro CIRCAL 100R. I tillegg har vi
sammen med VELUX Group utforsket en mulig langsiktig kommersiell
avtale for forutsigbar tilgang til lavkarbon aluminium. Vi jobber også
tett med Volvo Group for å se på muligheter for Volvo til å ta i bruk
lavkarbon aluminium, og vi har inngått et partnerskap med Siemens
Mobility og et nasjonalt togselskap for å skape en resirkuleringsløsning
som anvender brukt skrap i nye tog. Videre har vi engasjert oss i
tidligfase-diskusjoner om substitusjon av materialer, slik som å gå fra
kobber og stål til aluminium.
Godt posisjonert frem mot 2030
Etterspørselen etter aluminium er forventet å øke fem mot 2050 drevet
av elektriske kjøretøy, fornybar energi og infrastruktur og dette skaper
muligheter for Hydros lavkarbon- og resirkulerte produkter. Hydro
fortsetter å skape gode resultater i en dekarboniserende verden med
sertifiserte, sporbare lavkarbonløsninger. Hydro er godt posisjonert for
veien frem mot 2030 og vi tilpasser oss kontinuerlig det geopolitiske
og makroøkonomiske landskapet. Fremover vil vi fortsette jobbe med
vekst, verdiskapning og bærekraft.
Over de siste 15 årene har vi levert mer en 17 milliarder kroner i
kumulative forbedringer. I november lanserte vi et nytt
forbedringsprogram som bygger på tidligere programmer med en
ambisjon om å være enda mer synlig på bunnlinjen. Dette programmet
bygger på tre pilarer: forbedring av drift, anskaffelser og kommersielle
resultater. Målet er en samlet effekt på 6,5 milliarder i 2030. Dette
programmet vil gjøre det mulig for oss å fortsette å investere i våre
vekstambisjoner innenfor resirkulering, ekstrudering og fornybar energi
samtidig som vi fortsetter å levere god avkastning til våre aksjonærer.
Vi opplever økt etterspørsel etter bærekraftige materialer, og
partnerskap hjelper med å posisjonere oss for å akselerere
lønnsomheten for våre grønnere satsninger. Hydro fortsetter å være
robust og samtidig forbedre effektivitet og bærekraft gjennom teknologi
og innovasjon. Vi holder stø kurs mot vår ambisjon i 2030-strategien
om å være i en pionér i det grønne aluminiumsskiftet drevet av
fornybar energi.
Rune Bjerke
Styreleder
Eivind Kallevik
Konsernsjef
Viktige hendelser
Viktige hendelser i 2024
Januar
Mars
Mai
Juli
September
November
Hydro blir med i First Movers
Coalitions nye database for grønnere
leverandører for å tilrettelegge for
klimatiltak i verdens mest ambisiøse
selskaper.
Les mer.
Flytter grensene for lavkarbon-
aluminium med Hydro CIRCAL..
Les
mer.
Hydro investerer 225 millioner kroner
for å fullføre elektrolyse-
oppgraderingen på Husnes.
Les mer.
Solenergianlegget Mendubim starter
kommersiell drift og begynner å
levere ren energi til aluminaraffineriet
Alunorte.
Les mer.
Eivind Kallevik, ny administrerende
direktør i Hydro, akselererer vekst,
verdiskapning og bærekraft for å
endre aluminiumsindustrien.
Les
mer.
Rune Bjerke ble valgt til styreleder i
Hydro.
Les mer.
Hydro og Porsche akselererer
samarbeidet ved å lansere en ny
forretningsmodell for lavkarbon-
aluminium.
Les mer.
Hydro og PADNOS starter avansert
sortering av aluminiumsskrap i
USA.
Les mer.
Hydro investerer i Illvatn
pumpekraftverk i Luster.
Les mer.
Hydro og Mercedes -Benz lanserer
partnerskap for å fremme
bærekraftig utvikling i Amazonas.
Les mer.
Hydro åpner nytt anlegg for
resirkulering av aluminium i
Ungarn.
Les mer.
Alumetal oppnår ‘Environmental
Product Declaration for
støpelegeringsprodukter av
resirkulert aluminium.
Les mer.
Hydro innfører batteridrift med
solcelletak ved aluminiumsverket i
Offenburg.
Les mer.
Hydro beslutter å fase ut Battery og
Havrand.
Les mer.
Februar
April
Juni
August
Oktober
Desember
Hydro investerer 180 millioner euro i
ny resirkuleringsvirksomhet i Spania
for å avkarbonisere europeisk
industri.
Les mer.
Hydro investerer 180 millioner
kroner i et nytt skrapsorterings-
anlegg i Storbritannia for å øke
kapasiteten innen lavkarbon-
aluminium.
Les mer.
Hydro åpner nytt anlegg for
resirkulering i Høyanger for å dekke
etterspørselen etter lavkarbon-
aluminium.
Les mer.
Hydro forfølger aluminium med netto
null karbonutslipp ved å teste grønn
hydrogenteknologi med globalt
potensial.
Les mer.
Hydro Rein JV: Hydro og Macquarie
innleder samarbeid om fornybar
energi.
Les mer.
Alunorte starter aluminaproduksjon
med naturgass i stedet for fyringsolje.
Les mer.
Hydro åpner ny ekstruderingspresse
og øker resirkuleringskapasiteten i
Cressona, Pennsylvania.
Les mer.
Hydro åpner bransjens mest
avanserte teknologisenter i
Cassopolis, Michigan.
Les mer.
Hydro signerer langsiktig
kraftkontrakt med Skellefteå Kraft.
Les mer.
Hydro signerer langsiktig
kraftkontrakt med Axpo
(les mer)
Å Energy
(les mer)
.
Hydro Alunorte fullførte
brenselomleggingen med oppstart av
to nye elektriske kjeler som erstatter
kullfyrte kjeler.
Les mer.
Innholdsfortegnelse
1.
2.
3.
er
4.
Vår eierstyring og selskapsledelse
03
Høydepunkter i 2024
11
31
39
05
13
32
48
08
14
34
66
09
19
36
69
21
37
22
Økonomiske ambisjoner
25
26
27
5.
6.
7.
71
147
228
78
148
233
87
208
261
91
220
271
94
222
Uavhengig revisors beretning
277
101
279
107
282
115
283
117
125
Arbeidstakere i verdikjeden
131
137
143
Uavhengig revisors
attestasjonsuttalelse
Om Hydro
2.
Om Hydro
Hydro er et ledende selskap innen aluminium og fornybar energi med
ønske om å bidra til en bærekraftig fremtid. Vårt formål er å skape et
mer livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av
naturressurser til produkter og løsninger. Hydro har virksomheter i
hele den globale verdikjeden for aluminium, fra energiproduksjon til
bauksittutvinning, aluminaraffinering, produksjon av primæraluminium,
aluminiumekstrudering og resirkulering av aluminium.
Hydro Bauxite & Alumina representerer de to første leddene i
aluminiumsverdikjeden gjennom bauksittutvinning og
aluminaraffinering. Hydro Aluminium Metal har et globalt
produksjonsnettverk og er en ledende leverandør av pressbolt,
valseblokk, støpelegering, valsetråd, støpemateriale og aluminium
med høy renhet. Hydro Extrusions leverer skreddersydde produkter og
løsninger til kunder verden over. Hydro Energy er en stor
fornybarprodusent og markedsaktør som utvikler forretningsmuligheter
for det grønne skiftet.
Hydro endrer aluminiumsindustrien ved å levere grønnere materialer
til produkter som er avgjørende for å støtte den raske utviklingen på
verdensbasis. I 2024 fortsatte Hydro å levere på sin 2030-strategi, og
økte vekstinvesteringene innen resirkulering og ekstrudering samt
fornybar kraftproduksjon. Hydro følger et ambisiøst veikart for
avkarbonisering og teknologi, samtidig som vi styrker arbeidet for å
støtte en naturpositiv fremtid og en rettferdig omstilling av samfunnet
og forme markedet for grønnere aluminium i samarbeid med kundene.
Om Hydro
2.
Våre lokasjoner og verdier
Selskapet har 32 000 ansatte på mer enn 140 steder i 42 land, mer
enn 30 000 leverandører, og betjener mer enn 30 000 kunder over
hele verden.
Europe
140+
steder
Europa
Belgia
Bosnia og
Hercegovina
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Irland
Italia
Kroatia
Litauen
Luxembourg
Nederland
Norge
Polen
Portugal
Romania
Serbia
Slovakia
Storbritannia
Spania
Sverige
Sveits
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
27 land
Nord- og Sør-Amerika
Asia and Oceania
42
land
10 land
5 land
Asia og Osenia
Australia
Bahrain
De forente
arabiske
Emirater
India
Japan
Kina
Qatar
Singapore
Sør-Korea
Tyrkia
Nord- og Sør-Amerika
32
tusen
ansatte
Argentina
Brasil
Canada
Mexico
USA
Omtanke
Vi opptrer med respekt for mennesker
og miljø og setter alltid sikkerheten i
sentrum.
Mot
Vi baner ny vei og tar kalkulert risiko –
dynamisk, framsynt, alltid til å stole på.
Samarbeid
Vi arbeider som partnere internt og
eksternt for å forene kompetanse og
skape vinn-vinn-muligheter.
Hydros verdier; omtanke, mot og samarbeid gjenspeiler hvordan
selskapet etterstreber samhandling med ansatte, lokalsamfunn,
kunder og leverandører.
Hydros viktigste
innsatsfaktorer og
resultater
Hydros viktigste innsatsfaktorer og resultater
1
Viktigste
innsats-
faktorer
Robust balanse | Kompetent arbeidskraft, teknnologi og FoU | Miljømessig, sosial og økonomisk kontekst
BAUKSIT
T
ALUMINA
ENERG I
PRIM
ÆRMETALL
STØPING
EKSTRUDERING
PRODUKTER
●
Bauksittressurser
●
Vann
●
Bauksitt
●
Kaustisk soda
●
Kalk
●
Naturgass
●
Vann
●
Kull
●
Tungolje
●
Arealbruksendring
●
Vannreservoarer
●
Alumina
●
Energy
●
Aluminiumsfluorider
●
Koks
●
Bek
●
Vann
●
Primæraluminium
●
Prosesskrap
●
Forbrukerskrap
●
Naturgass
●
NGL
●
Ekstruderingsblokk
●
Elektrisitet
●
Ekstruderte produkter
●
Standardblokk,
valseblokk, pressbolt
●
Primære støperi-
legeringer og valsetråd
●
Hydro CIRCAL
●
Hydro REDUXA
RESIRKULERING
Hoved-
resultater
●
Bauksitt
●
Rehabiliterte områder
●
Avgangsmasse
2
●
Arealbruksendring
2
●
Alumina
●
Bauksittrester
2
●
Klimautslipp
2
●
Andre utslipp
2
●
Vannkraft
●
Flomsikring
●
Regulerte vassdrag
2
●
Arealbruksendring
2
●
Primæraluminium
●
Klimagassutslipp
2
●
Andre utslipp
2
●
Brukte katodeforinger
2
●
Standardblokk,
valseblokk, pressbolt
●
Primære støperi-
legeringer og valsetråd
●
Støpemateriale
●
Andre utslipp
2
●
Dross
2
●
Et mer levedyktig
samfunn gjennom
nyskapende og effektiv
utvikling av
naturressurser til
produkter og løsniger
●
Ekstruderte løsnigner for
bygg- og bilindustri,
forbruksvarer, mm.
Inntekter og aksjeverdi | Lønninger, skatter og leverandørinntekter | Påvirkning på lokalsamfunn og interessenter | Kontroll på verdikjeden
1) Illustrasjonen presenterer Hydros hovedaktiviteter, viktige innsatsfaktorer som Hydro er avhengig av, og hovedresultatene fra de industrielle prosessene langs Hydros integrerte verdikjede.
2) Potensielt negative miljømessige konsekvenser
Våre
forretningsområder
Hydro
Bauxite &
Alumina
4 161
6,0
Ansatte
Millioner tonn
alumina produksjon
100 000
71 %
Personer som har fått
hjelp av sosiale
programmer siden
2018
Reduksjon av
Alunortes CO
2
-utslipp
innen 2030
1
Forretningsområder
Virksomhet
Hydro Bauxite & Alumina dekker Hydros bauksittgruvevirksomhet i
Paragominas og selskapets andel på 62 prosent av det brasilianske
aluminaraffineriet Alunorte, begge lokalisert i delstaten Pará nord i
Brasil. Alunorte er det største alumin araffineriet i verden utenfor Kina,
med en nominell kapasitet på 6,3 millioner tonn per år.
Hydro utvinner bauksitt fra Paragominas gjennom dagbrudd der
bauksitt sorteres og knuses før den transporteres som slam gjennom
en 244 kilometer lang rørledning til raffineriet Alunorte, før den
raffineres til alumina. Omtrent 30 prosent av Alunortes langsiktige
bauksittbehov leveres fra Mineracão Rio do Norte (MRN) gjennom en
avtale med Glencore, og transporteres til Alunorte med skip.
Kostnads- og inntektsdrivere
De viktigste kostnadsdriverne i bauksittproduksjon er arbeidskraft,
vedlikehold og forbruksartikler, elektrisitet og drivstoff til gruveutstyr,
som står for rundt 75 prosent av kontante driftskostnader. Arbeidskraft
står for om lag 25 prosent, og påvirkes av lønnsnivået i Brasil, inflasjon
og produktivitetsutvikling. Vedlikehold og forbruksartikler påvirkes av
inflasjon og effektivitet i driften.
De viktigste kostnadene knyttet til raffinering av alumina er bauksitt,
energi og lut. Disse står for omlag 85 prosent av kontante
driftskostnader, der lut representerte rundt 14 prosent i 2024.
Energikostnadene består av fyringsolje, kull og elektrisitet, og utgjør
om lag 35 prosent av samlede kontante driftskostnader. Kjøp av
bauksitt fra Paragominas og gjennom MRN-avtalene baseres på priser
som er delvis knyttet til London Metal Exchange (LME) og til
markedsprisen på alumina.
Hydro Bauxite & Alumina vil videre forbedre sin posisjon på
kostnadskurven for alumina gjennom å oppnå 1,45 milliarder kroner i
drifts- og kommersielle forbedringer innen 2030, sammenlignet med
2024-basislinje. Hydro Bauxite & Alumina har som mål en justert
avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på omtrent
16 prosent i 2030 basert på et eksternt markedsscenario som
beskrevet i avsnittet
økonomiske ambisjoner
.
1) I forhold til 2017-basislinje
Styrking av lavkarbonposisjon
Hydro Bauxite & Alumina jobber kontinuerlig for å forbedre posisjonen
på aluminaindustriens kostnads- og karbonkurve. Alunorte har som
mål å bevege seg fra første kvartil til første desil innen 2025 med
hensyn til karbonintensitet.
For å nå målene om reduksjon i klimagassutslipp, vil Hydro erstatte
fyringsolje med flytende naturgass ved aluminaraffineriet Alunorte, og
installere ytterligere to el-kjeler som går på fornybar elektrisitet. Dette
vil bidra til vekst i salget av lavkarbon alumina og -aluminium, til priser
som ventes å øke. Se flere detaljer i kapittelet om
Hydros bauksittgruve ligger i et område som består av primær - og
sekundærskog og jordbruksland i delstaten Pará. For å minimere og
gjenopprette gruveaktivitetenes innvirkning på det biologiske
mangfoldet, inkludert lokale dyre - og plantearter, har Hydro utviklet et
gjenplantingsprogram for å redusere avskoging, og har som mål å
starte gjenoppretting av gruveområder som frigjøres for rehabilitering
innen to hydrologiske sesonger. I 2023 styrket Hydro ambisjonen om
null nettotap for biologisk mangfold for bauxittgruven. I tillegg til å
oppnå null nettotap for den fremtidige utbyggingen av gruven, vil
Hydro også inkludere påvirkninger som har oppstått siden 2020 for det
eksisterende gruveavtrykket. Hydro fornyet også BRC-initiativet
(Biodiversity Research Consortium Brazil -Norway) i ytterligere fem år
for å sikre en vitenskapsbasert tilnærming til forvaltning av biologisk
mangfold og skogrehabilitering.
For å redusere miljøpåvirkningen fra virksomheten, har Hydro utviklet
metoden “tailings dry backfill” ved Paragominas -gruven, som fjerner
behovet for nye permanente lagringsanlegg for avgangsmasse, og
tillater en raskere rehabilitering av områder som er påvirket av
gruvevirksomheten.
Hydro bidrar også til økonomisk og sosial utvikling i de
lokalsamfunnene selskapet har virksomhet i. Les mer om
kompetanseutvikling, samfunnsinvesteringer og tiltak for å bidra til en
rettferdig omstilling i kapitlene om
Menneskerettigheter
.
Våre
forretningsområder
Hydro
Energy
479
9,3
TWh
Ansatte
Vannkraftproduksjon
8,4
GW
10,7
TWh
Sol og landbasert
vindprosjekter
1
Ekstern
kraftforsyning i 2024
2
1) Bruttokapasitet
2) Norden og Brasil
Virksomhet
Hydro Energy en av de tre største operatørene av
vannkraftproduksjon i Norge, og en stor markedsaktør i Norden og
Brasil. Som Hydros senter for energikompetanse støtter Hydro Energy
selskapets forretningsområder innen store og komplekse
industriprosjekter, markedsanalyser, kraftkontrakter,
forsyningssikkerhet og rammebetingelser for energi. Hydro Energy
fortsetter å utvikle vannkraft og fornybar energi både innenfor den
heleide porteføljen og gjennom partnerskap som med Hydro Rein.
I Norge driver Hydro Energy 40 fornybare kraftverk med en samlet
installert kapasitet på 2,8 GW. I et normalår produserer Hydro Energy
13,7 TWh, hvorav 9,4 TWh er egenproduksjon. Dette inkluderer
vindfarmen Tonstad (208 MW/0,7 TWh), der Hydro Energy kjøper alle
volumer, og kraftverk eid av Lyse Kraft DA i Røldal -Suldal og
Stavanger-regionen. I tillegg kjøper Hydro Energy mer enn 9 TWh
fornybar kraft i året i det nordiske markedet, hovedsakelig gjennom
langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA -er), som gir en total
markedsportefølje på 18 TWh per år i Norden i et normalår.
I slutten av 2024, og som en del av en reorganiseringsplan for
Markbygden Ett AB, inngikk Hydro et forlik for sin langsiktige PPA med
selskapet. I forliket har Hydro rett til en kompensasjon på opptil 248
millioner euro for frivillig oppsigelse av PPA -en. Innkjøpssituasjonen
ved Hydros norske aluminiumsverk forblir robust gjennom 2030. Hydro
søker aktivt etter tilgjengelige alternativer for fornybar kraft, inkludert
landbasert vindkraft, for å møte behovet for kostnadseffektiv kraft til
sin industrielle virksomhet.
Hydro Energy gjør det mulig å oppnå Hydros strategiske ambisjoner
innen fornybar energi gjennom fokus på kjernevirksomheten og
gjennom partnerskap som Hydro Rein.
Kostnads- og inntektsforhold
Produksjonsvolumene påvirkes i stor grad av hydrologiske forhold.
Sesongeffekter påvirker både tilbud og etterspørsel. Hydro Energy er
bransjeledende når det gjelder kostnader og drift, med en
kostnadsbase som er relativt stabil. Volatile spotvolumer og -priser kan
imidlertid føre til betydelige variasjoner i kvartalsinntektene. Hydro
Energy optimaliserer sin kraftportefølje i markedet på daglig basis.
Prisen på elektrisitet påvirkes av drivstoffkostnader (inkludert
kostnader til utslippskvoter), meteorologiske parametre og muligheter
for kraftoverføring til tilgrensende markeder, i tillegg til variasjoner i
etterspørsel. Økende andel produksjon av uregelmessig kraft fra sol
og vind gir økende prissvingninger i alle kraftmarkedene.
Hydro Energy anslår å levere 0,4 milliarder kroner i forbedringer innen
2030 sammenlignet med 2024-basislinje, noe som gir en normalisert
EBITDA på 3,5 milliarder kroner i 2030 for Hydro Energy ekskludert
Hydro Rein.
Styrking av overgangen til grønn aluminium
Hydro Energys egenproduksjon av fornybar energi,
konkurransedyktige innkjøp av fornybar energi og energiløsninger gjør
at Hydro og andre industriselskaper kan gjennomføre omstillingen til et
netto null- samfunn. Karbonavtrykket til aluminium er avhengig av
hvilken energikilde som brukes, og Hydro Energy bidrar derfor til
produksjon av lavkarbonaluminium.
I juni 2024 signerte Hydro en avtale med Macquarie Asset
Management om salg av 49,9 prosent av Hydro Rein. Hydro Rein
tilbyr fornybare energiløsninger for mer bærekraftig industri, og Hydro
Rein JV med Macquarie muliggjør videreutvikling av fornybar
kraftproduksjon og videreutvikling av lønnsomme prosjekter innen
fornybar energi.
For å styrke fokuset på Hydros 2030-strategi og håndtere utfordrende
markedsforhold i sektorene batterier og grønt hydrogen, vil
batterimaterialer og grønt hydrogen ikke lenger være strategiske
vekstområder for Hydro, og ingen ytterligere kapital vil bli allokert til
disse sektorene. Battery- og Havrand-virksomheten vil derfor fases ut.
Hydro vil fortsette å støtte Hydrovolt som industriell eier tett knyttet til
resirkuleringsvirksomheten og strategiske partnere. Innen grønt
hydrogen vil Hydro fortsette å teste teknologien ved
resirkuleringsanlegget i Høyanger for intern avkarbonisering.
Energy støtter Hydros strategiske mål om å utvikle fornybare
energiløsninger og avkarbonisere industrien, samtidig som selskapet
har som mål å begrense påvirkningen på naturen og skape et positivt
resultat for samfunnene der Energy opererer.
Våre
forretningsområder
Hydro
Aluminium
Metal
4 418
2,0
Ansatte
Millioner tonn
primærproduksjon
19
30 %
Land
Reduksjon av
klimagassutslipp
innen 2030
1
1) For Hydro som helhet mål mot 2018-basislinje, inkluderer logistikkmål i Metal Markets.
Virksomhet
Hydro Aluminium Metal er verdens (unntatt Kina) sjette største
produsent og leverandør av primæraluminium og foredlede
støperiprodukter. Forretningsområdet består av 5 heleide
aluminiumssmelteverk i Norge, 5 deleide anlegg i Qatar, Brasil,
Canada, Australia og Slovakia (for tiden stengt ned) i tillegg til flere
avanserte forsknings- og utviklingsanlegg. Hydros totale årlige
primæraluminiumskapasitet er ca. 2,1 millioner tonn.
Hydros primæraluminiumsvirksomhet utvinner aluminium fra
aluminiumoksid (alumina) ved hjelp av elektrolyse for å produsere
flytende aluminium. Forbrukerskrap omsmeltes også til flytende
aluminium som igjen omdannes til produkter som gir merverdi, som
pressbolt, primære støpelegeringer, valseblokk og valsetråd samt
standardblokker (ingot). Hydros primæranlegg har også opparbeidet
kapasitet til å behandle ytterligere mengder forbrukerskrap i sine
støperier, inkludert det spesialbygde resirkuleringsanlegget nær
primæraluminiumsverket i Høyanger.
Kostnads- og inntektsforhold
De viktigste kostnadene i produksjon av primæraluminium er alumina,
kraft og karbon, som til sammen utgjør om lag 80–85 prosent av de
samlede driftskostnadene for elektrolysemetall i 2024. Hydro bruker
om lag to tonn alumina for å produsere ett tonn aluminium, og alumina
står for 40-45 prosent av driftskostnader knyttet til produksjon av
primæraluminium. Energi utgjør i gjennomsnitt 20-25 prosent av
kostnader, mens karbonanoder som forbrukes i elektrolyseprosessen
står for 20-25 prosent. Realiserte aluminiumspriser og produktpremier
på støperiprodukter er de viktigste inntektsdriverne.
Tilgang til konkurransedyktig fornybar kraft er grunnlaget for levering
av lavkarbonaluminium til en konkurransedyktig kostnad på lang sikt,
og er en viktig faktor for Hydros plassering i 28. persentil på den
globale kostnadskurven for primæraluminium i 2024. Rundt 80 prosent
av elektrisiteten som brukes i Hydros produksjonskapasitet for
primæraluminium er basert på fornybar kraft.
Hydro Aluminium Metal har en historie med kontinuerlige forbedringer,
som dekker alle relevante inntjeningsdrivere og plasserer Hydros
primærproduksjon konkurransedyktig på den globale kostnadskurven
for primæraluminium. Aluminium Metal har som mål å styrke sin
posisjon ytterligere ved å levere 1,1 milliarder kroner i drifts- og
innkjøpsforbedringer innen 2030, sammenlignet med 2024-basislinje. I
tillegg vil Aluminium Metal bidra til forbedret kommersiell drift gjennom
økt premie for grønnere produkter og andre kommersielle initiativer.
Aluminium Metal har som mål å oppnå en justert avkastning på
gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) på rundt 19 prosent i
2030, basert på et fremtidig markedsscenario som beskrevet i delen
Økonomiske ambisjoner
Styrking av lavkarbonposisjon
Hydros tilstedeværelse i den primære verdikjeden kombinert med
tilgang til fornybar energi er viktige forutsetninger for Hydros
avkarboniseringsprosess, og er viktig for å levere Hydro REDUXA-
aluminium med lavt karboninnhold. Hydro REDUXA tilbyr kundene en
helt transparent verdikjede og et sertifisert karbonavtrykk på under
4 kg CO
2
e per kg aluminium, noe som tilsvarer rundt en fjerdedel av
verdensgjennomsnittet. Ved å inngå strategiske partnerskap med
ledende kunder innen bilindustrien, bygg og anlegg, kraft og
forbrukervarer, arbeider Hydro Aluminium Metal for å avkarbonisere
industriene der aluminium brukes.
Hydro Aluminium Metal har en ambisiøs bærekraftstrategi med
dedikerte veikart for å håndtere avkarbonisering, energieffektivitet,
påvirkning på naturen og sirkulær økonomi. Aluminium Metals veikart
for avkarbonisering har som mål å skape flere veier mot netto
nullutslipp og å avkarbonisere både våre støperier gjennom bruk av
direkte elektrifisering, hydrogen eller biometan, og
elektrolyseprosessen gjennom karbonfangst og -lagring og utviklingen
av Hydros nye proprietære HalZero nullutslippsprosess..
Les mer om Hydros veikart mot netto nullutslipp i delen om
Våre
forretningsområder
Hydro
Metal
Markets
1 523
2,7
Ansatte
Millioner tonn salg
15
30 %
Land
Reduserte CO
2
-utslipp
fra logistikk innen 2030
1
1) I forhold til 2018-basislinje
Virksomhet
Hydro Metal Markets, som er organisert som en del av
forretningsområdet Aluminium Metal, består av forretningsenhetene
Recycling og Commercial.
Recycling
Forretningsenheten for resirkulering består av 12 resirkuleringsanlegg
i Europa og USA, som produserer pressbolt og resirkulerte
støpelegeringer med en total årlig kapasitet på 995 000 tonn. De 4
Alumetal-anleggene som ble kjøpt i 2023, ligger i Ungarn og Polen og
bidrar med 275 000 tonn. I 2023 startet Hydro et nytt anlegg for
resirkulering i Cassopolis i Michigan, samt en ny HyForge-linje i
Rackwitz i Tyskland, som ble trappet opp i 2024.
Gjenvinningsanleggene forsyner kundene med støperiprodukter av
høy kvalitet som gir merverdi. Omtrent 270 000 tonn forbrukerskrap
ble brukt i Metal Markets gjenvinningsvirksomhet i 2024.
For å sikre tilgang til skrap og muliggjøre økt bruk av forbrukerskrap,
eier Hydro også tre skrapsorteringsanlegg med en total årlig kapasitet
på om lag 160 000 tonn, der 36 000 tonn kommer fra Dormagen-
anlegget, 100 000 tonn fra Alumetal Nowa Sol og om lag 20 000 tonn i
det nylig oppstartede Alusort JV i USA.
Commercial
Metal Markets leverer Hydros verdiskapende produkter til et globalt
marked gjennom et bredt utvalg av produkttilbud og tjenester, inkludert
aluminiumsprodukter med lavt karboninnhold. Hydros portefølje av
produksjonsanlegg gir et fleksibelt system basert på flere kilder, som
muliggjør betydelige, raske og kostnadseffektive volumjusteringer for
kundene. Hydro har ledende forsknings - og utviklingskompetanse på
foredlede støperiprodukter, og hjelper kundene å nå sine mål og
utvikle nye produkter. Kommersielle aktiviteter inkluderer innkjøp og
handel med standardblokker (ingot) fra tredjeparter for omsmelting i
Hydros resirkuleringsanlegg og primærstøperier, og for å sikre
marginer i gjennomføringen av Hydros strategiske sikringsprogram.
Kostnads- og inntektsforhold
Resultatet i Metal Markets består av driftsresultatet fra
resirkuleringsanleggene, marginer på salg av tredjepartsprodukter og
resultatet fra handelsvirksomheten knyttet til standarblokker og LME.
Inntektene ved Hydros omsmelteverk påvirkes av volum, LME-prisen
og produktpremier. Kostnadene påvirkes av metallkost, inkludert LME,
kostnaden for skrap og produktpremien på standardblokker,
fraktkostnader til kunder og driftskostnader, inkludert energi. Hydros
resultater kan også være sterkt påvirket av valuta- og
lagervurderingseffekter.
Hydro Metal Markets 2030 forbedringsambisjoner er en del av
Aluminium Metals mål, som er beskrevet i
Styrking av lavkarbonposisjon
Resirkulering av aluminium krever 95 prosent mindre energi enn
produksjon av primæraluminium, og aluminium kan resirkuleres i det
uendelige uten at kvaliteten forringes. Resirkuleringsvirkomheten i
Metal Markets tilbyr kundene en rekke resirkulerte produkter med lavt
karbonutslipp, som Hydro CIRCAL, med en minimumsandel
forbrukerskrap på 75 prosent og et karbonavtrykk på 1,9 kg CO
2
kg aluminium.
I tiden fremover vil Hydro Metal Markets utvide porteføljen av
aluminiumprodukter med lavere karboninnhold. Dette støttes av
Hydros ambisjoner om å bruke resirkulering for å øke bruken av
forbrukerskrap vesentlig.
Vekststrategien innen resirkulering fokuserer på å diversifisere og
høyne kvaliteten på porteføljen av resirkulerte produkter, utvikle
avanserte sorteringsmuligheter og realisere fullt synergipotensial i
nettverket til Aluminium Metal inkludert det nylig oppkjøpte Alumetal.
Som en del av denne strategien er det flere nye byggeprosjekter og
oppgraderinger/utvidelser av eksisterende anlegg på gang. HySort-
utstyr installeres i resirkuleringsanlegget i Wrexham i Storbritannia,
samt i Alumetals sorteringssenter Nowa Sol. Videre har Hydro
kunngjort en investering i et nytt spesialstøperi for resirkulering i Torija
i Spania, med en total kapasitet på 120 000 tonn, inkludert 60 000
tonn Hydro CIRCAL-kapasitet.
Våre
forretningsområder
Hydro
Extrusions
19 617
1,0
Ansatte
Millioner tonn
salg
40
27 %
Land
2
Reduksjon i CO
2
-
utslipp innen 2030
1
1) På extrusion billets, målt mot 2018 basislinje i CO
2
/t
2) Salg og produksjon
Virksomhet
Hydro Extrusions driver verdens største nettverk av anlegg for
ekstrudering og resirkulering av aluminium, med 70
produksjonsanlegg i 20 land. Hydro Extrusions hjelper sine kunder å
sikre sin virksomhet for fremtiden gjennom en kombinasjon av lokal
ekspertise, globalt nettverk og avanserte produktutviklingsmuligheter.
Produksjonskapasiteten innen ekstrudering er på 1,4 millioner tonn i
året, og markedsandelene var 16 prosent i Europa og 19 prosent i
Nord-Amerika i 2024, i tillegg til solide posisjoner i Sør-Amerika og
Asia.
Hydro Extrusions driver 22 resirkuleringsanlegg i Europa, Nord-
Amerika og Sør-Amerika. Disse anleggene har en samlet årlig
kapasitet på om lag 1,5 millioner tonn.
Forretningsområdet er organisert i fire forretningsenheter: Extrusion
Europe, Extrusion North America, Precision Tubing og Building
Systems. Forretningsenhetene har ansvar for sine respektive
verdikjeder, fra resirkulering, ekstrudering og videreforedling til
kommersielle aktiviteter som produktutvikling og salg.
Kostnads- og inntektsforhold
De viktigste kostnadsdriverne er aluminium og arbeidskraft, der
aluminiumskostnadene er knyttet til LME og arbeidskostnadene til
inflasjon, lønnsnivåer og produktivitet. Begge elementene utgjør ca.
80–90 prosent av driftskostnader. LME-volatiliteten absorberes av
kundene via kontrakter, som vanligvis er korte til mellomlange. Kunder
i visse bransjer, som f.eks. bilindustrien, går mot lengre kontrakter.
Prisen på produkter og løsninger i ekstruderingsvirksomheten
bestemmes av verdien den skaper for hver enkelt kunde. Hydro
Extrusions vil fortsette å flytte porteføljen mot levering av mer
avanserte, innovative og bærekraftige produkter og løsninger, og
dermed øke den totale verdien og genererte inntekter.
Gjennom vekst i attraktive regioner og segmenter, en sterk
bærekraftsplattform, kundepartnerskap og kommersielt fokus samt
porteføljeoptimalisering og kostnadsreduksjoner trapper Hydro
Extrusions opp sine ambisjoner for driftsmessige og kommersielle
forbedringer mot 2030. Den ambisiøse forbedringen støttes av
dedikerte verdistrømmer. Hydro Extrusions har som mål å oppnå et
EBITDA-resultat på 10-12 milliarder kroner i 2030 i normaliserte
markeder etter forbedringer
Styrking av lavkarbonposisjon
Bærekraft er en integrert del av virksomheten i Hydro Extrusions, og
Hydro samarbeider tett med kunder i ulike bransjer for å levere
produkter og løsninger som hjelper kundene å redusere sine
karbonutslipp og oppnå økt bærekraft i sine verdikjeder. Dette omfatter
Hydros EcoDesign-prosess, som hjelper kundene å lage produkter
med økt funksjonalitet og lavere karbonavtrykk.
I 2024 økte Hydro Extrusions resirkuleringskapasiteten i Europa og
Nord-Amerika gjennom oppgraderinger av eksisterende anlegg i
Cressona, Pennsylvania, USA, og gjennom et nytt
resirkuleringsanlegg i Ungarn. Disse to prosjektene økte den årlige
resirkuleringskapasiteten med 140 000 tonn, noe som støtter Hydros
2030-strategi for vekst innen resirkulering.
For å redusere karbonavtrykket for våre produkter, kjøper Hydro
aluminium med lavere karbonavtrykk, øker bruken av
aluminiumsskrap, og reduserer utslippene fra egen virksomhet. Se
kapittelet om
resirkuleringsstrategien og tiltak for å redusere karbonavtrykket i
produksjonen.
Flere av Hydro Extrusions' anlegg har installert eller vurderer å
installere fornybar kraftproduksjon på stedet, mens andre har inngått
kraftkjøpsavtaler med fornybare kraftprodusenter. I 2024 startet Hydro
Extrusions lokal produksjon av fornybar energi med batterilagring i
Sverige og Tyskland, støttet av Hydro Rein.
Strategisk retning
mot 2030
Strategisk retning mot 2030
En pionér i det grønne skiftet for aluminium,
drevet av fornybar energi
Hydro er et ledende selskap innen aluminium og fornybar energi, som
vil bidra til en bærekraftig framtid. Hydros formål er å skape mer
bærekraftige samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av
naturressurser til produkter og løsninger. Med mer enn hundre års
industrierfaring tilrettelegger Hydro for det grønne skiftet gjennom
innovasjon, teknologiske fremskritt og en sterk kommersiell tenkemåte
som har som mål å levere sterk verdiskapning for aksjonærene. Hydro
leverer aluminiumsprodukter med lavt karbonutslipp til kunder over
hele verden, støttet av en integrert verdikjede med lave kostnader,
drevet av fornybar energi.
Med dette unike utgangspunktet definerte Hydro i fjor en ambisjon mot
2030 om å utnytte sin posisjon til å endre aluminiumslandskapet og
bane vei for overgangen til grønn aluminium.
Aluminium er en nøkkelfaktor i det grønne skiftet
Aluminium er en viktig faktor i det grønne skiftet, og mot 2030 ser
Hydro en økende etterspørsel etter aluminium med lavt karboninnhold,
spesielt til elbiler, solenergi og strømsystemer. I tillegg er det
etterspørsel etter aluminium som et lettere, billigere og mer
bærekraftig alternativ til kobber. Oppmerksomheten rettes nå mot
hvordan aluminiumet produseres og utslippene fra materialene som
brukes til å produsere disse transformative teknologiene.
Lavkarbonaluminium er en viktig faktor for å redusere andre indirekte
utslipp (scope 3) i disse bransjene.
Den politiske utviklingen og endringer i regelverk bidrar også til økt
etterspørsel etter aluminium. Myndigheter over hele verden har satt
ambisiøse mål for fornybar energi. I EU er det forskrifter for
energieffektive bygninger og reduksjon av fluorholdige gasser som
driver videre bruk av aluminium i bygningsfasader og kjøling.
Mens den totale etterspørselen etter aluminium forventes å øke med
ca. 3 prosent årlig frem til 2030, forventes etterspørselen etter
primæraluminium med lavt karboninnhold å øke med ca. 20 prosent
og resirkulert aluminium med fem-seks prosent årlig. Hydro er unikt
posisjonert for å lykkes i denne nye virkeligheten, og kan bruke den
integrerte verdikjeden til å levere aluminiumsprodukter med lavt
karbonutslipp, med sporbarhet og åpenhet i hvert trinn fra gruve til
komponent.
Hydros strategiske retning mot 2030 fokuserer på følgende fire
nøkkelfaktorer:
Strategisk retning
mot 2030
Skifte gir for å fange muligheter i en ny virkelighet
1. Øke vekstinvesteringene i Recycling og Extrusions for å ta
ledelsen i markedsmulighetene som oppstår fra det grønne
skiftet
Hydro styrker vekstambisjonene innen Recycling og Extrusions for å
utnytte markedsmulighetene som oppstår i det grønne skiftet.
Overgangen til elektrisk mobilitet er et slikt eksempel, som vil endre
hele bilproduksjonsprosessen og forsyningskjeden til tross for
langsommere vekst enn tidligere anslått. To områder som vil vokse i
takt med overgangen til elbiler, er ekstrudert aluminium og stort
støpegods, som er ideelle for resirkulert forbrukermetall.
Ekstrudert aluminium er også mye brukt i den voksende
solenergisektoren, spesielt til monteringssystemer og rammer. Hydro
er godt posisjonert for å møte denne etterspørselen, og vil investere i
henhold til veksten i markedet. Innen Extrusions vil Hydro øke
kapasiteten og mulighetene innen produksjon og verdiøkende
tjenester, og bekrefter ambisjonene om å levere EBITDA på 10–12
milliarder kroner i 2030. Hydro setter også mål om å øke kapasiteten
innen resirkulering, med mål om å øke kapasiteten for forbrukerskrap
til 850–1200 kilotonn i 2030, sammenlignet med rundt 450 kilotonn
forbrukt i 2024. Dette representerer en EBITDA-ambisjon for 2030 på
mellom 5–8 milliarder kroner, avhengig av markedsutvikling og
tilgjengelig kapital. EBITDA-målet for resirkulering er en del av det
totale EBITDA-målet for ekstrudering, og muliggjøres ytterligere av
resirkuleringsvirksomheten i Metal Markets.
2. Økte ambisjoner innen fornybar kraftproduksjon
Overgangen til grønnere aluminium krever fornybar energi, og Hydro
har styrket ambisjonene innen fornybar kraftproduksjon og sikret
utviklingen av fornybar energi for aluminiumsverdikjeden til en rimelig
kostnad. Hydro har muligheten til å utvikle, drive og administrere
fornybar kraftproduksjon internt, og fanger også opp den økende
verdien av fleksibel produksjon for å balansere ustabil fornybar energi
som vind og sol. Hydros fellesforetak for fornybar energi, Hydro Rein,
vil fortsette å ta en aktiv rolle i utviklingen av fornybare
energimuligheter for Hydro og andre. Hydro har til hensikt å levere
EBITDA fra forretningsområdet Energy på 3,5 milliarder kroner i 2030,
ekskludert EBITDA for Hydro Rein.
3. Gjennomføre et ambisiøst veikart for avkarbonisering og
teknologi og øke innsatsen for å bidra til en naturpositiv og
rettferdig omstilling
Hydro fortsetter sin gjennomføring av veikartet for avkarbonisering og
teknologi, samtidig som selskapet øker sine bidrag til en naturpositiv
fremtid og støtter en rettferdig overgang for samfunnet. Hydros
nåværende mål for klimagassutslipp ble satt i 2019, og sikter mot en
utslippsreduksjon på 30 prosent innen 2030 (baselinje 2018).
Endringer i Hydros portefølje har gjort dette målet enda mer ambisiøst
enn opprinnelig tenkt i 2019, men Hydro opprettholder den
overordnede ambisjonen og har identifisert ytterligere initiativer for å
nå dette målet. Innen 2030 har Hydro også en ambisjon om å
demonstrere teknologi som kan muliggjøre aluminium med nær
nullutslipp i en industriell pilot. Dette blir en viktig milepæl i Hydros mål
om å nå netto nullutslipp innen 2050, og for aluminiumsindustrien som
helhet.
Hydro er også svært bevisst på at bærekraft handler om mer enn
karbonutslipp, og vil derfor øke innsatsen innen sine natur- og sosiale
programmer. Hydro har allerede en omfattende naturagenda med
tydelige forpliktelser til biologisk mangfold, avfallshåndtering og fravær
av drivhusgassutslipp i virksomheten. Disse vil bli ytterligere styrket og
utvidet som en del av Hydros bidrag til en naturpositiv fremtid. Når det
gjelder det sosiale ansvaret er Hydro forpliktet til å forbedre liv og
levebrød i lokalsamfunnene. For å støtte denne ambisjonen er det
utviklet et rammeverk for rettferdig omstilling for å tydeliggjøre Hydros
bidrag til samfunnet.
4. Forme markedet for grønnere aluminium i samarbeid med
kunder
Hydro vil utnytte sin posisjon til å ta ledelsen i å forme markedet for
grønnere aluminium. Denne porteføljeovergangen vil gjøre det mulig
for Hydro å levere et potensial for økt inntjening på 2 milliarder kroner i
2030. Hydro vil utnytte sine nøkkelegenskaper: høy andel fornybar
energi, global tilstedeværelse, både primær- og resirkuleringsvolumer,
veikart for avkarbonisering av betong, innovasjon i samarbeid med
kundene, sammen med sin integrerte verdikjedefordel for å bane vei
for overgangen til grønnere aluminium.
Innenfor Hydros lavkarbonportefølje har selskapet et bredt utvalg av
produkter, og har som mål å levere pilotvolumer i industriell skala
basert på utslippsfri smelterteknologi innen 2030, mens ytterligere
kapasitet og etterspørsel fra nye sektorer som bilindustrien ser
andelen resirkulert metall øke. Hydro bygger allerede dette
fundamentet, og samarbeider med et utvalg av strategiske partnere
som er ledende innen sine felt og ser på Hydro for å levere unike og
mer bærekraftige aluminiumsløsninger med full kontroll over
verdikjeden.
Øvrig informasjon
Hydros nåværende forretningsmodell er ikke alene avhengig av
immaterielle ressurser. Men for å nå Hydros strategiske mål innen
2030, er immaterielle ressurser som teknologisk utvikling,
merkevaregjenkjenning og bransjeekspertise viktige.
Økonomiske
ambisjoner
Våre mål og ambisjoner
1) Alternaitve resultatmål (APM) er beskrevet i vedleggene.
2) Henviser til relevante kortsiktige mål for forbedringsprogrammet og kommersielle ambisjoner, da disse programmene avsluttes ved utgangen av 2024. Langsiktige mål erstattes av mål for det nye forbedringsprogrammet
som ble lansert på Kapitalmarkedsdagen 2024.
3) Faktiske tall henviser til utbytte per aksje delt på justert resultat per aksje fra videreført virksomhet.
4)
Scope 1 og 2-utlslipp etter eierandel. Se note E1.1 for mer informasjon.
5) Etter eierandel. Omfatter vesentlige oppstrøms Scope 3-kategorier. Se note E1.2 for mer informasjon
6) Omfatter både ansatte og kontraktører. Se note S1.3 for mer informasjon.
7) I faste og midlertidige stillinger.
Viktige prestasjonsmål
Finansiell
Ambisjoner og mål
Kapitalavkastning (Justert RoaCE)
1)
Lønnsomhetsmål på >10 prosent over syklusen
Forbedringsprogram for drift
2,5 milliarder kroner i akkumulerte forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024- baselinje
Forbedringsprogram for innkjøp
1 milliard kroner i akkumulerte forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024-baselinje
Program for god kommersiell drift
3 milliarder kroner i akkumulerte forbedringer innen 2030 sammenlignet med 2024-baselinje
Utbytte til aksjonærene
3)
≥50 prosent av justert nettoinntekt over syklusen
2)
Justert netto gjeld
1)
25,0 milliarder kroner over syklusen
Miljø
Totale klimagassutslipp
4)
10 prosent reduksjon innen 2025 og 30 prosent reduksjon innen 2030 mot 2018-baselinje.
Netto-null innen 2050
Indirekte Scope 3-klimagassutslipp
5)
30 prosent reduksjon per tonn aluminium innen 2030 mot 2018-baselin je
Andre utslipp (SO
2
, NO
X
50 prosent reduksjon innen 2030 mot 2017-baselinje
Resirkulert forbrukerskrap
850 –1 200 tusen tonn resirkuleringskapasitet per år innen 2030
Avfallsgenerering og avfallsgjenvinning
Eliminere behovet for deponering av gjenvinnbart avfall innen 2040 ,
Deponere mindre enn 35 prosent av brukte celleforinger innen 2030
Biologisk mangfold – netto-null tap
Netto-null tap av biologisk mangfold for bauksittgruven vår, målt mot 2020.
Biologisk mangfold – rehabilitering av utgravde områder
1-til-1-rehabilitering av gruveområder i Paragominas, Brasil, innenfor to hydrologiske sykluser
Biologisk mangfold – netto-null tap
Netto-null tap av biologisk mangfold i nye prosjekter
Samfunn
Antall dødsulykker
Null dødsulykker
Arbeidsrelaterte personskader (TRI)
6)
Null livsendrende skader
Personer utdannet med nye ferdigheter
Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling innen 2030
Andel kvinnelige ansatte
7)
25 prosent kvinneandel innen 2025
Andel kvinnelige ledere
7)
25 prosent kvinnelige ledere innen 2025
Inkluderingsindeks
78 prosent poengsum på inkluderingsindek s innen 2024
Forretningsetikk
Forebygge korrupsjon
Null bekreftede tilfeller av korrupsjon
Bygge en kultur for tillit og integritet
Kurs i etterlevelse og måling av resultater på Hydros indeks for integritetskultur
Økonomiske
ambisjoner
Økonomiske mål og ambisjoner
Øke kontantstrøm og høyere avkastning
Hydros finansielle ambisjon er å øke kontantstrømmen og generere
kapital- og aksjonæravkastning gjennom en kombinasjon av
langsiktige økonomiske prioriteringer og kortsiktig økonomiske
målsetninger. Samtidig har Hydro som mål å skille seg ut gjennom en
sterk satsing på bærekraft, og ved å skape virksomhet der vi ser at
våre fortrinn passer med globale megatrender.
Vi ser en økende interesse for bærekraft blant lovgivere og kunder og i
finansmarkedet, og Hydro tror derfor at en ledende posisjon på
bærekraft vil sikre selskapets legitimitet på lang sikt og gi et godt
grunnlag for langsiktig lønnsomhet. Ved å legge vekt på klima, miljø,
integritet og samfunnsansvar, og gjennom å utvikle grønnere
virksomheter og produkter, vil Hydro redusere risiko og skape nye og
lønnsomme muligheter.
Hydro har utviklet et rammeverk som setter klare prioriteringer for å
oppnå økt kontantstrøm og avkastning.
Lønnsomhet
Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
Hydro har mål om å oppnå en justert avkastning på gjennomsnittlig
sysselsatt kapital (ARoaCE) på 10 prosent over forretningssyklusen,
på grunn av bransjens sykliske natur. Det kortsiktige avkastningsmålet
er høyere enn 10 prosent ARoaCE.
Kapitalkostnaden og avkastningsmålet varierer mellom
forretningsområdene, ettersom risiko, svingninger i inntjening og
kontantstrøm i de underliggende forretningsaktivitetene varierer.
Hydros viktigste initiativer for å realisere ønsket kapitalavkastning
omfatter to elementer som begge støttes av Hydros
bærekraftsagenda: forbedringsprogrammet og strategiske
vekstinitiativ.
2030-forbedringsprogram
Siden 2009 har Hydro implementert en rekke forbedringstiltak, og
bygget opp en sterk merittliste for å oppfylle eller overgå målsetninger
knyttet til driftseffektivitet og forbedring. Ved utgangen av året
oppnådde Hydro 10,1 milliarder kroner i forbedringer sammenlignet
mot 2018, som overgikk det opprinnelige målet for programmet, samt
målet for 2024 på 9.5 milliarder kroner. Nå lanserer Hydro et nytt
forbedringsprogram mot 2030, som vil forsterke vårt sterke fokus på
resultater og direkte støtte en vellykket gjennomføringen av strategien
vår.
Det er flere viktige endringer i det nye programmet, for å løfte
resultatambisjonene ytterligere. For det første vil det nye programmet
prioritere områder med høy verdi og fokusere på initiativene med
størst potensial og samordne innsatsen der de kan levere mest verdi.
For det andre vil programmet gi mer synlighet og transparens i
forbedringene som er gjort, og fremheve hvordan disse forbedringene
bidrar til spesifikke verdidrivere på tvers av virksomheten. Denne
tilnærmingen vil gjøre det mulig å spore fremgangen i initiativene og
kommunisere forbedringene mer effektivt.
Til slutt vil programmet sikre at forbedringene er direkte knyttet til våre
økonomiske og driftsmessige resultater, noe som gir en transparent
kobling mellom programmets aktiviteter og resultatene våre.
Det nye forbedringsprogrammet er bygget rundt tre kjernepilarer:
driftsforbedringer, innkjøp og god kommersiell drift.
Det operasjonelle programmet fokuserer på å drive forbedringer i
driftsindikatorer med betydelig potensial for verdiskapning. Dette vil
oppnås gjennom en kombinasjon av målrettede initiativer og integrerte
forretningssystemer som støtter kontinuerlig forbedring.
Den forventede effekten av dette programmet innen 2030 er 2,5
milliarder kroner sammenlignet med 2024, noe som gjenspeiler
programmets avgjørende rolle i å forbedre driftseffektiviteten og levere
langsiktig vekst.
Innkjøpsprogrammet fokuserer på å maksimere verdien gjennom
målrettede innkjøpstiltak, med et estimert potensial på 1 milliard kroner
mot baselinje 2024. Dette oppnås gjennom felles innkjøpsaktiviteter,
kompetanseutvikling og teknologiforbedringer for å frigjøre synergier.
Programmet for god kommersiell drift fokuserer på å fremme
topplinjevekst gjennom kommersielle aktiviteter og vekstprosjekter. De
viktigste forbedringsområdene inkluderer nye aluminiumsprodukter,
grønnere produkter og markedsandeler for ekstruderte produkter. Den
totale forventede effekten av disse aktivitetene er 3 milliarder kroner
mot 2024-baselinje.
Digitale forbedringer spiller en sentral rolle på tvers av alle
forbedringsprogrammene, med sterk vekt på å muliggjøre
transformasjon gjennom vårt dedikerte Digital Transformation Office
(DTO). DTO sikrer at digital utvikling integreres sømløst i sine
respektive prosesser, og fremmer effektivitet, innovasjon og generell
verdiskapning i hele organisasjonen. Nærmere bestemt er initiativer
som preventivt vedlikehold og produksjonsoptimalisering sentrale i
denne innsatsen, og forbedrer den operasjonelle ytelsen og reduserer
kostnadene.
NOK
6,5
milliarder
Økonomiske
ambisjoner
Strategiske vekstinitiativer
Når det gjelder vekstinitiativer, handler det om større endringer i
forretningsporteføljen. Hydros strategi er å bane vei for overgangen til
grønnere aluminium, drevet av fornybar energi, og gripe
vekstmuligheter innen resirkulering og ekstrudering samt fornybar
strømproduksjon (beskrevet i kapittelet
).
Dette er områder som støttes av den aktuelle megatrenden for grønn
omstilling og av Hydros kjernekompetanse.
Veikart for lønnsomhet i Hydro 2030
Hvis Hydro er i stand til å levere på målsetningnene til
forbedringsprogrammet og strategiske vekstinitiativer, kan potensialet
for ARoaCE og justert EBITDA i 2030 være henholdsvis rundt
15 prosent og 41 milliarder kroner, basert på et
forwardmarkedsscenario. Dette scenarioet er ikke en prognose, men
viser forenklet indikativt langsiktig potensial fra sensitiviteter basert på
finansielle resultater per tredje kvartal 2024, justert for markedspriser,
valutakurser og andre kortsiktige effekter som påvirker periodens
resultat. For ytterligere informasjon om forutsetningene for
markedsscenarioet, se
Finansiell soliditet og fleksibilitet
Hydros viktigste strategi for å redusere risiko knyttet til svingninger i
kontantstrøm er å opprettholde en sterk balanse, kredittvurdering på
“investment grade"-nivå og god likviditet. Samtidig er det en prioritert
oppgave å redusere den gjennomsnittlige kostnadsposisjonen for våre
produksjonsanlegg og allokere kapital i tråd med selskapets
strategiske ambisjoner. Hydro ser på dette som helt avgjørende for å
styre gjennom konjunktursvingninger, kunne investere når det er
lavkonjunktur og få tilgang til kapitalmarkedet til attraktive vilkår. Under
visse omstendigheter kan det brukes derivater for å redusere finansiell
risiko på forretningsområde- eller konsernnivå.
Hydro har for tiden en BBB-rating med stabile utsikter hos S&P Global
og en Baa2-rating med stabile utsikter hos Moody's.
Hydro benytter nøkkeltallet justert netto gjeld delt på justert EBITDA
som viktigste indikator på en sterk balanse og evne til å absorbere
volatiliteten i markedet. Målet er å holde seg under 2,0 gjennom
syklusen, noe som er i tråd med selskapets ambisjon om å
opprettholde en "investement grade" kredittrating. Hydro tar sikte på
en justert netto gjeld på rundt 25 milliarder kroner over
forretningssyklusen. Med utgangspunkt i tidligere svingninger i
bransjen, betyr dette at justert netto gjeld vil ligge under målet i den
øvre delen av syklusen, for at selskapet skal kunne absorbere effekten
av lavere konjunkturer og opprettholde økonomisk fleksibilitet i
perioder med dårlige markedsforhold.
En sterk likviditetsposisjon anses som kritisk for å støtte drift og
investeringer gjennom hele konjunktursyklusen. I tillegg til god likviditet
i selskapet, har Hydro tilgang til rullerende kredittfasiliteter,
kassekreditter og kortsiktige likviditetsordn inger.
Hydros strategiske sikringsprogram skal bidra til å styrke selskapets
økonomiske fleksibilitet og robusthet. Gjennom bruk av finansielle
derivater skal programmet sikre gode marginer oppstrøms og
kontantstrøm for langsiktige investeringer. Se mer informasjon i
note
7.1 Kapitalstyring.
Klare prinsipper for kapitalallokering
Hydro har klare prioriteringer og retningslinjer for allokering av kapital.
Investeringer vurderes ved hjelp av ulike scenarioer for marked - og
makroøkonomisk utvikling for å gi et bedre grunnlag for
investeringsbeslutninger. Hydro bruker også ulike avkastningskrav for
å reflektere underliggende risiko og eksponeringer i hvert enkelt
forretningsområde. Hydro har tre kategorier investeringer:
vedlikeholdsinvesteringer, avkastningsinvesteringer og
vekstinvesteringer. Strategien er å allokere mer kapital til investeringer
for avkastning og vekst på de områdene som har høyere potensiell
verdiskaping, både med tanke på lønnsomhet og bærekraft. I tillegg er
alle forretningsområdene gruppert etter strategisk modus, som har
betydning for kapitalallokeringen.
Investeringer finansieres generelt med kontantstrøm fra driften eller
gjeld, og hvert datterselskap får finansiering til å drive sin egen
aktivitet.
Økonomiske
ambisjoner
Under kapitalmarkedsdagen i 2023 satte Hydro et mål om å oppnå en
driftskapitalbalanse på 28 milliarder kroner innen utgangen av 2024.
Hydro oppnådde en driftskapitalbalanse på 31,5 milliarder kroner, noe
som gjenspeilte stigende oppstrømspriser, lavere lagerreduksjon enn
målsetningen på grunn av svakere nedstrømsetterspørsel,
periodiseringseffekter, samt omregningseffekter på grunn av en
svakere krone mot slutten av 2024. Hydro vil fortsette å optimalisere
nivået på netto driftskapital, både i absolutt størrelse og
driftskapitaldager, samtidig som det tas forsvarlig hensyn til balansen
mellom frigjøring av kapital og robusthet i verdikjeden.
Robust utbetaling til aksjonærene
Hydro har som mål å gi sine aksjonærer et forutsigbart utbytte med
konkurransedyktig avkastning, i forhold til alternative investeringer i
sammenliknbare selskaper. Hydros ambisjon er å utbetale minimum
50 prosent av justert resultat etter skatt henført til Hydros aksjonærer
som ordinært utbytte over forretningssyklusen, med et
minimumsutbytte på 1,25 kroner per aksje. Gjennomsnittlig
utbetalingforhold de siste fem årene er 67 prosent. Tilbakekjøp av
aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger vil komme i tillegg til
utbytte i perioder med gode resultater, forutsatt at konjunkturene på
råvaremarkedet og eventuelle kapitalbehov for framtidig vekst tillater
det.
Bærekraftsambisjoner
1. Introduksjon
Bærekraftsmål og ambisjoner
Bærekraft er en integrert del av Hydros strategi for å løfte
lønnsomheten og styrke selskapets posisjon i markedet. Ved å
redusere Hydros miljøavtrykk, forbedre forholdet til interessenter og
naboer, håndtere påvirkninger, øke ressurseffektiviteten, fremstille
produkter som er nødvendige for det grønne skiftet og forbedre liv og
levebrød uansett hvor vi driver virksomhet, har Hydro som mål å
redusere risiko og skape forretningsmuligheter. Hydro har tallfestet
ambisjoner fram mot 2030 og 2050 som vil forbedre selskapets
resultater både med hensyn til klima, miljø og samfunnsansvar.
Miljømessige mål og ambisjoner
Hydros mål er å bli et selskap med netto-null klimagassutslipp i
2050 eller tidligere, som levere r netto null-produkter og bidrar til et
netto null-samfunn. Basert på en 2018-baseline har Hydro som
mål å redusere de totale scope 1- og scope 2 klimagassutslippene
med 10 prosent innen 2025 og 30 prosent innen 2030. Hydro har
også et mål om 15 prosent reduksjon i oppstrøms scope 3
klimagassutslipp innen 2030 og å redusere oppstrøms scope 3-
utslipp med 30 prosent per tonn aluminium som leveres til
markedet innen 2030.
Hydro har en rekke mål for å beskytte naturen og det biologiske
mangfoldet, og for å redusere avfall. Hydro har et en-til-en
rehabiliteringsmål for områder som er berørt av
bauksittgruvedriften i Paragominas i Brasil, innenfor to
hydrologiske sykluser. Hydro har også som mål at det ikke skal
være noe netto tap av biologisk mangfold for bauksittgruven fra en
2020-baselinje, og netto-null tap av biologisk mangfold i nye
prosjekter.
Sosiale mål og ambisjoner
Hydro har som mål å forbedre leve- og livsvilkår uansett hvor
selskapet har virksomhet, ved å bidra til å beskytte
menneskerettigheter og tilgang til like muligheter, robuste
lokalsamfunn i en verden i endring og utvikling av ferdigheter og
jobber for fremtidens lavkarbonøkonomi. Hydro har som mål å gi
500 000 mennesker nye ferdigheter og utdanning innen 2030.
Hydro har som mål å ha null dødsulykker og livsendrende
personskader.
Hydro har som mål å ha 25 prosent kvinner i både faste og
midlertidige stillinger, og 25 prosent kvinner i lederstillinger innen
2025.
Bærekraftsrapportering
Se den detaljerte rapporteringen om fremdriften mot Hydros
bærekraftsmål i bærekraftsrapportene.
Hydros bærekraftsrapport er utarbeidet i samsvar med de
europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS) og andre
gjeldende forskrifter. Hydro rapporterer i henhold til GRI-
standardene og kravene fra International Council on Mining and
Metals (ICMM). GRI-indeksen er tilgjengelig på
hydro.com/gri
.
For å redusere forurensningsrisikoen har Hydro satt et mål om å
redusere utslipp av vesentlige utslippskomponenter utenom
klimagasser, med 50 prosent fra 2017-nivået, og et mål for
fluorutslipp på 0,35 kg F / tonn aluminium for heleide smelteverk,
innen 2030. Hydro har også som mål å eliminere behovet for nye
lagringsområder for bauksittrester innen 2050, og å eliminere
deponering av alle andre gjenvinnbare avfallsstrømmer innen
2040. For brukt celleforing fra smelteverkene (spent pot lining,
SPL) har Hydro et delmål for 2030 om å redusere deponering
under 35 prosent av SPL.
Hydro har et mål på 850–1200 kilotonn kapasitet for gjenvinning av
forbrukerskrap innen 2030.
Klimaendringer
Netto null-produkter og netto null-selskap innen 2050 eller
tidligere
Natur og biologisk mangfold
Bevaring av biologisk mangfold og reduksjon av miljøavtrykket ,
1:1-rehabilitering av tilgjengelige utgravde områder innen to år
Rettferdig omstilling
Forbedre levevilkår og livsopphold der Hydro har virksomhet.
Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling
innen 2030
Håndtering av
usikkerhet
Håndtering av usikkerhet
Risikostyring
Hydros formål er å skape et mer bærekraftig samfunn gjennom
nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser til løsninger og
produkter. Hydro oppfyller dette formålet, og håndterer usikkerhet
innen oppnåelse av langsiktige mål gjennom utvikling og bruk av et
robust rammeverk for risikostyring basert på internasjonale
standarder, og drives gjennom en styringsmodell basert på
forsvarslinjer. Hydros detaljerte risikorapport for 2024 er inkludert i
denne rapporten.
Hydros viktigste tiltak og initiativer for å redusere usikkerhet inkluderer,
men er ikke begrenset til:
●
dødsulykker og livsendrende hendelser for alle
forretningsområder. Hydros prosedyrer for forebygging av
dødsfall er iverksatt i alle forretningsområdene og blir kontinuerlig
forbedret.
●
balanse, satsing på mer effektiv drift og kommersielle
forbedringer, konkurransedyktige kraftkontrakter og strategiske
sikringsaktiviteter bidrar til en sterk posisjon for Hydro i
økonomiske nedgangstider.
●
kortsiktig lønnsomhet i situasjoner med endret etterspørsel.
●
samt prosjekter med andre ledende industriselskaper,
universiteter og forskningsinstitusjoner kombinert med tett
oppfølging av ekstern utvikling.
●
produsere aluminium med et fotavtrykk som er nær-null til null.
Dette inkluderer å fase ut fossile energikilder i verdikjeden, fjerne
direkte utslipp fra produksjonsprosessene og øke resirkulering av
forbrukerskrap.
●
konsekvenser fysiske klimahendelser kan få for vår virksomhet. I
2023 oppdaterte selskapet de fysiske klimarisikovurderingene, og
er forpliktet til å integrere funnene og håndteringen av slike
risikoer på operasjonelt nivå.
●
selskapets teknologi- og markedsstrategier har som mål å være i
overensstemmelse med 1,5 graders-scenarioet. Vår langsiktige
posisjon og planlegging av drift og økonomi reflekterer vår
vurdering av omstillingsrisiko.
●
organisasjoner og lokalsamfunn vedrørende de sosiale og
regulatoriske utfordringene selskapet står overfor, både når det
gjelder virksomheten og de lokalsamfunnene selskapet er en del
av.
Hydros kompetanse og posisjonering innenfor fornybar energi,
alumina og aluminiumsprodukter med lavt karbonavtrykk, sortering og
resirkulering, såvel som et ambisiøst sett bredere miljømessige og
sosiale ambisjoner, som beskrevet på side 19, gir selskapet et godt
utgangspunkt for å dra fordel av omstillingen til et lavkarbonsamfunn
og bidra til verdiskaping.
Scenarioer og økonomisk modellering
Sensitivitetsanalyse er en integrert del av Hydros økonomiske
planlegging, og brukes til å ta informerte beslutninger om blant annet
investeringskapasitet, kapitalstruktur og sikring. Som beskrevet på
kapitalmarkedsdagen i 2024, har Hydro brukt fire scenarioer til å
analysere potensiell justert EBITDA (AEBITDA) for 2030 og justert
avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ARoaCE) under
forutsetning av at selskapet leverer på målene i sitt
forbedringsprogram og strategiske vekstinitiativer:
●
kvartal 2024, kan ARoaCE og AEBITDA for 2030 potensielt være
henholdsvis rundt 13 prosent og 37 milliarder kroner.
●
ARoaCE og AEBITDA for 2030 potensielt være rundt 10 prosent
og 31 milliarder kroner.
●
kapitalmarkedsdagen i 2024, kan ARoaCE og AEBITDA for 2030
potensielt være rundt 15 prosent og 41 milliarder kroner.
●
fra CRU og S&P Global, kan ARoaCE og AEBITDA for 2030
potensielt være rundt 13 prosent og 37 milliarder kroner.
Disse fire scenarioene er ikke prognoser, men viser forenklet indikativt
langsiktig potensial basert på en sensitivitetsanalyse. Hydros
økonomiske resultat per tredje kvartal 2024 siste tolv måneder er lagt
til grunn for sensitivitetsanalysen. Det er gjort justeringer av
markedspriser, valutakurser og andre kortsiktige effekter som påvirker
periodens resultat for å komme frem til forenklet indikativ langsiktig
potensiell AEBITDA og ARoaCE i de ulike scenariene.
Markedssensitivitetene er basert på Hydros forventede
markedseksponering i 2025. For ytterligere informasjon om
markedsscenarioene, se
For ytterligere å informere Hydros strategiske posisjonering mot 2030,
ble flere megatrender utforsket gjennom identifisering av risikoer og
muligheter utover markedspriser og valuta. Overordnede temaer som
økt geopolitisk og nasjonal politisk usikkerhet, økende forventninger til
bærekraft, svekkelse av den nordiske maktbalansen, generell
dynamikk i aluminiumsmarkedet og påvirkning fra det grønne skiftet
ble tatt i betraktning. Disse temaene har blant annet gitt viktig innsikt i
hvordan Hydro skal navigere i en usikker verden der robusthet mot
flere utfall er avgjørende, samt tilrettelagt for utviklingen av den
Markedsutvikling
og utsikter
Markedsutvikling og utsikter
Den globale økonomien var generelt robust i 2024, til tross for
forskjeller i nivåene av økonomisk aktivitet på tvers av sektorer og
regioner. USA fortsatte å vise sterk vekst, mens veksten i Europa og
Kina var lavere enn forventet. Inflasjonstakten fortsatte å moderere
seg, og sentralbankene begynte å lette tilsvarende på pengepolitikken.
Overordnet underskudd på arbeidskraft ble også noe redusert, men er
fortsatt høy.
Bauksitt og alumina
Verdensmarkedet for metallurgisk alumina utenom Kina var
underforsynt i 2024, og markedet ble balansert av kinesisk
aluminaeksport. Verdens produksjon utenom Kina gikk ned
2,4 prosent på årsbasis, hovedsakelig drevet av lavere produksjon i
Australia, der ett raffineri stengte produksjonen helt ned i andre
kvartal, i tillegg til flere andre produksjonsavbrudd, delvis oppveid av
økt produksjon i Vest-Europa. Etterspørselen økte med 1,5 prosent i
2024 sammenlignet med 2023.
I 2024 økte produksjonen av kinesisk metallurgisk alumina med
4,2 prosent fra 2023 etter hvert som industriens kapasitetsutnyttelse
økte for å møte høyere etterspørsel. Etter eksport av alumina var
imidlertid balansen mellom tilbud og etterspørsel i det kinesiske
aluminamarkedet svært stram. Mindre tilgang til innenlandsk bauksitt
førte til at Kina importerte bauksitt i 2024, der import fra Guinea
utgjorde 69 prosent i 2024, etterfulgt av Australia med 25 prosent.
Platts' aluminaprisindeks startet året på 350 USD per tonn og steg
gjennom året og toppet på 805 USD per tonn i begynnelsen av
desember før den falt til 672 USD per tonn ved årsskiftet.
En fullstendig nedstengning av raffinerier og flere produksjonsavbrudd
i Australia, India og Jamaica førte gradvis til strammere balanse
mellom tilbud og etterspørsel i verden utenom Kina gjennom året.
Dette førte til at prisen på alumina nådde et nytt rekordhøyt nivå i
nominelle termer i desember. Stans i bauksitteksporten fra en gruve i
Guinea i årets fjerde kvartal reduserte bauksitteksporten til Kina og
India, og styrket prisrallyet for alumina ytterligere.
Raffinerier i Kina sto overfor utfordringer med innkjøp av innenlandsk
bauksitt på grunn av regulering av gruveaktivitet. Dette førte til lavere
bauksittproduksjon sammenlignet med 2023. Bauksittimporten ble økt
for å erstatte innenlandsk materiale og levere ny kapasitet. På grunn
av robust etterspørsel etter alumina etter hvert som produksjonen i
aluminiumsverkene økte, steg også de nominelle prisene på alumina i
Kina til rekordhøye nivåer i desember.
Platts' aluminaprisindeks var i gjennomsnitt USD 504 per tonn for året,
en økning på 47 prosent sammenlignet med 2023 (USD 343 per tonn)
og et nytt rekordhøyt nivå. Prisene i prosent av tremånedersprisen på
aluminium notert på LME varierte betydelig gjennom året, i
gjennomsnitt 20,4 prosent for året sammenlignet med 15,1 prosent i
2023. Ved utgangen av 2024 var prisindeksen 26,5 prosent av
tremånedersprisen på aluminium notert på LME.
Kina importerte 1,4 millioner tonn alumina i 2024 mot 1,8 millioner tonn
i 2023. Australia sto for 63 prosent av importen, fulgt av Vietnam og
Indonesia med henholdsvis 15 og 10 prosent. Kina eksporterte 1,8
millioner tonn alumina i 2024, hvorav 1,6 millioner tonn til Russland.
Eksporten av alumina til Russland i 2023 var på 1,1 millioner tonn.
Kina var dermed nettoeksportør av alumina i 2024 (0,4 millioner tonn)
sammenlignet med nettoimportør i 2023 (0,6 millioner tonn).
Kina importerte 159 millioner tonn bauksitt i 2024, en økning på 12
prosent sammenlignet med året før. Importen fra Guinea økte med
11 prosent fra 2023 til 111 millioner tonn, og importen fra Australia
økte med 15 prosent til 40 millioner tonn. Disse to landene sto for
95 prosent av Kinas bauksttimport, uendret fra 2023.
Prisen på bauksitt importert til Kina gikk opp i 2024 til et årlig
gjennomsnitt på 67 USD per tonn CIF Kina sammenlignet med
61 USD per tonn CIF Kina i 2023.
Utvikling på energimarkedet
I 2024 falt de nordiske og kontinentale strømprisene noe fra 2023.
Etter en mild vinter i Europa ble naturgasslagrene raskt fylt opp igjen i
løpet av sommeren, og tilstrekkelig forsyning var tilgjengelig. En våt
høst førte til sterk hydrologi i Norden mot slutten av året.
Prisområdeforskjellene i Norden var fortsatt betydelige i 2024.
Forskjellene mellom prisområdene oppstår som følge av begrenset
overføringskapasitet mellom den nordlige og den sørlige delen av
NordPool-området.
I 2024 var prisene i det brasilianske kraftmarkedet på minimumsnivået
som myndighetene satt i første halvår, før prisene steg betydelig i
andre halvår, hovedsakelig på grunn av lite nedbør og sterk
etterspørselsvekst.
Markedsutvikling
og utsikter
Primæraluminium
Den globale etterspørselen etter primæraluminium økte med
3,1 prosent i 2024 på grunn av en stabilisering av verdensøkonomien
utenfor Kina med fortsatt stabil etterspørsel i Kina. Det globale tilbudet
økte med 2,6 prosent, noe som resulterte i et markedsoverskudd på
174 000 tonn i 2024. Primærproduksjonen i Kina økte med 3,3 prosent
år over år i 2024, ettersom mange smelteverk som reduserte
produksjonen i 2023 ble startet på nytt og ny kapasitet ble satt i drift.
Tilbudet i verden utenom Kina økte med 1,5 prosent i 2024, drevet av
oppstart av produksjon i Sør-Amerika og Europa. Etterspørselen i
nedstrømssegmentene økte i løpet av 2024 i de fleste sektorer,
unntatt bygg og anlegg.
Tremånedersprisen på LME var 2 335 USD per tonn i begynnelsen av
året, og 2 551 USD per tonn ved utgangen av året. Prisene har vært
volatile gjennom året, der en økt andel spekulativ handel på LME førte
til raske bevegelser i begge retninger. Samlet sett har et stramt
alumina-marked, spesielt i andre halvdel av 2024, holdt LME høyt.
Det meste av året lå prisene i området mellom 2 100 og 2 800 USD
per tonn, da svekket etterspørsel, spesielt fra bygg- og
anleggsbransjen, begrenset prisenes oppside, mens det generelle
kostnadsbildet for smelteverkene begrenset prisenes nedside.
Kinesiske SHFE-priser var ofte lavere enn LME på grunn av en rekke
årsaker som den konstante tilstrømningen av russisk metall, fjerning
av mva-rabatt i Kina og hendelser som påvirker markedet utenfor
Kina, noe som resulterte i høyere LME.
I USA og Europa var produktpremien på standardblokk henholdsvis
414 USD og 202 USD per tonn i begynnelsen av året. Premiene for
europeisk standardblokk forbedret seg gjennom året og toppet i
desember på 360 USD per tonn. Premien har hatt god støtte gjennom
året fra økte fraktkostnader på grunn av uroen i Rødehavet, som la
press på tilbudssiden.
Den amerikanske premien for standardblokk i Midtvesten hadde en
lignende utvikling, og toppet seg på 515 USD per tonn i desember.
Generelt så Midtvesten i USA en stor oppgang i november på grunn
av presidentvalget i USA og forventninger om at president Donald
Trump vil heve tollsatsene. Gjennomsnittlig prispremie på Midwest
standardblokk falt 84 USD per tonn sammenlignet med 2023, mens
tilsvarende premie for standardblokk i Europa falt ca. 39 USD per
tonn.
Det globale forbruket av primæraluminium økte med 3,1 prosent til
72,4 millioner tonn i 2024. Det globale tilbudet økte med 2,6 prosent til
72,5 millioner tonn, som resulterte i globalt overskudd på rundt
0,1 millioner tonn. I 2025 er det ventet at den globale etterspørsel etter
primæraluminium vil øke med rundt 2 prosent, mens
aluminiumproduksjonen er ventet å øke med rundt 1 prosent, som
resulterer i et globalt underskudd på rundt 0,4 millioner tonn i 2025.
Etterspørselen etter primæraluminium utenfor Kina økte med rundt
1 prosent i 2024, mens tilsvarende produksjon økte med 1,5 prosent.
Totalt sett var tilbudet utenfor Kina rundt 0,07 millioner tonn høyere
enn etterspørselen i 2024 etter eksport til Kina. Over 1,9 millioner tonn
primærimport til Kina har redusert det globale overskuddet utenom
Kina for året. Etterspørselen etter primæraluminium utenfor Kina
ventes å øke med rundt 3,9 prosent i 2025. Tilsvarende produksjon
forventes å stige med ca. 2,6 prosent, noe som gir verden utenfor Kina
et underskudd i 2025. Importen av primærmetall til Kina forventes å
være på omtrent samme nivå i 2025 sammenlignet med 2024.
Etterspørselen etter primærmetall i Kina økte med rundt 4,4 prosent til
44,8 millioner tonn i 2024. Den kinesiske produksjonen økte med
3,3 prosent i 2024, noe som resulterte i et underskudd på 0,1 million
tonn for året etter import. Produksjonsveksten ble støttet av en
generelt bedre energisituasjon i landet og dermed betydelige
oppstarter av tidligere stengt kapasitet. Kinesisk primærproduksjon
ventes å øke med 0,5 prosent i 2025. Etterspørselen etter
primærmetall er antatt å øke med rundt 1–2 prosent, noe som vil føre
til et underskudd i 2025.
LME-lagrene økte i 2024 på bakgrunn av endringer i LME-reglene for
russisk aluminium og lagerhold, fra 0,55 millioner tonn ved utgangen
av 2023 til 0,64 millioner tonn ved utgangen av 2024. Lagernivåene
holdt seg ganske stabile gjennom hele året, bortsett fra i april da det
ble levert store mengder metall i løpet av en kort periode.
Tilstrømningens sammensetning var for det meste indisk som følge av
en avtale om deling av lagerleie fremfor en konsekvens av sanksjoner.
Lagrenes sammensetning endret seg imidlertid dramatisk. Andelen
russisk metall sank fra 90 prosent i begynnelsen av 2024 til 67 prosent
ved utgangen av året. Den russiske andelen falt betydelig i april/mai
da det var en stor tilstrømning av indisk metall. Deretter steg andelen
jevnt igjen etter hvert som det indiske metallet ble tatt ut. Totalt globalt
lagernivå, inkludert ikke-rapporterte lagervolumer, antas å ha økt med
0,17 millioner tonn i 2024. Det samlede lagernivået er beregnet til
rundt 9,8 millioner tonn ved utgangen av 2024.
Markedsutvikling
og utsikter
Europeisk etterspørsel etter valseblokk og valsetråd økte i 2024.
Forbruket av pressbolt ble redusert i 2024 sammenlignet med 2023. I
tillegg ble forbruket av primære støpelegeringer negativt påvirket av en
tiltakende svekkelse innen bilindustrien i 2024.
I Asia var etterspørselen etter pressbolt fortsatt svak, men med tegn
på forbedringer i 2024 på grunn av fallende inflasjon og mer stabile
økonomiske forhold. Etterspørselen etter primære støpelegeringer
(PFA) gikk ned mot slutten av året på grunn av et utfordrende marked i
bilindustrien (som forventes å fortsette inn i 2025).
Forbruket av pressbolt i USA var fortsatt begrenset i 2024, på grunn
av press i bygge- og anleggsaktiviteten som følge av høyere renter, og
andre viktige sluttsegmenter opplevde sykliske nedganger. Etter en
sterk start på året avtok etterspørselen etter støpelegeringer etter
sommeren, som følge av lavere produksjon i bilindustrien.
Markedet for resirkulering
Gjennom 2024 var resirkuleringsmarginene for både resirkulerte
produkter av pressbolt og støpelegeringer under press på grunn av
svak etterspørsel etter sluttprodukter kombinert med stramme
skrapmarkeder.
Til tross for svakheter i enkelte markedssegmenter for aluminium, som
bilindustrien og bygg og anlegg, har det vært fortsatt økning i den
globale etterspørselen etter resirkulert materiale med lavt
karboninnhold, og dermed også etter aluminiumsskrap. Samtidig har
lav industriell aktivitet ført til reduserte skrapmengder i
produksjonsprosesser samt lavere gjenvinning av forbrukerskrap
gjennom riving. Dette bidro til at skrapprisene økte i 2024, opp i
gjennomsnitt 2 til 5 prosent av LME sammenlignet med 2023.
Generelt vil skrapmengden følge den generelle økonomiske
oppgangen. I tillegg forventes den globale skrapproduksjonen å øke
med 38 millioner tonn mellom 2024 og 2050 (ca. 4 prosent årlig) etter
hvert som aluminiumsinnholdet i produktene øker, flere produkter når
slutten av levetiden, og gjenvinningsraten for skrap øker med
forbedrede innsamlingsmetoder og sorteringsteknologier. Den
kortsiktige skraptilgjengeligheten vil imidlertid fortsatt være under
press på grunn av økt konkurranse om skrap i alle nøkkelregioner.
Kina har investert i ytterligere resirkuleringskapasitet, og kapasiteten
nådde 21 millioner tonn i 2024. Man forventer en årlig vekst på 10
prosent i den innenlandske skrapproduksjonen i Kina mellom 2020 og
2030, men det er ennå ikke tilstrekkelig til å forsyne den voksende
resirkuleringsproduksjonen, og import av skrap er nødvendig for å
dekke gapet. Den europeiske eksporten av aluminiumsskrap til Asia er
anslått å ha økt med 6 prosent sammenlignet med 2023, fra
1,6 millioner tonn i 2023 til 1,7 millioner tonn i 2024, mens den
amerikanske eksporten fortsatt ligger på de høyeste nivåene siste 10
år, med rundt 2 millioner tonn i 2024.
Sammenlignet med 2023 vil det europeiske markedet for resirkulering
av aluminium øke resirkuleringskapasiteten med nesten 750 kilotonn i
løpet av de neste tre årene, hovedsakelig i form av pressbolt, noe som
vil øke etterspørselen etter bearbeidet aluminiumsskrap. I tillegg til
fortsatt press fra eksportmarkedene vil også skrapforsyningen bli
utfordret av redusert import fra Midtøsten på grunn av at
resirkuleringskapasiteten i regionen er utvidet. På den annen side vil
det være mulig å trekke ut høyere volumer av ønskede kvaliteter fra
de typiske blandede materialene av eksportkvalitet, som følge av at
skraphandlere de siste årene har investert i avanserte
sorteringsteknologier i stor skala. Dette letter noe på
forsyningsmangelen.
Det nordamerikanske markedet vil også oppleve enda raskere
utvikling av resirkuleringskapasiteten i samme periode. Det er varslet
over 1,6 millioner tonn økning i valseblokk fram til 2027 og opptil
250 kilotonn ekstra kapasitet for pressbolt. For å møte utfordringene
med å forsyne den nye kapasiteten, forventes det at mye av det
bearbeidede metallet som eksporteres fra kontinentet i dag, vil bli
beholdt i landet i fremtiden.
Ekstruderte produkter
Etterspørselen etter ekstruderte produkter fortsatte å falle i Europa og
Nord-Amerika i 2024 etter fallende etterspørsel også i 2023.
Bilindustrien møtte motvind fordi produksjonen av elbiler var lavere
enn forventet, mens etterspørselen etter ekstrudering til
transportsegmentet ble negativt påvirket av redusert produksjon av
lastebiler og tilhengere, spesielt i USA. Etterspørselen etter
ekstrudering til bygg- og anleggssegmentet ble utfordret av høye
renter og lav aktivitet, men begynte å stabilisere seg på moderate
nivåer mot slutten av 2024. Svak industriaktivitet hadde negativ
innvirkning på etterspørselen etter ekstrudering i industrisegmenter i
både Europa og Nord-Amerika.
Generelt er det estimert at etterspørselen i Europa har gått ned
9 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. CRU anslår at europeisk
etterspørsel etter ekstruderte produkter vil øke med 2 prosent i 2025,
sammenlignet med 2024, og at veksten vi ta seg opp i andre halvdel
av året. I Nord-Amerika er det beregnet at etterspørselen har falt med
4 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. CRU anslår at
etterspørselen etter ekstruderte produkter vil øke med 3 prosent i
Nord-Amerika i 2025 sammenlignet med 2024.
Våre resultater
31
32
34
36
37
Nøkkeltall
Nøkkeltall
Finansielle resultater
Ambisjoner og mål
2024
2023
2022
Justert kapitalavkastning (ARoaCE)
1)
Lønnsomhetsmål på >10 prosent over syklusen
8,5%
7,1%
22,2%
Forbedringsprogram
2)
NOK 9,5 milliarder i akkumulerte forbedringer innen 2024 sammenlignet med 2018 baselinje
10,1
8,8
7,8
Kommersielle ambisjoner
2)
NOK 2,6 milliarder i akkumulerte forbedringer innen 2025 sammenlignet med 2018 baselinje
2,6
2,4
1,8
Utbytte til aksjonærene
3)
≥50 prosent av justert nettoinntekt over syklusen
2)
50%
59%
53%
Justert netto gjeld
1)
25,0 milliarder kroner over syklusen
9)
(24,1)
(18,0)
(6,0)
Miljøresultater
Ambisjoner og mål
2024
2023
2022
Totale klimagassutslipp
4)
10 prosent reduksjon innen 2025 mot 2018 baselinje, 30 prosent reduksjon innen 2030 og
netto null innen 2050 eller før
(16,1%)
(11,9%)
(6,5%)
Indirekte Scope 3-klimagassutslipp
5)
30 prosent reduksjon per tonn aluminium innen 2030 mot sammenliknet med 2018 baselinje
(40%)
(32%)
(27%)
Utslipp av ikke-drivhusgasser
●
2
)
50 prosent reduksjon av SO
2
-utslipp innen 2030 sammenliknet med 2017 baselinje
(57%)
(30%)
(31%)
●
X
)
50 prosent reduksjon av NO
X
-utslipp innen 2030 sammenliknet med 2017 baselinje
(67%)
(20%)
(13%)
●
50 prosent reduksjon av PM-utslipp innen 2030 sammenliknet med 2017 baselinje
(37%)
(15%)
(20%)
Påvirkning på biologisk mangfold
●
1-til-1 rehabilitering av gruveområder i Paragominas, innenfor to hydrologiske sykluser
100%
100%
100%
●
Null netto tap av biologisk mangfold for bauksittgruven sammenliknet med 2020 baselinje
●
Null netto tap av biologisk mangfold i nye prosjekter
Resirkulert forbrukerskrap – tusen tonn resirkulert
850 – 1 200 tusen tonn resirkuleringskapasitet per år innen 2030
451
444
321
Avfallsgenerering og avfallsgjenvinning
●
Eliminere behovet for deponering av gjenvinnbart avfall innen 2040
19%
15%
18%
●
Mindre enn 35 prosent av brukte katodeforinger til deponi innen 2030
43%
33%
29%
Samfunnsresultater
Ambisjoner og mål
2024
2023
2022
Antall dødsulykker
Null dødsulykker
1
6)
1
6)
0
Arbeidsrelaterte personskader per million arbeidstimer (TRI)
7)
Null livsendrende skader
2,0
2,4
2,4
Personer utdannet med ferdigheter for fremtidens økonomi – tusen personer nådd
Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling innen 2030
241
197
157
Andel kvinnelige ansatte
8)
25 prosent kvinneandel innen 2025
24%
23%
22%
Andel kvinnelige ledere
8)
25 prosent kvinnelige ledere innen 2025
21%
20%
19%
Inkluderingsindeks
78 prosent inkluderingsindeksscore
75%
74%
76%
Styring og selskapsledelse
Ambisjoner og mål
2024
2023
2022
Bekreftede tilfeller av korrupsjon
Null bekreftede tilfeller av korrupsjon
1
0
0
Bygge en kultur for integritet og tillit – integritetskulturindeks
Måle resultater på integritetskulturindeks
77%
78%
78%
Bygge en kultur for integritet og tillit – kurs i etterlevelse
Antall gjennomførte kurs
51 216
29 213
56 516
1)
2)
av 2024. Langsiktige mål erstattet av mål for det nye forbedringsprogrammet lansert på Kapitalmarkedsdagen i 2024.
3)
4)
5)
6)
etterforskning for arbeidsrelaterthet, samt ett entreprenørdødsfall ved joint venture-selskapet Qatalum som ikke er en del av konsolidert
statistikk.
7)
8)
9)
Økonomiske
resultater
14,3
28,0
39,7
22,3
26,3
2020
2021
2022
2023
2024
8,5 %
7,1 %
22,2 %
21,4 %
-2,5 %
1,8 %
12,7 %
12,0 %
29,5 %
12,3 %
13,8 %
35,4 %
3,4 %
10,7 %
31,0 %
1,9 %
8,8 %
11,4 %
2024
2023
2022
Hydro
Bauxite & Alumina
Energy
Aluminium Metal
Metal Markets
Extrusions
Økonomiske resultater
Justert EBITDA
1)
Justert EBITDA for hele 2024 økte til 26 318 milliarder kroner,
sammenlignet med 22 258 milliarder kroner i samme periode i 2023.
Høyere aluminapris, lavere råvarekostnader og positive valutaeffekter
ble delvis oppveid av lavere ekstruderings - og resirkuleringsvolumer,
høyere faste kostnader og lavere bidrag fra kraftsalg.
Årets resultat
Resultat etter skatt utgjorde 5 040 millioner kroner i 2024,
sammenlignet med 2 804 millioner kroner i 2023. I tillegg til de
ovennevnte faktorene inkluderte nettoresultatet 580 mill. kroner i
urealisert tap på LME-relaterte kontrakter, et netto valutatap på 6 021
mill. kroner og nedskrivninger på investeringer i henhold til
egenkapitalmetoden på 1 079 mill. kroner.
Justert EBITDA, NOK milliarder
Justert kapitalavkastning (ARoaCE) per forretningsområde
1)
Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
(ARoaCE)
1)
Oppstrøms forretningsområder og Energy leverte avkastning over
kapitalkostnadene i 2024, mens nedstrømssegmentene leverte under
kapitalkostnadene i utfordrende markeder. Bauxite & Alumina
opplevde sterk økning i justert RoaCE sammenlignet med de siste
årene påvirket av fordelaktige alumina-priser. Hydros justerte RoaCE
endte på 8,5 prosent for året, påvirket av utfordrende nedstrøms
markedsforhold i tillegg til høye vekst- og avkastningssøkende
investeringer i løpet av året. Gjennomsnittlig justert RoaCE de siste 5
årene har vært 12 prosent, høyere enn målet på 10 prosent over
syklusen.
Kontanteffekt fra endring i driftskapital
1)
Hydro har fortsatt sitt sterke fokus på forvaltning av driftskapitalen.
Netto driftskapital (NOC) fra videreført drift økte med 4,2 milliarder
kroner i 2024. Økningen gjenspeiler delvis en normalisering etter
frigjøringen av 6,9 milliarder kroner i løpet av 2023 og det lave netto
driftskapitalnivået ved inngangen til 2024. Den største NOC-økningen i
2024 kom av de sterke oppstrømsprisene, og svakere norsk krone
bidro til at driftskapitalen økte i verdi.
Capex
1)
Samlede kontanteffektive investeringer i 2024 utgjorde 15,1 milliarder
kroner, en reduksjon fra 21,1 milliarder kroner i 2023. I løpet av året
ble det gjennomført flere store avkastningssøkende prosjekter og
vekstprosjekter innenfor de strategiske vekstområdene, for eksempel
resirkuleringsanleggene i Cassopolis og Ungarn, samt nye presser
innen ekstrudering. Prosjektet med utskifting av brennstoff ved
Alunorte ble også fullført mot slutten av året. Andre prosjekter som ble
prioritert i 2024, var kritisk vedlikehold av Hydros produksjonsanlegg i
alle forretningsområdene. Eksempler på vedlikeholdsinvesteringer er
omforing ved smelteverkene i Aluminium Metal, utskiftningsarbeid på
seksjoner av bauxittrørledningen i Paragominas, rehabilitering og
oppgradering av kraftverk i Energy og ulike oppgraderinger av
pressverk i Extrusions og resirkuleringsverk i Metal Markets.
Fri kontantstrøm
1)
Fri kontantstrøm fra videreført virksomhet ble 2,8 milliarder kroner i
2024, en økning fra (0,2) milliarder kroner i 2023. Den forbedrede
kontantstrømmen i 2024 var et resultat av sterkere EBITDA
oppstrøms, lavere investeringsnivå støttet av det delvise salget av
Rein, kompensert av en økning i netto driftskapital.
Utbytte
Hydro har som ambisjon å utbetale et attraktivt utbytte til aksjonærene.
Med tanke på Hydros sterke økonomiske resultater har styret foreslått
å dele ut 4,5 milliarder kroner i utbytte, noe som representerer
50 prosent av justert resultat etter skatt for 2024, og et utbytte på
2,25 kroner per aksje. Den endelige utbetalingen for 2024 må
godkjennes av generalforsamlingen 9. mai 2025.
Økonomiske
resultater
1,25
3,4
5,65
2,5
2,25
3,45
2020
2021
2022
2023
2024
Ordinært utbytte
Ekstraordinært utbytte
10,1
3,6
3,2
3,1
0,15
0
2
4
6
8
10
Hydro
Bauxite & Alumina
Aluminium metal
Extruded Solutions
Energy og administrasjon
Utbytte NOK/aksje
1)
2020
2021
2022
2023
2024
Utbytteavkastning
2)
3,1%
9,9%
7,7%
3,7%
3,6%
Utbytteutbetalingsgrad
3)
95%
101%
53%
59%
50%
1)
2)
3)
fra videreført virksomhet.
4)
aksje 21. september 2022.
Netto gjeld
1)
Hydros netto gjeld var 16,0 milliarder kroner ved utgangen av 2024,
sammenlignet med 8,2 milliarder ved utgangen av 2023. Økningen i
netto gjeld var hovedsakelig drevet av aksjonærutbetalinger som mer
enn oppveide den frie kontantstrømmen, samt valutaeffekter på
kontanter/gjeld og ny leie.
Justert netto gjeld
1)
Justert netto gjeld i Hydro var 24,1 milliarder kroner ved utgangen av
2024, sammenliknet med 18,0 milliarder kroner ved utgangen av 2023.
Økningen i justert nettogjeld var hovedsakelig drevet av økt nettogjeld,
som delvis ble oppveid av reduserte netto pensjonsforpliktelser og
annen gjeld.
1) For mer informasjon, se note 7.1 Kapitalforvaltning.
2) For mer informasjon, se Alternative resultatmål (APM).
3) Henviser til mål kommunisert på Kapitalmarkedsdagen i 2023. Ekskluderer kommersiell påvirkning fra Energy, som ikke er inkludert i 2025-målet.
Forholdet mellom justert netto gjeld og justert EBITDA)
2)
Forholdet mellom gjennomsnittlig justert netto gjeld og justert EBITDA
i Hydro var 0,9, noe som er godt under målet om maksimalt 2,0 over
forretningssyklusen.
Likviditet
Hydro hadde 15,0 milliarder kroner i kontanter og kontantekvivalenter
og 0,4 milliarder kroner i termininnskudd ved utgangen av året.
Kortsiktige bankinnskudd er vanligvis tilgjengelige på kort varsel.
Norsk Hydro ASA har to rullerende flervaluta kredittfasiliteter hos et
syndikat av internasjonale banker. Den første er en fasilitet på
1,6 milliarder USD som forfaller i desember 2026, og den andre er en
kortsiktig fasilitet på 1,0 milliard USD som forfaller i februar 2026. Ved
årsslutt 2024 var det ikke trukket av fasilitetene. Kassekreditter og
kredittlinjer gir også tilgang til ytterligere likviditet på kort sikt.
Forbedringsprogram
Hydro avsluttet de eksisterende forbedringsprogrammene, som ble
lansert i 2019, og lanserte et nytt forbedringsprogram mot 2030. Det
nye forbedringsprogrammet er bygget rundt tre kjernepilarer:
driftsforbedringer, innkjøp og god kommersiell drift, og skal levere
6,5 milliarder kroner frem mot 2030. Se flere detaljer i kapittelet
2.
Økonomiske ambisjoner.
Ved utgangen av 2024 hadde Hydro realisert 10,1 milliarder kroner i
forbedringer i det eksisterende forbedringsprogrammet sammenlignet
med 2018-baselinje, og overgikk dermed målet på 9,5 milliarder kroner
for året
3)
. Følgende tabell illustrerer fordelingen av forbedringer på
tvers av våre forretningsområder:
Innen Bauxite & Alumina ble den viktigste forbedringseffekten drevet
av opptrappingen av prosjektet med utskifting av brennstoff ved
Alunorte, som reduserte både energikostnadene og CO
2
-utslippene.
Innen Aluminium Metal og Extrusions kommer de viktigste
forbedringene fra innkjøpsprogrammet, i tillegg til kontinuerlig
forbedringsarbeid.
I tillegg realiserte Hydro 2,6 milliarder kroner
3)
før utgangen av 2024 sammenlignet med 2018-baseline, noe som
oppfyller målet for 2025 på 2,6 milliarder kroner. Den kommersielle
innvirkningen i 2024 er hovedsakelig drevet av markedsandelsutvikling
i Extrusions og positiv utvikling for nye produkter og grønnere premier i
Aluminium Metal.
Moody’s
Baa2
S&P
BBB
24,1
Justert netto gjeld
0,9
Gjennomsnittlig justert netto
gjeld /
justert EBITDA
Bærekrafts-
resultater
6,1
6,65
6,19
5,92
5,67
3,74
3,97
3,56
3,37
3,31
0
2
4
6
8
10
2020
2021
2022
2023
2024
Millioner tonn CO2e
Direkte klimagassutslipp
Indirekte klimagassutslipp
53%
52%
38%
39%
12%
2024
2023
2022
2021
2020
Bærekraftsresultater
Miljømessige resultater
Klimaendringer og overgang til netto nullutslipp
Hydros mål er å være et selskap med netto-null klimagassutslipp
innen 2050 eller tidligere, som leverer netto-null-produkter og
muliggjøre et netto-null-samfunn. Basert på en 2018-baselinje, har
Hydro som mål å redusere totale scope 1 og 2 klimagassutslipp med
30 prosent og redusere oppstrøms scope 3 utslipp per tonn aluminium
produsert med 30 prosent innen 2030. I 2024 var Hydros totale scope
1 og 2 utslipp 16,1 prosent lavere enn 2018 klimastrategiens baselinje.
Hydro overgikk dermed målet om 10 prosent reduksjon sammenlignet
med baselinje. Reduksjonene i 2024 er et resultat av fuel switch
prosjektet og elektrifisering ved Alunorte , samt lavere produksjon i
Aluminium Metal og Hydro Extrusions på grunn av lavere etterspørsel.
Totale scope 3 utslipp var 12,5 tonn. Dette representerer en 40
prosent reduksjon av oppstrøms scope 3 utslipp per tonn aluminium
produsert sammenlignet med 2018-baselin je, som også overgår 2030-
reduksjonsmålet på 30 prosent.
Andre utslipp
Hydro har som mål å redusere andre utslipp enn klimagassutslipp med
50 prosent innen 2030, inkludert svoveldioksid (SO
2
), nitrogenoksid
(NO
X
) og partikler (PM). I 2024 var de totale utslippene av SO
2
, NO
X
og partikler henholdsvis 57 prosent, 67 prosent og 37 prosent lavere
sammenlignet med 2017-baselinje. Hydro oppnådde dermed flere av
utslippsmålene for 2025. En viktig drivkraft for denne forbedringen har
vært erstatningen av tung fyringsolje med naturgass ved Alunorte-
raffineriet.
Resirkulert aluminium
Hydro har som mål å oppnå en resirkuleringskapasitet på 850-1200
tusen tonn forbrukerskrap (post consumer scrap, PCS) innen 2030. I
2024 økte Hydro sin resirkuleringskapasitet ved å åpne nye
resirkuleringsanlegg i Høyanger, Norge, og Szekesfehervar, Ungarn.
Totalt resirkulerte Hydro 451 tusen tonn forbrukerskrap av aluminium i
2024, en økning på 2 prosent fra 2023.
I 2024 solgte Hydro 57 000 tonn CIRCAL, Hydros merkevare av
resirkulert aluminium med minst 75 prosent resirkulert forbrukerskrap
og et karbonavtrykk på 1,9 kg CO
2
Avfallshåndtering og -utnyttelse
Hydro har satt seg som mål å eliminere deponering av alt gjenvinnbart
avfall innen 2040, og å deponere mindre enn 35 prosent av brukte
katodeforinger (SPL) innen 2030. I 2023 deponerte Hydro 19 prosent
av avfallet som ble generert, og 43 prosent av SPL.
Kontinuerlig innsats innen ESG resultater
1
15,7 (Lav risiko)
#3 i vår sektor (3/230)
AA rating
“Leading initiatives to achieve
carbon-free aluminium”
65%
Europe Index Inclusion
Inkludert i DJSI siden 1999
77/100
96. persentil
B rating
Corporate rating: Prima status
1) ESG resultater per 31.12.2024
Totale klimagassutslipp basert på eierandel
(Scope 1 and 2)
Årlig utvikling av forbrukerskrap (PCS)
Drivhusgassutslippene var lavere i 2020 på grunn av produksjonsembargo ved Alunorte og
redusert produksjon i Albras og Paragominas. Utslippene er redusert siden 2021, hovedsakelig
på grunn av nedstengning av primærproduksjonen ved vårt Slovalco-anlegg, og
implementering av tiltak for utslippsreduksjon som beskrevet i kapittelet
Årlig utvikling i gjenvinning av forbrukerskrap mot 2030-målet på 850 kilotonn (2030 mål:
850-1200 kilotonn). Se kapittelet
Bærekrafts-
resultater
1,66
1,36
0,8
0,7
0,8
2,7
3,3
2,4
2,4
2,0
2020
2021
2022
2023
2024
HRI
TRI
241
197
157
132
111
0
100
200
300
400
500
2024
2023
2022
2021
2020
Personer nådd (kumulativt)
Ambisjon om netto null-tap av naturmangfold
Hydro har som mål at det skal være netto-null tap av biologisk
mangfold for bauksittgruven mot en 2020-baselinje, og netto -null tap
av biologisk mangfold i nye prosjekter. Hydro har etablert et
partnerskap med de brasilianske NGO -ene Imazon og IPAM, som har
langvarig tilstedeværelse i staten Para, og er aktivt engasjert i
bevaring og bærekraftig utvikling av det brasilianske Amazo nas.
Hydro har også et 1-til-1 rehabiliteringsmål for gruveområder i
Paragominas, innenfor to hydrologiske sykluser. Alt ryddet land som er
frigjort for rehabilitering før 202 3, var rehabilitert innenfor målet om
rehabilitering innen to hydrologiske sykluser, og rehabilitering av totalt
292 hektar startet i 2024.
Sosiale resultater
Mot en rettferdig omstilling
Hydro har som mål å forbedre leveforhold alle steder der selskapet har
virksomhet. Dette gjør vi ved å bidra til å beskytte menneskerettigheter
og gi tilgang til like muligheter, robuste lokalsamfunn i en verden i
endring og utvikling av ferdigheter og jobber for fremtidens
lavkarbonsamfunn. I 2024 fortsatte arbeidet med å kartlegge viktige
menneskerettighetsrisikoer på tvers av landene der selskapet opererer
eller som er en del av selskapets verdikjede. Hydro prioriterte
oppfølging av menneskerettighetsris ikoer i Brasil og Norden i 2024.
I 2024 brukte Hydro 300 millioner kroner i lokalsamfunnene, inkludert
samfunnsinvesteringer, TerPaz (lokale samfunnsentre), veldedige
donasjoner og sponsoravtaler, og lanserte sitt program for å øke
finansieringen til prosjekter i tråd med selskapets prioriteringer for
rettferdig omstilling i lokalsamfunnene der det opererer. I tillegg til
dette gjorde Hydro en avsetning i desember 2024 på 300 millioner
kroner for å støtte lokalsamfunn langs rørledningen mellom gruven
Paragominas og raffineriet Alunorte i Brasil. De avsatte midlene vil
brukes i årene fremover på infrastruktur, lokale produksjonsfasiliteter
og kompetansebygging.
Hydro gjorde også fremskritt mot målet om å gi 500 000 personer
utdanning og ferdigheter for et fremtidig lavkarbon-samfunn innen
2030. Totalt har 241 000 personer dratt nytte av Hydros utdannings-
og ferdighetsinitiativer siden 2018.
Helse og sikkerhet
Hydro verdsetter menneskeliv over alle andre hensyn og vil ikke
kompromittere helsen og sikkerheten til de som jobber for Hydro eller
som påvirkes av selskapets aktiviteter. Hydro har som mål å oppnå
null dødsulykker og livsendrende skader. I 2024 var den totale
registrerbare skadefrekvensen (TRI) 2,0 per million arbeidede timer av
ansatte og kontraktører, med de fleste skader relativt mindre alvorlige.
Mens dette fortsetter den positive trenden fra 2023 og Hydro
oppnådde sitt beste TRI-resultat til dags dato, var det én dødsulykke
som involverte en kontraktør, samt én livsendrende skade, ved
aluminiumsverket Albras. Handlingsplaner og globale læringsplaner er
etablert og implementeringen pågår .
Kjønnsbalanse
Hydro har som mål å ha 25 prosent kvinner i både faste og
midlertidige stillinger, og 25 prosent kvinner i lederstillinger innen
2025. Kjønnsbalansen bedret seg med ett prosentpoeng fra 202 3, og
det var en kvinneandel på 24 prosent blant Hydros ansatte ved
utgangen av 2023. Andelen kvinner i ledelsen økte også med ett
prosentpoeng i samme periode, og 21 prosent av lederposisjonene i
Hydro innehas av kvinner ved utgangen av 2024.
Transparens og rapportering
Bærekraft er fullt integrert i Hydros strategi, og er blitt rapportert i over
tre tiår. 2024 markerer det første året med bærekraftsrapportering i
henhold til de nye europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene
(ESRS). Hydro rapporterer også resultater på bærekraft i henhold til
Global Reporting Initiatives GRI-standarder; se Hydros GRI-indeks på
Hydro.com/gri
. Hydro har lansert et program for å forberede seg på
EUs direktiv om aktsomhetsvurdering for bærekraft (CSDDD). Hydro
fortsetter også å forbedre resultatene på flere internasjonalt anerkjente
ESG-rangeringer.
Hendelser med høy risiko (HRI) og totalt antall registrerbare
personskader (TRI)
Totalt antall personer nådd med kompetanse og utdanning
mot 2030-målet på 500 000
Tusen personer
Andre nøkkeltall og
justeringer av EBIT
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7. Vedlegg
Andre nøkkeltall og justeringer av EBIT
Andre nøkkeltall
Millioner kroner, unntatt tall per aksje
2024
2023
2021
Driftsinntekter
203 636
193 619
207 929
EBITDA
26 543
23 291
39 536
Justeringer av EBITDA
1)
(225)
(1 033)
128
Justert EBITDA
1)
26 318
22 258
39 664
Hydro Bauxite & Alumina
10 799
1 828
3 122
Hydro Aluminium Metal
3 540
3 146
4 926
Hydro Metal Markets
9 668
10 502
22 963
Hydro Extrusions
1 175
1 533
1 673
Hydro Energy
4 065
6 480
7 020
Øvrig og elimineringer
(2 928)
(1 231)
(39)
Justert EBITDA
1)
26 318
22 258
39 664
Rapportert resultat før finansposter og skatt (EBIT)
2)
16 487
9592
30715
Justert EBIT
1)
16 284
12983
31179
Årets resultat fra videreført virksomhet
5 040
2804
24381
Justert resultat fra videreført virksomhet
1)
9 278
7835
23145
Årets resultat fra solgt virksomhet
-
-
36
Resultat per aksje fra videreført virksomhet
2,90
1,77
11,76
Justert resultat per aksje fra videreført virksomhet
1)
4,50
4,26
10,70
Finansielle data
Investeringer
1) 2)
21 034
25 647
13 391
Netto kontanter (gjeld) ved periodens slutt
1)
(15 976)
(8 191)
1 310
Nøkkeltall fra driften
Produksjon av bauksitt (1 000 tonn)
3)
10 506
10 897
11 012
Produksjon av alumina (1 000 tonn)
5 973
6 185
6 193
Realisert aluminapris (USD/tonn)
4)
462
359
382
Produksjon av primæraluminium (1 000 tonn)
2 038
2 031
2 137
Realisert aluminiumpris LME (USD/tonn)
2 374
2 218
2 599
Realisert USD/NOK vekslingskurs
10,75
10,37
9,52
Salg av ekstruderte produkter til eksternt marked (1 000 tonn)
988
1 090
1 251
Kraftproduksjon (GWh)
9 298
9 697
7 664
1)
Alternative resultatmål (APM) beskrives i vedlegg til Årsberettningen
2)
EBITDA pr. segment er angitt i note 1.4 til konsernregnskapet (Informasjon om segmentene og geografisk fordeling).
3)
Produksjon i Paragominas, i våt tilstand.
4)
Vektet gjennomsnitt av egenproduksjon og kontrakter fra tredjeparter. Den vesentlige andel av alumina volumet er solgt linket til enten
LME priser eller alumina indeksen med en måneds forsinkelse.
Justeringer av EBITDA, EBIT og resultat
Rapportert resultat før finansposter og skatt (EBIT) og resultat etter skatt (tap) inkluderer effekter som er
oppgitt i tabellen nedenfor. Justerte poster i EBIT og justert resultat etter skatt (tap) er definert og beskrevet i
avsnittet om
i vedleggene til årsberetningen.
Millioner kroner
1)
2024
2023
2022
Urealiserte derivateffekter på LME-relaterte kontrakter
580
(1 530)
(3 003)
Urealiserte derivateffekter på kraft- og råvarekontrakter
(90)
887
3 352
Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader
2)
407
265
152
Samfunnsbidrag Brasil
3)
-
25
32
Nedskrivning på investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
1 079
-
-
Transaksjonsrelaterte effekter
4)
(439)
120
(119)
Netto valuta (gevinst)/tap
5)
(595)
(883)
(318)
Andre effekter
6)
(1 168)
83
32
Justeringer av EBITDA
(225)
(1 033)
128
Nedskrivninger
7)
22
4 424
335
Justeringer av EBIT
(202)
3 391
464
Netto valuta (gevinst) / tap
6 021
2 084
(2 192)
Beregnet skatteeffekt
(1 580)
(445)
492
Justeringer av årets resultat
4 238
5 031
(1 236)
Skattesats
43%
57%
25%
Justert skattesats
37%
35%
24%
1)
Negative tall indikerer reversering av rapportert gevinst og positive tall indikerer reversering av rapportert tap.
2)
Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader inkluderer avsetninger for kostnader relatert til reduksjon i overkapasitet,
nedstenginger og miljømessige oppryddingsaktiviteter i områdene Hydro Aluminium Metal og Hydro Extrusions.
3)
Avsetninger i forbindelse med avtaler (TAC og TC) inngått i september 2018 med myndighetene i Parà og Ministèrio Pùblico, samt senere
justeringer av estimerte kostnader.
4)
Transaksjonsrelaterte effekter omfatter gevinst relatert til salg av virksomhet som beskrevet i avsnittet om alternative resultatmål i
vedlegget til styreberetningen.
5)
Realisert valutagevinst og -tap fra risikostyringskontrakter og innebygde valutaderivater i kraft- og råmaterialpriser.
6)
Andre effekter inkluderer justeringer som beskrevet i avsnittet om alternative resultatmål i vedlegget til styreberetningen.
7)
Nedskrivninger for 2023, 2022 og 2021 inkluderer goodwill og anleggsmidler i driftsanleggene i Bauxite & Alumina,
Tomago og Slovalco smelteverk i Aluminium Metal og ulike anlegg og ressurser i Hydro Extrusions.
Økonomiske
eksponeringer
Finansielle eksponeringer
Hydros driftsresultat påvirkes hovedsakelig av prisutviklingen på våre viktigste produkter og råvarer, av
marginutvikling og svingninger i selskapets viktigste valutaer som er amerikanske dollar, norske kroner, euro
og brasilianske real.
Hydro inngår derivatkontrakter for salg både på LME og mot banker for å sikre prisen på deler av den
planlagte aluminiumsproduksjonen for lengre perioder når dette anses fordelaktig, enten ut fra
markedssituasjonen eller for å sikre kontantstrøm eller marginer. For å dempe effekten av variasjoner i
valutakurser, blir langsiktig gjeld hovedsakelig tatt opp i de valutatypene som reflekterer underliggende
eksponering og kontantstrøm.
Tabellen viser sensitiviteter for aluminiumsprisen og valutakurssvingninger i 2025. Tabellen illustrerer
sensitiviteten for justert inntjening før skatt, renter og avskrivninger (EBITDA) med hensyn til endringer i
disse faktorene, og oppgis for å utfylle sensitivitetsanalysen som kreves i henhold til IFRS, og som er
inkludert i
av underliggende resultater, og tar ikke hensyn til revaluering av derivater, som kan påvirke inntjeningen.
Sensitivitetene inkluderer effekten av finansielle risikostyringsinstrumenter per 31. desember 2024.
Videre beregnes sensitivitetene basert på valutaene som de respektive prisene er pålydende i, og vil ikke
gjenspeile den underliggende eksponeringen fullt ut. Hydros oppstrømsvirksomhet er i hovedsak long
alumina, aluminium og produktpremier, og short energi (kraft, gass og kull), kaustisk soda, petroleumskoks,
bek, BRL og NOK. Mens råvareprisene er pålydende i USD og EUR, er den underliggende eksponeringen
primært mot faktorene som driver kostnadskurven ved den relevante prispersentilen i de respektive
markedene. Short-eksponeringen i BRL og NOK er knyttet til produksjonskostnader i Brasil og Norge.
Hydros nedstrømssegmenter har en tydeligere valutaprofil med en netto long-eksponering mot USD og EUR
som gjenspeiler hovedvalutaene i markedene de opererer i.
Sensitivitet basert på årlig produksjon
Råvareprissensitivitet +10%
Millioner kroner
AEBITDA
Hydro
Aluminium
3 920
Valutasensitivitet +10%
Millioner kroner
USD
BRL
EUR
Varig effekt
AEBITDA
5 210
(960)
(150)
Engangseffekt
Finansposter
(960)
1 250
(3 540)
Årlige sensitiviteter basert på normale årlige volumer. Strategiske prissikringer inkludert. LME USD 2 450 per tonn, USDNOK 11,01, BRLNOK
1,89, EURNOK 11,76.
Vår eierstyring og
selskapsledelse
39
Selskapsledelse
48
66
69
Selskapsledelse
Generalforsamlingen
Referanse: NUES del 6 og Hydro.com
Group compliance
Reference: Business conduct
section
Selskapsledelse
Godkjenner Hydros vedtekter; velger medlemmer til og vedtar godtgjørelsefor
styret; velger ekstern revisor og godkjenner revisors godtgjørelse; velger
medlemmer til og vedtargodtgjørelse for valgkomiteen; godkjenner integrert
årsrapport; godkjenner utbytte; behandler andre saker som er oppført i
innkallingen til generalforsamlingen.
Styringsorganer
Godkjenner instruks for styret og underutvalg; sikrer overholdelse av
styringsprinsipper; godkjenner strategi, forretningsplaner og budsjetter; fører
tilsyn med drift, regnskap, kapitalforvaltning; utnevner styrets underutvalg;
gjennomgår og godkjenner integrert årsrapport. Se
Styrets instruks.
Konsernstab for etterlevelse
Referanse: Kapittel om Forretningsetikk
Bistår organisasjonen med å utvikle bevissthet om og
ferdigheter for å overholde kravene i relevante regler,
forskrifter, og Hydros styringsdokumenter.
Internrevisjonen gir ledelsen og styret uavhengige
attestasjoner ved å vurdere om Hydros risikostyring, kontroll
og prosesser for selskapsledelse er tilstrekkelige og bidrar til
å oppnå selskapets mål. Internrevisjonen håndterer også
varslingskanalen og gjennomfører interne granskninger.
Internrevisjon
Referanser: NUES del 9 og kapittel om Forretningsetikk
Konsernsjefen utgjør et formelt styringsorgan med ansvar for den daglige
ledelsen av selskapet. Konsernsjefen leder Hydro med bistand fra Executive
Leadership Team (ELT). ELT, inkludert konsernsjefen, har et felles ansvar for
å fremme Hydros mål og sikre selskapets eiendeler, organisasjon og
omdømme.
Konsernsjefen
Referanse: Hydro.com
Innstiller aksjonærvalgte medlemmer til styret; innstiller
medlemmer av valgkomiteen; innstiller godtgjørelse til styrets
medlemmer og valgkomiteen. Valgkomiteens mandat
godkjennes av generalforsamlingen. Se også
Valgkomiteens
mandat.
Valgkomité
Referanse: NUES del 7 og Hydro.com
Medarbeider og kompensasjonsutvalg
Referanser: NUES del 9 og Hydro.com
Utarbeider forslag og anbefaler kompensasjon for
konsernsjefen og de andre medlemmene av
konsernledelsen; tilsyn av strategiske personalprosesser,
herunder lederressurser, lederskap og rekruttering, samt
mangfold og inkludering. Se også
Medarbeider- og
kompensasjonsrutvalgets mandat.
Bistår styret i å utøve tilsynsansvar av internkontroll,
internrevisjon, etterlevelse, og risikostyringssystem; tilsyn av
årsregnskap, bærekraftsrapport, rapporteringsprosesser,
internkontroll og risikostyring; tilsyn av ekstern revisors
kvalifisering og uavhengighet; tilsyn av internerevisjonens
urførelse. Se også
Revisjonsutvalgets mandat.
Revisjonsutvalg
Referanse: NUES del 9 og Hydro.com
Ekstern revisor
Referanse: NUES del 14
KPMG er Hydros revisor.
Styret
Referanser: NUES del 6 og
9
og Hydro.com
Selskapsledelse
Generell informasjon
Hydro er et allmennaksjeselskap med styringsstruktur basert på norsk
lov. Hydros eierstyring og selskapsledelse gir grunnlag for
verdiskaping og gode kontrollmekanismer i form av konserndirektiver
som beskriver obligatoriske krav for alle deler av organisasjonen.
Hydro følger den nyeste utgaven av Norsk utvalg for eierstyring og
selskapsledelse (NUES), datert 14. oktober 2021. Se vedlegg til
årsrapporten for styrets redegjørelse for selskapets eierstyring og
selskapsledelse.
Informasjon om Hydros aksjonærpolitikk kan leses i seksjonen
.
Hydros strategiske retning er
beskrevet i kapittelet
Globale direktiver og etiske retningslinjer
Hydros styringsstruktur er basert på gjeldende lovgivning og Hydros
konserndirektiver, med delegering av ansvar til forretningsområder og
konsernfunksjoner, som har oppgaver som finans, skatt og regnskap,
samfunnsansvar, miljø, selskapsstyring, juridiske forhold og
etterlevelse. For å sikre høy standard, stilles felles krav til
virksomheten ved bruk av konstituerende dokumenter og globale
direktiver. De konstituerende dokumentene er godkjent av Hydros
styre eller generalforsamling, mens de globale direktivene godkjennes
av konsernsjefen. Denne informasjonen er tilgjengelig for alle ansatte.
Hydros konstituerende dokumenter og globale direktiver bidrar til å
sikre at alle ansatte utfører sine oppgaver på en etisk forsvarlig måte
og i samsvar med gjeldende lovgivning og Hydros standarder. Hydros
etiske retningslinjer (Code of Conduct) omhandler etterlevelse av lover
og regler, samt forhold som håndtering av interessekonflikter og like
muligheter for alle ansatte. Hydro har etablert programmer som skal
bidra til antikorrupsjon, grunnleggende menneskerettigheter og andre
relevante styringsområder. Hydros etiske retningslinjer er et
konstituerende dokument som gjelder for alle ansatte over hele
verden, og også for Hydros styremedlemmer og datterselskaper. I
juridiske enheter der Hydro eier mindre enn 100 prosent av
stemmerettighetene, skal Hydros representanter i styret eller øvrige
styrende organer opptre i samsvar med Hydros etiske retningslinjer,
og etterstrebe implementering av prinsippene i dette dokumentet.
For informasjon om Hydros Code of Conduct, andre konstituerende
dokumenter og globale direktiver, se
Hydro.com/principles
. For
informasjon om Hydros varslingsprosedyrer, se kapittelet
Styrende organer
Generalforsamling
Hydros aksjonærer utøver sin myndighet på generalforsamlingen.
Personer som eier aksjer den femte virkedagen før
generalforsamlingen, har rett til å delta og stemme på
generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmakt.
Generalforsamlingen velger aksjonærrepresentanter til styret og
fastsetter godtgjørelse til styret. Videre velger generalforsamlingen
selskapets eksterne revisor og godkjenner revisors godtgjørelse.
Generalforsamlingen godkjenner også årsregnskap og
årsberetningen, herunder styrets foreslåtte utbytte. Den velger
valgkomiteen og fastsetter deres godtgjørelse og behandler andre
saker som er oppført i innkallingen til møtet. Aksjonærer kan, minst fire
uker før ordinær generalforsamling, skriftlig be om at behandling av
spørsmål med forslag til vedtak legges fram for generalforsamlingen,
eller at saker legges til dagsorden.
Valgkomité
Valgkomiteen består av tre til fire medlemmer som skal være
aksjonærer eller aksjonærrepresentanter. Medlemmene og komitéens
leder velges av generalforsamlingen for inntil to år av gangen.
Komiteen gir generalforsamlingen sin anbefaling om valg av
aksjonærvalgte medlemmer i styret, godtgjørelse til styrets
medlemmer og varamedlemmer, valg av medlemmer og leder i
komiteen, samt godtgjørelse til medlemmene av komiteen.
Valgkomiteens retningslinjer vedtas av generalforsamlingen, og
omfatter Hydros krav til uavhengighet, aksjonærinteresser,
kompetanse, kapasitet og mangfold.
Valgkomiteen består av følgende medlemmer:
●
●
●
●
Styret
Styret hadde 11 medlemmer per 31. desember 2024. Sju er valgt av
generalforsamlingen, mens fire er valgt av og blant selskapets ansatte
i Norge. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer velges for en periode på
inntil to år. Alle ansattvalgte styremedlemmer har en personlig
stedfortreder. Styret har i henhold til norsk lov overordnet ansvar for
selskapets forvaltning herunder sørge for at passende styrings- og
kontrollsystemer er på plass, samt å føre tilsyn med den daglige
ledelsen utøvd av konsernsjefen.
Styret har etablert prosedyrer for sitt eget arbeid. Disse framgår av
instruks for styret i Norsk Hydro ASA (Rules of Procedures for the
Board of Directors of Norsk Hydro ASA).
Instruksen legger særlig vekt
på en klar intern ansvars- og oppgavefordeling mellom styret og
konsernsjefen.
Styret har en årsplan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og
gjennomføring. Den består av gjentakende temaer som gjennomgang
av strategi, forretningsplanlegging, risikostyring og tilsyn med
etterlevelse av lover og regler, finansiell rapportering, personalstrategi
og etterfølgerplanlegging av lederressurser, helse og sikkerhet og
bærekraft, herunder samfunnsansvar, klima og miljø. Styret følger
nøye med på markedet og makroøkonomisk utvikling relevant for
aluminiumindustrien.
Styret arbeider for at bærekraft blir hensyntatt i selskapets virksomhet
og verdiskapning, og blir regelmessig informert av konsernsjefen om
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til
bærekraftsspørsmål. I 2024 har styret også fordypet seg i EUs nye
direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet
(CSDDD).
Styret fører tilsyn med at Hydro har hensiktsmessige globale direktiver
for områder som risikostyring, forretningsetikk, helse og sikkerhet,
personalledelse, sosialt ansvar og menneskerettigheter. Påvirkning,
risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, samfunnsansvar, mangfold,
helse, sikkerhet og etterlevelse er integrert i konsernets risikostyrings -
og strategiprosesser, og står sentralt i styrets vurderinger og
beslutningstaking gjennom året.
Alle aksjonærvalgte medlemmer ble i 2024 ansett som uavhengige i
henhold til norske krav. Ingen av de aksjonærvalgte
styremedlemmene hadde andre tjenesteavtaler med selskapet. Ingen
ansattvalgte styremedlemmer er en del av selskapets ledelse.
Ansattvalgte styremedlemmer har ingen tjenesteavtale med selskapet
utenom arbeidskontraktene, men er underlagt forpliktelser som
styremedlemmer
Alle nye styremedlemmer deltar i en introduksjon til Hydro med fokus
på bransjene Hydro opererer i, driftsmodell, risikostyring og tilnærming
til bærekraft, inkludert selskapets etiske retningslinjer. Styret
gjennomfører regelmessige orienteringer og diskusjoner om de
samme temaene.
Styret gjennomfører en årlig egenevaluering av sitt arbeid,
kompetanse, ekspertise og samarbeid med ledelsen. Denne
vurderingen omfatter også en evaluering av styrets leder.
Selskapsledelse
Medarbeider- og kompensasjonsutvalg
Komiteen består av tre medlemmer fra styret. Komiteen skal bistå
styret i å utøve sitt tilsynsansvar i forbindelse med
kompensasjonssaker som gjelder konsernsjefen og andre medlemmer
av konsernledelsen. De bistår også i andre kompensasjonsspørsmål
av vesentlig betydning, og strategiske personalprosesser i selskapet,
som etterfølgerplanlegging, ledelse og rekruttering, samt mangfold og
inkludering.
Utvalget skal jevnlig vurdere om lønns- og godtgjørelsespakken til
konsernsjefen og de andre medlemmene av konsernledelsen er
hensiktsmessig og konkurransedyktig.
Styrets kompetanse
Kompetansenivå
Industrispesifikk erfaring
Erfaring fra GICS 1510 Materials:
upstream related
1)
●●●●
●●●
Erfaring fra GICS 1510 Materials:
downstream related
1)
●●●●●
●●
Erfaring fra GICS 5510 Materials:
utilities
1)
●●●●●
●●
Leverandørkjeder
●●●●●●●
Kunder og markeder
●●●●●●
●
Generell erfaring
Daglig leder / ledelse av store
foretak
●●●●●●●
Økonomisjef, finans og
revisjonsutvalg
●●●●●●●
Selskapsstyring / juridisk og
offentlig styring
●●●●●●●
Fusjoner og oppkjøp
●●●●●●●
Risikostyring
●●●●●●●
Strategi
●●●●●●●
HR / godtgjørelse
1)
●●●●●●
●
Arbeidstaker- og
menneskerettigheter
1)
●●●●
●●●
IT og cybersikkerhet
●●●
●●●●
Digitalisering
●●●●
●●●
Miljø og klima
1)
●●●●●●
●
●
●
Styret har bedt konsulentfirmaet Spencer Stuart om å bistå med å evaluere kompetansen
innenfor visse kompetanseområder for alle aksjonærvalgte styremedlemmer. Følgende
definisjoner er brukt:
●
●
1) De ansattes representanter har betydelig erfaring
Revisjonsutvalg
Styrets revisjonsutvalg består av fire av styrets medlemmer og
oppfyller norske krav til uavhengighet og kompetanse. Utvalget bistår
styret i å utøve sitt tilsynsansvar for integriteten til selskapets
regnskap, finansielle rapporteringsprosesser og internkontroll,
risikostyring, bærekraftsrapport og etterlevelsessystem. I tillegg fører
utvalget tilsyn med ekstern revisors kvalifikasjoner, uavhengighet og
arbeidsutførelse, og selskapets internrevisjonsfunksjon. Som en del av
tilsynet med eksternrevisors uavhengighet og ytelse, opprettholder
revisjonsutvalget en forhåndsgodkjenningspolicy som styrer
eksternrevisors tjenester for Hydro.
Revisjonsutvalget gjennomfører årlig en egenevaluering. For å sikre
internrevisjonens uavhengighet, rapporterer internrevisjonssjefen
(Chief Audit Executive) til styret gjennom revisjonsutvalget og møter
styret for godkjenning av revisjonsplanen og årsrapporten. Leder for
etterlevelse (Chief Compliance Officer) har en stiplet rapporteringslinje
til og jevnlige møter med revisjonsutvalget.
Konsernsjef og konsernledelsen (ELT)
I henhold til allmennaksjeloven utgjør konsernsjefen et formelt
styrende organ med ansvar for den daglige ledelsen av selskapet.
Konsernsjefen leder Hydro med bistand fra konsernledelsen.
Funksjons- og ansvarsfordelingen mellom konsernsjefen og styret er
nærmere definert i styreinstruksen, et styringsdokument som er
utarbeidet og godkjent av styret.
Konsernledelsen, inkludert konsernsjefen, har et felles ansvar for å
fremme Hydros mål og sikre selskapets eiendeler, organisasjon og
omdømme. Medlemmer av konsernledelsen er også konserndirektører
med ansvar for de respektive forretningsområdene og
konsernstabene.
Konsernledelsen overvåker styringen av Hydro, inkludert
styringsprosesser og forretningsetikk, kontroller og prosedyrer for
bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter.
Konsernledelsen informeres regelmessig om bærekraftsrelaterte
påvirkninger og risikoer, som vurderes i alle store
forretningsbeslutninger, inkludert nye prosjekter og store endringer i
eksisterende anlegg. Hydros konserndirektiver og -prosedyrer
delegerer ansvaret for bærekraftsrelaterte aktsomhetsvurderinger (due
diligence) og håndtering av bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer
og muligheter til konsernets ansatte og linjeledelsen i
forretningsområdene.
Konsernstaben og forretningsområdene rapporterer om Hydros
resultater relatert til mål og KPI-er på kvartalsbasis.
I 2024 hadde konsernledelsen faggjennomganger i flere emner,
inkludert, men ikke begrenset til, risikostyring, cyber, HMS,
medarbeidere, menneskerettigheter og drift og sikkerhet innen energi,
bauxitt og alumina og resirkulering. Konsernledelsen ble også
introdusert for CSRD-direktivets nye krav til bærekraftsrapportering og
CSDDD-direktivets kommende krav til aktsomhetsvurderinger i
forbindelse med bærekraft (Corporate Sustainability Due Diligence
Directive).
Ledelses- og styregodtgjørelse
Se
Rapport om godtgjørelse til ledende personer
for informasjon om
godtgjørelse og godtgjørelsespolicyer, aksjeeierskap, utestående lån
og lånepolicy knyttet til Hydros styre og konsernledelse
Styret
1)
Styret
Rune Bjerke
Styreleder
Kristin Fejerskov Kragseth
Nestleder i styret
Arve Baade
Styremedlem
Jane Toogood
Styremedlem
Espen Gundersen
Styremedlem
Stilling
Stilling
Stilling
Stilling
Stilling
Adjunct Executive in Residence,
Norges Handelshøyskole (NHH)
Konsernsjef i Petoro
Arbeidstakerrepresentant for den
norske fagforeningen Forbundet
Styrke
Styremedlem
Styremedlem
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Bachelor i samfunnsøkonomi fra
Universitetet i Oslo; Mastergrad i
Public Administration (MPA) fra
Harvard University, Massachusetts
USA
Marineingeniør fra
Texas A&M University, USA;
Engineer Marine, Høgskulen på
Vestlandet; ExxonMobil Management
Program; INSEAD Management
Program
Fagbrev i prosesstudier
Master of Arts i naturvitenskap,
University of Oxford, Storbritannia;
medlem av Royal Society of
Chemistry
AMP, INSEAD, Frankrike
CPS, NHH Norges
Handelshøyskolen; MBA,
Handelshøyskolen BI
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Styreleder for Reitan Retail AS;
styreleder i Dinnergruppen Holding
AS; styreleder i Wallenius Wilhelmsen
ASA; nestleder i Schibstedt ASA;
styremedlem i Stiftelsen
Kronprinsparets Fond
Styremedlem i Stavanger Sandnes
Skøyteklubb; Leder i valgkomité,
Offshore Norge; Varamedlem i styret i
ONS (Offshore Nothern Seas)
Styreleder for Sunndal Kjemiske
Forening; Styremedlem yrkesskole
Møre og Romsdal
Medstyreleder i UK Hydrogen
Delivery Council, Storbritannia;
styremedlem og medlem av
revisjons-, godtgjørelses- og
valgkomiteer; leder for Corporate
Responsibility Committee i Victrex plc,
Storbritannia
1)
Styreleder og leder av
revisjonsutvalget i Hexagon Purus
ASA; styreleder i Kid ASA;
styremedlem og leder av
revisjonsutvalget i Scatec ASA
Styret
Peter Kukielski
Styremedlem
Phillip New
Styremedlem
Marianne Wiinholt
Styremedlem
Bjørn Petter Moxnes
Styremedlem
Torleif Sand
Styremedlem
Margunn Sundve
Styremedlem
Stilling
Stilling
Stilling
Stilling
Stilling
Stilling
Konsernsjef Hudbay Minerals
Inc.
Styremedlem
Økonomidirektør,
WS Audiology, Danmark
Ansattrepresentant
Arbeidstakerrepresentant for
den norske fagforeningen
Forbundet Styrke
Tillitsvalgt for den norske
fagforeningen Forbundet
Styrke
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
MSc Civil Engineering,
Stanford University, USA
Master of Arts Politics,
Philosopy and Economics,
University of Oxford,
Storbritannia
Statsautorisert revisor,
København Business School,
Cand. Merc. Aud, København
Business School, Bachelor i
kommunikasjon, København
Business School
Master i kjemisk
prosessteknologi, NTH,
Trondheim, Norge; master i
teknologiledelse, NTNU,
Trondheim og MIT, USA
Videregående skole
med yrkesfag
Fagbrev prosesstudier,
Yrkesfag i HMS
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Nåværende styreverv
Styremedlem i Hudbay
Minerals Inc.
Styreleder i Trustmark
Research and Innovation Ltd.,
styremedlem i ReNew Energy
Global PLC; styremedlem i
Fotowatio Renewable
Ventures S.L.; Fellow, Institute
of Energy, rådsmedlem i World
Economic Forum Global
Future Council; Advisory
Board, UK Faraday Battery
Challenge; rådsmedlem, UK
Auto Council
Styremedlem og leder av
revisjonsutvalget i Coloplast
A/S
Konserngruppeleder i
Tekna-P Norsk Hydro,
leder av Sentralt
samarbeidsråd (SSR) for
Norsk Hydro (Tekna,
Nito, Negotia, Lederne)
Styreleder i Årdal Kjemiske
Fagforening; styremedlem i
Aluminiumsindustriens
Miljøsekreteriat; medlem av
Nasjonalstyret i Forbundet
Styrke
Styreleder i Alnor Kjemiske
Fagforening (AKF); leder av
AKF Hydroklubben; medlem
av Nasjonalstyret i Forbundet
Styrke
Styret
Navn
Bosted
Fødselsår
Stilling
Styreutvalg
Møte-
deltakelse
Antall
Hydro-
aksjer
1)
Styremedlem
siden
Vervet utløper
2)
Rune Bjerke
3)
Oslo, Norge
1960
Styreleder
Kompensasjons- og medarbeiderutvalget
15
26 700
2020
2026
Kristin Fejerskov Kragseth
4)
Stavanger, Norge
1967
Nestleder
Kompensasjons- og medarbeiderutvalget
15
1 200
2022
2026
Marianne Wiinholt
Klampenborg, Danmark
1965
Styremedlem
Leder revisjonsutvalget
16
-
2016
2026
Peter Kukielski
Vancouver, Canada
1956
Styremedlem
16
8 000
5)
2019
2026
Philip Graham New
Oxford, Storbritannia
1962
Styremedlem
Revisjonsutvalget
16
1 598
2022
2026
Arve Baade
Sunndalsøra, Norge
1967
Styremedlem og ansatterepresentant
Kompensasjons- og medarbeiderutvalget
15
6 771
2018
2025
Espen Gundersen
6)
Oslo, Norge
1964
Styremedlem
Revisjonsutvalget
12
10 000
2024
2026
Jane Toogood
6)
Cambridge, Storbritannia
1965
Styremedlem
12
-
2024
2026
Bjørn Petter Moxnes
Sunndalsøra, Norge
1960
Styremedlem og ansatterepresentant
Revisjonsutvalget
16
933
2022
2025
Torleif Sand
Øvre Årdal, Norge
1967
Styremedlem og ansatterepresentant
16
1
2022
2025
Margunn Sundve
Haugesund, Norge
1971
Styremedlem og ansatterepresentant
15
1 262
2022
2025
Samlet antall styremøter var 16.
1)
2)
med gjeldende regelverk – stå til valg annethvert år. Denne engangsforlengelsen av valgperioden vil ta hensyn til avvikende valgår for henholdsvis aksjonærvalgte styremedlemmer og ansattevalgte styremedlemmer i fremtiden.
3)
4)
5)
6)
Fratrådte styremedlemmer etter generalforsamlingen 7. mai 2024:
Navn
Bosted
Fødselsår
Stilling
Styreutvalg
Møte-
deltakelse
Styremedlem
siden
Vervet utløp
Dag Mejdell
Oslo, Norge
1957
Styreleder
Kompensasjons- og medarbeiderutvalget
4
2012
2024
Petra Einarsson
Torsåker, Sverige
1967
Styremedlem
Revisjonsutvalget
3
2022
2024
Konsernledelsen
Konsernledelsen
Eivind Kallevik
Konsernsjef
Trond Olaf Christophersen
Konserndirektør økonomi og finans
(CFO)
Ansvarlig for strategi, portefølje, bærekraft,
teknologi, risikostyring, IT og cybersikkerhet, og
innkjøp
Hilde Vestheim Nordh
Konserndirektør HR og HMS
Ansvarlig for medarbeiderstrategi, inkludert helse,
sikkerhet og miljø
Anne-Lene Midseim
Konserndirektør compliance, IP og
juridisk
Ansvarlig for Hydros styringssystem og
compliance-prosesser
Therese Rød Holm
Konserndirektør kommunikasjon og
samfunnskontakt
Ansvarlig for kommunikasjon og samhandling med
myndigheter
Erfaring
Erfaring
Erfaring
Erfaring
Erfaring
I Hydro siden 1998, og har hatt flere
ledende stillinger i konsernet og i
forretningsområdene, i Norge og
internasjonalt. Leder for Aluminium
Metal (2019-2024). Økonomidirektør
og konserndirektør (2013-2019).
Økonomidirektør for
forretningsområdene Bauxite &
Alumina og Aluminium Products.
Leder for Corporate Financial
Reporting, Performance and Tax,
assisterende VP og Relationship
Manager, Christiania Bank &
Kredittkasse (1993-1998).
Omfattende og bred erfaring fra ulike
stillinger i Hydro siden han kom til
selskapet i 1997. Leder for
resirkuleringsenheten og for
kommersielle aktiviteter, og fabrikksjef
for Hydros metallverk på Karmøy
(Aluminium Metal, 2013–2022). Flere
ledende stillinger, blant annet leder for
Energy Markets (Energy, 2007–2013).
Flere ledende stillinger i de tidligere
forretningsområdene Oil & Energy og
Aluminium, inkludert forretnings-
utvikling og prosjekter (1997–2007).
Konserndirektør for HR og HMS siden
2019. Nordh begynte i Hydro i 1995,
og har erfaring fra stillingen som leder
for HR og HMS på forretningsområdet
Energy, som HMS-sjef på Karmøy, og
som støperisjef på Karmøy.
Konserndirektør for Compliance, IP
og General Counsel siden 2019. EVP
CSR, Legal and Compliance, siden
2015. Midseim har jobbet i Hydro
siden 1998, blant annet i ledende
stillinger som direksjonssekretær og
stabssjef i Bauxite & Aluminium.
Midseim var juridisk rådgiver i Øst-
Timor for Olje for utvikling-
programmet (2006–2007), advokat i
advokatfirmaet Vogt & co (1996–
1998) og juridisk rådgiver i Olje- og
energidepartementet (1994–1996).
Omfattende erfaring, inkludert flere
ledende stillinger i Hydro og andre
store selskaper på tvers av alle
hoveddisipliner innen kommunikasjon
og samfunnskontakt. Hun begynte i
Hydro i 2014, og har hatt flere
lederroller, både i konsernet og i
Hydro Extrusions. Før Hydro var Holm
ansvarlig for intern kommunikasjon i
postavdelingen i Posten Norge, og
kommunikasjonssjef i Marine Harvest,
nå Mowi.
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Master i Business Administration fra
University of San Francisco, USA;
Bachelor i Business Administration fra
BI Norwegian Business School.
Master of Management fra BI,
Mastergrad i Mechanical Engineering
fra University of Bath i Storbritannia /
Sivilingeniør i maskinteknikk fra
NTNU i Trondheim.
Mastergrad i materialteknologi fra
Rheinisch Westfälische Technische
Hochschule (RWTH), Aachen,
Tyskland.
Candidate jurisprudence (cand. jur.),
Universitetet i Oslo.
Siviløkonom fra Norges
Handelshøyskole (NHH), Bergen.
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Styremedlem Norsk Industri, medlem
av Representantskapet NHO, medlem
av ERT og ICMM.
Ingen.
Ingen.
Styremedlem Gassco AS;
styremedlem Veidekke ASA,
styreleder i Industriforsikring AS (til
midten av 2024).
Ingen.
Konsernledelsen
John Thuestad
Konserndirektør Hydro Bauxite &
Alumina
Kari Ekelund Thørud
Konserndirektør Hydro Energy
Hanne Karine Simensen
Konserndirektør Hydro Aluminium
Metal
Paul Warton
Konserndirektør Hydro Extrusions
Erfaring
Erfaring
Erfaring
Erfaring
Konserndirektør for Hydro Bauxite &
Alumina fra rollen som Senior Vice
President, Hydro Extruded Solutions.
Omfattende leder – og industrierfaring
fra tidligere stillinger som Executive
Vice President, SAPA; EVP Group
President Primary Metals, Alcoa;
CEO, Elkem; CEO/EVP Primary
Aluminium, Elkem Aluminium.
Konserndirektør for Hydro Energy
siden 2024, fra stillingen som Head of
Ownership Governance i Hydro
Energy. Før Thørud kom til Hydro, har
hun lang erfaring fra energibransjen,
blant annet som administrerende
direktør i Nord Pool og
viseadministrerende direktør i
Hafslund Markets.
Konserndirektør for Hydro Aluminium
Metal siden 2024, fra stillingen som
Head of Hydro Aluminium Metal
Commercial. Hun har lang erfaring fra
Hydro siden 1994, inkludert Director
og Head of Hydros Global Business
Services, og EVP for People & HSE,
samt flere ledende stillinger i Hydro
innenfor energivirksomheten.
Konserndirektør for Hydro Extrusions.
Warton har tidligere vært leder for
forretningsområdet Automotive
Structures & Industry i
aluminiumsselskapet Constellium. 30
års erfaring fra den globale
aluminium- og ekstruderingsindustrien
med lederstillinger i Sapa, Alcoa og
Luxfer Group. Ti år med lederstillinger
innenfor produksjon og kommersiell
ledelse i selskaper som Federal
Mogul og GKN.
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Utdannelse
Sivilingeniør i metallurgi fra NTNU,
MBA fra Carnegie Mellon University,
Pittsburgh, USA.
Master i økonomi og ledelse
(siviløkonom), BI Norwegian Business
School.
Master of Management, BI Norwegian
Business School.
Bachelor i produksjonsteknikk,
University of Birmingham,
Storbritannia, MBA i finans fra London
Business School, Storbritannia.
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Eksterne styreverv
Medlem av Executive Committee of
International Aluminum Institute (IAI)
på vegne av Hydro; styremedlem i
Yara International ASA.
Styremedlem i XXL ASA Sport og
Villmark; Styremedlem i Hafslund
Oslo Celsio.
Ingen.
Medlem (kasserer) i Executive
Committee of European Aluminum på
vegne av Hydro.
Konsernledelsen
Navn
Bosted
Fødselsår
Stilling
Ansatt i
Hydro siden
Nåværende stilling
siden
Antall Hydro-
aksjer
1)
Eivind Kallevik
2)
Oslo, Norge
1967
Konsernsjef
1998
2024
97 874
Trond Olaf Christophersen
3)
Oslo, Norge
1972
Konserndirektør økonomi og finans (CFO)
1997
2024
15 148
John Thuestad
Asker, Norge
1960
Konserndirektør Hydro Bauxite & Alumina
2017
2018
93 403
4)
Kari Ekelund Thørud
5)
Oslo, Norge
1975
EVP Hydro Energy
2022
2024
388
Hanne Karine Simensen
6)
Oslo, Norge
1967
EVP Hydro Aluminium Metal
1994
2024
815
Paul Warton
Tibshelf, Storbritannia
1961
Konserndirektør Hydro Extrusions
2021
2021
36 198
Anne-Lene Midseim
Oslo, Norge
1968
Konserndirektør compliance, IP og juridisk
1998
2015
51 542
Hilde Vestheim Nordh
Asker, Norge
1969
Konserndirektør HR og HMS
1995
2019
44 038
7)
Therese Rød Holm
Bærum, Norge
1975
Kommunikasjonsdirektør
2014
2022
8 869
EVP: Konserndirektør. Alle konserndirektører er medlemmer av selskapets konsernledelse
1) Per 31. desember 2024
2) Utnevnt som konsernsjef fra 13. mai 2024
3) Fungerende konsernsjef økonomi og finans fra mars 2024, utnevnt 13. mai 2024
4) Inkludert aksjer som eies gjennom Jothur AS, et private equity-investeringsselskap.
5) Nytt medlem av konsernledelsen med virkning fra 1. juli 2024
6) Nytt medlem av konsernledelsen med virkning fra 13. mai 2024
7) Inkludert aksjer eid av ektefelle
Medlemmer av konsernledelsen som fratrådte i 2024:
Navn
Bosted
Fødselsår
Stilling
Ansatt i
Hydro siden
I stillingen siden
Antall Hydro-
aksjer
4
)
Hilde Merete Aasheim
1)
Oslo, Norge
1958
Konsernsjef
2008
2019
163 282
Arvid Moss
2)
Oslo, Norge
1958
Konserndirektør Energy
1991
2010
195 509
Pål Kildemo
3)
Bærum, Norge
1984
Konserndirektør økonomi og finans (CFO)
2008
2019
–
1) Aasheim sluttet i Hydro 13. mai 2024
2) Moss gikk ut av konsernledelsen 1. juli 2024
3) Kildemo gikk ut av konsernledelsen 1. mars 2024
4) Per 31. desember 2024
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risikostyring
Risikostyring i Hydro
Risikostyring er en integrert del av alle våre forretningsaktiviteter
og -beslutninger.
Styret setter forventninger, fører tilsyn med Hydros
risikostyringssystem og overvåker viktige risikoer gjennom
halvårlige oppdateringer, som gir et viktig grunnlag for strategi- og
budsjettprosessene. I tillegg er spesifikke risikoemner gjenstand
for hyppigere oppdateringer. Status for risikostyringen reflekteres i
konsernsjefens og konsernledelsens lønns- og bonusordninger.
Styrets revisjonsutvalg støtter styret i dets tilsynsrolle.
Konsernledelsen er ansvarlig for Hydros rammeverk for
risikostyring på konsernnivå, og bistår konsernsjefen i arbeidet
med å håndheve dette. Rammeverket er utviklet med
utgangspunkt i internasjonale standarder, og mer konkret bruker
Hydro rammeverket for internkontroll over finansiell rapportering
fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway
Commission (COSO) (2013) når det gjelder finansiell rapportering.
Den videre rollefordelingen knyttet til risikostyring i Hydro er basert
på trelinjemodellen.
Risikostyring er en integrert del av
alle våre forretningsaktiviteter og
beslutninger.
Den første forsvarslinjen ligger hos ledere på alle nivåer.
Forretningsområder og konsernstaber har ansvar for og eierskap til
forretnings- og HMS-risikoer. Forretningsområdene og
konsernstabene sørger for at risiko på deres respektive
ansvarsområder blir identifisert, vurdert, tilstrekkelig redusert,
dokumentert og rapportert. Hvor ofte det gjøres oppdateringer
avhenger av den enkelte risikofaktorens natur, og av hvor raskt det
skjer endringer internt eller eksternt.
Den andre linjen består av eiere av styringsorganer og
fageksperter på ulike risikoområder samt en Enterprise Risk
Management-funksjon (ERM). De vurderer behovet for, utvikler
retningslinjer og prosedyrer for risikostyring samt koordinerer
risikooppdateringer hvert halvår. Mer generelt støtter, utfordrer og
overvåker andrelinjen den første forsvarslinjen.
Den tredje linjen består av konsernets internrevisjon.
Internrevisjonen foretar en uavhengig evaluering av om Hydros
risikostyrings-, kontroll- og styringsprosesser, slik de er utformet og
implementert av ledelsen, er tilstrekkelige og bidrar til at
organisasjonens mål blir nådd.
Gjennom trelinjemodellen blir viktige risikofaktorer håndtert i
henhold til Hydros risikoappetitt og konsolidert på konsernnivå i
den årlige strategiprosessen, med en påfølgende
statusoppdatering i forbindelse med forretningsplanprosessen,
mens risikoreduserende planer utvikles på løpende basis.
En oversikt over nøkkelrisikoer, inkludert utviklingen de siste 12
månedene og relaterte avbøtende tiltak, er inkludert nedenfor.
Denne oversikten er hentet fra Hydros risikomatrise, som forenkler
risikooversikt og prioritering.
Totalt sett har Hydro sett en utvikling av selskapets risikoprofil
snarere enn en vesentlig endring, med vekt på den nye strategiske
retningen i en kontekst med økende bærekraftsforventninger så vel
som usikkert geopolitisk og regulatorisk landskap. Til tross for at
Hydro etter beste evne iverksetter risikoreduserende tiltak, kan
selskapet mislykkes med disse, eller de kan vise seg å være
utilstrekkelige til å avhjelpe enhver risiko. Ettersom risikoene øker,
reduseres eller endres, og nye risikoer oppstår over tid, bør
informasjonen i dette kapittelet vurderes nøye av investorer.
Risikoprosessen
A.
Strategiske og forretningsmessige mål er klart
kommunisert til og godt forstått av ledere på
alle nivåer
B.
Oppside- og nedsiderisikoer innenfor hvert
forretnings- eller funksjonsområde, samt
sammenkoblede risikoer identifiseres og
tildeles risikoeiere
C.
Betydelige risikoer analyseres ytterligere ved
hjelp av en rekke risikovurderingsteknikker for
å artikulere viktige nøkkelegenskaper og
fastslå deres vesentlighet
D.
Risikoavbøtende strategier velges og
evalueres basert på deres kostnadsfordeler
E.
Risikoresultater registreres og rapporteres
innenfor forretningsområder og
konsernfunksjoner, samt aggregeres
ytterligere på konsernnivå
F.
Risikoinformasjon gjennomgås og overvåkes
fortløpende, med tanke på tempoet i interne
og eksterne endringer
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategisk risiko
Påvirkning
Sannsynlighet
Trend
1.
M
M
ä
2.
H
H
à
3.
L
M
ä
4.
L
H
à
5.
L
M
à
6.
L
M
à
Forretningsrisikoer
7.
H
M
à
8.
H
L
à
9.
M
M
à
10.
M
M
à
11.
L
M
à
12.
L
M
à
HMS-risiko
13.
M
M
ä
14.
L
M
ä
15.
M
M
à
16.
M
M
à
Hydro sine risikokategorier
Strategisk risiko
Strategisk risiko er nye utfordringer for å nå Hydros
strategiske mål. De kan ha en betydelig oppside, og
kjennetegnes av sitt omfang og potensielt langsiktige effekt på
bærekraft og lønnsomhet. De påvirkes generelt av strukturelle
endringer i det eksterne forretningsmiljøet.
Forretningsrisikoer
Forretningsrisikoer er hovedsakelig knyttet til drift eller
påvirket av driftsprosesser. Kortsiktig begrensning er vanligvis
innenfor Hydros kontroll, spesielt for risikoer innenfor
anleggsområdene. De viktigste risikoene knyttet til uønskede
hendelser kan påvirke ulike deler av verdikjeden, og vil kunne
medføre ulike negative konsekvenser
.
HMS risiko
HMS risikoer er knyttet til helse-, sikkerhets - og/eller
miljømessige hendelser. Disse er hovedsakelig knyttet til drift
eller påvirket av driftsprosesser. Hydros viktigste HMS-risikoer
kan påvirke flere deler av virksomheten. Foruten HMS-
relaterte følger kan disse risikoene medføre store juridiske,
samfunnsmessige, omdømmerelaterte eller økonomiske
konsekvenser
Påvirkning
Sannsynlighet
Trend
L
Lav
L
Lav
æ
Redusert
M
Medium
M
Medium
à
Stabil
H
Høy
H
Høy
ä
Økt
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategiske risikoer >
1. Bærekrafttrender – et bærekraftslandskap som er komplekst og i endring
Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend:
ä
Beskrivelse
Interessentenes forventninger til Hydros arbeid innen bærekraft fortsetter å utvikle seg. Selv om
selskapet har blant de laveste CO
2
-utslippene i aluminiumindustrien, er produksjonsprosessen fortsatt
energi- og karbonintensiv. I tillegg er viktige interessenter ikke lenger bare er opptatt av karbonutslipp,
men legger i økende grad vekt på bærekraft i mer helhetlig forstand, herunder miljø- og
samfunnsansvar.
Utvikling
Bevissthet og oppmerksomhet rundt bærekraft er fortsatt en økende global trend. Forskriftsendringer
reagerer på og driver avkarboniseringspresset, mens forbrukerne tar et bredere bærekraftperspektiv.
Fokuset skifter i økende grad til å omfatte effekten av menneskelige aktiviteter og klimakrisen på natur og
sosial utvikling, samt transparens og sporbarhet langs hele verdikjeden.
Kravene til bærekraftig adferd øker i størrelse, omfang og kompleksitet blant annet som følge av økende
krav til god handelspolitikk. Investeringene innen forskning og utvikling av grønnere løsninger øker, noe
som gir økt insentiv til å levere bærekraftige materialer. Alle land, næringer og selskaper kan generelt
forvente økt oppmerksomhet på dette feltet.
Konsekvenser
Å møte eller overgå forventningene kan gi muligheter til å bygge opp komparative fordeler og levere
betydelig verdiskapning.
Hvis Hydro ikke lykkes med å møte disse forventningene, kan det få negativ innvirkning på selskapets
legitimitet, skade omdømmet og øke risikoen for substitusjon fra aluminium til andre materialer.
Risikoreduksjon
I 2023 presenterte Hydro sin 2030-strategi “En pionér i det grønne aluminiumsskiftet, drevet av fornybar
energi”. Strategien utnytter selskapets sterke posisjon innen bærekraft og trapper opp innsatsen innen
gjenvinning og fornybar kraftproduksjon for å redusere karbonavtrykket til produktene våre ytterligere,
noe som er avgjørende for å muliggjøre det grønne skiftet. Gjennomføringen av denne strategien er nå i
gang.
Hydro har målsetting om å redusere utslippene av drivhusgasser (GHG) med 30 prosent innen 2030.
Dette søkes oppnådd gjennom prosjekter for å redusere CO
2
-utslipp i verdikjeden, for eksempel et
drivstoffbytte til flytende naturgass (LNG) hos Alunorte, som ble implementert i 2024, og den pågående
elektrifiseringen av kjeler, utvikling av effektivitet og teknologi i smelteverkene sammen med økt bruk og
gjenvinning av brukt aluminium fra forbrukere.
I 2024 tok Hydro ytterligere skritt mot sine bærekraftambisjoner, inkludert en ambisjon om netto null-tap
for vannkraftinvesteringer i Norge og et partnerskap med Mercedes-Benz om sosiale programmer nær
virksomheten i Brasil. Hydro har investert i økt sorterings- og omsmeltingskapasitet i USA, åpnet et nytt
resirkuleringsanlegg i Ungarn og fortsetter å oppgradere Alumetal -fabrikkene. Grønt hydrogen vil bli
testet i industriell skala i en 3-årsperiode ved et gjenvinningsanlegg i Norge.
Hydro arbeider med ulike alternativer for å redusere direkte utslipp fra produksjon av primæraluminium.
Disse metodene bidrar til det langsiktige veikartet for avkarbonisering av hovedprosessene, og støtter
Hydros overordnede ambisjon om å bli et karbonnøytralt selskap innen 2050.
Hydro samarbeider også med International Council for Mining and Metals (ICMM) om en
bransjetilnærming for å bidra til Nature Positive-målet, og har definert egne relaterte mål sammen med
vårtJust Transition program. Det gjøres fremskritt på spesifikke miljøområder som biologisk mangfold,
avfall og vann, og sterkere samfunnsrelaterte initiativer for å forbedre vår sosiale og miljømessige
påvirkning overvåkes, kommuniseres og rapporteres regelmessig.
Samlet sett ser Hydro økte forventninger til bærekraft som nødvendig og positivt, og har som mål å
utnytte sin sterke bærekraftsposisjon som en komparativ fordel.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategisk risiko >
2. Konsentrasjon i verdikjeden
Påvirkning: H Sannsynlighet:
H
Trend:
à
Beskrivelse
Hydro mottar nesten all aluminiumoksid fra sin egen virksomhet i Brasil, og det er bauxittgruven i
Paragominas som forsyner aluminaraffineriet Alunorte med mesteparten av råvarene via en 244
kilometer lang rørledning.
Hydro har tidligere opplevd utfordringer når det gjelder virksomheten i Brasil på grunn av en kombinasjon
av faktorer som involverer fysiske klimahendelser, anleggsintegritet samt et komplekst politisk og sosialt
miljø. På bakgrunn av dette har Hydro lagt ned et betydelig arbeid for å gjøre virksomheten mer robust i
denne regionen.
Utvikling
Vi fortsetter å foreta betydelige investeringer i samfunnsrelasjoner, blant annet bygging av teknisk skole
og fredssentre. Vår kartlegging av trender og forventninger innen bærekraft viser at sammenhengen og
kompleksiteten mellom natur, miljø og samfunn bare vil øke, både i og utenfor Brasil. Styrken i Hydros
integrerte verdikjede blir stadig mer verdifull for Hydros kunder som krever mer bærekraftige og sporbare
råmaterialer.
COP30 i Belém i 2025 vil være en viktig arena der Hydro kan vise hvordan vi jobber på en ansvarlig
måte, inkludert å vise frem konkrete initiativer som støtter vårt langsiktige bærekraftsarbeid for klima,
natur og samfunn.
Konsekvenser
Hydros integrerte verdikjede for aluminium gir fordeler når det gjelder ende-til-ende-styring og
produktsporbarhet. Konsentrasjon i verdikjeden har også en nedsiderisiko der oppstrømsforstyrrelser i
bauxitt- og aluminaproduksjon kan påvirke metallproduksjonen negativt.
Risikoreduksjon
Initiativene i Brasil fortsetter å forbedre anleggsintegriteten vår med betydelige investeringer i
bauxittrørledning, forvaltning av avgangsmasse, avløpsvannbehandling og strømforsyningssikkerhet. I
tillegg investerer Hydro også i initiativer for å styrke samfunnsrelasjoner og redusere vår langsiktige
miljøpåvirkning. Overgangen til LNG-drivstoff ved Alunorte-raffineriet ble iverksatt i 2024, noe som har
redusert CO
2
-utslippene og andre utslipp til luft. Utvikling av elektriske kjeler og bruk av lokal biomasse
reduserer også fotavtrykket og utnytter lokale avfallsstrømmer. Mercedes-Benz har sluttet seg til Hydro i
Corridor-programmet for å skape et samarbeidsnettverk som fremmer lokal bærekraftig utvikling og viser
verdien av Hydros integrerte verdikjede fra et kundeperspektiv. Hydro fører en systematisk dialog med
politiske aktører, myndigheter, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn vedrørende de sosiale og
regulatoriske utfordringene selskapet står overfor, både når det gjelder virksomheten og de
lokalsamfunnene selskapet er en del av.
Fysisk tilpasning av anlegg og robuste forsyningskjeder er viktige tiltak for å redusere risiko knyttet til
hendelser som følge av klimaendringer, slik som flom, jordras og tørke og de følgene dette kan ha for
både det lokale miljøet og vår evne til å opprettholde sikker drift og tilgang på råvarer og markeder.
Generelt har Hydro tilstrekkelig langsiktig aluminatilgang til å sikre fleksibel og trygg forsyning til
smelteverkene våre. Kommersielle aktiviteter knyttet til alumina og andre råvarer gir tilgang på viktige
markeder og alternative leveransekilder som kan ytterligere reduserer risikoen for forsyningsavbrudd.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategisk risiko >
3.
Makroøkonomisk utvikling, geopolitiske spenninger, proteksjonisme og
handelsforstyrrelser
Påvirkning: L Sannsynlighet: M
Trend:
ä
Beskrivelse
Aluminiumindustrien er prosyklisk, og etterspørselen etter produkter er tett knyttet til generell økonomisk
utvikling.
Barrierer mot frihandel kan bli iverksatt med det formål å beskytte nasjonale interesser. Geopolitiske
spenninger er ofte den underliggende årsaken til slike tiltak. Forstyrrelser i handel og forsyningskjede kan
påvirke tilgangen og kostnaden på råvarer.
Utvikling
Den makroøkonomiske og geopolitiske dynamikken har vært stadig mer volatil i perioden. Den pågående
invasjonen av Ukraina fortsetter å påvirke det geopolitiske og geoøkonomiske bildet, og konflikten
mellom Israel og Hamas forverrer spenningene i Midtøsten og mellom globale supermakter. Bekymringer
rundt innenlandsk industri og nasjonale interesser har økt behovet for proteksjonisme i det som var et
viktig valgår globalt. Ytterligere eskalering av geopolitisk press bidrar til regionaliseringstrender og press
for strategisk autonomi.
Den økonomiske veksten er fortsatt svak, ettersom effekten av økonomiske innstramminger fortsetter,
selv om de store sentralbankene begynner å senke rentene. Risikoen for lavkonjunktur er redusert, og de
økonomiske utsiktene har stabilisert seg, om enn med lav veksttakt. Uroligheter i Midtøsten og en
eventuell stigende oljepris som følge av dette, kan legge ytterligere nedadgående press på den
økonomiske veksten. Valutabevegelser påvirker også lønnsomheten vår, og den nylige svekkelsen av
norske kroner i forhold til dollar har hatt en positiv effekt. Etterspørselen i noen av kundesegmentene
våre har avtatt, men de langsiktige trendene peker fortsatt på en gunstig rolle for aluminium i den grønne
omstillingen, der Hydro er godt posisjonert med sine aluminiumsprodukter med lavt karboninnhold.
Det er fortsatt økte handelsspenninger mellom de viktigste økonomiske kreftene, spesielt på strategisk
viktige områder som mikroprosessorer mellom USA og Kina. EU har innført tilleggstoll på import av
kinesiske elbiler, noe som potensielt kan få konsekvenser for bilindustrien og forsyningskjeden både i og
utenfor Europa.
Konsekvenser
Proteksjonisme kan ha direkte effekt på Hydro når det gjelder tilgang til markeder og konkurransedyktig
handel. Det kan og føre til lavere økonomisk vekst, noe som indirekte kan påvirke etterspørselen etter
våre produkter.
Høyere importavgifter og handelsbarrierer kan øke kostnadene, noe som kan påvirke mengde, kvalitet og
pris på varer som handles internasjonalt, og som selskapet trenger for å drive virksomheten.
Perioder med makroøkonomisk usikkerhet eller nedgangskonjunktur kan gi større ustabilitet i prisene på
aluminiumprodukter, noe som kan påvirke Hydros evne til å levere stabil avkastning. Makroøkonomisk
utvikling gir også endringer i valutakurser, noe som kan ha en vesentlig negativ effekt på Hydros
kostnads- og konkurranseposisjon. På bransjenivå kan endret dynamikk i viktige aluminiumproduserende
land, som Kina, føre til at det kommer store volumer ut på aluminiummarkedet, som igjen kan redusere
det globale prisnivået.
På lang sikt kan knapphet på fornybar energi og høye kostnader i land selskapet har virksomhet i påvirke
Hydros konkurranseevne.
Risikoreduksjon
Robust og stabil produksjon, en sterk balanse og sterk satsing på mer effektiv drift og kommersielle
forbedringer, konkurransedyktige kraftkontrakter og strategiske sikringsaktiviteter bidrar til en robust
posisjon for Hydro i økonomiske nedgangstider.
Det kan imidlertid fortsatt være behov for tiltak som svar på markedsforholdene. Hydro har iverksatt tiltak
innen Hydro Extrusions og resirkulering, der nåværende produksjonsfleksibilitet og tilpasningsevner
brukes til å håndtere fallende etterspørsel, og ytterligere innskrenkninger vurderes med tanke på
markedsforholdene.
Generelt har Hydro et godt utgangspunkt når det gjelder å håndtere utfordringer knyttet til proteksjonisme
og regionalisering. Størstedelen av vårt nettverk av aluminiumsfabrikker ligger i store, veletablerte
markeder. Våre nedstrømsvirksomheter har en sterk lokal tilstedeværelse i både Europa og Nord-
Amerika. Hydro deltar aktivt i organisasjoner som jobber for å fremme rettferdig handel, slik som
European Aluminium og United States Aluminium Association.
Risiko knyttet til forsyningskjeden styres gjennom en kombinasjon av fysisk lageroppbygging for viktige
råvarer, selektiv sikringsvirksomhet, langsiktige avtaler med godkjente leverandører og kommersielle
aktiviteter i markedet.
For ytterligere informasjon om våre forebyggende finansielle tiltak, se
og
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategisk risiko >
4. Usikkerhet knyttet til regulatorisk rammeverk eller politisk klima
Påvirkning: L Sannsynlighet: H Trend:
à
Beskrivelse
Aluminiumindustrien er gjenstand for en lang rekke lokale og globale regulatoriske rammeverk, blant
annet forskrifter om gruvestandarder, tollregler, arbeidsrett og forskrifter for kraftsektoren. Usikkerheten
knyttet til dagens reguleringer henger tett sammen med innføringen av nasjonale og regionale CO
2
-
avgifter i EU, i tillegg til et økende fokus på lignende reguleringer i USA. Det økende presset om å nå
klimamålene resulterer i stadig nye og mer vidtrekkende reguleringer knyttet til alle aspekter av
bærekraft.
Utvikling
Det økende presset om å nå klimamålene resulterer i stadig nye og mer vidtrekkende reguleringer knyttet
til alle aspekter av bærekraft. Dette skjer samtidig med en styrking av bærekraftige forsyningskjeder
lokalt, som reduserer avhengigheten av globale markeder for viktige råvarer og energikilder.
Industripolitikken er på den politiske agendaen i både Europa og USA, med større vekt på
råvaresikkerhet, innenlandsk produksjon og industriell konkurranseevne.
I 2023 vedtok EU et oppdatert system for handel med utslippskvoter (EU ETS) og en ny mekanisme for
justering av karbongrenser (CBAM) som en del av EUs Green Deal -pakke. Som følge av dette vil gratis
tildeling av utslippskvoter for aluminiumsproduksjon bli faset ut fra 2026 til 2034, og vil bli erstattet av en
CBAM-avgift for importerte varer.
Mesteparten av CBAM-sekundærlovgivningen er fremdeles ikke ferdigstilt. Det gjenstår derfor spørsmål
om potensielle smutthull og den praktiske anvendelsen av CBAM-overgangsperioden som startet 1.
oktober 2023.
Innen utgangen av 2025 vil EU-kommisjonen beslutte om de skal fjerne smutthullet angående
skrapmetall, som innebærer at det er mulig å importere produkter basert på omsmeltet skrap uten
karbonkostnader. Kommisjonen vil også publisere en vurdering av en potensiell utvidelse av CBAM til
flere nedstrømsprodukter og indirekte utslipp. Det forventes at CBAM vil bli revidert mellom 2026 og
2029.
I Norge ble regjering, bransjeforeninger og fagforeninger enige om fremtiden for CO
2
-
kompensasjonsordningen, som gjelder fra 2024 til 2030. Den reviderte ordningen inkluderer også en
kobling til utslippsreduksjon og forbedret energieffektivitet i industrien.
Som en del av industripolitikken vedtok EU i 2024 Critical Raw Materials Act, som nå omfatter aluminium
som strategisk råvare, og Net Zero Industry Act, som setter mål for innenlandsk produksjon av grønn
teknologi. EU-kommisjonen har også kunngjort et forslag til en ny Clean Industrial Deal i 1. kvartal 2025.
I USA kan den nye administrasjonen reversere noen av støtteprogrammene knyttet til det grønne skiftet,
men omfanget er fortsatt uklart.
Konsekvenser
Bærekraftdrevne endringer i regulatoriske rammeverk representerer hovedsakelig en mulighet for Hydro.
Det kan imidlertid oppstå utilsiktede konsekvenser som følge av økt vekt på lovgivning som er komplekse
og kan gi ulike utslag, som kan påvirke konkurranseevnen til aluminium i forhold til andre materialer, den
økonomiske levedyktighet i Hydros virksomhet og/eller muligheten til å drive forretningsaktiviteter i visse
markeder.
Dersom slik lovgivning ikke overholdes på tvers av flere lokale og globale rammeverk, kan Hydro bli
gjenstand for granskninger, kriminelle og sivile sanksjoner som bøter eller tilbaketrekking av lisenser,
som kan ha vesentlig effekt på våre økonomiske resultater. I tillegg kan det medføre andre negative
konsekvenser, som tap av omdømme.
Risikoreduksjon
Der det er hensiktsmessig vil Hydro fortsatt føre en aktiv dialog med lovgivende myndigheter og
bransjeforeninger for å sikre at vilkårene for aluminium blir tatt hensyn til. Hydro har vært involvert i
utviklingen av internasjonale rammeverk omkring klimaendringer og klimagassutslipp samt råvarepolitikk
som støtter like konkurransevilkår i bransjen.
Når det gjelder forskrifter for kraftsektoren deltar Hydro i ulike aktiviteter for å støtte og fremme en
bærekraftig energipolitikk i de regionene selskapet har virksomhet i, i tillegg til å sikre en
konkurransedyktig kraftforsyning til egen virksomhet.
For mer informasjon, se
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategisk risiko >
5. Teknologisk gjennombrudd
Påvirkning: L Sannsynlighet: M
à
Beskrivelse
Hydro er eksponert for ny teknologisk utvikling både hos våre direkte konkurrenter og knyttet til
konkurrerende materialer og bransjer. Teknologi som reduserer bærekraftavtrykket til andre materialer,
kan gi en betydelig fordel og utfordre aluminium på viktige bruksområder.
Utvikling
Det legges stadig større vekt på bærekraft, en trend som ventes å fortsette i tiden framover. Det foregår
forsknings- og utviklingsaktiviteter på tvers av relevante bransjer vedrørende CO
2
-frie
produksjonsmetoder og konkurrerende materialer, som produksjon av stål ved bruk av hydrogen. I
aluminiumindustrien er det flere forskningsprosjekter som undersøker inerte anoder som teknologi for å
redusere direkte prosessutslipp.
Konsekvenser
Vellykket industrialisering av konkurrerende materialer med mindre konsekvenser for bærekraft kan øke
risikoen for substitusjon og føre til lavere etterspørsel etter aluminium.
Vellykket kommersialisering av banebrytende teknologiske framskritt, slik som inerte anoder, kan påvirke
Hydros konkurransefortrinn som aluminiumsprodusent med et av bransjens laveste karbonfotavtrykk.
Risikoreduksjon
Hydro ser på teknologi som et viktig virkemiddel for å gjennomføre strategien for økt lønnsomhet og
bærekraft. Hydro jobber med forskning og utvikling internt, og deltar i samarbeid og prosjekter med andre
ledende industriselskaper, universiteter og forskningsinstitusjoner. Hydro følger også den eksterne
utviklingen tett.
Selskapet har identifisert og gjennomfører flere teknologibaserte veikart for å produsere aluminium med
nær-null fotavtrykk. Dette inkluderer styrking av resirkulering av brukt aluminium, karbonfangst og -lagring
samt CO
2
-fri elektrolyse gjennom en kloridbasert prosess kalt HalZero. Flere viktige milepæler er nådd for
HalZero, blant annet sikring av ekstern finansiering fra ENOVA og bygging av et nytt testanlegg i
Porsgrunn.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Strategisk risiko >
6.
Klimaendring
Påvirkning: L Sannsynlighet: M
à
Beskrivelse
Risiko knyttet til klimaendringer omfatter fysiske klimahendelser som kan påvirke anleggsintegriteten vår
(fysisk risiko), og strategiske utfordringer som kan oppstå på bakgrunn av klimapolitikk, klimalovgivning
og kundenes etterspørsel etter løsninger med null eller lavt karbonavtrykk (omstillingsrisiko).
Fysisk risiko kan oppstå som resultat av akutte eller kroniske endringer i nedbørsmønster, flom, knapphet
på vann eller andre naturressurser, og variasjoner i havnivå, uvær og temperaturer.
Omstillingsrisiko kan oppstå som resultat av økt etterspørsel etter lavkarbonprodukter og -løsninger,
høyere kostnader knyttet til klimagassutslipp og innsatsfaktorer med høyt karbonavtrykk, i tillegg til
endringer i markedsprisene på aluminiumsprodukter.
Utvikling
Den fysiske klimarisikoen øker, demonstrert ved hyppigere klimarelaterte hendelser som flom, tørke og
skogbrann. Hydro er eksponert for fysisk klimarisiko gjennom sine globale aktiviteter, men klimarelaterte
hendelser hadde ikke noen vesentlige konsekvenser for virksomheten i løpet av 2024.
Omstillingsrisikoen kommer til uttrykk gjennom økt etterspørsel etter lavkarbonaluminium i våre
markeder. Salget av Hydro REDUXA og Hydro CIRCAL har økt tilsvarende etter hvert som Hydro
fortsetter å tiltrekke seg strategiske partnere som har som mål å avkarbonisere forsyningskjedene.
Hydros klimastrategi gir selskapet en ledende posisjon for å forsyne markedet med lavkarbonaluminium.
Hydro ser også at kunder og sluttbrukere i økende grad er interessert i vårt veikart for avkarbonisering og
vår evne til å levere nær-null-produkter i god tid før 2030.
Konsekvenser
Det er stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av fysisk risiko for Hydros anlegg og virksomheter. Fysisk
risiko kan omfatte oversvømmelse av deponier, forstyrrelser i produksjonsprosesser, svikt i infrastruktur
og mulighet for større ulykker.
Omstillingsrisiko kan ha positiv innvirkning på etterspørselen etter og verdien på Hydros
lavkarbonprodukter og -portefølje, samtidig som det også vil kreve innføring av flere lavutslippsløsninger
gjennom hele verdikjeden. Dagens teknologi kan vise seg utilstrekkelig for å møte kravene til
avkarbonisering og utslippskutt, noe som vil gjøre det nødvendig å utvikle nye løsninger som kan
redusere karbonavtrykket i aluminiumsproduksjonen.
Risikoreduksjon
Hydro har gjort grundige vurderinger av klimarisiko for å forstå bedre hvilke konsekvenser fysiske
klimahendelser kan få for vår virksomhet. Hydro har modellert framtidige værforhold og innvirkningen de
kan ha på våre anlegg basert på klimamodeller og scenarioer fra FNs klimapanel (IPCC). De fysiske
klimarisikovurderingene ble oppdatert i 2023. Vi arbeider nå med videre integrering av resultatene og
risikostyring på operasjonelt nivå, hvor den fysiske tilpasningen av anlegg og robusthet i forsyningskjeden
følges opp på løpende basis.
For å håndtere omstillingsrisikoen er målet at Hydros klimastrategi, lobbyarbeidet knyttet til framtidig
klimaregelverk og selskapets teknologi- og markedsstrategier skal være i overensstemmelse med 1,5
graders-scenarioet. Vår langsiktige posisjon og planlegging av drift og økonomi reflekterer vår vurdering
av omstillingsrisiko. Hydros kompetanse og posisjonering innenfor fornybar energi, alumina og
aluminiumsprodukter med lavt karbonavtrykk, sortering og resirkulering, så vel som ambisiøse planer for
avkarbonisering gir selskapet et godt utgangspunkt for å dra fordel av omstillingen til et
lavkarbonsamfunn.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risiko for uønskede hendelser >
7. Utilstrekkelig anleggsintegritet
Påvirkning: H Sannsynlighet: M
à
Beskrivelse
Hydro er eksponert for en rekke risikoer og farer, inkludert kritisk utstyrssvikt, strømbrudd og
naturkatastrofer, som kan føre til driftsavbrudd i våre forretningsområder.
Utvikling
Risikoen for store driftsforstyrrelser er fortsatt gjenstand for kontinuerlig oppmerksomhet. Det har ikke
vært vesentlige avbrudd i virksomheten ved gruver, raffineri, smelteverk, energianlegg- og pressverk i
løpet av 2024. Langsiktige risikoer forventes å reduseres gradvis med planlagte investeringer for å
opprettholde og erstatte utstyr på tvers av anlegg.
Konsekvenser
Produksjonsforstyrrelser kan redusere eller forårsake stans i produksjonen ved viktige anlegg og kan
pågå i flere perioder, noe som kan ha vesentlig negativ innvirkning på selskapets økonomiske resultater
og kontantstrøm.
I Brasil har Hydro ansvaret for og drifter et integrert system som inkluderer gruve, rørledning og
raffineringssystem. En forstyrrelse i gruvedriften i Paragominas kan følgelig gi negative konsekvenser for
Alunorte og for de øvrige nedstrømsaktivitetene.
Deler av virksomheten ligger i nærheten av større lokalsamfunn, der uplanlagte driftshendelser også kan
føre til en betydelig og potensielt varig innvirkning på medarbeidernes, kontraktørenes og
lokalsamfunnenes helse og sikkerhet, og også på miljøet. Hydro kan bli gjenstand for krav eller bøter,
med ytterligere skade på selskapets lønnsomhet og omdømme.
Risikoreduksjon
Ressursintegriteten i Hydros virksomhet opprettholdes og forbedres gjennom historisk høye
vedlikeholdsinvesteringer. ISO 55001 Asset Management -sertifiseringene for vår bauxitt - og
aluminavirksomhet er fornyet. Omfattende reparasjoner og vedlikehold langs Paragominas-
bauxittrørledningen fortsetter. Rørledningens integritet vil bli ytterligere validert gjennom et nytt Pipeline
Inspection Gadget-prosjekt (PIG) som er planlagt i 2025.
Reservekraftledningen mellom Paragominas og Tomé -Açu er ferdigstilt. Det pågår forhandlinger om å
overføre driften til en privat aktør.
Hydro Aluminium Metal har god framgang i prosjekter for utskiftning eller oppgradering av kritisk utstyr de
neste årene, blant annet transformatorer, likerettere og kontrollsystemer for elektrolyseceller og
brennovner.
Hydros portefølje av vannkraftanlegg gjennomgår en rekke oppgraderingsprosjekter, og drives fortsatt i
samsvar med de høye standardene som er fastsatt av norske myndigheter.
Hydro foretar jevnlige inspeksjoner og vedlikeholdsaktiviteter, gjennomfører omfattende
beredskapsopplæring med nøkkelpersonell og har en rekke beredskapsplaner på tvers av anleggene for i
størst mulig grad å forhindre og redusere driftsforstyrrelser. Motstandskraften mot strømbrudd forbedres,
der det er hensiktsmessig av automatiserte transformatorstasjoner, kraftproduksjonsanlegg og
reserveanlegg.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risiko for uønskede hendelser >
8. Omfattende juridisk- eller etterlevelsehendelse
Påvirkning: H Sannsynlighet: L Trend:
à
Beskrivelse
Hydro er forpliktet til å handle i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Selskapet kan imidlertid
fortsatt bli negativt påvirket av undersøkelser og straffe- eller sivilrettslige prosesser for påstått
manglende samsvar knyttet til konkurransebegrensende eller korrupt praksis, produktkvalitet, miljø, helse
og sikkerhet, personvern, markedsregulering eller handelssanksjoner.
Utvikling
Hydros eksponering for juridisk risiko og risiko knyttet til manglende etterlevelse vurderes som stabil. Alle
forretningsenheter identifiserer og evaluerer slik risiko regelmessig, og iverksetter tilsvarende
risikoreduserende tiltak. Risiko som følge av regulatorisk utvikling på ulike etterlevelsesområder
håndteres gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til Hydros compliance-systemer og prosesser.
Én hendelse i forbindelse med etterlevelse, som involverte et amerikansk datterselskap, ble løst i
desember 2023 da Hydro Extrusion USA, LLC ble dømt i samsvar med en fremforhandlet avtale (plea
agreement). I henhold til avtalen erkjente selskapet en føderal forseelse mot lov om luftkvalitet (Clean Air
Act) ved Hydros støperi i The Dalles i Oregon. Parallelt har selskapet inngått en treårig
administrasjonsavtale med amerikanske EPA Suspension and Debarment Division når det gjelder denne
saken. Selskapet sendte inn sin første årsrapport i henhold til fristen i september 2024, og oppfyller
vesentlig sine forpliktelser i henhold til administrasjonsavtalen.
Konsekvenser
Det kan forekomme vesentlige negative effekter på Hydros virksomhet hvis våre kontroller og tiltak viser
seg å være utilstrekkelige for å redusere risikoen for manglende overholdelse av gjeldende lover og
forskrifter. Potensielle konsekvenser spenner fra bøter, rettssaker og omdømmerisiko, tilbaketrekking av
lisenser og suspensjon eller driftsstans, og kan dermed forårsake vesentlig negativ innvirkning på Hydros
driftsresultat, kontantstrøm og økonomiske stilling.
Risikoreduksjon
Hydros regler for etiske retningslinjer (Code of Conduct) krever etterlevelse av lover og regler, samt
globale direktiver og prosedyrer. Disse gjennomføres og følges systematisk opp gjennom selskapets
etterlevelsessystem, som er basert på en klar styringsstruktur med definerte roller og ansvarsområder for
styring av relevant etterlevelserisiko.
Forretningsområdene har et klart ansvar for å opptre i samsvar med lover og regler, samtidig som de får
støtte fra konsernstab for etterlevelse og kompetent personell i andre funksjoner. Selv om systemet
omfatter kontroller og aktiviteter for å forebygge, avdekke, rapportere og respondere på manglende
etterlevelse, ligger hovedvekten på forebygging av vesentlige overtredelser.
Foruten retningslinjer og prosedyrer, har Hydro et omfattende opplæringsprogram tilpasset selskapets
risiko og profil for å bygge og opprettholde en sterk bedriftskultur preget av etterlevelse og
integritet. Hydro fremmer også aktivt sin varslingstjeneste slik at ansatte og eksterne tredjeparter kan
rapportere bekymringer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, på flere språk via telefon (gratis) eller online.
Rapporteringen, som kan være anonym eller identifisert, støttes av informasjon på Hydros nettsted og
sterk beskyttelse mot represalier.
Se mer informasjon i avsnittet
Forretningsførsel
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risiko for uønskede hendelser >
9. Vesentlig brudd på nettsikkerheten
Påvirkning: M Sannsynlighet: M
à
Beskrivelse
Hydros Informasjon og Teknologi (IT) infrastruktur er kritisk for alle deler av vår virksomhet, fra systemer
for prosesskontroll ved produksjonsanlegg til sentrale databaser og systemer for ekstern rapportering.
Cyberkriminalitet er et økende globalt problem som eksponerer Hydro for en rekke trusler mot integritet,
tilgjengelighet og konfidensialitet i Hydros systemer. Truslene kan bestå i forsøk på å få tilgang til
informasjon, angrep av løsepengevirus, angrep mot forsyningskjeden, tjenestenekt og andre brudd på
digital sikkerhet.
Utvikling
Den underliggende cyberrisikoen for industrielle kontrollsystemer ligger fortsatt på et høyt nivå, noe som
gjenspeiler den geopolitiske konteksten og den høye frekvensen av nettkriminalitet. Angrep på
forsyningskjeden er en økende trend i hele bransjen (både ondsinnede og utilsiktede), og
produksjonsselskaper er ofte viktige mål.
Eksterne trusler knyttet til cyberangrep utvikler seg stadig etter hvert som trusselaktører fortsetter å finne
nye løsninger og utvikle sine teknikker for å lykkes bedre med sine angrep, og selskaper må tilpasse seg
raskt.
Konsekvenser
Et cyberangrep kan ha en rekke ulike konsekvenser, som for eksempel HMS-hendelser, driftsavbrudd og
lekkasje av private eller konfidensielle data. Slike lekkasjer kan også påvirke vårt omdømme og føre til
bøter mot Hydro.
Risikoreduksjon
Hydro følger fortsatt nøye med på den ustabile geopolitiske situasjonen i Europa og andre geografiske
områder hvor selskapet har virksomhet og hvor mulige ringvirkninger av cybertrusler kan påvirke stater
og selskaper over hele verden.
Hydro arbeider kontinuerlig for å redusere cyberriskoen gjennom oppfølging på etterlevelse av
sikkerhetskrav og monitorering av effektiviteten av eksisterende sikkerhetsfunksjoner. I 2025 vil Hydro
fortsette å forbedre sin risikostyringsprosess for cybersikkerhet på tvers av konsernet, for å håndtere de
mest sannsynlige trusselscenarioene og de spesifikke taktikkene som brukes. Disse forbedringene vil
hjelpe selskapet å møte økende krav til nettsikkerhet fra kunder og myndigheter.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risiko for uønskede hendelser >
Påvirkning: M Sannsynlighet: M
Trend:
à
Beskrivelse
Hydro har som mål å opptre på en etisk og sosialt ansvarlig måte. Hydro kan likevel bli eksponert for
påstander eller oppfatninger om at selskapet ikke opptrer etisk eller sosialt ansvarlig. Dette kan påvirke
vår legitimitet, særlig i tilknytning til menneskerettigheter.
Utvikling
Risiko knyttet til samfunnsansvar påvirkes av økte forventninger blant kunder og samfunnet, økt
oppmerksomhet og utvikling av lovgivning i Norge, Brasil, Tyskland, og implementeringen av EUs nye
aktsomhetsdirektiv (EU Corporate Sustainability Due Diligence Directive, heretter CSDDD). EU går også
videre med sin forskrift om forbud mot tvangsarbeid, som har som mål å stoppe innkjøp fra regioner med
risiko for statlig sponset tvangsarbeid.
Hydro mener at transparent kommunikasjon når det gjelder bærekraftskrav, inkludert samfunnsansvar, er
avgjørende for å oppnå tillit. Selskapet får stadig oftere forespørsel fra kunder og samfunnsorganer om å
verifisere etiske anskaffelser og sosiale tiltak på tvers av verdikjeden, fra utvinning av bauxitt til forsyning
av skrap og ferdige produkter. Dette inkluderer en økning i målrettede spørsmål om våre
aktsomhetsaktiviteter med henvisning til åpenhetsloven.
På bakgrunn av økende geopolitisk usikkerhet og polarisering vil man sannsynligvis se stadig flere tilfeller
av mangelfulle sosiale forhold i noen av de områdene hvor Hydro har virksomhet og i deler av
verdikjeden.
Konsekvenser
En svekkelse av selskapets sosiale aksept kan påvirke muligheten til å opprettholde optimal produktivitet
ved noen anlegg, og Hydro vil ikke lenger blir sett på som et ansvarlig selskap. Tap av offentlig tillit kan
påvirke omdømmet vårt både på kort og lang sikt, noe som igjen vil påvirke vår evne til å skaffe kapital og
i siste instans føre til tap av markedsandeler.
Uro i lokalsamfunn rundt våre anlegg kan påvirke sikkerheten og også skape problemer knyttet til
logistikk.
Andre potensielle konsekvenser kan være bøter eller straff, risiko knyttet til kontrakter, rettssaker,
tilbaketrekking av lisenser og midlertidig stans eller nedstenging av virksomhet, som dermed kan ha
vesentlig negativ innvirkning på Hydros driftsresultater, kontantstrøm og økonomiske stilling.
Risikoreduksjon
Som del av Hydros strategi for samfunnsansvar har selskapet definert prioriterte satsingsområder og mål,
og innført disse i konkrete direktiver, policyer, prosedyrer og samfunnsutviklingsprogrammer for å styre
risiko og muligheter på tvers av selskapet. Hydro har startet et CSDDD-prosjekt på tvers av konsernet,
som har som mål å fremtidssikre organisasjonen vår innen utgangen av 2027.
Hydro fortsetter å implementere due diligence for menneskerettigheter i våre forretningsprosesser,
inkludert egen drift, innkjøpsaktiviteter og prosjekter, samt bygge opp vår interne kompetanse innen
menneskerettighetsstyring basert på OECDs retningslinjer for ansvarlig forretningsvirksomhet og FNs
veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
Vi samarbeider i bransjeinitiativer og investerer i partnerskap for å støtte arbeid med menneskerettigheter
og en positiv samfunnsutvikling, for eksempel gjennom medlemskapet i ICMM og samarbeidet med
Amnesty International i Norge.
Aluminium Stewardship Initiative (ASI) -sertifisering av anlegg i hele verdikjeden gir interessenter en
tredjepartsverifisering av at selskapet driver virksomheten i henhold til globalt akseptert god praksis.
Se mer informasjon i kapittelet om
for mer informasjon.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risiko for uønskede hendelser >
Påvikning: L Sannsynlighet:
M Trend:
à
Beskrivelse
Hydros vertikalt integrerte verdikjede og globale fotavtrykk er utsatt for rask utvikling og spredning av
smittsomme sykdommer.
De tiltakene Hydro iverksetter i forkant av og som respons på en pandemi, kan påvirke selskapets evne
til å opprettholde stabil drift på tvers av forretningsområder og konsernfunksjoner.
Utvikling
Hydro drev virksomhet gjennom hele den forrige pandemien uten større forstyrrelser, men noen av våre
ansatte kan fortsatt være mentalt eller fysisk påvirket av de langsiktige effektene av COVID-19. Vi
fortsetter å legge vekt på mental helse gjennom et bredt spekter av tiltak, og oppmuntrer til vaksinasjon i
henhold til retningslinjene som er fastsatt av myndighetene.
Hydro overvåker regelmessig utviklingen av sykdommer som potensielt kan påvirke regionene der vi har
virksomhet, og har vært spesielt oppmerksomme på utbruddet av m-kopper etter varsler fra Verdens
helseorganisasjon. Dette fungerte som grunnlag for løpende å kontrollere relevansen av våre
risikoreduserende tiltak som beskrevet i avsnittet nedenfor.
Konsekvenser
Rask smittespredning blant ansatte, kontraktører, interessenter og lokalsamfunn kan føre til langvarig
nedstengning av virksomheten, enten på grunn av statlige restriksjoner, utilstrekkelig bemanning, sosial
uro eller vår manglende evne til å sørge for et trygt miljø.
De innkommende og utgående forsyningskjedene til Hydro, våre leverandører og kunder kan også møte
begrensninger som har ytterligere påvirkning på produksjon og salg.
I det store bildet kan en global pandemi forårsake akutte, kortsiktige finansielle sjokk samt langsiktige
skader på økonomisk vekst, noe som kan påvirke etterspørselen etter våre produkter betydelig og
forårsake en vesentlig negativ innvirkning på driftsresultater, kontantstrøm og økonomi.
Risikoreduksjon
Hydros strategi for å forberede selskapet på fremtidige pandemier fortsetter å være basert på fullt
samarbeid med lokale myndigheter og overholdelse av regler, supplert med et fleksibelt utvalg av
selskaps- og anleggsspesifikke tiltak.
Der det er relevant, er retningslinjer og regelverk fra nasjonale myndigheter, for eksempel knyttet til
reiserestriksjoner, fysisk avstand, hjemmekontor eller full nedstenging av samfunnet, reflektert i våre
interne policyer og prosedyrer. Vi evaluerer våre viktigste sårbarheter og risikoer i forbindelse med
pandemier gjennom vurdering av sikkerhet og tilpasningsevne, som støtter utvikling og gjennomgang av
robuste beredskaps- og driftsplaner.
Andre tiltak som er implementert tidligere og som kan gjeninnføres, er blant annet økt lagernivå av viktige
råvarer for å redusere eksponeringen for forstyrrelser i forsyningskjeden, og likviditetsbevarende tiltak
som kan redusere kostnader og investeringer og sikre nok likviditet til å håndtere de økonomiske
konsekvensene av eventuelle nedstengninger.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Risiko for uønskede hendelser >
Påvirkning: L Sannsynlighet:
M
Trend:
à
Beskrivelse
Hydro er opptatt av å betale rett skatt til rett tid i forhold til hvor verdiskaping skjer. Vår globale virksomhet
er kompleks og eksponert for endringer knyttet til regelverk innenfor direkte og indirekte beskatning,
herunder også tiltak fra OECD/EU, f.eks den globale skattereformen (Pilar ll). I tillegg skjer det mange
endringer i lokale skatte- og avgiftsregler, som stadig påvirker det globale skattelandskapet, og som er
krevende å forutse og håndtere.
Utvikling
Skattesystemet i Brasil er fortsatt komplisert og ustabilt, med en lang rekke direkte og indirekte skatter og
avgifter som ilegges på føderalt, statlig og kommunalt nivå. Blant disse er Imposto Sobre Circulação de
Mercadorias e Serviços (ICMS), en indirekte statsskatt på salg av varer og tjenester. Brasil har et
generelt fritak for ICMS på eksport. I henhold til en 15-årig avtale inngått i 2015 med staten Para, har
Hydros lokale virksomheter under visse betingelser rett til utsettelse av ICMS. En eventuell avvikling av
denne avtalen kan ha vesentlig negativ effekt på Hydros finansielle resultat fra den brasilianske
virksomheten.
I november 2024 lanserte staten Pará et skatteamnesti-program (REFIS), som tillater oppgjør av visse
skattetvister med betydelig rabatt på bøter og renter. Hydro har besluttet å delvis følge REFIS (for visse
ICMS-saker) i fjerde kvartal, og de tilhørende rettstvistene blir nå trukket tilbake fra domstolene.
Brasil har lansert både en forbruksavgiftsreform, som påvirker ICMS-rapporteringen på lengre sikt, samt
nye regler for internprising. Analysen av de nye forskriftene pågår fortsatt. Så langt har ingen betydelige
ulemper for Hydro blitt identifisert.
Hydro er involvert i mange skattetvister knyttet til konsernets virksomhet i Brasil.
Midlertidige safe harbor-regler for perioden 2024-2026 vil forenkle etterlevelsen for Hydro i Norge under
OECDs globale skattereformen (Pilar ll). Innsamling og systematisering av nødvendig informasjon for
lokal og sentral skatterapporering er forventet å by på visse utfordringer, og vil bli håndtert gjennom
utvikling av nye verktøy og rutiner.
Den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift på høyere lønninger som ble innført i Norge i 2023, vil
opphøre fra 2025. Imidlertid vil andre særregler, slik som begrensninger i effektivt fradrag for utenlandske
skattekreditter og ordninger for inngående mva-fradrag, kunne medføre ineffektivitet og potensielt øke
skattekostnadene for konsern som har hovedkontor i Norge.
Konsekvenser
Endringer i globale og lokale skatteregler kan iverksettes med korte tidshorisonter, og ha betydelig
innvirkning på Hydros økonomiske resultater. Slike endringer kan også påvirke beslutninger knyttet til
framtidige investeringer.
Risikoreduksjon
Hydro er kontinuerlig i dialog med lokale, regionale og statlige politikere og bransjeforeninger vedrørende
endringer i skatteregler som kan påvirke Hydros virksomhet. Dialogen dreier seg i hovedsak om Hydros
bidrag til en bærekraftig verdikjede for aluminium, og behovet for et konkurransedyktig og forutsigbart
rammeverk.
Hydro overvåker og reagerer kontinuerlig på relevante globale, regionale og nasjonale regulatoriske
initiativer og endringer, inkludert utkastet til selskapsskatterammeverket (BEFIT-forslaget) og direktiver
om internprising i EU.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
HMS-risiko >
Påvirkning: M Sannsynlighet:
M Trend:
ä
Beskrivelse
Hydros virksomhet spenner fra gruvevirksomhet i Brasil, produksjon av primæraluminium i Norge og
Brasil, ekstrudering i Europa, USA, Sør -Amerika og Kina, til resirkulering av brukt metall i Europa samt
produksjon av fornybar kraft. Tilknyttede aktiviteter involverer alvorlig sikkerhetsrisiko som, om de ikke
kontrolleres, kan forårsake alvorlige skader eller dødsulykker.
Til tross for at Hydro gjør sitt aller beste for å unngå det, skjer det likevel høyrisikohendelser. Alle slike
hendelser tas på alvor og granskes for å finne underliggende årsaker slik at de ikke gjentar seg.
Utvikling
Høyrisikohendelser (HRI) henviser til hendelser som potensielt kunne ha vært dødelige eller forårsaket
livstruende skader. Antall HRI -er reduseres generelt i antall og frekvens fra år til år, men antall hendelser
som mer spesifikt kunne ha vært dødelige, økte i løpet av 2024.
Ett kontraktørrelatert dødsfall skjedde ved Albras-smelteverket i juli 2024. Ulykken skjedde under
vedlikeholdsaktiviteter (omforing), og den underliggende årsaken er relatert til elektrisk støt.
Initiativer som ble rullet ut i løpet av perioden inkluderer robuste egenvurderingssystemer for alle
forretningsområder samt forbedringer i forvaltning av anlegg og eiendeler.
Konsekvenser
Arbeidsrelaterte dødsfall har en traumatisk og langvarig psykologisk effekt på familie, nære venner og
kolleger.
Livsendrende skader kan påvirke livskvaliteten til den som er skadet, og krever ofte betydelige
tilpasninger både hjemme og på jobb. Det kan ha langvarige psykologiske konsekvenser for den som er
skadet og hans/hennes familie, og medfører ofte et behov for løpende økonomisk støtte. Politiet eller
andre helse- og sikkerhetsmyndigheter kan pålegge sanksjoner, inkludert fengsel og bøter. Det kan også
føre til at Hydro må stenge ned virksomhet, og bli utsatt for rettssaker, sanksjoner eller skade på
selskapets omdømme. Sivile søksmål kan føre til erstatningskrav.
Risikoreduksjon
Sikkerhet er vår høyeste prioritet. Hydro har en robust tilnærming til HMS. Dette inkluderer engasjerte og
svært synlige ledere på fabrikkgulvet, velutviklede HMS-styringssystemer, sammen med ansatte og
kontraktører som er aktivt engasjert i daglige HMS-risikostyringsaktiviteter som arbeidstillatelser,
risikovurderinger og rotårsaksanalyser.
Sikkerhetsgjennomganger av elektro -området pågår i Bauxite & Alumina, Aluminium Metal og på
konsernnivå. Sistnevnte består av elektroingeniører og HMS-spesialister som møtes regelmessig for å
gjennomgå elektro-risikoer, undersøke og analysere HRI-er samt definere minimumskrav som skal
implementeres.
Det er utarbeidet og iverksatt tiltak som skal redusere sannsynligheten for dødsulykker og livsendrende
hendelser på alle forretningsområder. Hydros prosedyrer for forebygging av dødsfall er iverksatt på alle
forretningsområdene og forbedres kontinuerlig.
Tiltak mot høyrisikohendelser og gjennomføring av disse blir nøye gjennomgått for å sikre gode
prosesser og læring ved alle anlegg i selskapet. Det holdes også hyppige nettverksmøter om helse, miljø,
sikkerhet og sikring der spesialister fra alle forretningsområdene kan diskutere forebyggende tiltak etter
høyrisikohendelser og dele beste praksis og innovative løsninger. Maskinsikkerhet og hendelser knyttet
til anleggsintegritet får ekstra oppmerksomhet for å unngå svikt, og er et område selskapet ønsker å
forbedre ytterligere.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
HMS-risiko >
Påvirkning: L Sannsynlighet: M Trend:
ä
Beskrivelse
Hydro er eksponert for risiko knyttet til vold, ran og tyveri på offentlig sted. Denne typen risiko er særlig
aktuell i Barcarena-regionen i Brasil, men også i andre områder, som i Reynosa og Monterrey i Mexico.
Utvikling
Skytevåpenrelaterte hendelser og ran fortsatte å forekomme i 2024 i forbindelse med Hydros virksomhet i
Paragominas, Barcarena og Mexico. Ingen Hydro-ansatte ble skadet i disse hendelsene. Det er iverksatt
sikkerhetsreduserende tiltak for å beskytte ansatte ytterligere og forebygge andre hendelser. Volden i
Barcarena og omliggende områder er fortsatt sammenlignbar med tidligere år, på et nivå som gir grunn til
bekymring. Det oppsto en høyrisikohendelse som involverte skytevåpen, der sikkerhetsvakter ble overfalt
og ranet. Hydro følger også med på den bekymringsfulle sikkerhetssituasjonen i Reynosa og Monterrey,
selv om den ikke har innvirkning på forretningsvirksomheten.
Krigen mellom Russland og Ukraina har økt risikoen for sabotasje, cyberangrep og internasjonale
politiske spenninger. Eskaleringen av konflikten i Midtøsten og spenningene mellom Israel, Hamas,
Hizbollah og Iran fortsetter å skape internasjonal usikkerhet rundt potensialet for en økning i terrorangrep
og at konflikten sprer seg til andre regioner, som de pågående Houthi-angrepene på skipstrafikken i
Rødehavet.
Konsekvenser
En hendelse knyttet til utilstrekkelig sikring kan føre til psykiske skader, alvorlige personskader eller i
verste fall ett eller flere dødsfall. Risikoen for kidnapping med krav om løsepenger er også til stede.
Sikringshendelser kan potensielt være assosiert med miljøhendelser gjennom angrep på Paragominas
bauxittrørledning og resultere i forretningsavbrudd.
Risikoreduksjon
Hydro Bauxite & Alumina har et eget team som overvåker sikkerhetsrisikoer nøye, og er i tett kontakt
med relevante myndigheter i områdene selskapet opererer i. Opplæringen av sikkerhetsteamet i Brasil
fortsetter. Det gjennomføres regelmessige sikkerhetssamtaler som omfatter alle Hydros anlegg, inkludert
energi- og ekstruderingsanlegg. Prosjektsikkerhetsplanleggingen har implementert avbøtende tiltak for å
motvirke potensiell kriminell aktivitet langs rørledningen, og dette pågår og utvikles.
Konsernets sikkerhetsstab følger nøye med på risikoen for hendelser knyttet til utilstrekkelig sikring i
Brasil, og holder god kontakt både med begge Hydros anlegg i Mexico med en månedlig
sikkerhetsoppdatering for å sikre at sikringstiltakene som gjøres er forsvarlige i henhold til utvikling og
trusselbilde. Regelmessige sikkerhetsoppdateringer blir formidlet til alle Hydros forretningsområder med
informasjon og råd om eventuelle reise-, sikkerhets- eller beredskapstiltak som kan være nødvendige.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
HMS-risiko >
15. Miljøpåvirkning
Påvirkning: M Sannsynlighet: M Trend:
à
Beskrivelse
Hydros gruve- og industrivirksomhet er eksponert for potensiell risiko som kan føre til negativ
miljøpåvirkning. Denne risikoen er vanligvis langsiktig og kan være knyttet til effekten av kjente og
ukjente historiske og aktuelle utslipp til luft, vann og jord i området rundt Hydros virksomheter.
Mange av anleggene har kjente historiske miljøforhold som det må ryddes opp i før nedstenging av
anlegget. Eksempler er områder med forurenset grunn og deponier som potensielt kan påvirke miljøet
hvis det oppstår en eksponeringsvei, for eksempel ved overføring til næringskjeden via grunnvann.
Utvikling
Bruk av kjemikalier og avfallsproduksjon foregår ved alle anlegg, med en iboende risiko for utslipp og
lekkasjer. Blant våre forretningsområder, er det Aluminium Metal og Bauxite & Alumina som er mest
eksponert for mulig negativ miljøpåvirkning på grunn av mengden av farlige stoffer som brukes i
virksomheten, og beliggenheten til store anlegg. Sammenlignet med året før, er det en reduksjon i antall
miljøhendelser rapportert på tvers av Hydro i 2024.
Selv om bauxittgruvedrift i Amazonas -regionen krever fjerning av overjord samt vegetasjonsrydding med
betydelig påvirkning på det biologiske mangfoldet, tillater utvinningsmetoden progressiv rehabilitering av
de utvunnede områdene. Hydro Paragominas har en robust rehabiliteringsprosess på plass, med viktig
støtte fra Biodiversity Research Consortium (BRC), og Hydro forfølger sine egne Nature Positive-relaterte
ambisjoner for å supplere den pågående 1:1-rehabiliteringspraksisen.
Konsekvenser
Denne typen hendelser kan ha betydelige og potensielt varige negative konsekvenser for livet i havet,
dyreliv og planteliv, og kan også medføre helse- og sikkerhetsrisiko for lokalsamfunn i nærheten hvis for
eksempel grunnvannet blir forurenset. De kan også føre til at Hydro må stenge ned virksomhet, eller til
bøter, rettsaker eller tvister, negativ effekt på omdømmet og vesentlig effekt på økonomiske resultater og
kontantstrøm.
Risikoreduksjon
Alle anlegg i Hydro plikter å ha handlingsplaner for kjent historisk ansvar knyttet til sine aktiviteter. Disse
er godkjent av relevante myndighetsorganer. Selv om eldre utbedringsplaner er egnet for kjente risikoer,
kan potensielle undersøkelser avdekke ukjente risikoer.
Hydro utfører omfattende risikovurderinger for å redusere risikoene for våre virksomheter. Disse dekker
blant annet modellering av framtidige værforhold og den innvirkning de kan ha på Hydros anlegg, basert
på eksisterende klimamodeller fra FNs klimapanel (IPCC), og scenarioer for politisk, juridisk og
teknologisk risiko og markeds- og omdømmerisiko.
Teknologien med tørrfylling av avgangsmasser gjør det mulig å returnere nytt avfall fra bauxittgruvedrift til
åpne områder og gruveområder før rehabiliteringsprosessen, i stedet for å deponeres i separate,
permanente lagringsområder. BRC-relaterte aktiviteter forbedrer kontinuerlig rehabiliteringen i
Paragominas. De langsiktige planene for No Net Loss tar sikte på å redusere restpåvirkningen på
biomangfoldet, og har modnet ytterligere i 2024. Alle anlegg må følge konsernets standarder for
håndtering av kjemikalier og avfall for å redusere risikoen knyttet til lagring, håndtering og fjerning av
farlige stoffer. Håndtering av kjemikalier og kontrolltiltak for å forebygge lekkasjer er inkludert i
forretningsområdenes internrevisjonsprogrammer. Hydro har gjort en analyse av fluorutslipp fra de
norske smelteverkene, og lagt planer for å redusere effekten på den lokale hjortebestanden.
Innhold
Risikostyring
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
HMS-risiko >
Påvirkning: M Sannsynlighet:
M
à
Beskrivelse
Hydro er eksponert for risiko for storulykker, som svikt eller sammenbrudd i vannkraftdammer, hendelser
knyttet til deponiet for avgangsmasse i Paragominas eller deponiene for bauxittrester ved Alunorte eller
Schwandorf, kollaps i hele havnestrukturen ved aluminaraffineriet Alunorte, eller skader på
bauxittrørledningen mellom Paragominas og Alunorte.
Utvikling
Omfattende reparasjoner, inspeksjoner og vedlikehold av rørledningen ble videreført i 2024.
Den pågående implementeringen av Global Industry Standard on Tailings Management (GISTM) i Hydro
reduserer risikoen for potensiell svikt i lagringsanlegg for avgangsmasse (Paragominas) og bauxittrester
(Alunorte).
Konsekvenser
Dersom slike hendelser skulle inntreffe, vil de kunne få betydelige og potensielt varige negative
konsekvenser for miljøet og for helse og sikkerhet for våre ansatte og lokalsamfunn i nærheten. I tillegg
kan Hydro bli nødt til å stenge ned virksomhet eller risikere bøter, rettstvister og skade på selskapets
omdømme, som ha betydelig negativ effekt på driftsresultat, kontantstrøm og økonomisk stilling.
Risikoreduksjon
Hydro forsøker kontinuerlig å redusere sannsynligheten for større ulykker gjennom risikoreduserende
aktiviteter. Hydro har forpliktet seg til å overholde GISTM-standarden for avfallshåndtering innen
gjeldende tidsfrister, sammen med ytterligere initiativer som teknologien for tørrfylling av avfall for å bidra
til å redusere langsiktig risiko i Paragominas. Når det gjelder lukkede deponier for avgangsmasse, er
risikoen for svikt under ulike forhold, for eksempel ekstremvær og seismiske hendelser (definert som
hendelser med en statistisk sannsynlighet på 1:10000), under vurdering.
Det omfattende programmet med reparasjon og vedlikehold av rørledningen fra Paragominas pågår
fortsatt. Sikkerhetsutfordringer forbundet med rørledningens lengde og avsides beliggenhet håndteres
ved hjelp av et robust og godt innarbeidet risikostyringssystem for forebygging av alvorlige hendelser.
Hydros portefølje av vannkraftanlegg gjennomgår en rekke oppgraderingsprosjekter, og drives fortsatt i
strengt samsvar med de høye standardene som er fastsatt av norske myndigheter.
Innhold
Hydro-aksjen
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Seslskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Hydro-aksjen
Introduksjon
Kursen på Hydro-aksjen var 62,5 kroner ved utgangen av 2024.
Avkastning ekskludert utbytte
1)
prosent. Hydro utbetalte utbytte for 2023 på NOK 2,5 per aksje i mai
2024. Generalforsamlingen vedtok i mai 2024 et nytt program for
tilbakekjøp av aksjer for 2 milliarder kroner. 31.desember 2024 var ca.
60 prosent av dette tilbakekjøpsprogrammet gjennomført. Det tidligere
tilbakekjøpsprogrammet som ble offentliggjort i september 2023,
ferdigstilte markedsdelen 31. januar 2024. Innløsing og kansellering av
alle aksjer inklusive aksjer eid av den norske stat knyttet til det tidligere
programmet var godkjent for kansellering av Generalforsamlingen i
mai 2024 og offisielt registrert i juni 2024. Total aksjonæravkastning
2)
for 2024 endte på -5,2 prosent. Hydros styre foreslår å betale et
utbytte på 2,25 kroner per aksje for 2024, som skal godkjennes av
generalforsamlingen 9. mai 2025, for å gjenspeile Hydros sterke
finansielle stilling. Den foreslåtte utbetalingen reflekterer Hydros
engasjement om å gi aksjonærene et forutsigbart og
konkurransedyktig utbytte.
Gjennomsnittlig utbetalingsforhold de siste fem årene er på
67 prosent. Det var 2 009 015 998 utstedte aksjer ved utgangen av
2024. Til sammen 1 028 498 807 Hydro-aksjer ble omsatt på Oslo
Børs (OSE) i løpet av 2024, til en verdi av 66,38 milliarder kroner. I
gjennomsnitt ble det omsatt 4 033 329 Hydro-aksjer per dag på Oslo
Børs i løpet av 2024. Hydro-aksjen er notert på Oslo Børs, mens
selskapets amerikanske depotaksjer (American Depositary Shares,
ADS) omsettes på OTCQX International i USA, som er det høyeste
nivået i markedet for unoterte aksjer i USA.
Utbyttepolitikk
Den langsiktige avkastningen til aksjonærene skal reflektere Hydros
økonomiske verdiskaping over tid. Samlet avkastning til aksjonærene
består av utbytte og aksjekursutvikling.
1. Avkastningen beregnes basert på aksjens åpningskurs og lukkekurs for året.
2. Totalavkastning for aksjonærene inkluderer aksjens åpningskurs, utbetalte utbytter i løpet
av året og lukkekursen.
Hydros utbyttepolitikk er å utbetale minimum 50 prosent av justert
resultat etter skatt over forretningssyklusen som ordinært utbytte til
Innhold
Hydro-aksjen
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Seslskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
aksjonærene. Utbyttepolitikken har et minimumsutbytte på 1,25 kroner
per aksje.
Når utbyttet skal fastsettes for et gitt år, vil det tas hensyn til forventet
inntjening, framtidige investeringsmuligheter, utsiktene på de globale
råvaremarkedene og den finansielle stillingen. Hydro tar sikte på en
justert netto gjeld på rundt 25 milliarder kroner over
forretningssyklusen.
Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinære utbytteutbetalinger kan
komme i tillegg til ordinært utbytte i perioder med gode resultater,
forutsatt at konjunkturene på råvaremarkedet og eventuelle
kapitalbehov for framtidig vekst tillater det. Den samlede utbetalingen
skal reflektere Hydros mål om å gi sine aksjonærer en
konkurransedyktig avkastning i forhold til alternative investeringer i
sammenliknbare selskaper. Hydros styre kommer normalt med forslag
til utbytte per aksje i forbindelse med publiseringen av resultatene for
fjerde kvartal. Generalforsamlingen tar så stilling til dette forslaget i
mai, og det vedtatte utbyttet blir deretter utbetalt til aksjonærene i mai
eller juni.
Hydro utbetaler ordinært utbytte en gang i året. For aksjonærer som
ikke er bosatt i Norge, vil det trekkes kildeskatt fra utbyttet i henhold til
gjeldende bestemmelser.
Tilbakekjøp av aksjer
I perioder med sterk inntjening kan Hydro vurdere å benytte
tilbakekjøp av aksjer i tillegg til ordinær eller ekstraordinær
utbytteutbetaling. Slike vurderinger vil bli gjort i lys av selskapets
alternative investeringsmuligheter og finansielle situasjon. I en
situasjon hvor tilbakekjøp av aksjer er aktuelt, foreslår styret en
fullmakt for tilbakekjøp som vurderes og godkjennes av
generalforsamlingen. Fullmakter for tilbakekjøp gis for en bestemt
periode, og med et bestemt kursintervall som tilbakekjøpene kan
foretas innenfor, i henhold til gjeldende lovgivning
Aksjeinformasjon
2024
2023
2022
2021
2020
Akskjekurs - høy, Oslo (NOK)
1)
75,10
84,04
89,95
71,46
40,74
Akskjekurs - lav, Oslo (NOK)
1)
53,24
56,63
51,49
36,99
19,14
Akskjekurs - gjennomsnitt, Oslo (NOK)
64,26
68,85
69,34
55,94
28,09
Aksjekurs ved årsskiftet, Oslo (NOK)
62,54
68,40
73,32
69,52
39,86
Resultat per aksje fra videreført virksomhet
2,90
1,77
11,76
5,92
1,99
Justert resultat per aksje fra videreført viriksomhet
2)
4,50
4,26
10,7
6,77
1,32
Utbytte per aksje (NOK)
3)
2,25
2,5
5,65
6,85
7)
1,25
Utbetalingsforhold
4)
50 %
59 %
53 %
101 %
95 %
Utbyttevekst
(10%)
(56%)
(18%)
448 %
-
Utbetalingsforhold 5-års gjennomsnitt
5)
67 %
67 %
74 %
81 %
65 %
Gjennomsnittlig justert kontanter (gjeld) / justert EBITDA
0,9
0,7
0,2
0,36
1,95
6)
Kredittrating, Standard & Poor's
BBB
BBB
BBB
BBB
BBB
Kredittrating, Moody's
Baa2
Baa2
Baa3
Baa3
Baa3
Ikke-norsk eierskap, ved årsslutt
48 %
49 %
53 %
52 %
52 %
Utestående aksjer, gjennomsnittlig
1 997 800 202
2 029 080 722
2 050 779 399
2 050 818 686
2 048 766 546
Utestående aksjer, årsslutt
2 009 015 998
2 041 208 621
2 068 998 276
2 051 475 662
2 049 124 718
1) Aksjekurs høy og lav basert på intradag, ikke bare sluttkurs.
2) Alternative resultatmål (APM) beskrives i vedlegg til rapporten
3) 2024 utbytte per aksje foreslått av styret, avhengig av godkjenning fra den ordinære generalforsamlingen 9. mai 2025
4) Utbytte per aksje delt på justert resultat per aksje fra videreført virksomhet
5) Gjennomsnittlig utbytte per aksje delt på gjennomsnittlig justert inntjening per aksje fra videreført virksomhet de siste fem årene.
6) Justert
7) Inkluderer 1,45 kroner per aksje i ekstra utbytte
Innhold
Hydro-aksjen
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Seslskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Finansiering og kredittvurdering
Det å bevare en sterk finansiell stilling og kredittvurdering på
investeringsklassenivå anses som svært viktig for å redusere risiko, og
gir Hydro rom for strategisk utvikling av sin virksomhet. Tilgang på
eksterne finansielle ressurser kreves for å skape størst mulig verdi
over tid, balansert med akseptabel risikoeksponering.
For å sikre tilgang til gjeldsfinansiering til attraktive vilkår, siktes det
mot å bevare en kredittvurdering på investeringsklassenivå hos de
ledende kredittvurderingsbyråene. For å bidra til å opprettholde denne
kredittvurderingen, har Hydro et mål om at forholdet mellom
gjennomsnittlig justert netto kontanter (gjeld) delt på underliggende
EBITDA skal være under 2x, og at justert netto gjeld skal være rundt
25 milliarder kroner. For ytterligere informasjon, se
Kapitalforvaltning i årsregnskapet av denne rapporten.
Amerikanske depotaksjer
JPMorgan Chase Bank NA, som depotbank for depotaksjene, eier
gjennom sitt stråselskap, Morgan Guaranty Trust Company,
22 547 090 ordinære aksjer, eller 1,1 prosent av de utestående
ordinære aksjene per 31. desember 2024. Disse aksjene eies på
vegne av 221 registrerte eiere av depotaksjer
Aksjonærer og stemmerett
Per 31. desember 2024 hadde Hydro 55 557 registrerte aksjonærer i
Verdipapirsentralen (VPS). Nærings- og fiskeridepartementet var den
største av disse, med en aksjepost på 34,26 prosent av samlet antall
ordinære, autoriserte og utstedte aksjer, og 34,80 prosent av samlet
antall utestående aksjer. På samme dato eide Folketrygdfondet
6,94 prosent av samlet antall ordinære utstedte aksjer, og
7,05 prosent av samlet antall utestående aksjer. Det er ikke andre
stemmerettigheter knyttet til de ordinære aksjene som eies av den
norske staten.
Nærings- og fiskeridepartementet representerer den norske
regjeringen i utøvelsen av statens stemmerettigheter. Staten har aldri
tatt en aktiv rolle i den daglige styringen av Hydro, og har ikke solgt
noen av de ordinære aksjene på flere tiår, unntatt ved deltakelse i
tilbakekjøpsprogrammer. Alle aksjer gir rett til en stemme. I henhold til
norsk lov kan en aksjonær bare stemme og få fortrinnsrett ved
emisjoner for aksjer som er registrert på aksjonærens navn.
Aksjer som er registrert på en forvalterkonto (nominee account) må
omregistreres i Verdipapirsentralen (VPS) før generalforsamlingen for
å få stemmerett. Dette kravet gjelder også for depotaksjer som
omsettes i USA. Hydro kan ikke garantere at de egentlige
aksjonærene vil motta innkalling til generalforsamlingen tidsnok til at
de kan instruere sine forvaltere om å foreta en omregistrering av
aksjene deres. Hydro er organisert i henhold til gjeldende lovgivning i
kongeriket Norge. Det kan være vanskelig for investorer å reise sak
utenfor Norge mot Hydro eller selskapets styremedlemmer eller
ledelse, eller håndheve dom som er avsagt i andre jurisdiksjoner mot
Hydro eller selskapets styremedlemmer eller ledelse. Det er
usannsynlig at norske rettsinstanser vil bruke noe annet enn norsk lov
om de skal ta en beslutning om sivilrettslig ansvar i henhold til
verdipapirlovgivning.
Informasjon fra Hydro
Kommunikasjon med aksjemarkedet prioriteres høyt, og Hydro ønsker
å holde en åpen dialog med aktører i markedet. Målet vårt er at alle
aktører i markedet til enhver tid skal ha tilgang til tilstrekkelig med
informasjon for å sikre en riktig verdivurdering av aksjen. Informasjon
som anses som børssensitiv kunngjøres gjennom pressemeldinger og
børsmeldinger. Vi arrangerer jevnlige møter for investorer i Europa og
USA. De største meglerne i Oslo og London utgir egne analyser av
Hydro-aksjen. Tidligere års- og kvartalsrapporter og Hydros
retningslinjer for investorrelasjoner er tilgjengelige på
Hydro.com.
Generalforsamlingen
Selskapets generalforsamling vil bli holdt 9. mai 2025. Innkalling til
generalforsamlingen, inkludert informasjon om deltakelse og relevante
vedlegg, vil sendes ut til selskapets aksjonærer senest tre uker før
generalforsamlingen.
Adresseendring
Aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) må melde
adresseendring til sin kontofører og ikke direkte til Hydro.
Finanskalender 2025
1)
29. April
Resultater første kvartal
09. Mai
Generalforsamlingen
22. Juli
Resultater andre kvartal
24. Oktober
Resultater tredje kvartal
1)
Se oppdatert kalender på
Hydro.com.
Innhold
Regulering
1. Introduksjon
2. Virksomhet
3. Resultater
4. Selskapsstyring
5. Bærekraft
6. Økonomi
7. Vedlegg
Regulatoriske vilkår
Hydro er underlagt en lang rekke lover og regler i jurisdiksjonene vi
opererer i. Disse setter strenge krav som kan medføre økonomisk
ansvar, blant annet tilknyttet bygging og drift, utslipp til luft og vann,
lagring, behandling og utslipp av spillvann, håndtering av avfall og
farlige materialer, samt opprydding av miljøforurensing. Noen av de
lovene og reglene av størst betydning for Hydros virksomhet er
utdypet nedenfor. Skatterettslige lover og regler er beskrevet i
Reguleringer knyttet til bauksitt og alumina
Miljøkrav
Hydros virksomhet i Brasil er gjenstand for strenge lisenskrav. Etter
brasiliansk rett er potensielt forurensende aktiviteter betinget av en
miljølisens, ofte på vilkår for å sikre regeletterlevelse og redusert
innvirkning på miljø og lokalsamfunn. Hydros brasilianske virksomhet
har flere miljølisenser.
Brasil har en rekke lover og regler om avfallshåndtering, skogvern,
bruk av vannressurser og luftkvalitet. Særlige krav gjelder for
Mineracão Paragominas S.A. (Paragominas-gruven) på grunn av dens
beliggenhet i Amazonas-regionen. Den brasilianske skogloven krever
at en del av en landeiendom med utmark i Amazonas-regionen må
bevares som en type landskapsvernområde. Gruvevirksomhet
forutsetter derfor en bærekraftig skogforvaltningsplan.
Klimagassutslipp
I 2024 forpliktet Brasil seg til å redusere sine klimagassutslipp med
mellom 59 og 67 prosent innen 2035 (sml. med 2005-nivået), i tråd
med løftet gitt på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Brasil har mål om
netto nullutslipp innen 2050. Disse målene fremmer ytterligere
bærekraftstiltak i Brasil, herunder forbedringer for å møte nye
utslippsstandarder.
Gruvevirksomhet
Mineralutvinning krever utvinningslisens fra føderale
gruvemyndigheter. Lisensen gir eksklusiv rett til å utforske et område,
betinget av kompensasjon til grunneier og betaling av en årlig
leteavgift til National Mining Agency. Ved funn av drivverdige ressurser
gis konsesjon til gruvedrift, på vilkår om betaling av produksjonsavgift
(royalty) til myndigheter og grunneiere.
Regulering knyttet til energi
Hydros produksjonsanlegg innen energi består hovedsakelig av
vannkraft i Norge, hvor eierskap til og utnyttelse av store vannfall til
vannkraftproduksjon er gjenstand for ulike lover og krav, herunder
konsesjon fra Energidepartementet.
Om lag en tredjedel (3 TWh) av Hydros normale årsproduksjon er
underlagt konsesjonsvilkår som medfører tilbakeføring av
produksjonsmidlene til staten når konsesjonen utløper. De fleste
konsesjonene utløper rundt 2050. Tilbakeføring kan unngås dersom
kraftverkene, eller minst to tredjedeler av aksjene i enheten som eier
kraftverkene, selges til en offentlig virksomhet.
Vind-, sol- og hydrogenprosjekter er gjenstand for ulike reguleringer,
eksempelvis tilknyttet lisens, nettilgang, areal- og reguleringsplaner og
HMS. Regler og krav for fornybar energi og hydrogen er under
utvikling i flere jurisdiksjoner.
Regulering knyttet til aluminium
Miljøkrav
Hydros aluminiumvirksomhet er gjenstand for strenge miljøkrav, både i
og utenfor EU, hva gjelder bla. utslipp til luft, vannforvaltning, farlige
materialer og avfallshåndtering.
Klimagassutslipp
Aluminiumindustrien omfattes av EUs kvotehandelssystem (ETS), og
påvirkes direkte, men også indirekte gjennom CO
2
-kostnader i
kraftprisene («indirekte effekter»).
Kvalifisert som en industrisektor utsatt for «karbonlekkasje» (tap av
markedsandeler til mer karbonintensiv import fra utenfor EU), får
aluminiumsprodusenter tildelt flere gratiskvoter enn sektorer som ikke
eksponeres for slik lekkasje, og kan søke om kompensasjon for den
indirekte effekten av ETS på kraftprisene under relevante
statstøtteordninger.
I 2023 vedtok EU et revidert kvotedirektiv og en
karbonlekkasjemekanisme, kjent som CBAM -forordningen (Carbon
Border Adjustment Mechanism). Oppdateringene har som mål å
redusere utslipp i EU med 55 prosent innen 2030 (sml. med 1990-
nivå). For sektorer som omfattes av CBAM, vil gratiskvoter i ETS fases
ut fra 2026 til 2034. Rapporteringspliktene under CBAM begynte i
oktober 2023, med avgifter som trer i kraft fra 2026. Deler av CBAMs
utforming er fortsatt under avklaring.
Handel og toll
Det internasjonale handelsrammeverket påvirker Hydros virksomhet
gjennom politisk utvikling (EU-USA-Kina relasjoner), strategiske
handelsblokkers agendaer (frihandelsavtaler, utvikling i WTO), og
tekniske handelstiltak som tollsatser og antidumpingtoll.
EUs tollsatser på import av alumina, primæraluminium og bearbeidede
aluminiumprodukter varierer fra 3 til 7,5 prosent, men omfatter ikke
aluminium produsert i EØS eller i land EU har frihandelsavtale med.
Siden 2020 har EU innført antidumpingtoll på aluminiumprofiler fra
Kina på mellom 21,2-32,1 prosent, samt toll på visse andre
aluminiumprodukter importert fra Kina. I desember 2022 innførte
Storbritannia antidumpingtoll på import av visse aluminiumprofiler fra
Kina på mellom 0 til 35 %.
USA har 10 prosent toll på import av aluminium, unntatt import fra
Australia, Argentina, Canada og Mexico. I oktober 2021 ble EU og
USA midlertidig enige om en tollfri kvote for import fra EU som
erstatning for den såkalte Artikkel 232-tollen på aluminium.Den
amerikanske administrasjonen annonserte 10. februar 2025, at alle
land uten unntak vil få en økning av toll til 25 prosent fra 12. mars
2025. Endringer av tariffene kan endres i videre forhandlinger mellom
partene.
I april 2023 innførte USA en importtoll på 200 prosent på
aluminiumsartikler som inneholder primærmetall fra Russland, i tillegg
til en toll på 70 prosent som følge av opphevelsen av Russlands status
som mest begunstiget nasjon. I desember 2023 innførte EU et
importforbud på russiske aluminiumsprodukter (profiler, tråd, stenger,
plater, rør og folie), noe som berører om lag 12 prosent av russisk
import til EU.
Bærekraftsrapport
71
78
87
91
94
101
107
115
117
125
Arbeidstakere i verdikjeden
131
137
143
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse
Generell
informasjon
Generell informasjon
Bærekraftsrapporten presenterer Hydros styring og resultater knyttet
til vesentlige bærekraftsforhold , herunder relevante resultat s-
indikatorer.
Denne generelle informasjonsdelen presenterer identifiserte
vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter
(IROer), samt Hydros prinsipper for bærekraftsrapportering som
danner grunnlaget for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten.
Prinsipper for bærekraftsrapportering
Formålet med Hydros rapportering er å gi interessente r et riktig og
balansert bilde av relevante aspekter, aktiviteter, praksis og
resultater for 2024. Bærekraftsrapporten er utarbeidet på samme
konsoliderte grunnlag som årsregnskapet. Bærekraftsinformasjon
knyttet til forretningsforbindelser i ikke-konsoliderte enheter eller
Hydros oppstrøms eller nedstrøms verdikjede, er tydelig markert. Det
er ikke utelatt spesifikk informasjon knyttet til imaterielle rettigheter
eller resultater av innovasjon som er rel evant for brukerne av den
integrerte årsrapporten.
Kvantitative indikatorer i bærekraftsrapporten er presentert sammen
med en beskrivelse av rapporteringsprinsipper, måle- og beregnings-
metoder, antakelser, grunnlag for presentasjon og en vurdering av
nøyaktighet hvis dataene er estimert ved bruk av sektorgjennomsnitt
eller andre statistiske data, i tillegg til en plan for å heve datakvalitet i
fremtiden. Indikatorer med stor grad av måleusikkerhet er tydelig
markert som sådan.
Bærekraftrapporten, med tilhørende
godkjent av styret.
Lovpålagt rapportering og rapporterings-
standarder
Hydros bærekraftsrapport er utarbeidet i samsvar med EUs direktiv
for bærekraftsrapportering (CSRD) og de europeisk
rapporteringsstandardene for bærekraft (ESRS), Regnskapsloven og
andre gjeldende rapporteringskrav . Hydro benytter seg av ESRS’
anbefalinger for innfasing av rapporteringskravene E1-9, E2-6, E3-5,
E4-6, E5-6.
Rapportering som kreves av Lov om likestilling og forbud mot
diskriminering er inkludert i kapittelet
til den integrerte
årsrapporten.
Rapportering om menneskerettigheter og rapportering som er pålagt
etter den norske Åpenhetsloven av 2021, den australske Modern
Slavery Act 2018, og UK Modern Slavery Act 2015 , er presentert i
kapitlene om
,
Arbeidstakere i verdikjeden
, og
Rapporteringskravene i disse reguleringene gjelder for Hydro
henholdsvis som en virksomhet i Norge med totale eiendeler over
NOK 35 millioner og mer enn 50 fulltidsansatte, som en leverandør
av varer med omsetning over AUD 100 million i Australia, og over
GBP 36 million i Storbritannia.
Rapporteringen om menneskerettigheter er basert på informasjon
som er samlet inn fra alle konsoliderte enheter i Hydro. Hydros policy
for menneskerettigheter og informasjon om selskapets tilnærming til
menneskerettigheter er tilgjengelig på
Hydro.com
. Hydros etiske
retningslinjer (Code of Conduct) fastsetter selskapets tilnærming til
menneskerettigheter i alle Hydros virksomheter , herunder motstand
mot alle former for moderne slaveri. Kontrollerte enheter der Hydro
eier mindre enn 100 prosent av stemmerettighetene kan ha andre
policies; Hydro foventer at deres policies er i tråd med Hydros.
Rapporteringen i handhold med krav til Modern Slavery
Transparency Statement er godkjent og signert av styret i Hydro. Se
også Hydros separate redegjørelser basert på den norske
åpenhetsloven på
Hydro.com
.
Hydro rapporterer også i tråd med GRI Standards og kravene som
følger av International Council on Mining and Metals (ICMM). GRI
index er tilgjengelig på
Hydro.com/gri
.
Rapporteringsomfang og opplysninger i
forbindelse med spesifikke forhold
Bærekraftsrapporten dekker perioden 1. januar til 31. desember
2024. Virksomheter som er solgt eller skilt ut i løpet av året er ikke
inkludert, med mindre annet er spesifisert. Helse og sikkerhets - og
medarbeidertall for tidligere konsoliderte virksomheter er inkludert i
de historiske dataene for perioden enheten var eid av Hydro. Klima-
og miljøtall for nye virksomheter eller virksomheter som er kjøpt opp i
løpet av rapporteringsåret, er inkludert for året i sin helhet samt i
historiske data med mindre annet er nevnt. Data fra avviklede eller
nedlagte virksomheter er inkludert for den delen av rapporterings-
perioden den var i drift, med mindre annet er oppgitt. I henhold til
ESRS-kravene er ikke-kontrollerte joint ventures, joint operations,
associates og andre joint arrangements ikke inkludert i indikatorer for
bærekraft, med unntak av scope 1 og scope 2 klimagassutslipp som
er rapportert i seksjonen om klimagassutslipp .
Rapporteringssystemer
Måleverdier for klimaendringer, energi, forurensning, vann, ressurs-
bruk og avfall samt visse data om biologisk mangfold samles inn årlig
ved hjelp av Hydros miljørapporteringssystem. Måleverdier for helse
og sikkerhet for Hydros egen arbeidsstyrke samles inn ved hjelp av
rapporteringssystemene for hendelsesrapportering, IMS og Synergi.
Indikatorer for mangfold og andre målinger knyttet til Hydros egne
arbeidsstyrke samles inn fra Hydros SAP-system og medarbeider-
undersøkelsen Hydro Monitor. Data om ansatte i verdikjeden og
berørte lokalsamfunn er basert på Hydros aktsomhetsvurderinger og
data samlet inn fra forretningsområdene, innkjøpsteamene og
oversikten over mottatte varsler som er rapportert til linjeledelsen,
støttefunksjoner og Hydros varslingskanal, AlertLine. Ytterligere
målinger beregnes av selskapsfunksjoner basert på tredjepartsdata .
Grunnlag for utarbeidelse og begrensninger i
rapporteringen
Grunnlaget for beregning og presentasjon av bærekraftsindikatorer
er beskrevet i notene til de respektive tallene, herunder informasjon
om hvorvidt indikatorene måles direkte eller estimeres basert på
kilder som tredjepartsdata eller sektorgjennomsnitt. Tallene samles
inn fra Hydros operative enheter basert på lokale styringssystemer,
og er vanligvis basert på prosessdatasystemer, målinger, beregn-
inger og innkjøpsdata. Kontroller utføres for å sikre at informasjonen
er fullstendig og nøyaktig. Omfanget av bærekraftsrapporteringen og
fraværet av allment aksepterte rapporteringsstandarder og praksis
for visse data kan føre til usikkerheter i informasjonen. Notene til
kapitlene om hvert vesentlige bærekraftstema inkluderer informasjon
om kilder til estimering eller usikkerhet i indikatorene .
Endringer i rapporteringen og rapporteringsfeil i
tidligere rapporter
●
2024 er utarbeidet i samsvar med ESRS.
●
bærekraftsteamer ble oppdatert i 2024 basert på
veiledning
utgitt av EFRAG
.
●
Forbrukere og sluttbrukere
anses ikke lenger som et vesentlig tema, siden Hydro ikke har
Generell
informasjon
vesentlig påvirkning på og ikke er utsatt for vesentlig risiko
knyttet til enkeltpersoner som forbruker varer til personlig bruk .
●
heter (IRO) i tilknytning til hver ESRS-standard i delen om
vesentlighetsanalyse er endret for bedre å skille mellom faktiske
og potensielle virkninger og for å forbedre samsvaret mellom
bærekraftsrelaterte risikoer til den samlede risikoprofilen som
presenteres i
●
oppdatert for å samsvare med ESRS E1-kravene. Historiske
klimagassutslipp er beregnet på nytt for å gi
sammenligningsdata .
●
men som anses som ikke relevante for vesentlige IRO-er og
ikke er knyttet til Hydros policies eller mål for bærekraft, er flyttet
til
er en del av Hydros årsberetning, godkjent av styret, og
underlagt samme grad av kontroll og ekstern attestasjon som
bærekrafts-rapporteringen .
Det er ikke identifisert vesentlige feil i tidligere perioder, men det er
gjort noen mindre korrigeringer i enkelte målinger. Slike korrigeringer
er beskrevet i noten til de respektive indikatorene.
Innarbeiding av ESRS -krav ved henvisning til
andre deler av den integrerte årsrapporten og
lederlønnsrapporten
Beskrivelsen av Hydros strategi, forretningsmodell og verdikjede,
innsatsfaktorer, produkter, resultater og integrering av bærekrafts-
forhold og bærekraftsrelaterte mål (SBM-1), er presentert i kapitlene
. Hydros identifiserte vesentlige
bærekraftsforhold er presentert i avsnittet Vesentlighetsanalyse på
neste side. Informasjon om hvordan Hydros forretningsmodell
tilpasses for å håndtere vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger,
risikoer og muligheter (SBM-3) er presentert sammen i kapitlene for
de respektive bærekraftstemaene. Antall ansatte etter geografisk
område er rapportert i kapittelet
. Inntekter etter
IFRS 8-segmenter er presentert i
Beskrivelsen av Hydros styringsorganer (GOV-1) og deres arbeid
med bærekraftsspørsmål (GOV-2) er inkludert i kapittelet
og selskapsledelse. Integreringen av bærekraft i resultatbaserte
insentivordninger (GOV-3) er beskrevet i
lederlønnsrapporten
.
Delen om betalings- og garantibetingelser i
inneholder informasjon om Hydros betalingspraksis (G1-6).
En innholdsfortegnelse med ESRS-kravene som dekkes av
bærekraftsrapport (IRO-2), er inkludert i
årsrapporten. Hydros GRI-indeks er tilgjengelig på
Hydro.com/gri
.
Risikostyring og intern kontroll over
bærekraftsrapporteringen
Hydro vurderer regelmessig risiko og kontroller for bærekrafts-
rapportering. Risikoene diskuteres med styrets revisjonsutvalg og
Hydros valgte revisor, som gir attestasjon med moderat sikkerhet
over bærekraftsrapporteringen. Den eksterne attestasjonen er
risikobasert, og de eksterne revisorene gir tilbakemelding på sin
vurdering av risikoer til styrets revisjonsutvalg og Hydros ledelse.
Revisor gir også tilbakemelding til styret i forbindelse med styrets
gjennomgang og godkjenning av den integrerte årsrapporten .
Hydro er eksponert for risiko forbundet med ufullstendig eller
inkonsekvent rapportering om vesentlige bærekraftsforhold, inkludert
risiko forbundet med grønnvasking. Det er også risiko knyttet til
fullstendighet, nøyaktighet og manuelle feil i rapporteringsprosessen
fra innhenting av data fra flere systemer til selskapets system for
rapportering.
Hydro har utviklet og implementert en formalisert prosess for
vesentlighetsvurderingen i integrer t årsrapport 2024. Vesentlige
bærekraftsforhold dekkes av Hydros manual for bærekrafts-
rapportering, som formaliserer roller, ansvar og definisjoner for
informasjonen som rapporteres i bærekraftsrapporteringen. Hydro
har også implementert kontroller basert på vurderingen av risikoer i
rapporteringsprosessen, inkludert analytiske kontroller for kvantitative
og kvalitative data i bærekraftsrapporteringen som gjennomføres av
forretningsområdene, konsernfunksjoner og Hydros
rapporteringskomité, samt tilgangskontroller og automatiserte
kontroller i systemene for bærekraftsrapportering .
Hydros eksterne revisor utfører også testing av bærekraftsrapport-
eringen som del av attestasjonen med moderat sikkerhet som revisor
gir over bærekraftsrapporten. Kontrollaktivitetene som utføres av den
eksterne revisoren er beskrevet i
revisors rapport
.
Interessenters synspunkter og perspektiv
Involvering av Hydros interessenter hjelper selskapet å forstå hva
som forventes, hva som er viktig for dem, hvordan Hydro påvirker
dem og hvordan Hydro kan løse felles utfordringer. Hydro rådfører
seg med berørte interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere
vesentlige sosiale, helsemessige, sikkerhetsmessige, miljømessige
og økonomiske påvirkninger knyttet til våre aktiviteter og
forretningsrelasjoner. Dialog med berørte interessenter bidrar til
handlingsplaner for å håndtere Hydros påvirkning, og synspunktene
til berørte interessenter er integrert i rapporteringen om
bærekraftstemaer til Hydros ledelse. Hydro etterstreber å opptre på
en etisk og transparent måte, og innhenter synspunkter fra
interesserte parter med sikte på en felles forståelse av beslutningene
som tas, slik at selskapet kan opptre med integritet i alt det gjør .
Hydros interessentdialog omfatter representanter for berørte
interessenter, som fagforeninger, samarbeidsutvalg, lokale
samfunnsgrupper og ikke-statlige organisasjoner, leverandører,
forretningspartnere, kunderepresentanter og bransjeforeninger.
Hydro samarbeider med eksperter på bærekraft fra akademia, og
engasjerer aktivt brukerne av selskapets bærekraftrapport, som
myndigheter, banker og investorer i dialog om Hydros
bærekraftsambisjoner og fremdrift mot målsetninger for bærekraft .
Informasjon om Hydro s involvering av berørte interessenter er
beskrevet i kapitlene
Arbeidstakere i verdikjeden
og
Interessentenes involvering organiseres både på bedriftsnivå og i
forretningsområdene gjennom lokale samfunnsmøter, bilateral
involvering av individuelle interessenter, nasjonale og internasjonale
møter med flere interessenter og gjennom bransjeforeninger. Alle
forretningsområder har et forum for dialog mellom ledelsen og
tillitsvalgte eller ansatterepresentanter .
Generell
informasjon
Interessentdialog i Hydro
Marked
Eiere
●
Vare- og aksjemarkeder
●
Konkurrenter
●
Kunder
●
Forsikring og bank
●
Partnere og joint ventures
●
Leverandører
●
Andre forretningsforbindelser
●
Eiere og aksjonærer
●
Den norske stat
●
Finansmarkedet
●
Analytikere
●
Tradere
●
Meglere
●
Ratingbyråer
Samfunn
Interne interessenter
●
Akademia
●
Myndigheter
●
Bransjeforeninger
●
Lobbygrupper
●
Lokalsamfunn
●
Media
●
Nasjonale og internasjonale
fagforeninger
●
NGOer
●
Politikere
●
Offentlige etater
●
Tilskuddsordninger
●
Styret
●
Ansattesrepresentanter
●
Ansatte
Aktsomhetsvurderinger for bærekraft
Alle vesentlige bærekraftsspørsmål er vurdert i definisjonen av
Hydros overordnede strategi. Den overordnede strategien støttes av
spesifikke strategier om klimaendringer, miljø og mennesker.
Bærekraft er integrert i insentiver og godtgjørelse av konsernledelsen
(ELT). Hydros resultater knyttet til mål for klima og natur utgjør fire
prosent av konsernsjefens kortsiktige insentivordning og to prosent
eller mer av de kortsiktige insentivordningene for øvrige medlemmer
av konsernledelsen. I 2024 vil CEO motta en klimarelatert bonus
tilsvarende 2 prosent av grunnlønnen. Se Hydros
lederlønnsrapport
for mer informasjon om insentivordninger og godtgjørelse .
Krav til aktsomhetsvurderinger og risikostyring for bærekraft, i tråd
med Hydros bærekraftstrategier, er forankret i forretningsprosesser
gjennom
Hydros retningslinjer, direktiver og prosedyrer
, inkludert
Hydros menneskerettighetspolicy, Hydros etiske retningslinjer og
etiske retningslinjer for leverandører, samt Hydros prosedyrer for
biologisk mangfold og økosystemtjenester, bærekraft i
leverandørkjeden, miljøstyring, vannforvaltning, HMS-risikostyring,
sosialt ansvar, og bærekraft i nye prosjekter og store endringer i
eksisterende anlegg.
Bærekraftsrapporteringen gir for hvert vesentlige bærekraftsspørsmål
en oversikt over risikovurdering og aktsomhetsvurderinger i
tilknytning til hvert bærekraftstema, samt Hydros vurdering av
identifiserte negative påvirkninger, tiltak for å håndtere identifiserte
påvirkninger og resultatene av disse tiltakene .
Ved planlegging av nye prosjekter, større utviklingsprosjekter eller
større utvidelser er det et krav å vurdere miljømessig og sosial
påvirkning. Hydro følger standarder som IFC Performance
Standards, Ekvator-prinsippene og FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter. Dette omfatter blant annet
prinsippet om fritt og informert forhåndssamtykke når urfolk og
tradisjonelle folkegrupper er involvert. Konsekvensanalysene følger
kravene til informasjon, konsultasjon og analyse av prosjektets
innvirkning på miljø og samfunn, inkludert menneskerettigheter, og
inkluderer handlingsplaner og forslag til tiltak.
Vesentlighetsanalyse
Hydro analyserer vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer
og muligheter i henhold til ESRS-konseptet og kravene til dobbel
vesentlighet. Analysen valideres av Hydros rapporteringskomité og
godkjennes av styret.
Vesentlighetsanalysen er basert på innspill fra Hydros spesialister for
klima, miljø, samfunnsansvar, helse og sikkerhet, kommunikasjon og
investorrelasjoner , kompensasjon, mangfold, inkludering og
tilhørighet, etterlevelse, forretningsetikk og risikostyring, samt innspill
fra finans-, risikostyring - og bærekraftsfunksjoner i hvert
forretningsområde. Involvering av risikostyringsressursene i
vesentlighetsanalysen støtter identifisering og videre evaluering av
bærekraftsrelaterte påvirkninger og risikoer .
Interessenters perspektiver er integrert i vesentlighetsvurderingen
som er oppdatert årlig. Hydros gruppefunksjoner og
forretningsområder oppsummerer tilbakemeldinger de har fått
gjennom dialog med berørte interessenter, bærekraftseksperter og
brukere av Hydros selskaps - og bærekraftsrapportering.
Påvirkningsvesentlighet
positive og negative bærekraftspåvirkninger fra Hydros egne
aktiviteter og/eller forretningsforbindelser i oppstrøms og nedstrøms
verdikjede. Analysen av påvirkninger er i samsvar med GRI-
standardene og OECD Due Diligence Guidance for Responsible
Business Conduct .
Påvirkningsvesentlighet vurderes ut fra alvorlighetsgraden og
sannsynligheten for at påvirkningen oppstår. Ved vurdering av om en
påvirkning anses som vesentlig, anvendes de etablerte
konsekvensskalaene i Hydros globale direktiv for risikostyring. For
miljøpåvirkninger anvendes også skalaene for miljøkonsekvenser i
Hydros veiledning for håndtering av HMS-hendelser. For
menneskerettighetspåvirkninger anvendes veilederen for vurdering
av alvorlighetsgraden av menneskerettighetspåvirkninger definert i
ICMM Human Rights Due Diligence Guidance
.
Finansiell vesentlighet
omdømmemessige, finansielle eller kommersielle konsekvenser for
Hydro i tilknytning til bærekraft, samt potensielle bærekraftsrelaterte
oppsiderisikoer, eller muligheter, for Hydro. Vesentligheten av
risikoer og muligheter vurderes basert på sannsynligheten for og
omfanget av forventede effekter på Hydros resultater, finansielle
stilling, kontantstrøm, tilgang til finansiering eller kapitalkostnader .
Alle identifiserte bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og
muligheter, herunder bærekraftsrelaterte risikoer som er et resultat
av Hydros potensielle bærekraftsrelaterte påvirkninger eller
avhengigheter, som anses som vesentlige for berørte interessenter
eller brukere av Hydros bærekraftserklæringer, er presentert på de
neste fire sidene og er beskrevet i bærekraftserklæringen. Disse
bærekraftsrelaterte risikoene er prioritert på samme måte som øvrige
risikoer Hydro er eksponert for; men ikke alle bærekraftsrelaterte
risikoer i bærekraftsrapporteringen er imidlertid spesifikt fremhevet i
Hydros samlede risikoprofil, som er beskrevet i delen
Hydros bærekraftsrapport inneholder separate kapitler om alle
vesentlige bærekraftsforhold som dekkes av ESRS. I tillegg har
Hydro inkludert ett Hydro -spesifikt bærekrafttema:
.
Kapitlet for hvert vesentlig bærekraftsspørsmål inkluderer en
beskrivelse av Hydros bærekraftskontekst og betydning (“hvorfor det
er viktig”). Kapitlene inkluderer også en del om “vår tilnærming”, som
presenterer Hydros aktsomhetsvurderinger og interessentdialog om
identifiserte IRO -er for bærekraftstemaet, samt relevante
opplysninger om retningslinjer, strategi, tiltak, mål og målinger i
tilknytning til bærekraftsemnet .
Generell
informasjon
Vesentlig tema: Klimaendringer
Relatert til Risk 1, Risk 2, Risk 4, Risk 5, Risk 6. Risk 7 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Negativ påvirkning på klimaendringer
forbundet med klimagassutslipp fra
bruk av fossil energi, samt
prosessutslipp fra produksjon av
primæraluminium.
Påvirkning på klima via verdikjeden
basert på karbonavtrykket av
råmaterialer som Hydro er avhengig
av i produksjonsprosessene.
Positiv påvirkning på reduksjon av
klimaendringer forbundet med
produksjon av fornybar energi,
utvikling av nye fornybare energikilder
og produksjon av lavkarbon primær
og sekundær aluminium.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Overgangsrisikoer knyttet til
karbonavgifter, avhengighet av
elektrisitet og utvikling av
teknologier for produksjon av
primæraluminium med nær
nullutslipp.
Fysisk risiko forbundet med
endringer i nedbørsmønster, flom,
knapphet på vann eller andre
naturressurser, og variasjoner i
havnivå, uvær og
temperaturendringer.
Markedsmuligheter forbundet med
høyere pris for levering av
aluminiumsprodukter med lavere
karbonutslipp og Hydros
produksjon av strategiske
innsatsfaktorer til teknologier som
muliggjør overgangen til en netto
nullutslippsøkonomi.
Muligheter knyttet til utvikling av
nye fornybare energikilder.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og måler påvirkning på klimaendringene ved å beregne og
håndtere klimagassutlipp fra all virksomhet. Alle eksisterende verk og planlagte
prosjekter er screenet og alle klimagassutlipp fra energiforbruk og
elektrolyseprosesser er beregner .
Vesentlige klimagassutslipp i Hydros verdikjede er identifisert og beregnet
basert på veiledningen fra International Aluminium Institute.
Overgangsrisiko og -muligheter er vurdert i ulike scenarioer for teknologisk,
regulatorisk og politisk utvikling og markeder som er i tråd med et 1,5-graders
scenario. Relevante overgangsrisikoer er identifisert gjennom løpende
interessentinvolvering. Eiendeler og forretningsaktiviteter er screenet for
overgangsrisiko og kompatibilitet med et 1,5-graders scenario som del av den
helhetlige risikostyringen og strategiprosessen .
Klimarelatert fysisk risiko er vurdert ved bruk av modeller for fremtidige
værmønstre og deres påvirkning på Hydros fabrikker i ulike scenarier fra
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), i årene 2030, 2040 og
2050.
Interessentinvolvering
Hydro engasjerer ulike interessenter på klimarelaterte
temaer, herunder bransjeforeninger, internasjonale
standardsettere, samt regionale innstitusjoner som EU. I
land hvor Hydro har vesentlig virksomhet, som Brasil,
Norge og USA, engasjerer Hydro også lokale
interessenter på klimarelaterte temaer . Hydro engasjerer
og inngår partnerskap med kunder i ulike bransjer for å
levere lavkarbon aluminium og for å utvikle løsninger for
lavkarbon produkter.
Vesentlig tema: Forurensning
Relatert til Risk 1, Risk 4, Risk 7, Risk 15. Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Potensielle negative påvirkninger
forbundet med utilsiktede utslipp eller
ulykker som resulterer i utslipp til luft
eller vann fra aluminaraffinering og
produksjon av primæraluminium.
Potensiell negativ påvirkning
forbundet med utslipp til luft eller vann
i Hydros leverandørkjede for
råmaterialer og energi.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risikoer forbundet med strengere
regulering av utslipp til luft eller
vann i verdikjeden for aluminium .
Potensielle hendelser som utløser
oppryddings- eller
saneringskostnader, rettslige
kostnader, bøter eller andre
rettslige sanksjoner.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer potensiell påvirkning av all virksomhet ved å
vurdere risiko for utilsiktede utslipp, lekkasjer eller andre utilsiktede hendelser.
Utslipp til luft og vann fra virksomheten i verdikjeden for aluminium monitoreres
basert på EUs Best Available Techniques Reference documentation (BREF)
for ikke-jernholdige metallindustrier.
Hydro har etablert handlingsplaner for kontroller for å håndtere potensiell
påvirkning av utslipp, som for eksempel sølbegrensning og lagringsbassenger .
Alle miljøhendelser er klassifisert basert på potensiell og faktisk påvirkning; alle
vesentlige hendelser og alle vesentlige utslipp over grenseverdiene i EUs
Pollutant Release and Transfer Register (E-PRTR), er rapportert i kapittelet om
forurensning.
Interessentinvolvering
Hydro engasjerer reguleringsmyndigheter , lokale
myndigheter og samfulnn direkte i tilknytning til
selskapets håndtering av miljø og potensielle hendelser
som kan medføre forurensning . Potensielt berørte
interessenter og lokalsamfunn kan bruke Hydros
varslingskanal, AlertLine, for å rapportere
problemstillinger knyttet til miljø eller sosiale forhold i
tilknytning til Hydro. Hydro engasjerer også
sivilsamfunnet på miljøtemaer, for eksempel gjennom
Hydros medlemskap i World Economic Forums Alliance
for Clean Air, for å promotere kollektiv handling for å
redusere luftforurensning, og gjennom samarbeid med
Stockholm Environment Institute for å utforme oversikt
og baselines for industriens vesentlige utslipp til luft.
Generell
informasjon
Vesentlig tema: Vann
Relatert til Risk 6 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Potensiell negativ påvirkning fra
ferskvannsbruk på lokale
vannressurser.
Positiv påvirkning på flomkontroll fra
regulerte vannforekomster.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risikoer forbundet med
vanntilgjengelighet for
strømproduksjon, kjøling, drift eller
transport/logistikk i verdikjeden.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer potensiell påvirkning på vann ved å monitorere
vannuttak og vannbruk ved alle fabrikker. Hydro følger International Council on
Mining & Metals’ (ICMM) standarder og krav for måling og rapportering av
vannbruk og kvaliteten på utslipp av vann. Hydro bruker verktøyet WRI
Aqueduct for å analysere Hydros påvirkning på ferskvann i områder med
vannmangel. Hydros fabrikker er screenet for vannrelaterte risikoer, og
utformer planer for å håndtere vann med målsettinger i lys av den lokale
konteksten for å addressere identifiserte risikoer.
Interessentinvolvering
Hydro engasjerer reguleringsmyndigheter, lokale
myndigheter og lokalsamfunn direkte om vannrelaterte
problemstillinger. Myndighetene følger opp
vannforekomster i tilknytning til virksomheten innen
vannkraft i Norge gjennom regional e vannplaner, i tråd
med EUs Water Framework Directive.
Vesentlig tema: Biologisk mangfold og
økosystemer
Relatert til Risk 1, Risk 4, Risk 15, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Påvirkninger knyttet til
arealbruksendring i gruvedrift og
utvikling av ny fornybar energi, samt
påvirkninger fra vannbruksendring
innen vannkraft.
Påvirkninger forbundet med utslipp av
drivhusgasser og potensielle
forurensningshendelser ved
aluminaraffinering og produksjon av
primæraluminium.
Påvirkninger i verdikjeden knyttet til
innkjøp av energi og råmaterialer.
Potensiell påvirkning forbundet med
introduksjon av fremmede arter som
følge av transport av materialer til og
fra Hydros virksomhet.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risikoer forbundet med endrede
forskrifter eller forventninger til
påvirkningen på drivere for tap av
biologisk mangfold, inkludert
arealbruksendring, vannbruk,
klimaendringer og forurensning.
Risikoer forbundet med Hydros
avhengighet av
økosystemtjenester for vannbruk,
flom- og stormbeskyttelse,
massestabilisering og
erosjonskontroll.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer påvirkning, avhengighet, risiko og muligheter
knyttet til biodiversitet i egen drift og i verdikjeden i tråd med LEAP-
metodikken. Hydro utfører miljøkonsekvensutredninger for drift, nye prosjekter,
og i tilknytning til oppkjøp og sammenslåinger. Vurderingene identifiserer
potensiell påvirkning på biodiversitet og økosystemer i virksomhetens
innflytelsesområde og vurderer vesentligheten av potensielle påvirkninger for
virksomheten, miljøet og berørte lokalsamfunn. Konsekvensvurderingene skal
også identifisere og beskrive prioritert biodiversitet eller øksosystemer som
befinner seg innenfor virksomhetens innflytelsesområde og vurdere
virksomhetens livssyklus, inkludert nedstengning.
Faktiske påvirkninger er monitorert ved å måle påvirkning fra
arealbruksendring på lokal biodiversitet og lokale økosystemer. Virksomhet i
sensitive områder, deres potensielle påvirkning og and mitigerende tiltak er
rapportert i kapittelet om biodiversitet. Hendelser som resulterer i utslipp er
vurdert og klassifisert i henhold til faktisk og potensiell påvirkning. Påvirkning
fra vannuttak og utslipp er estimert ved bruk av en livssyklusmodell.
Interessentinvolvering
Hydro engasjerer lokale myndigheter og lokalsamfunn
direkte på temaer knyttet til biodiversitet og
økosystemer, herunder påvirkning på rekreasjon , fra
virksomheten såvel som i planlegging og gjennomføring
av nye prosjekter. Hydro støtter Biodiversity Research
Consortium Brazil-Norway (BRC) for å bidra til Hydros
kunnskap og sikre en vitenskapelig forankret tilnærming
til håndtering av biodiversitet og rehabilitering av
skogsområder. Hydro har også etablert et partnerskap
og engasjerer aktivt to Brasilianske NGO-er i Pará,
Brasil, om bevaring og bærekraftig utvikling av
Amazonas. Hydro engasjerer International Hydropower
Association, Fornybar Norge og Norsk Institutt for
Naturforskning (NINA) for å ta en vitenskapelig
tilnærming til håndtering av påvirkning på biodiversitet
fra virksomheten innen vannkraft.
Generell
informasjon
Vesentlig tema: Ressursbruk og
sirkulær økonomi
Relatert til Risk 1, Risk 2, Risk 3 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Verdikjedepåvirkninger forbundet med
Hydros avhengighet av råmaterialer
for aluminaraffinering og produksjon
av primæraluminium.
Påvirkninger forbundet med
avgangsmasse fra gruvedrift,
bauxittrester fra aluminaraffinering og
avfall fra virksomhet i verdikjeden for
aluminium.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risiko forbundet med Hydros bruk
av råmaterialer i en konsentrert
verdikjede for aluminium.
Muligheter forbundet med å ha en
integrert verdikjede med sporbar
og sikker materialforsyning,
inkludert resirkulert aluminium, og
muligheter knyttet til utvikling av
mer sirkulære
produksjonsmetoder i verdikjeden
for aluminium.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer påvirkning, risiko og muligheter knyttet til
ressursforbruk og sirkulærøkonomi ved å måle ressursforbruk, avgangsmasser
og avfall fra virksomheten, herunder omfatter energi og råmaterialer som
brukes i produksjonsprosesser, resirkulert innhold i innsatsfaktorer, og
generering av avgangsmasse, bauxittrester og avfall fra virksomheten, såvel
som hvilke metoder som anvendes for håndtering og avhending av ulike
avfallsstrømmer.
Interessentinvolvering
Hydro har strategiske partnerskap med flere kunder for å
designe mer bærekraftige produkter. Selskapet
engasjerer bransjeforeninger, standardsettere og lokale
interessenter i land hvor det har vesentlig virksomhet,
samt regionale institusjoner som EU, på temaer knyttet
til miljømessige og sosiale konsekvenser av ressurs-
forbruk. Hydro engasjerer lokale myndigheter og
lokalsamfunn direkte i tilknytning til håndtering av
avgangsmasser og bauxittrester via inspeksjoner, og
tredjeparts revisjoner. Hydro har flere kommersielle
partnere og støtter forskningsprosjekter knyttet til
håndtering og bruk av bauxittrester, og har etablert
partnerskap for å utvikle mer sirkulære løsninger for
andre avfallsstrømmer.
Vesentlig tema: Nedstenging og
opprydding
Relatert til Risk 1, Risk 4, Risk 15, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Potensielle hendelser eller uhell som
kan påvirke helse og sikkerhet for
mennesker eller miljøet i nærheten av
gamle industrianlegg.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risikoer forbundet med
forpliktelser eller endrede
forventninger til forvaltning av
avgangsmasseanlegg og nedlagte
industriområder, gjenoppretting
eller sanering av vannområder
eller landområder, eller fremtidige
forpliktelser i forbindelse med
stenging og opprydding av
industriområder.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer påvirkning og risiko via kontinuerlig vurdering
av nedstengte lokasjoner og nedstengt industrivirksomhet. Lokasjoner er
screenet for potensielle påvirkninger og risikoer, og landområder og
vannforekomster testes for forurensning . Hydros legacyprosjekt har også
utviklet en metodikk for å vurdere risikoer knyttet til nedstengt virksomhet og
deres potensielle finansielle konskvenser for Hydro.
Interessentinvolvering
Potentialt berørte interessenter er engasjert direkte og
via lokale medier, og blir informert og konsultert hvis
potensielle påvirkninger har blitt identifisert. Lokale
myndigheter og NGO-er er også engasjert i
konsekvensutredninger, og for å identifisere potensielle
risikoer for miljø eller samfunn.
Vesentlig tema: Egen arbeidsstyrke
Relatert til Risk 10, Risk 13, Risk 14, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Potensielle personskader,
yrkessykdommer eller dødsfall.
Potensielle hendelser med
diskriminering eller trakassering.
Positive påvirkninger forbundet med
jobbskaping, ansattes personlige og
karrieremessige utvikling og
velferdsgoder.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risiko forbundet med dødelige
eller livsendrende ulykker.
Risiko forbundet med faktiske eller
påståtte hendelser med
diskriminering, trakassering eller
andre brudd på ansattes
rettigheter.
Muligheter forbundet med å bli
oppfattet som en attraktiv og
ansvarlig arbeidsgiver.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer påvirkning og risiko ved å bruke
medarbeiderundersøkelser, varslingskanalen AlertLine, analyser av hendelser
som har berørt medarbeidere, nettverk for helse og sikkerhet, og jevnlige
medarbeidersamtaler som håndteres av lederne i linjen.
Interessentinvolvering
Hydro engasjerer sine ansatte om helse og sikkerhet via
jevnlige møter i nettverk for helse og sikkerhet i de ulike
forretningsområdene. Ansatte engasjeres om temaer
knyttet til mangfold og inkludering via medarbeider-
undersøkelser og en rekke initiativer som promoteres av
medlemmer i konsernledelsen.
Generell
informasjon
Vesentlig tema: Arbeid stakere i
verdikjeden
Relatert til Risk 10, Risk 13, Risk 14, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Potensielle dødsulykker eller
livsendrende ulykker eller brudd på
arbeidernes rettigheter i verdikjeden.
Potensielle hendelser som resulterer i
brudd på menneskerettighetene til
arbeidstakere i verdikjeden.
Positiv påvirkning knyttet til
jobbskaping i verdikjeden og
involvering av leverandørene om
standarder for arbeidernes rettigheter,
inkludert helse- og sikkerhet.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risiko forbundet med dødelige
eller livsendrende ulykker som
involverer arbeidstakere i
verdikjeden.
Risikoer forbundet med faktiske
eller påståtte hendelser med
diskriminering, trakassering eller
andre brudd på arbeidernes
rettigheter i verdikjeden.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer påvirkning helse, sikkerhet og arbeidstakers
rettigheter for kontraktører etter sam me metode som Hydros egne ansatte.
Påvirkning og risiko knyttet til andre arbeidstakere i verdikjeden identifiseres og
vurderes via aktsomhetsvurderinger for leverandører ved bruk av data om
iboende risiko for spesifikke geografier og bransjer. For å vurdere og håndtere
risiko for negativ påvirkning gjennomføres ytterlige aktsomhetsvurderinger,
screeninger, direkte dialog og leverandørrevisjon for leverandører som er
klassifisert som høy eller medium risiko, og det utformes korrigerende
handlingsplaner for å håndtere residualrisiko.
Interessentinvolvering
Kontraktører som arbeider på Hydros fabrikker og verk
engasjeres direkte om standarder for helse og sikkerhet,
på samme måte som Hydros ansatte. Andre potensielt
berørte arbeidstakere i verdikjeden engasjeres indirecte
via Hydros krav og forventninger til arbeidstakernes
rettigheter, slik de er beskrevet i Hydros Supplier Code
of Conduct.
Vesentlig tema: Berørte lokalsamfunn
Relatert til Risk 10, Risk 16 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Potensielle hendelser som påvirker
menneskerettighetene i lokalsamfunn.
Mulige ulykker som påvirker helsen og
sikkerheten til mennesker i
lokalsamfunn negativt.
Positiv påvirkning ved å bidra til
robuste lokalsamfunn og kompetanse
og jobber for fremtidens
lavkarbonøkonomi.
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risikoer forbundet med ulykker
som påvirker helse og sikkerhet,
og risikoer forbundet med faktiske
eller påståtte hendelser som
påvirker rettighetene til mennesker
i berørte lokalsamfunn på tvers av
verdikjeden.
Muligheter forbundet med å bli
oppfattet som et hjørnesteins-
selskap i lokalsamfunnene der
Hydro har virksomhet.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer påvirkning og risiko ved å kartlegge den lokale
konteksten og overgangsrisikoen i samfunnene hvor Hydro har virksomhet,
ved å bruke data om iboende risiko for negativ påvirkning basert på geografi
og bransje. Potensielle påvirkninger på menneskerettigheter vurderes
ytterligere via direkte dialog med potensielt berørte interessenter for å forstå
hva som forventes av selskapet, hva som er viktig for lokalsamfunnet, og
hvordan Hydro kan påvirke lokale interessenter og bidra til å løse felles
utfordringer.
Interessentinvolvering
Potensielt berørte interessenter i lokalsammfunnet
engasjeres direkte via interessentdialog og via lokale
medier, og informeres og konsulteres hvis potensielle
påvirkninger har blitt identifisert. Lokale myndigheter og
NGO-er engasjeres også i konsekvensutredninger og for
å identifisere potensielle påvirkninger og risikoer.
Vesentlig tema: Forretningsførsel
Relatert til Risk 8 som beskrevet i Hydros rapportering om risikostyring
Vesentlig påvirkning
Vesentlige risikoer og
muligheter
Risiko forbundet med faktiske eller
påståtte brudd på forskrifter,
standarder eller interessenters
forventninger til forretningsførsel.
Muligheter knyttet til ansvarlig
forretningsførsel.
Aktsomhetsvurderinger og prosesser for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Hydro identifiserer og vurderer iboende risiko for korrupsjon og andre
problemstillinger knyttet til forretningsførsel ved bruk av statistikk for korrupsjon
og andre screeningverktøy, og vurderer potensielle påvirkninger og risikoer i
aktsomhetsvurderinger knyttet til leverandører og andre forretningspartnere.
Hydro monitorerer hendelser knyttet til forretningsførsel via saker som
rapporters til linjen, ledelsen, støttefunksjoner, Hydros varslingskanaler
AlertLine og CanalDireto, via kvartalsvis og årlig rapportering om etterlevelse
fra forretningsområdene, og informasjon som samles inn av Hydros
compliance-avdeling.
Interessentinvolvering
Hydro engasjerer eiere og den norske stat vedrørende
problemstillinger knyttet til etterlevelse og
forretningsførsel i kvartalsvise møter. Hydro engasjerer
også lokale myndigheter, sivilsamfunn, bransje-
foreninger, og andre selskaper på problemstillinger
knyttet til forretningsførsel. Hydro har et partnerskap
med Transparency International Norway, er medlem av
Maritime Anti-Corruption Network, og har signert
Business Pact for Integrity and Against Corruption i
Brasil. Hydro er medlem av International Council on
Mining and Metals (ICMM) og deltar i utviklingen av
praksis for miljømessige og sosiale forhold i bransjen.
Hydro er også medlem og var med på stifte Aluminium
Stewardship Initiative (ASI).
Klimaendringer
Klimaendringer
Hvorfor det er viktig
Hydros industrielle prosesser genererer utslipp av drivhusgasser
(GHG) som bidrar til klimaendringer, hovedsakelig på grunn av
energien som brukes i aluminaraffinering og produksjon av
primæraluminium, og prosessutslippene fra elektrolyseprosessen i
produksjon av primæraluminium. Hydros virksomhet avhenger også av
tilførsel av energi og materialer som er forbundet med
klimagassutslipp i Hydros verdikjede. Samtidig bidrar Hydro betydelig
til å redusere klimaendringene gjennom selskapets produksjon av
fornybar energi, primæraluminium med lavt karbonutslipp og
resirkulert aluminium fra forbrukerskrap. Aluminiumet Hydro
produserer er også en strategisk viktig innsatsfaktor til mange
teknologier som muliggjør overgangen til en netto null-økonomi,
inkludert utviklingen av fornybar energi.
Hydro er eksponert for klimarelatert risiko som akutte eller kroniske
endringer i nedbørsmønster, flom, knapphet på vann eller andre
naturressurser, og variasjoner i havnivå, uvær og
temperaturendringer. Slike risikoer kan påvirke integriteten til Hydros
eiendeler eller forårsake forstyrrelser i Hydros virksomhet eller
verdikjede.
1
Overgangen til en lavkarbonøkonomi kan også utgjøre en risiko for
Hydro, inkludert høyere kostnader for klimagassutslipp og produksjon,
eller endringer i markedsprisene for aluminiumsbaserte produkter.
Overgangen til en 1,5-graders økonomi skaper imidlertid også
betydelige muligheter for Hydro. Aluminium er med å muligjøre
overgangen fra fossilt brensel og andre aktiviteter som genererer
drivhusgasser. Etterspørselen etter aluminium i sektorer som fornybar
energiproduksjon, transport og elektrifisering forventes å øke etter
hvert som selskaper, stater og samfunn arbeider for å nå sine
forpliktelser om å redusere klimagassutslipp. Aluminium kan spare
betydelige mengder energi og klimagassutslipp i bruksfasen på grunn
av sin lave vekt, og bygningsfasader i aluminium kan føre til lavere
driftskostnader og gjøre det mulig for bygninger å generere like mye
energi som de bruker under drift. I tillegg har Hydro mål om å hjelpe
andre sektorer med avkarbonisering og omstilling til en
lavkarbonøkonomi ved å bruke sels kapets industri- og
energikompetanse til å utvikle fornybare energikilder som vannkraft,
vind og sol.
Mål og ambisjoner
10%
Reduksjon i Scope 1 og 2 klimagassutslipp
innen 2025
30%
Reduksjon i Scope 1 og 2 klimagassutslipp
innen 2030
Netto null
Scope 1 og 2 klimagassutslipp innen 2050
eller tidligere
30%
Reduksjon i oppstrøms Scope 3
klimagassutslipp per tonn aluminium innen
2030
Resultater
16,1%
Reduksjon i Scope 1 og 2 klimagassutslipp,
sammenlignet med 2018-baselinje
1)
8,98
Millioner tonn lokasjonsbaserte Scope 1
and 2 klimagassutslipp, etter eierandel
1,52
Tonn Scope 1 og 2 klimagassutslipp per
tonn aluminium, fra elektrolyseprosessen
11,08
Millioner tonn oppstrøms Scope 3
klimagassutslipp, etter eierandel
Hydros tilnærming
Hydro identifiserer og måler påvirkningen på klimaendringene ved å
beregne og håndtere selskapets klimagassutslipp fra alle selskapets
operasjoner og fra vesentlige deler av verdikjeden. Hydros metoder er
tilpasset internasjonale standarder, inkludert Greenhouse Gas
Protocol og bransjestandarder fra International Aluminium Institute
(IAI). Hydro engasjerer seg også med et bredt spekter av interessenter
i klimarelaterte spørsmål, inkludert bransjeorganisasjoner,
internasjonale standardsettere og lokale interessenter i land der
selskapet har betydelig virksomhet, som Norge, Brasil og USA, samt
med regionale strukturer som EU.
Strategi og overgangsplan
Hydros klimastrategi og overgangsplan er en integrert del av den
overordnede forretningsstrategien. Hydros netto null-ambisjoner er
basert på en vellykket overgang til et 1,5-graderssamfunn, og er i tråd
med klimaforskningen og Parisavtalen. Hydros klimastrategi består av
tre pilarer: Målet er å redusere klimapåvirkningen fra virksomheten og
skape forretningsmuligheter ved å hjelpe selskapets kunder og
samfunnet å gjøre det samme:
• Netto null Hydro: Redusere Scope 1 og 2 klimagassutslipp med 30
prosent innen 2030 og bli et netto null Hydro innen 2050 eller tidligere;
• Netto null produkter: levere netto null produkter til våre kunder og
redusere oppstrøms klimagassutslipp i Scope 3 per tonn aluminium
med 30 prosent innen 2030;
• Netto null samfunn: bruk vår industri - og energikompetanse til å bidra
til overgangen til et netto null samfunn.
Klimastrategien er knyttet til konsernledelsens godtgjørelse, og følges
opp som en av konsernsjefens kvartalsvise KPI-er. Se
Rapport om
godtgjørelse til ledende personer
for mer informasjon.
Hydros konsernledelse har ansvaret for Hydros resultater og
implementering av klimastrategien. Alle betydelige
investeringsbeslutninger vurderes basert på deres innvirkning på
Hydros klimastrategi i henhold til Hydros retningslinjer for å redusere
Klimaendringer
klimaendringer. En grundig beskrivelse av Hydros klimarelaterte
påvirkninger og hvordan Hydro arbeider med å forebygge, redusere og
utbedre disse, finnes i publikasjonen
“Posisjonere Hydro for et
rettferdig og grønt skifte
” fra 2025.
Netto null Hydro
Netto null Hydro er vår ambisjon om å redusere klimagassutslippene
fra egen virksomhet og nå netto null klimagassutslipp innen 2050 eller
tidligere. For å konkretisere denne ambisjonen har Hydro utarbeidet
en langsiktig teknologi- og avkarboniseringsplan for hvordan direkte og
indirekte klimagassutslipp kan reduseres med 10 prosent innen 2025
og 30 prosent innen 2030, fra 2018-baselinje.
1
Den langsiktige teknologi- og avkarboniseringsplanen er godkjent av
konsernledelsen. Hydro har et teknologistyre som består av
medlemmer fra Hydros konsernledelse, som beslutter retning og
prioriteringer på teknologiområdet. Forretningsområdene har ansvar
for egen teknologiutvikling og for gjennomføring av sin
teknologistrategi. Hydros teknologistab arbeider for å sikre en helhetlig
og langsiktig tilnærming til Hydros strategi og dagsorden for teknologi.
Hydros avkarboniseringsplan tar for seg faktiske reduksjoner av
klimagassutslipp, og ambisjonen er å nå reduksjonsmålene uten å
bruke karbonkompensasjon.
Endringer i Hydros produksjonsportefølje påvirker selskapets
avkarboniseringsplan. Hydro opprettholder imidlertid et mål på 30
prosent innen 2030, og beregner baselinje på nytt etter endringer i
porteføljen, slik at fremgangen mot målet gjenspeiler den faktiske
innsatsen for avkarbonisering. Baselinje-utslippene fra 2018 er
omtrent 10 millioner tonn CO
2
-ekvivalenter, inkludert direkte utslipp og
indirekte utslipp fra kraftproduksjon (Scope 1 og 2). Baselinjen og de
tilhørende måloppnåelsene tar hensyn til grønne kraftkjøpsavtaler, i
motsetning til den rene lokasjonsbaserte metoden (
se note E1.1
).
Baselinje-sammensetningen for Hydros klimagassutslipp kan deles inn
i fire kilder:
●
Hydros totale utslipp og er de utslippene som er vanskeligst å
redusere.
●
gjenvinning og omsmelting av aluminium, ekstruderingsprosesser
og anodeproduksjon, utgjør rundt 10 prosent av Hydros totale
utslipp.
●
såkalte Scope 2-utslipp, som utgjør ca. 35 prosent.
●
utgjør ca. 25 prosent av Hydros totale utslipp.
Teknologi og dekarboniseringsplan mot netto null -utslipp i 2050
Klimagassutslippp – basert på eierandel
1)
Million tonn CO
2
e (% av 2018 baselin je utslipp
2)
)
Status
●
000 tonn CO
2
e reduksjon ved Alunorte
3)
)
Ferdigstillelse Q4
2024
●
CO
2
e reduksjon ved Alunorte
3)
)
Ferdigstillelse Q4
2024
●
kjeler og erstatte kull med biomasse, som fører til 70
prosent reduksjon ved Alunorte
Pågående
verifikasjon
●
Pågående
●
Pågående
●
forbedringer
Pågående
●
Sunndal)
Implementering
●
Pilottesting
●
Pilottesting
●
Utforsker
●
2
-fri kjøpsavtaler (PPA)
Kontinuerlig
●
Industripilot innen
2030
●
avkarbonisere eksisterende smelteverk
Industripilot innen
2030
●
F&U
●
utslipp
F&U
1) Scope 1 og scope 2.
2) 2018 justert referanseverdi etter-Alunorte transaksjonen 1. Desember 2023
3) Hydro egenkapitalandel Alunorte.
Klimaendringer
Hydro har deltatt i International Aluminium Institute (IAI) sitt arbeid for
å utvikle muligheter for reduksjon av klimagassutslipp for produksjon
av primæraluminium mot 2050 i samsvar med Parisavtalen. Analysen
er basert på 1,5-gradersscenarioet til det Internasjonale Energibyrået
(IEA) og IAIs analyser av etterspørselen i aluminiumsmarkedet og
materialflyt. Hydros netto null-ambisjoner og avkarboniseringsplan er i
tråd med IAIs utslippsreduksjonsbane for aluminiumssektoren og 1,5-
gradersscenarioet. Når Science Based Target initiative (SBTi) har
utviklet et sektorbasert rammeverk for avkarbonisering (SDA) for
aluminiumssektoren, vil Hydro vurdere å verifisere selskapets
klimastrategi mot SBTi.
IAIs utslippsbaner mot 2050
Tonn CO
2
e per tonn primæraluminium
Kilde: International Aluminium Institute (IAI), Hydros analyser
Utslippsreduserende aktiviteter
Bauksittutvinning og aluminaraffinering
Hydros aluminaraffineri, Alunorte, er blant de mest energieffektive
raffineriene i verden. I løpet av det siste tiåret har selskapet iverksatt
en rekke prosjekter som prioriterer utslippsreduksjon gjennom en
omfattende energiomstilling. Denne strategien inkluderer overgang fra
tung fyringsolje til naturgass og inkorporering av biomasse som
brenselkilde. Det pågående omstillingsprosjektet har som mål å
erstatte tungolje med naturgass tidlig i 2025. Dette initiativet støttes
ytterligere av installasjonen av elektriske kjeler, noe som markerer et
betydelig fremskritt i raffineriets elektrifiseringsarbeid. Suksessen med
dette prosjektet har banet vei for bygging av ytterligere to elektriske
kjeler, som forventes å være i drift innen utgangen av 2024. Det
anslås at drivstoffbytte til naturgass og de elektriske kjelene vil
redusere utslippene med totalt 1 100 000 tonn CO
2
e når de er ferdige,
og bidra til utviklingen av kritisk infrastruktur som gagner regionen.
Omstillingsprosjektet i tillegg til flere elektriske kjeler vil tilsammen
redusere klimagassutslippene i Alunorte med 70 prosent mot 2030.
Alunorte er også i prosess med å ta i bruk biomasse og bruker for
øyeblikket en blanding av frømasse fra açaíbær og kull, med planer
om å gå over til kjeler som drives utelukkende på biomasse. Videre
etablerer raffineriet sol- og vindparker nordøst i Brasil for å dekke
energibehovet på en mer bærekraftig måte og redusere
avhengigheten av tredjeparts energileverandører innen 2025. Alunorte
og Albras samarbeider med Rein for å sikre tilgang til fornybar strøm
og forsyning til fabrikkene.
MPSA (Paragominas bauksittgruve) forfølger sine
utslippsreduksjonsmål gjennom viktige initiativer som fokuserer på
fornybar energi og oppgradering av utstyrsparken. For å håndtere
utslippene fra sin primære kilde, går MPSA over til kjøretøy som går
på strøm eller biodrivstoff, og bruker for tiden to elektriske lastebiler
med planer om å legge til ytterligere. I tillegg har enheten lansert et
pilotprosjekt for å forbedre energieffektiviteten gjennom fornybar
energi ved å integrere solcellepaneler på vanntanker. Dette prosjektet
har som mål å utvikle mer bærekraftig energi på stedet og samtidig
minimere vannfordamping.
Produksjon av primæraluminium
Mot 2050 utforsker Hydro forskjellige muligheter til netto nullutslipps
produksjon av primæraluminium, inkludert Hydros egenutviklede
HalZero-teknologi for nye smelteverk, CO
2
-fangst ved eksisterende
smelteverk og oppskalering av bruken av forbrukerskrap. Se avsnittet
netto null-produkter for informasjon om disse teknologiene.
Hydro utforsker også alternativer for å erstatte fossil energi i
støperiene og i anodeproduksjonen. Dette inkluderer et
biometanprosjekt på Sunndal som vil redusere utslippene med 20 000
tonn CO
2
e hvert år, og testing av utslippsfri plasmateknologi for å
muliggjøre elektrifisering av omsmeltingsprosessen i støperier ved å
bruke den samme fornybare energien som driver Hydros primære
smelteverk.
I 2023 produserte Hydro verdens første vellykkede batch av resirkulert
aluminium med grønt hydrogen som energikilde ved støperiet i
Navarra i Spania. I 2024 besluttet Hydro å fortsette prosjektet med en
treårig pilot for grønt hydrogen ved resirkuleringsanlegget i Hydro
Høyanger. I pilotprosjektet vil Hydro delvis erstatte naturgass med
grønt hydrogen i en omsmeltingsovn og utvikle løsninger og teknologi
med globalt potensial. Resirkulering av 100 prosent aluminiumsavfall
fra forbrukere ved å bruke utslippsfrie energikilder som grønt
hydrogen, er den raskeste måten å produsere netto null aluminium på.
Dette pilotprosjektet er derfor en viktig del av Hydros langsiktige
strategi for å redusere klimagassutslippene og styrke Hydros posisjon
som en ledende aktør innen lavkarbonaluminium. Piloten er under
utvikling med mål om å starte produksjonen i 2026.
For å erstatte fossile karbonanoder forsker Hydro også på biokarbon
og deltar i to forsknings- og utviklingsprogrammer som støttes av
Norsk forskningsråd. Prosjektet består av to arbeidsflyter, som
erstatter deler av koksen i ovnen med biokarbon og bruker
biomateriale i anoden til elektrolyseprosessen. På biomaterialesiden er
det flere utfordringer knyttet til sikker lagring og håndtering,
prosessering og produktkvaliteter. Samarbeid med både
forskningsinstitusjoner og materialprodusenter/ -leverandører er
etablert, og tester pågår på laboratorie - og pilotskalanivå.
Hydro har en 75 000 tonn per år teknologipilot på Karmøy, som viser
stabil og utmerket drift og som er et av verdens mest klima- og
energieffektive primæraluminium produksjonsanlegg. Hydro er nå i
ferd med å innføre teknologielementer fra teknologipiloten ved
eksisterende primærverk, for å oppnå bedre ytelse og finansiell
robusthet. Dette gjelder blant annet linje B ved Husnesverket, som
startet produksjon i 2020. Det gjøres også i forbindelse med
regelmessig vedlikehold og omforing av elektrolysecellene ved alle
Hydros smelteverk, for øyeblikket i Sunndal.
Extrusions
I Hydro Extrusions arbeider anleggene med ulike initiativer og tiltak for
å redusere klimagassutslippene knyttet til energi- og strømforbruk.
Dette inkluderer strømkjøpsavtaler (PPA-er) med produsenter av
fornybar kraft, forbedret energieffektivitet gjennom benchmarking,
prosessforbedringer og investeringer i nytt utstyr. Mange av verkene
jobber også med partnere og myndigheter for å vurdere muligheten for
egen fornybarproduksjon på anlegget, for eksempel med solpaneler
og vindturbiner.
Ved ekstruderingsanlegget i Drunen utforsker Hydro produksjon av
fornybar gass fra avfallsmateriale fra bilindustrien som et alternativ til
naturgassforsyningen. Denne innovative løsningen adresserer to
utfordringer: den reduserer mengden plastavfall og reduserer forbruket
av naturgass. Hvis laboratorietestene kan skaleres opp til industriell
bruk, og hvis miljøstudier bekrefter forbedringer, kan full drift starte
tidlig i 2026.
Klimaendringer
Kraftproduksjon
Kraft er et betydelig bidrag i aluminiumsindustrien, og renere kraft er
avgjørende for å oppfylle globale klimamål. For å redusere utslippene
må aluminium produseres ved hjelp av renere energiløsninger som
fornybar energi gjennom hele verdikjeden. Mer enn 70 prosent av
elektrisiteten som brukes i Hydros produksjon av primæraluminium er
basert på fornybar kraft. Mens Hydros raffineri i Brasil går over til å
bruke mer bærekraftige energikilder for å redusere utslippene i
oppstrøms aktiviteter, drives selskapets produksjon av
primæraluminium i Norge av tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra
nærområdene.
For å sikre stabil forsyning av fornybar kraft til Hydros virksomhet i
Norge, driver selskapet 40 vannkraftverk med en samlet installert
kapasitet på 13,7 TWh fornybar elektrisitet i et normalår. Justert for
Hydros eierandeler er egen vannkraftproduksjon 9,4 TWh i et
normalår. I tillegg driver Hydro en vindpark og kjøper mer enn 9 TWh
fornybar energi årlig i det nordiske markedet gjennom langsiktige
kontakter.
Bærekraftig finansiering i Hydro
Hydros bærekraftsposisjon gir mulighet for lønnsom vekst og et fortrinn med hensyn til kapitalkostnad. For å få tilgang på gunstig finansiering,
har Hydro lansert et rammeverk for grønn og bærekraftig finansiering i 2022. Finansieringsproduktene som støttes av dette rammeverket bruker
henholdsvis EUs taksonomi og Hydros klimastrategi som grunnlag, med KPI-er knyttet til klimagassutslipp og resirkulering av brukt
skrapaluminium. CICERO Shades of Green har gitt en uavhengig vurdering av rammeverket, med rangeringen utmerket (“excellent”) for
governance og “medium grønn” generelt.
Per 31. desember 2023 har Hydro ikke utstedt grønne finansieringsinstrumenter, men rapporterer taksonomikompatibel CapEx og andre
taksonomi KPI-er i opplysningene i henhold til artikkel 8 i forordning 2020/852.
Hydro etablerte 7. november 2022 et EMTN-program (Euro Medium Term Note) som er godkjent av Euronext Dublin og den irske
sentralbanken. EMTN-programmet danner et rammeverk for utstedelse av euro medium term notes inntil et samlet beløp på 5 milliarder euro.
Hydros første bærekraftsrelaterte obligasjoner på 3 milliarder NOK under det nye rammeverket og EMNT-programmet ble utstedt 30. november
2022, noe som gjør Hydro til det første norske selskapet benevnt investeringsgrad som utsteder bærekraftsrelaterte obligasjoner.
Alunorte signerte et bærekraftskoblet lån på 200 millioner USD i 2022. Den sjuårige lånefasiliteten er strukturert som et bærekraftskoblet lån
med en swap til fast rente. Bærekraftskoblingen er integrert i fasiliteten og renteswapen, slik at prisingen avhenger av om Hydro når sine mål om
reduksjon av klimagassutslipp ved å erstatte tungolje med naturgass ved Alunorte.
I 2019 signerte Hydro en rullerende flervaluta kredittramme på 1600 millioner USD der marginen er knyttet til Hydros mål for klimagassutslipp.
Marginen på kredittrammen vil justeres basert på om Hydro når utslippsmålene om 10 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen utgangen av
2025.
I 2024 var Hydros klimagassutslipp 16,1 prosent lavere enn 2018-baselin je, i tråd med Hydros avkarboniseringsstrategi (
se note E1.1)
– og
nådde dermed Hydros mål for 2025. Dette skyldtes hovedsakelig drivstoffskifte og tidlig implementering av elektriske kjeler ved Alunorte, samt
nedskjæringer i Aluminium Metal og Hydro Extrusions. Med forventet gjenoppstart av noen av disse nedskjæringene, forventes Hydros utslipp å
øke i 2025. Hydro forventer fortsatt å nå målet om 10 prosent utslippsreduksjoner innen 2025.
Note: I 2023 var Hydros utslipp 11,9 prosent lavere enn 2018-baselinje. Dette ble feilaktig oppgitt som 6,5 prosent i årsrapporten for 2023 på grunn av overrapportering av scope 2-utslipp
knyttet til grønne kraftkjøpsavtaler (PPAer) i Norge, Brasil og Canada. Se
note E1.1
Hydro investerer også i oppgraderinger og nye prosjekter for å øke
produksjonen av fornybar kraft og utvider installert kapasitet i
eksisterende vannkraftanlegg i Norge. Som en del av dette søker
Hydro løsninger for bedre energiutnyttelse og å øke fleksibiliteten i
Hydros kraftsystemer for å utnytte strømnettet bedre. Hydro har tatt en
investeringsbeslutning for prosjektet Illvatn i Sogn. Det er også etablert
en plan for betydelig økning av installert kapasitet i Røldal-Suldal
(RSK) kraftverk, og konsesjonssøknad er sendt inn. Hydro støtter
også utviklingen av grønne industrier gjennom langsiktige
strømkontrakter med bedrifter og industriselskaper.
Illvatn-prosjektet – vannkraftverk med pumpelagring
Hydro utforsker muligheter for å redusere oppstrømsutslipp i
forbindelse med bygging og oppgradering av eksisterende
vannkraftanlegg, og i utviklingen av nye kraftprosjekter. Ved å
identifisere utslippsreduksjonstiltak tidlig i beslutningsprosessen, kan
Hydro bruke klimabudsjetter til å sikre en strukturert og handlingsrettet
tilnærming for å redusere miljøpåvirkningen fra prosjekter.
I den tidlige fasen av Illvatn-prosjektet gjennomførte Hydro en
vurdering for å identifisere alternativer for å redusere utslipp, inkludert
potensiell bruk av lavkarbonmaterialer og strategier for å redusere
drivstofforbruket, redusere utslipp fra byggeaktiviteter på stedet og
optimalisere transporten til og fra anlegget. Prosjektet har etablert et
klimabudsjett med mål om å redusere utslipp gjennom hele prosjektets
gjennomføringsfase.
Klimaendringer
Netto null produkter
Netto null produkter er Hydros ambisjon om å levere netto
nullkarbonprodukter og -løsninger i aluminium til selskapets kunder,
samt øke sirkulariteten i verdikjeden. Etterspørselen etter
lavkarbonaluminium øker, og ventes å fortsette å øke. Hydro jobber
tett med sine kunder og partnere tidlig i designprosessen for å utvikle
produkter som er energieffektive og har lavere karbonavtrykk, noe
som kan bidra til at de oppnår sine bærekraftsmål. Hydro differensierer
sin produktportefølje fra konkurrentenes ved å bruke fornybar
elektrisitet på ca. 70 prosent av Hydros produksjon av
primæraluminium og tilbyr to aluminiumsmerker med lavt
karbonutslipp; Hydro CIRCAL og Hydro REDUXA.
Hydro kan levere netto null-produkter til kundene før Hydro som
selskap når netto null-utslipp. På kort og mellomlang sikt kan Hydro
levere netto null-produkter ved å skalere opp bruk av aluminiumsavfall
til egen produksjon, og på lang sikt ved å implementere karbonfangst -
og lagringsløsninger og HalZero-teknologi. En stor del av Hydros
forskning- og utvikling-utgifter og innsats for å levere netto null-
produkter er konsentrert langs tre strategiske baner:
1.
eksisterende smelteverk
For å fremskynde avkarboniseringen av aluminiumsindustrien og å
gjøre Hydros eksisterende aluminiumssmelteverk klare for fremtiden,
utvikler Hydro karbonfangst- og lagringsløsninger (CCS) som kan
ettermonteres i aluminiumsanlegg som allerede er i drift. Gjennom
fangst av avgasser ved Hydros eksisterende smelteverk, tar selskapet
sikte på å redusere klimagassutslippene fra elektrolyseprosessen. I
tillegg, og som et supplement, utforsker Hydro muligheter for direkte
luftinnsamlingsenheter (DAC) ved selskapets smelteverk. For noen
fangstteknologier har dette den fordelen at prosessvarme kan
gjenvinnes for bruk i DAC-enheten, noe som reduserer kraftbehovet
og driftskostnadene.
Hydro har vurdert mer enn 50 forskjellige CCS-teknologier og
utarbeidet et veikart for testing og pilotprøving av de mest lovende i
industriell skala. Det mest sannsynlige resultatet er en kombinasjon av
fangst av avgasser og direkte luftfangst for å fjerne 100 prosent av
utslippene.
2.
smelteverkskapasitet
HalZero er en ny produksjonsprosess for primæraluminium som avgir
oksygen i stedet for karbondioksid (CO2). I HalZero-prosessen blir
alumina klorert og blir til aluminiumklorid. Gjennom lukkede prosesser
vil elektrolysen være fri for klimagassutslipp.
HalZero-prosessen skiller seg betydelig fra dagens produksjon av
primæraluminium og utvikles for bruk i nye produksjonsanlegg.
Byggingen av Hydros HalZero testanlegg i Porsgrunn, Norge, går etter
planen. Neste steg er en gjennomførbarhetsstudie som pågår, og
prosjektet vil gå videre gjennom de neste fasene mot bygging av et
pilotanlegg i industriell skala innen 2030. HalZero-prosessen vil være
anvendelig for nye aluminiumverk eller erstatning av utdaterte
produksjonslinjer, hvor smelteverksinfrastrukturen kan gjenbrukes. På
denne måten kan Hydro fullstendig avkarbonisere smelteprosessen
ved å eliminere utslipp fra både elektrolyse og anodeproduksjon.
Utslippsreduksjon gjennom karbonfangst og lagring
Tonn CO
2
e per tonn aluminium
Utslippsreduksjon gjennom HalZero Chloride-prosessen
Tonn CO
2
e per tonn aluminium
Utslippsreduksjon gjennom økt resirkulering av forbrukerbrukskrap (PCS)
Tonn CO
2
e per tonn aluminium
3.
volumene av forbrukerskrap (PCS)
Resirkulering av aluminium krever 95 prosent mindre energi enn
produksjon av primæraluminium, samtidig som det fortsatt gir
aluminium av høy kvalitet. Hydro utvikler resirkuleringsteknologi og
lavkarbonprodukter basert på skrap fra forbrukere (PCS), og
planlegger å forbedre resirkuleringskapasiteten for å sortere og bruke
mer kompleks forbrukerskrap.
Hydro produserer allerede Hydro CIRCAL, som er et sertifisert,
resirkulert lavkarbonprodukt som består av mer enn 75 prosent PCS.
Hydro CIRCAL har et markedsledende CO
2
-avtrykk på 1,9 kg CO
2
e/kg
aluminium, ned fra tidligere 2,3 kg CO
2
e/kg. Dette gjøres gjennom
fremskritt innen innkjøp, sortering og sporbarhet av forbrukerskrap.
Ved Hydros resirkuleringsanlegg i Clervaux i Luxembourg har
selskapet også produsert 130 tonn aluminium med nær null
karbonutslipp, fra 100 prosent forbrukerskrap, Hydro CIRCAL 100R,
som har et karbonavtrykk på mindre enn 0,5 kg CO
2
e per kilo
aluminium.
Hydro vil foreta noen nøkkelinvesteringer på mellomlang sikt for å
sikre at resirkuleringsvirksomheten kan møte den økte etterspørselen
etter Hydro CIRCAL, og vil investere i teknologier for å øke bruken av
forbrukerskrap samtidig som vi sikrer tilgang til skrap. Hydro har
fortsatt å styrke sin resirkuleringsposisjon i 2024 ved å åpne et nytt
resirkuleringsanlegg for aluminium i Szekesfehervar i Ungarn med en
kapasitet på 90 000 tonn, i tillegg til å investere i et nytt
resirkuleringsanlegg i Høyanger i Norge med en kapasitet på 36 000
tonn og investere i oppgradering av resirkuleringsanlegget i Atessa i
Italia for å øke resirkuleringskapasiteten ytterligere. Se kapittelet
for mer informasjon om
resirkulering.
Hydro REDUXA er Hydros andre aluminiumsmerke med lavt
karbonavtrykk, som bruker fornybar energi fra vann, vind og solenergi i
produksjonsfasen. Dette kan redusere hele verdikjedens
karbonavtrykk per kg aluminium til 4,0 kg CO
2
e per kilo aluminium,
noe som er mindre enn det globale gjennomsnittet på 15,1 kg CO
2
e
per kilo aluminium. Produksjonskapasiteten for aluminium med nær
null karbonutslipp vil utvikles i henhold til etterspørselen etter dette
Klimaendringer
nær utslippsfrie aluminiumet. Dette gjenspeiles også i ambisjonen om
å levere Hydro REDUXA 2.0 med et karbonavtrykk under 2 tonn CO
2
per tonn aluminium innen 2030. Hydro CIRCAL og Hydro REDUXA
støtter både margin- og volumvekst. Hydro oppnår både høyere
produktpremier og salgsvolumer for sine lavkarbonprodukter, og
mange kunder velger Hydros aluminium på grunn av det lave
karbonavtrykket.
Grønnere anskaffelser og scope 3 utslipp
Hydro rapporterer Scope 3 utslipp basert på retningslinjene fra
International Aluminium Institute (IAI) Scope 3 Calculation Tool
Guidance 2022
. Hydro er en stor innkjøper av råmaterialer, inkludert
aluminium og metall som brukes i legeringer. Aluminiumet som Hydro
kjøper inn eksternt, leveres til selskapets resirkulerings- og
ekstruderingsanlegg, og klimagassutslippene forbundet med
produksjonen av dette aluminiumet utgjør størstedelen av Hydros
Scope 3-utslipp. Ettersom Hydro mener at karbonfotavtrykket til
prosesskrap er det samme som metallet det stammer fra, er Hydros
oppstrøms-utslipp i kategori 3 betydelige når vi inkluderer eksternt
innkjøpt metall. Vi tar sikte på å kjøpe aluminium med et lavere
karbonfotavtrykk og å øke andelen forbrukerskrap i
metallproduksjonen.
I 2022 satte Hydro mål for utslippsreduksjon for oppstrøms scope 3-
utslipp for å redusere totale oppstrøms scope 3-utslipp med 15
prosent innen 2030, og for å redusere oppstrøms scope 3-utslipp per
tonn aluminium levert til markedet med 30 prosent innen 2030. Begge
målene refererer til en baselinje fra 2018. Nedstrøms scope 3-utslipp
ble ikke inkludert i målene da disse utslippene er vanskeligere å
påvirke og kontrollere, og siden oppstrøms utslipp utgjør 93 prosent av
de totale scope 3-utslippene.
Resultatene for 2024 viser at Hydro har redusert sine totale oppstrøms
scope 3-utslipp med 44 prosent sammenlignet med baselinje fra 2018.
Per tonn aluminium levert til markedet har Hydro allerede redusert
sine utslipp med 40 prosent. Reduksjonene skyldes hovedsakelig mer
bevisst innkjøp av metall, men også på grunn av mindre volum i
Extrusions. Fremover kan oppstrøms scope 3-utslipp øke, både totalt
og per tonn, på grunn av høyere aktivitet og dermed mer eksternt
metallinnsats.
Hydro vurderer for tiden å sette et netto null-mål også for oppstrøms
scope 3-utslipp.
Netto null samfunn
Netto null samfunn er en viktig pilar i Hydros klimastrategi, med en
definert ambisjon om å bruke Hydros kompetanse og evner til å
muliggjøre et netto null-samfunn. Overgangen til et netto null-samfunn
må være en rettferdig omstilling, noe som betyr en omstilling som er
så rettferdig og inkluderende som mulig for alle involverte. Hydros
tilnærming til en rettferdig omstilling er nærmere beskrevet i kapitlene
Egne arbeidstakere, Arbeidstakere i verdikjeden
og
I en slik omstilling vil det kreves mer fornybar elektrisitet og løsninger
for lagring av energien. Hydro investerer i løsninger for fornybar
energi, inkludert prosjekter som øker produksjonskapasiteten for
fornybar elektrisitet og teknologier for lagring av energi.
I tillegg er
lavkarbonaluminium et muliggjørende materiale for den grønne
omstillingen i ulike markeder.
Hydro Rein
Hydro Rein er en ledende leverandør av løsninger for fornybar energi
til industrien. Hydro Rein støtter Hydro og andre industriselskaper i
avkarbonisering gjennom store fornybare energiprosjekter i tillegg til
lokal produksjon, energieffektivitet, energilagring og
fleksibilitetsstyring. Hydro Rein har for tiden en diversifisert portefølje
med mer enn 60 prosjekter innen fornybar energi i hovedmarkedene i
Norden og Brasil, i tillegg til en pipeline av energiløsningsprosjekter i
Europa og Nord-Amerika. Selskapet har ambisjoner om en portefølje
på 3 GW i drift eller under bygging (brutto) innen 2026.
I andre kvartal 2024 ble Hydro Rein og Macquarie Asset Management
partnere for å akselerere Hydro Reins vekst innen fornybar energi
ytterligere. De to selskapene var allerede partnere i en stor landbasert
vindpark i nordøst i Brasil, som ble satt i kommersiell drift i 3. kvartal
2024, og som anslås å unngå utslipp av 11 767 KT CO
2
e i løpet av
prosjektets levetid. Gjennom kraftkjøpsavtaler (PPA-er) vil dette
prosjektet levere elektrisitet til Hydros bauxittgruve i Paragominas og
aluminiumsraffineriet i Alunorte for å nå selskapets mål om reduksjon
av klimagasser. Hydro har samarbeidet med Macquarie siden 2017 for
å muliggjøre utvikling av fornybar energikapasitet.
Batterier
Batteridivisjonen i Hydro Energy ble etablert i 2020 med en ambisjon
om å investere i og vokse bærekraftige batterimaterialeselskaper.
Porteføljen inkluderer Hydrovolt, E-magy, Lithium de France,
Northvolt, Corvus og Vianode. I fjerde kvartal 2024 økte Hydro
eierskapet i Hydrovolt til 68 prosent. For å styrke fokuset på Hydros
2030-strategi og møte utfordrende markedsforhold i batterisektoren, vil
batterimaterialer ikke lenger være strategiske vekstområder for Hydro,
og batteridivisjonen vil derfor bli faset ut.
Hydro vil fortsette å støtte Hydrovolt som en industriell eier i tett
samarbeid med gjenvinningsvirksomheten og strategiske partnere.
Klimaendringer
Håndtering av klimarelaterte risikoer og
muligheter
Fysisk risiko knyttet til klima
Klimarelatert fysisk risiko refererer til påvirkning på virksomhetens
operasjoner som følge av akutte eller kroniske endringer i
nedbørsmønster, flom, knapphet på vann eller andre naturressurser,
og variasjoner i havnivå, uvær og temperaturer. Slike risikoer kan føre
til oversvømmelse av anlegg, avbrudd i produksjonsprosessene,
infrastrukturfeil og potensielle ulykker.
For å forstå og redusere klimarelaterte fysiske risikoer for Hydros
virksomhet, har selskapet utført flere klimarisikovurderinger. I 2018
gjennomførte Hydro en modellering av fremtidige værmønster og den
effekten de kan ha på selskapets anlegg basert på scenarier fra FNs
klimapanel. I 2023 oppdaterte Hydro den fysiske
klimarisikovurderingen, som inkluderte modellering av risikoen for
klimarelaterte hendelser i nåværende situasjon, i tillegg til RCP 4.5 og
RCP 8.5 i et 2030-, 2040- og 2050-scenario.
Hydro arbeider med å vurdere de potensielle konsekvensene og
nødvendige tiltak og planer for tilpasning til klimaendringer. Funnene
fra den oppdaterte klimavurderingen integreres i Hydros
risikostyringssystem. Flere av Hydros anlegg har allerede gjennomført
betydelige oppgraderinger for å håndtere klimarelaterte risikoer, som
effektene av økt nedbør og tilhørende flomrisiko.
Overgangsrisikoer knyttet til klima
Klimatilpasning og overgangen til 1,5-graders scenario byr på både
muligheter og risiko for Hydro. Selskapet har vurdert regulatoriske
risikoer, markedsrisikoer og teknologiske risikoer i tråd med et 1,5-
graders scenario. Hydros langsiktige posisjonering, virksomhets- og
økonomisk planlegging reflekterer selskapets vurdering av
omstillingsrisiko i et 1,5-gradersscenario.
Overgangen kan føre til strengere lovgivning og mer ambisiøse
klimamål som kan være kostnadsdrivende for deler av ressursbasen.
Den samlede porteføljen vil imidlertid mest sannsynlig ha fordel av
slike trender, ettersom de vil øke etterspørsel etter- og
verdivurderingen av Hydros lavkarbonprodukter og portefølje.
Aluminium er bredt anerkjent som et materiale som kan bidra til det
grønne skiftet, og lavkarbonaluminiumet som produseres av Hydro er
en viktig faktor for å redusere Scope 3 utslippene for kunder på tvers
av flere industrisektorer. Hydro er godt posisjonert for å dra nytte av
overgangen til netto null klimagassutslipp, og genererer betydelig
lavere klimagassutslipp sammenlignet med gjennomsnittet i bransjen.
Den gjennomsnittlige karbonintensiteten i Hydros
aluminiumsproduksjon er under målene for 2030 og 2035 i 1,5-
gradersscenarioet som International Aluminium Institute har definert
for aluminiumsindustrien. Karbonavtrykket til aluminiumsproduksjon er
tett knyttet til hvilken energikilde som er brukt for å produsere metallet.
Hydros fotavtrykk gjenspeiler det faktum at de fleste av selskapets
primære produksjonsanlegg bruker elektrisitet fra fornybare kilder.
Regulatorisk risiko
Siden aluminiums- og aluminamarkedene er globale markeder,
påvirker relativ konkurranse mellom land og regioner hvilke
produksjonsanlegg som vil være levedyktige i fremtiden. Generelt vil
Hydro dra nytte av globalt tilpassede initiativer som setter en pris på
CO
2
-utslipp, og støtter bruk av fornybar energi. I tillegg vil
regulatoriske initiativer som gir lavutslippsenergi til konkurransedyktige
priser, være til fordel for Hydros eksisterende produksjonsanlegg.
I et motsatt scenario vil Hydro ha en ulempe hvis det legges betydelige
karbonavgifter på utslipp i land eller regioner der Hydros produksjon er
plassert, mens lignende regulering ikke innføres i konkurrerende
regioner. Situasjoner med alvorlige begrensninger i tilgjengeligheten
av fornybar elektrisitet i områder der Hydros produksjonsanlegg ligger,
vil være en ulempe for selskapets aluminiumrelaterte anlegg.
Alle Hydros energiproduserende anlegg er fornybare, og majoriteten
er vannkraft i Norge. Hydro er også engasjert i produksjon av energi
fra sol- og vindressurser, for tiden hovedsakelig i samarbeid med
andre selskaper, og de fleste prosjektene er i utviklingsfasen. Disse
anleggene vil dra nytte av strengere regulering av CO
2
-utslipp.
Spesifikke forskrifter kan imidlertid påvirke konkurranseevnen og
verdien til individuelle anlegg.
Markedsrisiko
Hydro vil dra nytte av økt etterspørsel etter aluminium med lavt
karbonutslipp etter hvert som selskapets kunder avkarboniserer
verdikjedene sine. Etterspørselen etter aluminium med lavt
karboninnhold forventes å vokse raskere enn den samlede
etterspørselen etter aluminium. Parallelt kan etterspørselen etter
(lavkarbon) aluminium styrkes ytterligere ettersom aluminium erstatter
stål, kobber eller andre metaller i sektorer som produksjon av fornybar
energi og termisk teknologi, transport, bygg og eiendom.
I et motsatt scenario kan etterspørselen etter aluminium reduseres
hvis Hydro ikke lykkes med å avkarbonisere verdikjeden i tråd med
teknologiveikartet for netto null klimagassutslipp innen 2050. Hvis
Hydro ikke lykkes med utviklingen og implementeringen av HalZero
eller annen elektrolyseteknologi mens konkurrerende industrier lykkes
med avkarboniseringsarbeidet, kan dette føre til redusert etterspørsel
etter aluminium fordi stål eller andre metaller erstatter aluminium.
Tilsvarende risikoer gjelder hvis Hydro ikke lykkes med å ettermontere
karbonfangst ved eksisterende anlegg. Dette kan påvirke verdien av
Hydros eksisterende aluminiumssmelteverk.
Teknologiske risikoer
Ny teknologi for produksjon av primæraluminium i en økonomi med
netto null-utslipp av klimagasser må utvikles og implementeres. Hydro
utvikler ny, utslippsfri teknologi for bruk i fremtidige
aluminiumsproduksjonsanlegg. I tillegg vurderer Hydro alternativer for
å implementere karbonfangstløsninger ved de eksisterende
smelteverkene. For at Hydro skal beholde den strategiske fordelen
med lavere karbonutslipp, er det viktig å utvikle teknologi som kan
tilpasses eksisterende produksjonsanlegg til en konkurransedyktig
pris. Hvis dette ikke lykkes, medfører det en teknologisk risiko. I andre
deler av Hydros verdikjede kan selskapet oppnå netto nullutslipp med
eksisterende teknologier, forutsatt at tilstrekkelig fornybar energi er
tilgjengelig til konkurransedyktige priser i selskapets regioner.
Potensiell lock-in effekt på klimagassutslipp i verdikjeden for
aluminium
Lock-in effekt på klimagassutslipp forekommer når fossile ressurser
fortsatt brukes, til tross for muligheten til å erstatte dem med
alternativer med lavere utslipp. For Hydro er dette først og fremst en
risiko forbundet med bruk av fossilt brensel i produksjonen av
elektrisiteten som brukes til aluminiumsproduksjon. Ved Hydros
felleskontrollert virksomhet i Qatalum i Qatar leveres elektrisiteten som
brukes til produksjon av primæraluminium fra et integrert naturgassfyrt
anlegg. Prosjektet med å erstatte fyringsolje med naturgass i Alunorte
er et mellomsteg mot full avkarbonisering av aluminaraffinering innen
2040, og Hydro betrakter derfor ikke dette som en langsiktig lock -in-
effekt på klimagassutslipp.
Intern karbonprising
En stor del av Hydros aluminiumsvirksomhet faller innenfor rammen
av EUs system for klimakvoter (EU ETS). Hydro kjøper og overleverer
kvoter (EUA-er) for å oppfylle selskapets samsvarsforpliktelser under
EU ETS, og mottar en andel gratis EUA-er. Informasjon om mengden
kjøpte og mottatte EUA-er gjøres offentlig tilgjengelig på nasjonalt nivå
av de respektive lokale EU ETS -myndighetene.
Hydro bruker EU ETS-kvoteprisen i interne beslutningsprosesser
innenfor og utenfor EU/EØS, og kvotekostnaden er integrert i
økonomiske og operasjonelle beslutninger. Ved å inkludere en
kvotepris i Hydros analyse, blir kostnader knyttet til CO
2
-utslipp en
variabel driftskostnad på anleggsnivå, og forventningene til CO
2
-prisen
påvirker fremtidige investeringsbeslutninger.
Hydros deleide produsent av primæraluminium, Alouette, er også
underlagt forpliktelser om samsvar med karbonmarkedet (under
Québec cap-and-trade-systemet, som er en del av Western Climate
Initiative (WCI)).
Klimaendringer
E1 Noter til klimaendringer
E1.1
Totale klimagassutslipp basert på eierandel
Rapporteringsprinsipper
Hydros avkarboniseringsplan og mål for klimagassutslipp viser til Hydros totale klimagassutslipp basert
på eierandel. Se
markedsbaserte Scope 2 klimagassutslipp og totale klimagassutslipp presentert i henhold til ESRS E1
AR48.
Totale direkte og indirekte (Scope 1 og Scope 2) klimagassutslipp i Hydro, basert på eierandel,
rapporteres per forretningssegment. Klimagassutslippene er beregnet basert på prinsippene i GHG-
protokollen fra WRI/WBCSD, i henhold til
equity share
-prinsippet, basert på eierandel per utgangen av
2024. De rapporterte utslippene inkluderer Hydros andel av utslipp fra alle operasjoner, inkludert ikke-
konsoliderte operasjoner hvor Hydro har en minoritetsandel.
Utslippsfaktorene for beregn ing avScope 1-utslipp fra fossile brensler, er oppdatert til UK Government
GHG Conversion Factors for Company Reporting (DEFRA 2023). De globale oppvarmingspotensialene
(GWP) for andre klimagasser enn CO
2
historiske utslipp, og klimagassutslipp rapportert i tidligere årsrapporter er oppdatert tilsvarende.
Direkte klimagassutslipp (Scope 1) beregnes basert på anod eforbruk i elektrolyseprosessen og bruk av
fossilt brensel. PFC-utslipp beregnes basert på automatiske prosessmålinger og består av CF
4
2
F
6
som dannes under anodeeffektsituasjoner i elektrolyseceller , hovedsakelig et resultat av
produksjonsinstabilitet, f.eks. i forbindelse med strømbrudd. De rapporterte direkte utslippene er
sammenlignbare med Scope 1-utslipp som definert av GHG-protokollen. Alle rapporterte
klimagassutslipp er omregnet til CO
2
-ekvivalenter (CO
2
e).
Indirekte klimagassutslipp (Scope 2) beregnes basert på forbruk av elektrisitet. Rapporterte utslipp
dekker klimagassutslipp fra kjøpt elektrisitet og utslipp fra det gassfyrte kraftverket i Qatalum. Tabellen
viser Hydros klimagassutslipp i henhold til den lokasjonsbaserte metoden i den reviderte GHG Protocol
Scope 2 Guidance og bruker utslippsfaktorer fra International Energy Agency (IEA) som oppdateres
årlig.
Hydros posisjon er at rapportering av klimagassutslipp bør reflektere fysiske realiteter så nært som
mulig. Hydros avkarboniseringsstrategi følger generelt den lokasjonsbaserte metoden, da vi mener
dette gir det beste bildet av scope 2-utslipp. Imidlertid mener Hydro at grønne kraftkjøpsavtaler (PPAer)
er viktige for å drive en grønn omstilling i elektrisitetssektoren. For å reflektere virkningen av at Hydro
tar aktive valg om å inngå grønne PPAer, settes scope 2-utslipp til null i Hydros
avkarboniseringsstrategi der grønne PPAer eksisterer. Dette gjøres konsekvent, også for historiske
utslipp, og resulterer for eksempel i null scope 2-utslipp for våre aktiviteter i Norge, Brasil (Albras) og
Canada. Denne tilnærmingen danner grunnlaget for Hydros Revolving Credit Facility (RCF) og den
tilhørende resultatrapporteringen.
GRI-referanse: GRI Standards 305-1 (2016) og 305-2 (2016).
Klimagassutslipp per segment – eierandeler
Millioner tonn CO2e
2024
2023
2022
2021
2020
Direkte klimagassutslipp
5,67
5,92
6,19
6,65
6,10
Bauxite & Alumina
1,85
2,16
2,20
2,31
2,09
Primary aluminium
3,25
3,20
3,41
3,72
3,42
Omsmeltere (hovedsaklig Metal Markets)
0,13
0,11
0,12
0,12
0,11
Extruded solutions
1)
0,43
0,44
0,47
0,50
0,47
Indirekte klimagassutslipp
3,31
3,37
3,56
3,97
3,74
Elektrisitetsforbruk (hovedsaklig primary
aluminium)
3,31
3,37
3,56
3,97
3,74
Totale klimagassutslipp
8,98
9,29
9,75
10,63
9,83
1) Inkluderer klimagassutslipp fra omsmeltingsaktiviteter i Extrusions
I 2024 piloterte Alunorte bruken av biomasse fra açaí -rester blandet med kull brukt til dampgenerering.
Totale biogene utslipp fra dette pilotprosjektet var 60 743 tonn i 2024. Disse utslippene er ikke inkludert i
Scope 1-utslippene rapportert ovenfor .
Klimaendringer
E1.2 Indirekte (scope 3) klimagassutslipp
Rapporteringsprinsipper
Hydros indirekte utslipp basert på eierskap.
Indirekte (Scope 3) GHG-utslipp rapporteres for utslipp tilknyttet kjøpte varer og tjenester, drivstoff- og
energirelaterte aktiviteter, oppstrøms transport og distribusjon, nedstrøms transport og distribusjon, og
prosessering av solgte produkter. Beregningen og rapporteringen av våre Scope 3-utslipp er basert på
International Aluminium Institute’s (IAI) Scope 3 Calculation Tool Guidance 2022
. Rapporterte Scope 3-
utslipp er basert på en kombinasjon av leverandørspesifikke primærdata og estimeringer basert på
statistikk og generiske utslippsfaktorer .
Hydro rapporterte Scope 3-utslipp for første gang i 2021, sammen med en 2018-baselinje . Hydro har
ikke beregnet Scope 3-utslipp for 2020.
GRI-referanse: GRI Standards 305-3 (2016).
Scope 3 klimagassutslipp
Scope 3 klimagassutslipp (millioner tonn CO
2
e)
2024
2023
2022
2021
2018
Oppstrøms scope 3 utslipp
11,08
12,09
13,43
15,01
19,77
Innkjøpte varer og tjenester
10,06
10,99
12,34
13,90
18,60
Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter
0,76
0,84
0,82
0,83
0,86
Oppstrøms transport og distribusjon
0,26
0,26
0,27
0,28
0,31
Nedstrøms scope 3 utslipp
1,45
1,46
1,45
1,45
1,46
Nedstrøms transport og distribusjon
0,06
0,06
0,06
0,06
0,06
Prossessering av solgte produkter
1,40
1,40
1,40
1,40
1,40
Totale klimagassutslipp
12,53
13,55
14,88
16,46
21,23
Reduksjonen i oppstrøms scope 3 skyldes hovedsakelig mer bevisst innkjøp av metall, men også på
grunn av mindre volum i Extrusions . Historiske tall for kategori 3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter har
blitt oppdatert på grunn av oppdateringer knyttet til Scope 1- og 2-tall.
Hydros oppstrøms Scope 3-utslipp domineres av utslipp fra kaldmetall og aluminiumsskrap levert fra
eksterne leverandører. Hydro anser karbonavtrykket til prosesskrap som likt metallets opprinnelse.
Bransjeaktører som ikke tar hensyn til det iboende karbonavtrykket til prosesskrap vil rapportere betydelig
lavere Scope 3-utslipp. Hydro mener at denne metoden for regnskap er unøyaktig, da den regner
prosesskrap som karbonnøytralt, når prosesskrapet i virkeligheten har det samme iboende
karbonavtrykket som dets metallopprinnelse. Hydro mener at vi må fokusere på hva som driver reell
endring mot den grønne omstillingen, og vi må utøve vår rolle som en ansvarlig leverandør og kunde for å
påvirke riktig utvikling. Hvis Hydro skulle anse prosesskrap som karbonnøytralt, ville Hydros oppstrøms
Scope 3-utslipp være betydelig lavere.
Hydros nedstrøms Scope 3-utslipp domineres av bearbeiding av solgt metall. Siden bearbeidingen skjer
utenfor Hydros kontroll er Hydros påvirk ing på utslippene begrenset. Rapportering av disse utslippene
bidrar likevel til å gi et helhetlig bilde på de totale utslippene i verdikjeden.
Alumetal, som ble kjøpt opp i 2023, er ennå ikke inkludert i Scope 3-beregningene på grunn av mangel på
historiske data. I 2024 var Scope 3-utslippene fra Alumetal 442 135 tCO2e.
E1.3 Klimagassutslip ssintensitet
Rapporteringsprinsipper
Hydro rapporterer klimagassutslippsintensitet (GHG-intensitet ) ved Alunorte aluminaraffineri og GHG-
intensitet i elektrolyseprosessen fra Hydros smelteverk, basert på eierandel, som er operasjonelle
ytelsesindikatorer i Hydro.
GHG-intensiteten ved aluminaraffinering beregnes basert på de totale GHG -utslippene og
produksjonsvolumene ved Hydro’s aluminaraffineri, Alunorte. Den rapporterte GHG-intensiteten dekker
all aluminaraffinering i Hydro.
GHG-intensiteten i elektrolyseprosessen beregnes basert på klimagassutslipp og produksjonsvolumer i
Hydros smelteverk, basert på eierandel. Dette er et operasjonelt mål som ekskluderer ekstraordinære
utslipp som følge av f.eks. oppstart av redusert kapasitet. Metodikken for beregning er stedsspesifikk,
og historiske tall kan bli endret.
GHG-intensitet basert på nettoinntekter beregnes basert på totale Scope 1-, Scope 2 lokasjonsbaserte -
og vesentlige Scope 3-utslipp, delt på totale inntekter som rapportert i det konsernregnskapet .
GRI-referanse: GRI-standarder 305-4 (2016).
Klimagassintensitet
2024
2023
2022
2021
2020
Raffinering ved Alunorte
Tonn CO
2
e per tonn alumina
0,55
0,61
0,63
0,63
0,65
Electrolyse, basert på eierandel
Tonn CO
2
e per tonn aluminium
1,52
1,52
1,56
1,62
1,59
Fuel-swith prosjektet og implementering av elektriske kjeler for dampproduksjon i Alunorte og
prosessforbedringer har resultert i en forbedring i utslipp per tonn raffinert alumina sammenlignet med
tidligere år.
Klimagassutslippsintensiteten per tonn aluminium fra elektrolyseprosessen ekskluderer Slovalco fra 2022-
tallene på grunn av produksjonsbegrensning ved dette smelteverket .
Klimagassutslippsintensitet basert på nettoinntekter og totale Scope 1-, 2- og 3-utslipp var 114,3 tonn
(lokasjonsbasert) og 138,1 tonn (markedsbasert) per millioner NOK, i 2024. Dette er et ESRS-
rapporteringskrav, men ikke et operasjonelt mål for Hydro, da verdien vil variere avhengig av
markedspriser og ikke forklare endring i faktiske utslipp. Verdien er beregnet basert på totale
klimagassutslipp rapportert i
til
konsernregnskapet.
Se også
Forurensning
Forurensning
Hvorfor det er viktig
Aluminiumsproduksjon innebærer en iboende risiko for forurensning,
knyttet til prosessutslipp til luft og vann og potensialet for utilsiktede
utslipp eller lekkasjer. Det er også risiko for forurensning i
forsyningskjeden for råvarer. Slik forurensning kan potensielt ha en
negativ påvirkning på lokalmiljøet og lokalsamfunnene hvis de ikke
håndteres riktig.
Hydros forretningsaktiviteter er underlagt utslippskrav, inkludert lokale
utslippstillatelser, samt regional og internasjonal regulering av utslipp.
Strengere forskrifter knyttet til utslipp og forurensning kan pålegge nye
krav til Hydros virksomhet og verdikjede, noe som igjen kan påvirke
kontantstrømmen eller kreve kapitalinvesteringer for å redusere
utslippene fra selskapets aktiviteter på mellomlang og lang sikt.
Hendelser som resulterer i utslipp, lekkasjer og andre brudd på
utslippstillatelser kan føre til bøter og oppryddingskostnader som har
innvirkning på Hydros økonomiske resultater. Forurensning knyttet til
historiske aktiviteter, både på eksisterende anlegg og på
, kan også kreve aktive inngrep og utbedring.
Faktiske eller oppfattede forurensningseffekter på lokalsamfunn kan
føre til driftsstans, juridiske tvister eller negativ omdømmeeffekt .
Hydros tilnærming
Hydros
globale prosedyre for miljøstyring
, som er godkjent av
konserndirektør for HR og HMS, krever at alle anlegg som eies eller
drives av Hydro, identifiserer, kontrollerer og overvåker vesentlige
utslipp til luft og vann fra virksomheten på en hensiktsmessig måte, i
samsvar med miljølisenser og gjeldende juridiske krav. Disse
utslippene er vanligvis underlagt regulatoriske kontroller og krav som
utslippsgrenser, reduksjon og overvåking. Kravene er gjenspeilet i
driftslisensene, og vil variere avhengig av type aktivitet og gjeldende
regelverk.
Hydros største utslipp til luft er knyttet til forbruk av fossil energi i
aluminaraffinering og prosessutslipp knyttet til produksjon av
primæraluminium. De største utslippene bortsett fra klimagassutslipp
er svoveldioksid (SO
2
), nitrogenoksid (NO
x
), partikler (PM) og fluor (F).
Utslipp av SO
2
x
kull som energikilde for raffinering av bauksitt til aluminium. En annen
stor bidragsyter til Hydros totale SO
2
-utslipp til luft er relatert til
elektrolyseprosessen i smelteverkene der det produseres
primæraluminium. Der det er teknisk mulig, har Hydro installert
sjøvannsscrubbere for å redusere SO
2
-utslippene. Det største
utslippet til vann er svovelen som fanges opp av disse
sjøvannscrubbere. Se
Hydro bruker ozonnedbrytende stoffer i enkelte deler av sin
brasilianske virksomhet og til en viss grad også i ekstruderings-
virksomheten. I 2024 brukte Hydro totalt 8,2 tonn slike stoffer i sin
virksomhet. Den rapporterte verdien tilsvarer innkjøpte mengde av
slike stoffer, og kan variere betydelig avhengig av behovet for
etterfylling av eksisterende kjøleenheter. I Brasil håndteres og
rapporteres slike stoffer i henhold til brasilianske lovkrav. I Hydro
Extrusions står hydroklorfluorkarbon (HCFC) for rundt en tredjedel av
ozonnedbrytende stoffer.
Utslipp av syreholdig vann (AMD, Acid Mine Drainage) er ikke en
vesentlig risiko for Hydro. Det kjemiske innholdet i malmen er
hovedårsaken til AMD og er vanligvis forbundet med svovelholdige
metaller, som ikke finnes i bauksittforekomster i Brasil .
Mål og ambisjoner
50%
Reduksjon i vesentlige forurensende gasser innen 2030, sammenlignet med 2017
Resultater
57%
Reduksjon i SO
2
67%
Reduksjon i NO
x
37%
Reduksjon i svevestøv mot baseår
For å unngå hendelser som medfører forurensning og redusere
påvirkningen i tilfelle utslipp eller andre uplanlagte hendelser, kreves
det at alle anlegg har utført risikovurderinger og etablert
handlingsplaner og kontroller for å håndtere risikoen, for eksempel
nødprosedyrer, oppsamlingskar for sølbegrensning og
lagringsbassenger .
Hydros globale prosedyrer for styring av helse- og miljørisiko krever
at alle driftsanlegg som eies eller drives av Hydro, identifiserer,
risikovurderer, minimerer, evaluerer for utskifting og håndterer alle
farlige materialer eller stoffer, kjøpt eller generert i våre prosesser,
som har potensial til å forårsake helseskader eller negativ påvirkning
på miljøet. Hydros produkter er underlagt samsvarserklæringer i
henhold til europeisk og amerikansk lovgivning. Dette inkluderer
registrering, evaluering, autorisasjon og begrensning av kjemikalier
(REACH) og begrensning av farlige stoffer (RoHS) i EU, og Toxic
Substances Control Act og Californias Proposition 65 i USA. Dette gir
Hydros kunder trygghet for at selskapets aluminiumsprofiler ikke
inneholder mer enn de definerte grenseverdiene av de regulerte
stoffene. Interessenter og potensielt berørte lokalsamfunn kan bruke
AlertLine som kommunikasjonsverktøy for å rapportere miljømessige
og sosiale problemer knyttet til Hydros virksomhet. Se kapittelet
I 2024 ble Hydro med i World Economic Forums Alliance for Clean
Air, et tverrsektorielt initiativ for sosiale og miljømessige fordeler ved
kollektive tiltak for å redusere luftforurensning. Som medlem av
alliansen har Hydro samarbeidet med Stockholm Environment
Institute for å utvikle oversikter og baselines for vesentlig
luftforurensende stoffer knyttet til selskapets innkjøp av elektrisitet og
bredere verdikjede. Disse dataene vil bli brukt som underlag for
fremtidig rapportering og målsetting for å kunne redusere utslipp av
luftforurensende stoffer knyttet til hele Hydros verdikjede .
Forurensning
Mål og tiltak for å redusere forurensningsrisiko
Hydro har satt et frivillig mål om å halvere materielle ikke-
klimagassutslipp (dvs. SO
2
-, NO
x
- og PM-utslipp til luft) innen 2030, fra
2017-nivået. Disse utslippene er primært knyttet til forbruk av fossilt
brensel i Hydros virksomhet. For å oppnå dette målet må anleggene
avkarbonisere sine prosesser der det er mulig. For mer informasjon
om Hydros innsats for å avkarbonisere og redusere utslipp, se
kapittelet om klimaendringer.
I 2024 var de totale utslippene av SO
2
, NO
x
67 og 37 prosent lavere enn 2017-nivået. En viktig drivkraft for denne
forbedringen har vært erstatningen av tungolje med naturgass ved vårt
raffineri, Alunorte. I tillegg, for å tilpasse seg bedre til målehierarkiet
angitt i ESRS E2, endret Alunorte sin rapporteringsmetode i 2024 for å
rapportere direkte målte utslipp av SO
2
x
gjennom periodisk prøvetaking, i stedet for å bruke standard
utslippsfaktorer fra norske myndigheter. Denne tilnærmingen gir en
nærmere tilnærming til de faktiske utslippene som slippes ut, med
hensyn til teknologi og prosesseffektivitet på stedet.
Hydro er forpliktet til å redusere fluorutslipp fra smelteverk til et nivå
der det ikke har noen betydelig påvirkning på naturen. Alle heleide
smelteverk er under EUs lovpålagte utslippsgrense for eksisterende
smelteverk (0,6 kg F/t Al), og gjennomsnittet er også under EUs
lovpålagte utslippsgrense for nye smelteverk (0,35 kg F/t Al). Hydro vil
fortsette å investere i oppgraderinger av gassbehandlingssentre og
arbeide for driftsforbedringer for å redusere ytterligere.
Uorganiske kvikksølvforbindelser er naturlig forekommende
sporelementer i bauksitt. På grunn av de høye temperaturene i
raffineringsprosessen produseres det elementært kvikksølv, som kan
slippes ut i luft og vann. Hydros aluminaraffineri har et
vannrenseanlegg for å redusere utslipp til vann. Anlegget behandler
alt vann før det slippes ut. For å redusere utslipp av kvikksølv til luft,
startet Hydro et prosjekt for å installere fire enheter for ikke-
kondensbare gasser (kondensatorer) på Alunortes åtte
produksjonslinjer. Den første kondensatoren ble installert i 2018 som
en pilot, og den tekniske ytelsen ble evaluert før installering av de tre
gjenværende enhetene. Kondensator nummer 2 ble installert i 2023 og
satt i drift i 2024. Den tredje kondensatoren ble installert i 2024 og vil
være i drift tidlig i 2025. Den siste kondensatoren vil være installert og
i drift innen utgangen av 2025 .
Hendelser som fører til utslipp, lekkasjer eller annet som ikke
samsvarer med Hydros miljøstandarder, kan potensielt føre til
vesentlig forurensning. For å minimere risikoen for vesentlig
forurensning kreves det at anleggene implementerer egnede
prosesskontroller, inspeksjons- og vedlikeholdsrutiner og
tilleggskontroller, for eksempel for oppsamlingskar for sølbegrensning.
Ved faktiske utslipp evalueres og klassifiseres hendelsene etter hvor
alvorlig påvirkningen er. Se
lekkasjer og
Avbøtende tiltak mot vesentlige utslipp i aluminiumverdikjeden
Aktivitet
Utslipp
Avbøtende handlinger
Bauksittgruvedrift
Vannutslipp til miljøet: partikler i vann
Klaringsbassenger
Aluminaraffinering
Vannutslipp til miljøet: pH og partikler i vann
Tostegs vannrensing bestående av pH-justering og
klaring
SO
2
, NOx- og PM-utslipp til luft
Fuelswitch
-prosjekt ved Alunorte for å erstatte tung
fyringsolje med LNG innen 2025, og redusere
kullforbruk mot 2030
Partikkelutslipp til luft i tørr sesong
Vannsprøyting av veier og åpne arealer; bruk av
ikke-vevde tekstiler (Bedim) for å tildekke deponier
for bauxittrester
Kvikksølvutslipp til luft og vann
Kvikksølvkondensatorer innen utgangen av 2024,
og vannrenseanlegg
Produksjon av primæraluminium
Utslipp til vann til ytre miljø
Vannrenseanlegg, oljeseparatorer,
oppsamlingsbassenger
Fluorutslipp til luft
Tørrvasking med alumina
SO
2
Sjøvannsscrubbing (heleide smelteverk)
Andre utslipp til luft – støperi og
anodebakeovner
Posefiltere
Resirkulering av sekundær
aluminium
Andre utslipp til luft fra støperi
Posefiltre (der det er lovpålagt)
Ekstruderte produkter
Vannutslipp til miljøet (hvis aktuelt)*
Vannrenseanlegg, oljeseparatorer,
oppsamlingsbassenger
*
Mange ekstruderingsanlegg slipper ut prosessvann til tredjeparts kloakksystemer for oppsamling og behandling.
Forurensning
E2 Noter til forurensning
E2.1 Andre utslipp enn klimagassutslipp
Rapporteringsprinsipper
Utslippene rapportert nedenfor er i samsvar med tidligere rapporteringsperioder, før rapportering av
utslipp til luft og vann basert på ESRS E2. De totale utslippene rapportert nedenfor er i samsvar med
rapporteringsgrensene for Hydros mål for å redusere SO
2
-, NO
x
- og partikkelutslipp, og er beregnet for
alle kontrollerte operasjoner, uavhengig av utslippsgrenser referert i ESRS E2.
Se Note E2.4 i vedlegg, for totale utslipp basert på kravene i ESRS E2.
Totale utslipp av PAH inkluderer ikke data fra Hydros del-eide smelteverk, Albras, i Barcarena, Brasil.
Under brasiliansk lovgivning er det ikke et lovkrav for Albras å måle denne gruppen utslipp, så dataene
eksisterer ikke. Hydro vil arbeide med å lukke dette datagapet i 2025.
GRI-referanse: GRI-standardene 305-6 (2016) og 305-7 (2016).
Utslipp til luft (tonn)
2024
2023
2022
2021
2020
Svoveldioksid (SO2)
15 167
25 370
24 794
31 110
25 108
Nitrogenoksid (NOx)
5 533
13 125
14 564
14 959
14 466
Partikler / svevestøv (PM10)
2 929
3 974
3 730
4 037
3 009
Ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser
(NMVOC)
369
134
324
209
145
Karbonmonoksid (CO)
1
111
IR
IR
IR
IR
Sot (black carbon)
171
IR
IR
IR
IR
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH -
EPA 16 definisjon)
1)
7,81
11,75
12,62
10,09
15,27
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH - E-
PRTR definisjon)
1)
0,02
IR
IR
IR
IR
Antracen
0,06
IR
IR
IR
IR
Naftalen
1,97
IR
IR
IR
IR
Fluor og uorganiske forbindelser (HF)
443
IR
IR
IR
IR
Kvikksølv og forbindelser (som Hg)
0,49
IR
IR
IR
IR
1) PAH-utslipp inkluderer ikke utslipp fra Albras. IR = Ikke rapportert.
Utslipp til vann (tonn)
2024
2023
2022
2021
2020
Total nitrogen
0,11
0,12
0,15
0,88
0,81
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH -
EPA 16 definisjon)
1)
1,04
1,29
1,10
1,15
2,89
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH - E-
PRTR definisjon)
1)
0,14
IR
IR
IR
IR
Antracen
0,0006
IR
IR
IR
IR
Naftalen
0,51
IR
IR
IR
IR
Fluoranten
0,08
IR
IR
IR
IR
Benzo(g,h,i)perylen
0,02
IR
IR
IR
IR
Fluorider (som total F)
214
197
229
235
221
Sum organiske karboner (TOC, som total C eller
COD/3)
12
10
15
32
39
1) PAH-utslipp inkluderer ikke utslipp fra Albras. IR = Ikke rapportert.
Utslipp av SO
2
, NO
x
av tungolje med naturgass ved Alunorte -raffineriet. I tillegg, for å tilpasse målehierarkiet angitt i ESRS E2,
endret Alunorte sin rapporteringsmetode i 2024 til å rapportere direkte målte utslipp av SO
2
periodisk prøvetaking, i stedet for å bruke standard utslippsfaktorer fra norske myndigheter. Denne
tilnærmingen gir en nærmere tilnærming til faktiske utslipp, med hensyn til teknologi og prosesseffektivitet
ved Alunorte.
Forurensning
E2.2 Utslipp og lekkasjer
Rapporteringsprinsipper
Totalt rapporterte alvorlige og store lekkasjer fra Hydros konsoliderte aktiviteter.
Utslipp og lekkasjer til det ytre miljøet (jord, vann eller luft) registreres i Synergi og/eller IMS, våre
rapporteringsverktøy for hendelser knyttet til helse, sikkerhet og miljø. Utslipp og lekkasjer rapportert i
note E2.2 omfatter hendelser som har medført utslipp til det ytre miljøet, kategorisert som alvorlige eller
store, dvs. utilsiktede og vedvarende utslipp og lekkasjer. Et utslipp eller en lekkasje kan reklassifiseres
i henhold til endringer i den faktiske konsekvensen av utslippet eller lekkasjen, og historiske tall
oppdateres deretter. Flere rapporterte hendelser kan være nært beslektet og derfor klassifiseres som
samme utslipp.
GRI-referanse: GRI-standarder 306-3 (2016).
Utslipp og lekkasjer til det ytre miljø
2024
2023
2022
2021
2020
Utslipp, lekkasjer
0
1
1)
1
0
5
1) Hendelsen i 2023 er knyttet til et svovelsyreutslipp ved vårt ekstrusjonsanlegg i Cheltenham i Storbritannia. Saken ble klassifisert som
alvorlig på grunn av dens potensielle konsekvenser, ikke på grunn av faktisk skade på miljøet.
E2.3 Brudd på miljøtillatelser
Rapporteringsprinsipper
Totalt rapporterte alvorlige og store brudd på tillatelser fra Hydros konsoliderte aktiviteter.
Brudd på miljøtillatelser rapporteres hvis det oppstår en hendelse som på noen måte er knyttet til en
miljøtillatelse. Denne definisjonen er i visse tilfeller strengere enn den juridiske definisjonen, dvs. ikke
alle rapporterte hendelser er knyttet til brudd på juridiske kriterier i en miljøtillatelse. Se
note G1
kapittelet om Forretningsetikk for informasjon om andre brudd på tillatelser. De rapporterte sakene er
basert på månedlig oppfølging, og rapporteres i Synergi og/eller IMS , Hydros verktøy for å rapportere
hendelser knyttet til helse, sikkerhet og miljø. Brudd på miljøtilatelser rapportert i note E2.3 omfatter
brudd som er klassifisert som alvorlige eller større, noe som betyr at hendelsene krever regulatorisk
kontakt og/eller har ført til brudd på tilatelser med mulig bot eller suspensjon. De rapporterte bruddene
kan være relatert til utslipp og lekkasjer som omfattes av note E2.2. Flere rapporterte hendelser kan
være relatert til samme tillatelse, og vil bli rapportert som ett brudd. Historiske tall kan endres på grunn
av forsinkelser i administrative prosedyrer.
Brudd på miljøtillatelser
2024
2023
2022
2021
2020
Brudd på tillatelser
0
0
3
2
11
Se også tilleggsnoter til Klimaendringer i
Vannressurser
Vann
Hvorfor det er viktig
Hydros virksomhet avhenger av tilgang på vann som en
økosystemtjeneste, og benytter store mengder vann til anrikning og
pumping i gruvedriften i Paragominas, dampgenerering i Bayer-
prosessen ved aluminaraffineriet Alunorte, og til kjøling i Hydros
primæraluminiums- og resirkuleringsprosesser. Uttak av ferskvann kan
ha en negativ påvirkning på lokale vannressurser ved tørke.
Hydros vannkraftvirksomhet kan ha en positiv innvirkning på
flomkontroll og regulering av vassdrag. Potensiell negativ påvirkning
på vannbaserte økosystemer i nedbørfelt er beskrevet i kapittelet om
Hydro er eksponert for vannrelaterte risikoer forbundet med
sesongmessig nedbør eller tørke, som kan påvirke tilgjengeligheten av
vann til strømproduksjon, kjøling, drift, infrastruktur og
logistikktjenester i Hydros verdikjede. Klimaendringer kan forverre
omfanget og hyppigheten av disse risikoene ytterligere.
Hydros tilnærming
Resultater
34
1,2 million m
3
68,9 million m
3
Lokasjoner i områder der
vannforsyningen er under press
Ferskvann i områder der
vannforsyningen er under press
Vann resirkulert eller gjenbrukt
Hydros
globale prosedyre for vannforvaltning ,
godkjent av
konserndirektør for økonomi og finans (EVP CFO), krever at alle
driftssteder som er heleid eller drevet av Hydro, evaluerer
vannrelaterte risikoer og muligheter på et nedbørfelt nivå og utvikler
forvaltningsplaner for å håndtere eventuelle identifiserte vesentlige
risikoer. Selv om det ikke er konsernfelles mål for vann, må
driftssteder utvikle kontekstrelevante mål og opprettholde et
tilstrekkelig detaljert vannbalanseregnskap for å reflektere anleggets
eksponering for vannrisiko og overholde kravene til vannrapportering
fra International Council on Mining & Metals (ICMM). Driftsanleggene
må også styre kvaliteten på vannutslipp og avrenning innenfor
selskapets påvirkningsområde for å oppfylle konsesjonsgrenser og
redusere potensiell negativ påvirkning på miljøet og skade på helsen
og grunnlaget til berørte lokalsamfunn.
Aluminiumsverdikjeden
Hydro bruker vannverktøyet WRI Aqueduct til å foreta en årlig
gjennomgang av selskapets vannbruk i områder der vannforsyningen
er under press. Omtrent 1 prosent av Hydros uttak av ferskvann er
relatert til anlegg som befinner seg i områder med vannstess, så
overutnyttelse av tilgjengelige naturlige vannressurser anses ikke som
vesentlig for Hydro i dag. I tillegg og som følge av sesongmessig mye
nedbør i det nordlige Brasil, vil risikostyring knyttet til flom være en
prioritet for både gruvevirksomheten og aluminaraffineriet. Med
fremtidige klimaendringsscenarier kan det forekomme lokale endringer
i tilgjengeligheten av vannressurser. Slike risikoer ble vurdert i den
fysiske klimarisikovurderingen som ble oppdatert i 2023. Dette er
beskrevet i kapittelet om
Hydro følger opp kvaliteten på utslipp til det eksterne miljøet for å sikre
at Hydro opererer innenfor relevante tillatelsesgrenser og regelverk.
For informasjon om utslipp til vann, se kapittelet
Omtrent 77 prosent av Hydros totale vannuttak skjer i Norge fra fjorder
(sjøvann) og elver (ferskvann) som forsyner disse fjordene. Disse
vannkildene er store og påvirkes ikke i vesentlig grad av Hydros drift.
Alt uttak av sjøvann i Norge brukes i gassbehandlingsanlegg som gjør
det mulig for smelteverkene å redusere utslipp av støv, SO
2
luft.
For å håndtere lokal vannrisiko har Hydro implementert strategier for å
minimere uttak av overflatevann ved gruve- og raffinerivirksomheten i
Brasil.
I 2024 var 26 prosent av Hydros uttak av overflatevann regnvann,
hovedsakelig fanget opp ved Alunorte og Paragominas. Omtrent 76
prosent av Paragominas vannbehov ble dekket av gjenvinning av vann
fra anrikningsprosessen, og 8 prosent fra vann som ble fanget opp i
reservoarene, noe som reduserte avhengigheten av vannuttak fra
Parariquara-elven betydelig. Alunorte mottar et stort volum vann fra
bauxittproduktet som mottas gjennom rørledningen fra Paragominas,
totalt 11,5 millioner m
3
i 2024. 45 prosent av dette vannet ble gjenbrukt
i raffineringsprosessen.
Hydro har også implementert effektiviseringsprogrammer for vann i
ekstruderingsvirksomheten for å redusere vannintensiteten og
driftskostnadene.
Vannkraft
Hydro overvåker og modellerer vannivået i sine reservoarer for å
optimalisere strømproduksjonen, noe som i sin tur bidrar til å redusere
konsekvensene av ekstreme værhendelser som kraftig nedbør og
oversvømmelse.
Hydros norske vannkraftvirksomhet er underlagt konsesjoner, inkludert
stedsspesifikke krav til oppgraderinger og miljøforbedringstiltak. Alle
virkninger på vannforekomster identifiseres og håndteres av regionale
forvaltningsplaner for vannreservoarer. Vannforvaltningsplanene er
myndighetenes hovedverktøy for å følge opp forbedringer i norske
vannforekomster, og er etablert med innspill fra ulike interessenter,
blant annet vannkraftprodusenter. Konsesjoner stiller krav til både
kraftproduksjon og vannstrømme r i vannforekomstene vi regulerer.
Hydro har etablert en oversikt over alle vannforekomstene som
påvirkes av virksomheten, samt økologisk og kjemisk status og tiltak
for å sikre oppfølging av vannforvaltningsplanene og at Hydro er i tråd
med konsesjonskravene. Hydro kan bli pålagt å iverksette
obligatoriske tiltak for berørte vannforekomster innen bestemte frister.
De gjeldende vannforvaltningsplanene ble godkjent av den norske
regjeringen i oktober 2022 og er gyldige til 2027. Det pågår en prosess
for å etablere vannforvaltningsplaner for perioden 2027-2032.
Hydro arbeider kontinuerlig med frivillige og obligatoriske
rehabiliterings- og gjenopprettingstiltak i vassdragene, og fortsetter å
utvikle sin forståelse for hvordan man kan forbedre den økologiske
statusen til vannforekomster som påvirkes av vannkraftvirksomhet.
Hydro arbeider også med tiltak for å redusere risikoen for erosjon og
sedimentering rundt selskapets reservoarer, som for eksempel
forsterkning av reservoarkanter med stein og grus.
Tiltak for å forbedre og redusere negativ påvirkning på vann samt
vernede habitater og arter som er direkte avhengige av vann, er
beskrevet i kapittelet om
Hydro er i løpende dialog med norske myndigheter, NVE, og er
involvert i diskusjoner om regionale vannforvaltningsplaner i områder
der vi har virksomhet. I tillegg deltar Hydro i bransjeinitiativer som tar
sikte på å forbedre forståelsen og beste praksis for vannforvaltning.
Vannressurser
Vind- og solenergiprosjekter
Strømproduksjon basert på vind og sol krever ikke betydelig
vannforbruk under drift. Hydros felleskontrollerte virksomhet, Hydro
Rein, har investert i to solenergiprosjekter og ett vindprosjekt i
områder med middels høy og ekstremt høy total vannrisiko i Brasil.
Vannforvaltningsplaner og overvåking av avløpssystemer og
vannressurser er en del av de grunnleggende miljøforvaltningsplanene
som kreves og følges opp av myndighetene.
Driften av sol- og vindprosjekter i Brasil er underlagt tillatelser med
spesifikke miljøbegrensninger. Hydro Reins prosjekter henter vann fra
myndighetsgodkjente vannkilder, og rapporterer om vannforbruk til
lokale myndigheter gjennom hele prosjektets livssyklus. Ytterligere
reduksjonstiltak iverksettes som del av prosjektenes miljø- og sosiale
styringsplaner.
Vannressurser
E5 Noter til vann
E3.1 Vanninteraksjon
Rapporteringsprinsipper
Totalt vannuttak etter land og vanninteraksjon i Hydros konsoliderte aktiviteter.
Alle virksomheter knyttet til aluminiumsverdikjeden opprettholder en vannbalanse i tråd med
forskriftsmessige krav og minimumskravene til offentliggjøring som er fastsatt av ICMMs 2021 Water
Reporting: Good practice guide. Dette inkluderer uttaksvolumer (etter kvalitet og kilde), utslipp (etter
kvalitet og destinasjon), forbruk (etter type) og prosentandelen av det operasjonelle vannbehovet som
dekkes av gjenbruk og/eller gjenvinning av vann, hvis aktuelt. Metodene for beregning av disse
verdiene er stedsspesifikke. Der driftssteder mottar vannforsyning fra tredjeparter, som kommunal
vanninfrastruktur, er mengdene basert på fakturerte volumer gjennom året. I virksomheter som
håndterer sin egen vannutvinning og utslipp, kan dataene måles direkte ved hjelp av strømningsmålere,
eller utledes fra pumpekapasitet og driftstider. Hydro har ikke tilfeller av “Other Managed Water” (dvs.
vann som må forvaltes aktivt slik at det ikke kommer inn i det operative vannsystemet som brukes til å
forsyne det operative vannbehovet), så denne parameteren er ikke inkludert i vår konsoliderte
rapportering.
Hydro overvåker vannforbruket ved bygging og utvikling av nye energiprosjekter, inkludert vann til
byggeprosesser og menneskelig forbruk. Vannforbruket i Hydro Reins prosjekter er ikke vesentlig i
volum sammenlignet med forbruket i andre aktiviteter. Alt vannforbruk ved bygging og utvikling av nye
energiprosjekter leveres av tredjeparter.
GRI-referanse: GRI-standardene 303-3, 303-4 og 303-5 (2018).
Total vanninteraksjon
millioner m
3
Høy
kvalitet
Lav
kvalitet
2024
2023
2022
2021
2020
Antall steder
116
116
111
114
118
Vannuttak, etter kilde
Uttak av ferskvann
15,1
73,4
88,5
90,0
94,6
100,7
87,3
- Overflatevann (elv, bekk, innsjø)
15,1
50,7
65,8
64,7
68,8
72,0
66,5
- Oppsamling av regnvann
0,0
22,7
22,7
25,3
25,8
28,7
20,8
Grunnvann
11,4
1,4
12,8
13,4
12,4
12,4
12,1
Sjøvann
165,8
0,0
165,8
164,7
165,6
163,2
173,2
Tredjepartsforsyning (f.eks. kommunal)
11,5
3,8
15,3
15,7
16,1
16,5
14,9
Totalt vannuttak
203,9
78,6
282,5
283,7
288,7
292,8
287,5
Vannutslipp, etter destinasjon
Overflatevann (elv, bekk, innsjø)
17,5
39,5
57,0
54,6
64,7
69,0
60,9
Grunnvann
0,0
0,0
0,0
0,1
0,1
0,0
0,0
Sjøvann
187,9
9,2
197,0
195,2
198,0
196,4
205,9
Tredjepartsforsyning (f.eks. kommunal)
13,8
0,7
14,5
16,6
15,6
16,6
14,5
Totalt vannutslipp
219,2
49,4
268,6
266,6
278,3
282,0
281,3
Totalt vannforbruk
13,9
17,2
10,3
10,8
6,2
Total gjenbruk/resirkulering av vann
68,9
65,4
64,7
67,2
53,0
Vannintensitet per omsetning var 68,39 m
3
Se
Biologisk mangfold
og økosystemer
Biologisk mangfold og økosystemer
Hvorfor det er viktig
Som et globalt aluminiums- og energiselskap anerkjenner Hydro den
betydelige innvirkningen selskapets globale virksomhet og den
tilknyttede verdikjeden kan ha på biologisk mangfold og
økosystemtjenester. Hydros aktiviteter er relevante for fem av
hovedårsakene til naturtap:
●
●
●
●
●
Hydros virksomhet er også avhengig av økosystemtjenester som
vannforsyning, klimaregulering og beskyttelse mot fysiske farer som
flom og jordskred. Aluminiumsproduksjon er også avhengig av
forsyning av energi, råvarer og andre tjenester som kan påvirke
biologisk mangfold og økosystemer på lokalt, regionalt og globalt nivå.
Det er Hydros ansvar å håndtere risikoene forbundet med disse
påvirkningene og avhengighetene der de er i våre virksomheter og
forretningsaktiviteter.
Strengere lovgivning knyttet til påvirkning på biologisk mangfold og
økosystemer kan stille nye krav til Hydros virksomhet og verdikjede,
noe som i sin tur kan ha en økonomisk eller omdømmemessig effekt
på Hydro. Dette kan kreve kapitalinvesteringer for å redusere
påvirkningen av selskapets aktiviteter på mellomlang og lang sikt.
Forventninger fra kunder, investorer og banker kan påvirke Hydros
økonomiske resultater og kapitalkostnader eller tilgang til finansiering
på mellomlang eller lang sikt. Effektene kan være både positive og
negative for Hydro, avhengig av utviklingen i interessentenes
forventninger og påvirkningen av Hydros aktiviteter sammenlignet med
tilsvarende selskaper.
Mål og ambisjoner
Netto null tap
1:1
av biologisk mangfold ved vår bauksittgruve,
sammenlignet med 2020
Rehabilitering av utgravde gruveområder
innen to hydrologiske sykluser
Resultater
3 468 hektar
100 %
Totalt akkumulert område
Av gruveområdeene tilgjengelig for rehabilitering i 2022
har gjennomgått rehabilitering
Hydros tilnærming
Drivere av
naturtap
Relevans for Hydro
Strategisk respons
Endring av areal - og
vannbruk
Bauksittutvinning og
produksjon av fornybar
energi er arealintensive
aktiviteter, og kan ofte
påvirke naturlige
habitater eller habitater
som støtter truede
og/eller endemiske
arter.
Se del om Integrering av
natur i Hydros strategi og
forretningsmodell.
Direkte utvinning av
naturressurser
Hydro er ikke direkte
avhengig av organismer
i sine økonomiske
aktiviteter. Hydro er
imidlertid avhengig av
naturressurser, inkludert
vannforsyning, som bør
forvaltes ansvarlig .
Se kapitlene
og
Klimaendringer
Aluminiumsproduksjon
har av natur høyt
karbonavtrykk.
Produksjon av fornybar
energi kan bidra til å
avkarbonisere
industrier.
Se kapittelet
Forurensning
Aluminiumsproduksjon
har en rekke tilknyttede
utslipp av andre gasser
enn klimagasser, som
kan føre til forurensning
av luft, vann og jord hvis
de ikke håndteres på en
ansvarlig måte.
Se kapittelet
Innføring av
invanderende
fremmede arter
Med et globalt fotavtrykk
i verdikjeden er det
risiko for at fremmede
arter innføres når
materialer og produkter
fraktes i ulike deler av
forsyningskjeden .
Global risikostyring knyttet til
fremmede, invanderende
arter krever at virksomheten
implementerer effektiv
styring for å unngå innføring
av slike arter. Hvis en
fremmed art likevel blir
innført, må virksomheten
implementere en effektiv
håndtering for å fjerne den.
Hydro har implementert en
global prosedyre for biologisk mangfold og
økosystemtjenester,
som dekker alle anlegg som er heleid eller drives
av selskapet. Prosedyren er godkjent av konserndirektør økonomi og
finans (EVP CFO). Prosedyren fastsetter minimumskrav til
risikostyring for biologisk mangfold i drift, utvikling av nye prosjekter
samt fusjons- og oppkjøpsprosesser. Kravene omfatter vurderinger for
å identifisere potensiell påvirkning på biologisk mangfold og
økosystemtjenester innenfor virksomhetens påvirkningsområde, og for
å vurdere vesentligheten av disse påvirkningene på driften, miljøet og
berørte lokalsamfunn. Vurderingen skal identifisere og beskrive
prioriterte biomangfoldsegenskaper eller økosystemtjenester som
forekommer innenfor Hydros påvirkningsområde, vurdere hele
livssyklusen til driften, inkludert nedstenging, og etablere krav til
risikoreduserende tiltak i henhold til mitergeringshierarkiet for biologisk
mangfold.
Biologisk mangfold
og økosystemer
Identifiserte påvirkninger
Hydro kan ha direkte innvirkning på biologisk mangfold og
økosystemtjenester gjennom selskapets bidrag til endringer i
arealbruk, knyttet til gruvedrift og utvikling av nye industriprosjekter,
inkludert fornybar energi, samt selskapets vannforbruk,
klimagassutslipp og andre utslipp til luft og vann.
Aluminiumsverdikjeden
Totalt arealbruk i Hydros aluminiumsverdikjede er ca. 25 000 hektar.
Dette fotavtrykket berører åtte terrestriske naturtyper i henhold til
IUCN klassifiseringssystem for naturtyper. Størstedelen av
fotavtrykket, ca. 23 000 hektar, er knyttet til oppstrøms bauksitt- og
aluminaaktiviteter, som ligger innenfor habitattypen “Skog –
Subtropisk/Tropisk fuktig lavland”.
Innenfor Hydros aluminiumsverdikjede den mest vesentlige
påvirkningen på det biologiske mangfoldet gjennom endring i
arealbruk ved Hydros eneste gruve, en bauksittgruve, som ligger i
regionen Paragominas i staten Pará i Brasil. Denne regionen ligger i
det brasilianske Amazonas, i et område som er definert som
“avskogingsbuen” og kjennetegnes av omfattende avskoging
forårsaket av storfehold og soyaproduksjon.
Hydros gruve dekker et område på ca. 18 700 hektar, som før gruven
ble etablert var en blanding av primær- og sekundærskog og
jordbruksmark. Selv om primærskogen regnes som et naturlig habitat,
har den historisk sett blitt påvirket av selektiv hogst for å fjerne de
høyeste, kommersielt verdifulle trærne fra området. Til tross for
menneskelige påvirkning i området er den gjenværende skogen
fortsatt representativ for et svært spesifikt biom i Amazonas, kalt
Belem Endemism Centre (BEC), og støtter en rekke tru ede fauna- og
floraarter, hvorav noen er endemiske i regionen. Hydro har iverksatt
tiltak for å minimere og reversere påvirkningen på disse
biomangfoldsegenskapene innenfor gruvens miljøstyringsstrategi.
Paragominas utvidelse av gruveaktiviteten, utover grensen som er
vist på arealbruksoversikten, ble drevet av den strategiske
plasseringen av bauksittforekomster og oppskaleringen av
aktivitetene på Plateau Miltônia 3 (M3). Utvidelsen til disse nye
områdene er regulert av langsiktige avtaler med grunneiere og følger
en streng prosess for miljøgodkjenning. De omfatter også områder
definert som lovlige reservater (ARL). Som fastsatt av brasiliansk
nasjonal lovgivning, støtter ARL bærekraftige forvaltningspraksiser
og fremmer sameksistens mellom bevaringstiltak og ansvarlig
arealbruk. Utvidelsen av gruvedriften, inkludert de med ARL (394 ha i
2024), oppfyller kravene i nasjonal lovgivning og har godkjenning fra
de kompetente miljømyndighetene, samt støttes av omfattende
studier på miljøpåvirkning, tiltak for begrensning og kompensasjon,
og et løfte om å gjenopprette berørte områder i samsvar med
regulatoriske krav og Hydros egne forpliktelser til forvaltning av
biologisk mangfold.
I tillegg til den direkte påvirkningen arealbruksendringer har på
naturen, er det godt dokumentert at klimaendringer, forurensning og
utvinning av naturressurser også kan bidra til negativt press på
biologisk mangfold og økosystemer. Informasjon om
klimagassutslipp, andre utslipp til luft og samhandling med vann
knyttet til Hydros verdikjede for aluminium, inkludert strategier og
mål, finnes i kapitlene
Vann
.
Produksjon og -resirkulering av aluminium
Fornybar energi
Bauksittutvin
ning
Aluminaraffin
ering
Primæralumi
nium
Resirkulering
av aluminium
Ekstrudering
av aluminium
Vannkraft
Vind
Påvirkni
n
g
Endring i areal- eller vannbruk
Uttak av ferskvann
Klimagassutslipp
Andre utslipp til luft enn
klimagassutslipp
Vannforurensning
Grunnforurensning
Avfall
Avhengigheter
Overflatevann
Grunnvann
Regulering av vassdrag
Klimaregulering
Beskyttelse mot
naturkatastrofer
Tabellen oppsummerer de generelle naturrelaterte avhengighetene og påvirkningene som er relevante for Hydros verdikjede. Kategoriene samsvarer med kategoriene presentert av
Science Based Targets Network’s (SBTN) analyseverktøy for vesentlighet og ENOCREs database for sektor-avhengigheter.
Drift og utvikling av vannkraft
Utvikling og drift av vannkraft kan endre økosystemer både i vann og
på land betydelig. Påvirkningene fra driften skyldes hydrologiske og
morfologiske endringer i vannforekomster, som varierende vannivåer i
reservoarer og elver og redusert transport av sedimenter.
Vannkraftvirksomheten har et større indirekte påvirkningsområde på
grunn av inntak av vann fra hele oppsamlingsområdet, nedbørfeltet,
med påvirkning på habitattilknytningen til alle tilstøtende landskap og
økosystemer. Oppgraderinger av eksisterende vannkraftsystemer og
nye prosjekter krever arealbruk for bygging av veier, avfallshauger og
anleggsplasser, noe som kan påvirke det terrestriske biologiske
mangfoldet.
Utvikling av vind- og solenergi
Hydro driver vindparken Tonstad i Norge med 51 vindturbiner. Driften
av vindturbinene påvirker biomangfold og økosystemer gjennom tap
av habitat, fragmentering og forringelse, og påvirker trekkfugler og
flaggermus. Det mangler data for å kunne si noe om omfanget.
Byggingen av vindparken har påvirket naturfloraen, med arealbruk til
veier, anleggsplasser, kabler og vindturbiner. I tillegg har
byggeaktivitetene påvirket den naturlige floraen med innføring av
fremmede (svartelistede) arter, drenering og gjenvekst med ikke-
naturlige arter. Den naturlige faunaen påvirkes generelt av støy, lys
og anleggstrafikk.
Hydros felleskontrollert virksomhet, Hydro Rein, utvikler nye vind - og
solenergiprosjekter. Store landområder er nødvendige for å utvikle
infrastruktur for fornybar energi, og vind- og solcelleparker kan utsette
biomangfoldet og økosystemene for betydelig press.
P
åvirkningens
betydning vil variere avhengig av nåværende arealbruk og graden av
forringelse av tidligere habitat og geografisk plassering. De viktigste
påvirkningene inkluderer konvertering av habitater, forringelse og
Biologisk mangfold
og økosystemer
fragmentering. Både landbasert vindkraft og bakkemontert solenergi
skaper barriereeffekter for bevegelse av biologisk mangfold.
Spesifikke eksempler på slikt press på biologisk mangfold inkluderer:
•
og overføringslinjer.
•
•
vibrasjoner fra byggeaktiviteter.
•
Integrering av natur i Hydros strategi og
forretningsmodell
Hydros nåværende forretningsmodell påvirker naturen og dets
økosystemtjenester på flere områder. Basert på vesentligheten av
disse påvirkningene samt risikoene og mulighetene de representerer
for Hydro, har selskapet utviklet en naturstrategi som søker å redusere
risikoer, beskytte virksomheten og forbedre motstandsdyktigheten mot
et regulatorisk og markedsmessig rammeverk i utvikling. Hydro har
utviklet denne strategien som en del av overgangsplanen for å nå
2030-målene og målene i Global Biodiversity Framework-avtalen.
Overgangsplanen omhandler også hovedårsakene til naturtap som er
mest relevante for selskapets forretningsmodell. Ved å gjøre dette har
Hydro som mål å bidra meningsfylt til den globale innsatsen for
overgang til en naturpositiv fremtid.
Fokuset i naturstrategien er knyttet til Hydros direkte virksomheter og
deres gjensidige påvirkning med naturen, i virksomhetene der
selskapet har størst kontroll og mest innflytelse på naturrelaterte
risikoer. For spesifikke tiltak, mål og forpliktelser knyttet til
relevante kapitlene i debn integrerte årsrapporten.
Hierarki for reduksjon av biologisk mangfold
Hydro har utvidet omfanget av sin naturstrategi for å håndtere
indirekte naturrelaterte risikoer i selskapets verdikjede og de
tilstøtende områder der selskapet opererer. Dette inkluderer etablering
av en oversikt og baseline for vesentlig luftforurensing i Hydros
verdikjede, se kapittelet om
for mer informasjon. Dette
inkluderer og et omfattende partnerskapsprosjekt,
Korridorprogrammet, med forskningsinstitusjoner, NGO-er, selskaper
og lokalsamfunn for å identifisere muligheter for bevaring og
gjenoppretting av naturen langs bauksittrørledningen mellom
Paragominas og Barcarena.
Konsernomspennende mål og forpliktelser
knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
For å unngå påvirkning i områder med spesielt høy biomangfoldsverdi
har Hydro forpliktet seg til ikke å utvikle nye prosjekter i UNESCOs
verdensarvsteder og juridisk beskyttede områder som er klassifisert
som IUCNs kategori I-IV for forvaltning av beskyttede områder. Hydro
vil heller ikke utvikle nye prosjekter i andre juridisk beskyttede områder
som er oppført i World Data, hvis prosjektet vil forårsake irreversibel
påvirkning på biomangfoldsverdiene som er gitt juridisk beskyttelse.
Hydro har også etablert et minimumskrav for nye prosjekter og større
endringer i eksisterende virksomhet som risikerer å påvirke naturlige
og kritiske habitater. Det medfører at det skal etableres en
handlingsplan for biologisk mangfold som dokumenterer en troverdig
strategi for null nettotap for de biologiske mangfoldsegenskapene som
er i fare. Denne strategien skal være i tråd med hierarkiet for avbøting
av biologisk mangfold, og skal utformes for å levere null nettotap i
løpet av prosjektets levetid eller tidligere.
Tiltak for å redusere og kompensere for
gruvedriftens påvirkning på biologisk mangfold
Hydro har utviklet et sterkt rehabiliteringsprogram som har som mål å
redusere påvirkningen av avskoging gjennom tidsbestemte mål for
gjenplanting og rehabilitering av skog. For tiden arbeider Hydro med
fortløpende rehabilitering av gruveområder som er tilgjengelige for
gjenplanting innen to komplette hydrologiske sesonger. Det er dette
som kalles Hydros 1:1 rehabiliteringsmål.
I tillegg til rehabilitering av gruveområder er det også behov for å
rehabilitere langsiktig infrastruktur, som lagringsanlegg for
avgangsmasse, når de ikke lenger er nødvendige for å støtte driften.
Les mer om Hydros forvaltning av avgangsmasse i kapittelet
Ressursbruk og sirkulær økonomi.
På grunn av avgangsmassenes
leiraktige natur må det utvikles en spesialisert rehabiliteringsteknikk.
Hydro har pågående forskning for å utvikle denne teknikken. Metoden
går ut på å modifisere restprodukter med organisk materiale som
grønn gjødsel og råtnende tre. Prosjektet har vist noen lovende
resultater i pilotskala (
Barral das Neves et al. 2024
).
For å øke Hydros kunnskap og sikre en vitenskapelig tilnærming til
forvaltning av biomangfold og rehabilitering av skog, ble det norsk-
brasilianske forskningskonsortiet BRC etablert i 2013 og fornyet i 2023
for ytterligere fem år. I tillegg til Hydro, består BRC av Universitetet i
Oslo og de brasilianske samarbeidspartnerne Museu Paraense Emílio
Goeldi, Federal University of Pará og Federal Rural University of the
Amazon. Konsortiets oppgave er å opprette et forskningsprogram for
miljø knyttet til gruvevirksomheten. Målet er å styrke Hydros evne til å
ivareta det naturlige biologiske mangfoldet og få en bedre
rehabilitering av de områdene vi har brukt til utvinning av bauksitt.
Biologisk mangfold
og økosystemer
Hittil er det finansiert 25 forskningsprosjekter, og i 2023 ble det utviklet
et nytt forskningsprogram for å støtte den fornyede BRC-avtalen.
Hydro kunngjorde i 2023 at selskapet også vil øke ambisjonen om null
nettotap for biologisk mangfold for bauksittgruven. I tillegg til å oppnå
null nettotap for den fremtidige utbyggingen av gruven, er også
påvirkning oppstått siden 2020 inkludert for det eksisterende
gruveavtrykket. Som en del av å levere på målet om netto null-tap, har
Hydro etablert et partnerskap med en brasiliansk forskningsinstitusjon
som er engasjert i vitenskapelig forskning på gjenoppretting av
biologisk mangfold i Amazonas-biomet.
Arealbruk Paragominas
1) Områder som er reservert for ny avgangsmasse er forventet å bli mindre som følge av Dry
Tailings Backfill-teknologien
Hydro har også inngått partnerskap med tre brasilianske NGO-er,
Imazon, CEA og IPAM, som arbeider for bevaring og bærekraftig
utvikling av den brasilianske delen av Amazonas. Dette partnerskapet
med flere interessenter, kalt Korridorprogrammet, skal utforske
mulighetene for å skalere biomangfoldsprosjekter som også kan
generere bærekraftige inntekter for lokalsamfunnene. I september
2024 inngikk Hydro en avtale med Mercedes Benz Group, som nå er
en aktiv partner i programmet.
For kvantitativ informasjon om arealbruk og rehabilitering i
Paragominas, se
note E4.4
. Det er spesifikke krav til
nedstegningsplaner for Paragominas-gruven (inkludert rehabilitering
av gruven- og deponi for avgangsmasser). I tillegg stilles det
tilsvarende krav til deponi for bauksittrester hos Alunorte. Les mer om
håndtering av nedstengninger i kapittelet
samt om bauksittrester i
Ressursbruk og sirkulær økonomi.
Tiltak for å minimere påvirkningen av
vannkraftvirksomheten
Hydro er medlem av International Hydropower Association (IHA) og
Fornybar Norges bærekraftsnettverk, og samarbeider aktivt med
organisasjoner i energibransjen for å håndtere negativ påvirkning på
naturen for nye prosjekter og drift. Hydro har en vitenskapelig
tilnærming til å håndtere sin påvirkning på det biologiske mangfoldet
gjennom samarbeid med andre kraftprodusenter i Norge, samt å støtte
og samarbeide med forskning på naturpåvirkning fra fornybar energi.
I driften følger Hydro de relevante kravene som er angitt i
myndighetenes konsesjoner og lovgivning, inkludert implementering
av avbøtende tiltak der det er nødvendig. I forbindelse med fornyelse
av konsesjonene utfører vi rehabiliteringsprosjekter i elver og innsjøer
for å forbedre fiskehabitater og estetiske forhold. Selskapet følger
også med på effekten av vår virksomhet på akvatisk liv i elver innenfor
nedbørsområdene.
Per utgangen av 2024 er Hydro i gang med to revisjoner av
vannkraftkonsesjonene, Fortun-Granfasta og Vigelandsfoss. Hydro
avventer godkjenning fra NVE. For Fortun-Granfasta er alle
nødvendige studier utført og innsendt til NVE. Hydro har foreslått flere
restaurerings- og forbedringsaktiviteter som er rettet mot
biomangfoldet i vann. For Vigelandsfoss er det utført
biomangfoldsstudier på fisk som en del av konsesjonssøknaden, og
det foreslås tiltak for å redusere påvirkningen på ål. Uavhengig av
konsesjonsfornyelser utfører Hydro risikovurderinger for biologisk
mangfold for all vannkraft og vindkraft i Norge.
Risikovurderingene utføres av en tredjepartsspesialist for å identifisere
de viktigste risikoene for prioriterte biologiske mangfoldsfunksjoner
som påvirkes av Hydros virksomhet. Disse vurderingene er planlagt
ferdigstilt i 2025.
I Hydros regulerte elvebassenger er det potensial for
habitatforbedringer for fisk, fauna og flora. Derfor planlegger
selskapet først å fullføre risikovurderinger og så utarbeide
handlingsplaner for biologisk mangfold innen utgangen av 2025. Disse
skal implementeres i driftssystemet, for systematisk å utføre
risikoreduserende tiltak rettet mot risikoer for biologisk mangfold fra
driften. Dette vil omfatte både obligatoriske og frivillige tiltak. Det er
allerede iverksatt tiltak for å redusere påvirkningen på det biologiske
mangfoldet som en del av Hydros vannkraftvirksomhet i dag. Tiltakene
er oppsummert i tabellen nedenfor.
Biologisk mangfold
og økosystemer
Risiko for villrein er også en problemstilling for Hydro. Som en del av
driften og prosjektgjennomføringen gjennomføres risikoreduserende
tiltak for å unngå påvirkning på reinsdyr, for eksempel å undersøke
reinflokkens posisjon før enkelte aktiviteter utføres. Hydro anerkjenner
behovet for å få en bedre forståelse av virkningene av
vannkraftproduksjonen og nye prosjekter. Hydro trenger også en mer
systematisk tilnærming for å redusere påvirkningen på villrein og deres
habitater. Hydro har derfor etablert dialog med Norsk Villreinsenter
Sør for å støtte utviklingen av en villreinstrategi i løpet av 2025. Ifølge
Stortingsmelding 18 2023-24
tiltaksplaner for å forbedre populasjonen, og Hydro engasjerer seg i
diskusjonene for områdene der vi har virksomhet. Dette inkluderer
Hardangervidda og Setesdal-Ryfylke.
Aktivitet
Hovedpåvirkning
Virkning på
Avbøtende tiltak
Nye vekstprosjekter
Forstyrrelser av biomangfold på land
og i vann
Land- og vannbasert fauna og flora
Handlingsplaner innen biomangfold
for å arbeide mot null nettotap av
prioriterte biomangfoldsfunksjoner
Regulering av
vannmagasiner/nedtapping eller
kunstige variasjoner i vannivået
Utarming og reduksjon av matbasen
for ørret og røye, utørking av
røyerogn
Fisk
Frigjøring av vann for å opprettholde
minimumsvannstand vinter og
sommer.
Utsetting av fisk i reservoarer og
elver, utsetting av befruktede egg og
plommesekker osv.
Regulering av va ssdrag
Redusert vannstrøm som påvirker
biomangfoldet,
forringede gyte -, oppdretts- og
klekkeforhold for laks og
vannorganismer.
Tap av habitat i elver og innsjøer.
Opprettelse av fysiske barrierer for
fiskens bevegelse langs elver og
innsjøer.
Tap av fuktighetsavhengig vegetasjon
på grunn av utilstrekkelig vannstand
og mangel på minimumsvannstand.
Biologisk mangfold i vann
Biologisk mangfold i flomutsatte
områder
Frigjøring av minimum vannstrøm
Laksetrapper og andre fiskepassasjer
både på dammer/terskler og ved
naturlige migrasjonsbarrierer (toveis
fiskepassasje)
Rehabilitering i vann
Strømproduksjon med kontrollert
effekt
Turbindrift
Fiskedødelighet gjennom turbindrift
Alle typer fisk, men spesielt ål,
atlanterhavslaks, ørret
Laksetrapper og andre fiskepassasjer
både på dammer/terskler og ved
naturlige migrasjonsbarrierer (toveis
fiskepassasje).
Drift og vedlikehold i villreinområder,
veitilgang for publikum
Forstyrrelser av villrein
Villrein
Anleggsspesifikke tiltak og involvering
av relevante eksterne parter før man
går inn i villreinområder
Migrasjons-barrierer for villrein
Vannkraftmagasiner utgjør en barriere
for reinsdyrmigrasjon om vinteren
Adkomstveier
Villrein
Deltakelse i relevante fora
(handlingsplaner per villreinområde)
Fjerning eller stenging av relevante
veier, i dialog med myndigheter og
relevante interessenter
Tiltak for å minimere påvirkningen i utviklingen
av vind- og solkraft
For Hydros felleskontrollert virksomhet, Hydro Rein, brukes hierarkiet
for forebygging av biologisk mangfold så tidlig som mulig i
prosjektutviklingen for å minimere prosjektets innvirkning på biologisk
mangfold og økosystemer så langt det er praktisk og teknisk mulig.
Hydro Rein utvikler forvaltnings- og handlingsplaner for biologisk
mangfold for å tilpasse prosjektene til internasjonale standarder (IFC
Performance Standards og Equator Principles). Ved hjelp av
prosjektenes fauna- og floraovervåkingskampanjer muliggjøres
identifisering av betydelige resteffekter på prioriterte biologiske
mangfoldsfunksjoner. Ytterligere påvirkninger på biologisk mangfold
som forårsakes under bygge- og driftsfasen av prosjektet håndteres
som en del av byggeaktivitetene.
For å støtte selskapets biomangfoldsambisjoner, engasjerer selskapet
seg sammen med prosjektpartnere og kvalifiserte spesialister for å
utføre ytterligere studier av biomangfold, for eksempel Collision Risk
Modelling, Critical Habitat Assessment og Ecosystem Services
Assessments i prosjektområder og -omgivelser, slik at selskapet kan
definere sine prosjektspesifikke strategier for biomangfold.
Det har ikke vært vegetasjonsreduksjon i Hydro Rein sine prosjekter i
løpet av 2024, men det pågår gjenplantingstiltak knyttet til tidligere
fjerning av vegetasjon i Reins brasilianske prosjekter. Disse tiltakene
inkluderer kontinuerlig overvåking med støtte fra lokale kvalifiserte
spesialister innen forvaltning av biologisk mangfold. Alle brasilianske
prosjekter i Reins portefølje er eksplisitt forpliktet til å kompensere for
vegetasjonstap i samsvar med lokale forskrifter. Dette kan omfatte drift
av planteskoler og gjenplanting av skog i prosjektområdet,
omgivelsene eller til og med andre områder innenfor samme
hydrologiske basseng.
Biologisk mangfold
og økosystemer
E4 Noter til biologisk mangfold og økosystemer
E4.1 Truede arter innenfor Hydros påvirkni ngsområde
Rapporteringsprinsipper
Tabell en oppsummerer konsoliderte Hydro-eiendeler innen aluminiumverdikjeden, som har en betydelig
overlapping med truede og/eller endemiske artsområder, i henhold til IUCN Global Rødliste-databasen.
Endemiske arter og truede arter er ikke gjensidig utelukkende, og tallene kan derfor ikke summeres på
tvers av kolonnene.
Tallene inkluderer både påvirkning på flora- og faunaarter.
Dataene som presenteres er ikke basert på direkte observasjon av disse artene ved de oppførte
anleggene, men på det potensielle artsomfanget gitt av IUCN. Tabellene utelukker også bauxittgruven i
Paragominas, som er dekket i tabell E4.4 Arealbruk og rehabilitering i Paragominas.
GRI-referanse: GRI-standardene 304-2 og 304-4 (2016).
Andre verdikjedeaktiviteter med vesentlig overlapp med truede og/eller endemiske artsområder, i henhold til IUCNs
Globale Rødliste
Anleggsnavn
Land
Forretnings-
område
Hoved-
aktivitet
Eier-
andel
Avstand
brukt
(km)
Område
(km2)
#
truede
arter
endemis
ke arter
# unike
prioriterte
arter
Alunorte
Brasil
Bauxite&Alumina
Rafinering
62
20
45,28
1
5
6
Albras
Brasil
Aluminium Metal
Smelting
51
20
1,88
-
4
4
Slovalco
Slovakia
Aluminium Metal
Smelting
55
20
0,64
2
2
2
Aielli
Italia
Extrusions
Ekstrudering
100
5
0,12
1
1
1
Avintes
Portugal
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,02
2
1
2
Drunen
Nederland
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,11
1
-
1
Feltre
Italia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,07
2
-
2
Ghlin
Belgia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,26
1
-
1
Ludenscheid EE
Tyskland
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,11
1
-
1
Navarra
Spania
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,08
1
2
3
Phoenix
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,04
1
1
1
Phoenix
Fabrication
USA
Extrusions
Fabrikkering
100
5
0,01
1
-
1
Puget
Frankrike
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,05
3
1
4
Spanish Fork
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,11
1
-
1
The Dalles Cast
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,1
1
-
1
Tibshelf
Storbritannia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,04
1
-
1
Utinga
Brasil
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,08
7
5
7
Alumetal
Komaron
Ungarn
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,11
1
-
1
Azuqueca
Spania
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,09
1
1
2
Clervaux
Luxemburg
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,05
1
-
1
Deeside
Storbritannia
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,05
2
1
2
Luce MM
Frankrike
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,09
1
-
1
Truede arter registrert innenfor området for Hydros gruvevirksomhet (Paragominas), 2011 -2024
1)
Nasjonal/Føderal liste
2)
Regional-/Statsliste
3)
IUCN Rødliste
4)
Bevaringsstatus
Fauna
Flora
Fauna
Flora
Fauna
Flora
Kritisk truet
4
0
2
0
1
2
Truet
6
5
11
1
3
6
Sårbar
25
11
12
11
18
11
Totalt i henhold til hver rødlisteklassifisering
35
16
25
12
22
19
1) Noen arter i oversikten er dekket av mer enn én database, og tallene kan derfor ikke summeres på tvers av kolonnene. I tillegg er hver
database frittstående, og de er derfor ikke sammenlignbare.
2) Føderal brasiliansk rødliste
3) Pará-statens rødliste
4) IUCNs rødliste (Verdens naturvernunion)
Truede arter innenfor influensområdet til Hydros gruveaktiviteter klassifiseres ved bruk av den føderale
databasen oppdatert av ICMBio-forskere, den regionale databasen vedlikeholdt av SEMAS, og den globale
IUCN Rødliste-databasen. Bevaringsstatusen til arter registrert i referansedatabasene kan endres. Som et
resultat oppdateres artslisten, og arter kan legges til, fjernes og/eller flyttes fra en status til en annen.
Rapporterte arter er kumulative og representerer alle arter observert innenfor Hydros gruveaktiviteter i
Paragominas, Brasil, siden 2011. Noen arter inkludert i oversikten over gruveaktiviteter er dekket av mer
enn én database, og tallene kan derfor ikke summeres på tvers av kolonnene. I tillegg er hver database
frittstående, og de er derfor ikke sammenlignbare.
Truede arter i områder hvor Hydro eier/driver vannkraftverk
Anleggsnavn
Antall
sårbare arter
Antall
truede arter
Antall kritisk
truede arter
Totalt antall
truede arter
Røldal Suldal Kraft
Fortun
Tyin and Holsbru
Stavanger
Telemark
Vigelandfoss
1)
-
1) tall fra 2023
Tabellen viser en oversikt over antallet truede arter, ifølge den norske rødlista for truede arter, som er
observert å forekomme innenfor det etablerte påvirkningsområdet for Hydros vannkraftoperasjoner, basert
på sekundærdata tilgjengelig i Norges database for rødlistede arter.
Biologisk mangfold
og økosystemer
Andre fornybarenergi aktiviteter med vesentlig overlapp med truede og/eller endemiske artsområder, i
henhold til IUCNs Globale Rødliste
Anleggsnavn
Land
Hovedaktivitet
Antall
truede arter
Antall kritisk
truede arter
Antall
sårbare arter
Stor-Skalsjön
Sverige
Energiproduksjon
5
3
40
Ventos de São Zacarias
Brasil
Energiproduksjon
1
-
17
Mendubim
Brasil
Energiproduksjon
1
-
14
Boa Sorte
Brasil
Energiproduksjon
11
1
31
E4.2 Arealbruk og rehabilitering i Paragominas
Rapporteringsprinsipper
Rehabiliteringsdataene rapporteres til ANM (det nasjonale brasilianske gruvebyrået) og SEMAS
(ministeren for miljø og bærekraft i Pará) som en del av prosessen for fornyelse av tillatelse til å fjerne
vegetasjon.
Fjerneing av vegetasjon, gruvedrifts- og rehabiliteringssyklusene pågår hele tiden, og er ikke
synkronisert. Fjerning av vegetasjon og gruvedrift er på sitt høyeste i den tørre sesongen, mens
rehabilitering hovedsakelig skjer i den våte sesongen. De tre syklusene påvirkes også av ulike faktorer
som tillatelser for fjerning av vegetasjon, areal tilgjengelig for rehabilitering og nedbør for
rehabiliteringssyklusen. Som et resultat av dette er det ingen direkte forbindelse mellom området der
vegetasjon fjernes og området som er utvunnet eller rehabilitert samme år.
GRI-referanse: GRI-Standardene 304-2 og 304 -4 (2016).
Arealbruk - Paragominas
Hektar gitt per tidspunkt
2024
2023
2022
2021
2020
Hele MPSA-eiendommen
1)
18 763
18 763
18 764
18 764
18 764
234
236
236
202
193
2 396
2 397
2 450
2 472
2 472
2 083
2 119
1 921
1 697
1 455
3 467
3 149
2 905
2 646
2 486
2)
3 680
3 680
3 680
3 714
2 870
6 903
7 182
7 572
8 033
9 287
Total utvunnet område, utenfor MPSA
eiendommen
395
150
-
-
-
- Nåværende gruvedrift
394
150
-
-
-
- Område under pågående rehabilitering
1
-
-
-
-
Totalt berørt område
1)
8 575
8 051
7 512
7 017
6 607
Totalt rørledningsareal
3)
489
489
489
489
489
Totalt overføringslinjeareal
1 893
1 893
1 893
1 893
1 893
Område ryddet i rapporteringsåret
508
544
507
427
459
Utvunnet gruveområde i rapporteringsåret
434
450
411
389
306
Area starting rehabilitation, in reporting year
292
244
259
167
152
1) Totalt berørt areal = langsiktig infrastruktur + deponier for gruveavfall + nåværende gruvedrift + areal under pågående rehabilitering
2) ARL: Área de reserva legal; PPL: Plano pluriannual Lei No 1070/2021.
3) Det er et overlapp mellom rørledningsareal og kraftlinjeareal på ca. 102 ha
Rehabilitering av gruveområder - Paragominas
Hektar frigitt per tidspunkt
2024
2023
2022
2021
2020
Område frigjort fra gruvedrift i rapporteringsåret
251,8
249,0
181,7
150,3
150,2
Område under pågående rehabilitering i rapporteringsåret
8,7
186,6
181,7
150,3
150,2
Gjenværende areal for å nå målet
243,1
62,4
0
0,0
0,0
År for ferdigstillelse
2026
2025
2024
2023
2022
% fullført per tidspunkt
3 %
75 %
100 %
100 %
100 %
Se
Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Ressursbruk og sirkulærøkonomi
Hvorfor det er viktig
Hydros produksjonsprosesser for aluminium er ressurskrevende, og
bruker ikke-fornybare ressurser. Hydros virksomhet skaper også
betydelige ressurser, inkludert ulike avfallsstrømmer. Håndtering av
ressursbruk og avfallsstrømmer er nøkkelen til å redusere drifts- og
etterlevelseskostnader, eksponering for prisvolatilitet og forstyrrelser i
forsyningskjeden for materialinnkjøp, samt miljøavtrykket i Hydros
forsyningskjede.
Selskapets integrerte verdikjede, inkludert fornybar energiproduksjon,
sporbar, sikker materialforsyning og integrert
resirkuleringssvirksomhet, samt aluminiumets iboende egenskaper
som holdbarhet, lav vekt og resirkulerbarhet, posisjonerer Hydro for
kommersielle og finansielle muligheter i overgangen til en mer sirkulær
og mindre ressursintensiv økonomi.
Vår tilnærming
Mål og ambisjoner
850 – 1200 kt
Eliminere
<35 %
resirkuleringskapasitet for brukt skrap
innen 2030
behovet for deponering av gjenvinnbart
avfall innen 2040
av SPL til deponi innen 2030
Resultater
451 kt
19 %
43 %
Resirkulert brukt skrap
av totalt avfall sendt til deponi
SPL til deponi
Hydros planer for teknologi og avkarbonisering samt strategisk fokus
på resirkulering har som mål å bidra til en sirkulær økonomi ved å
støtte overgangen til en lavkarbon - og ressurseffektiv økonomi med
bærekraftig materialbruk gjennom partnerskap og innovative
forretningsmodeller. For å muliggjøre denne overgangen har Hydro
satt opp et rammeverk for å prioritere sektorer, geografiske områder,
leverandører og kunder for å ta en proaktiv tilnærming til integrering av
prinsipper for sirkulær økonomi i forretningsutvikling rundt tre
hovedpilarer: innovasjon for sirkularitet, resirkulering og sortering, og
fra avfall til verdi.
Hydros globale prosedyre for miljøstyring
ambisjon om å bidra til en sirkulær økonomi ved å fremme effektiv
bruk av ressurser og kontinuerlig forbedring av avfallshåndteringen.
Prosedyren er godkjent av konserndirektør for HR og HMS og alle
ansatte er ansvarlige for å arbeide i samsvar med denne prosedyren .
Det er linjeledelsens ansvar å sikre at den globale prosedyren
implementeres og at nødvendige informasjons-, opplærings-,
instruksjons-, tilsyns- og revisjonssystemer er på plass. Hydro
oppdaterer for tiden sine bærekraftsprosedyrer og -direktiver for å
inkludere mer informasjon om forventninger til sirkulær økonomi.
Ressursinntak
Hydro identifiserer og måler selskapets ressursbruk ved å beregne og
administrere ressursinntak og -uttak fra alle operasjoner, inkludert
energiforbruk og viktige materialer som er nødvendige for selskapets
industrielle og kommersielle prosesser. Hydros rapportering av
ressursinntak dekker de fleste materialråvarer og materialer som
brukes i de industrielle prosessene.
Bruk av primære råvarer ved raffinering av alumina og produksjon av
primæraluminium er definert som en drivkraft for mulig negativ
påvirkning på ressursbruken, siden disse industrielle prosessene er
energi- og materialintensive. På den annen side er sirkulær økonomi
også identifisert som en vesentlig mulighet for Hydro.
Hydros raffinering av aluminium og produksjon av primæraluminium er
avhengig av stabilt inntak av ressurser som bauksitt, kalk, lut,
svovelsyre og fortykningsmiddel i aluminaraffineringen, koks og bek
for produksjon av karbonanoder, aluminiumfluorid og metallegeringer i
aluminiumsstøping og svovelsyre for anodisering av
aluminiumsprofiler. Siden Hydro har en relativt konsentrert verdikjede,
er det mulige risikoer forbundet med avhengighet av råmaterialer og
avhengighet av økosystemtjenester i Hydros forsyningskjede. Høy
ressursavhengighet øker eksponeringen for prissvingninger i
materialinnkjøp og forstyrrelser i forsyningskjeden, noe som kan føre
til økte driftskostnader.
Ressursuttak
Hydros utgående materialstrømmer er alumina- og
aluminiumsprodukter og avfall forbundet med produksjonen. Hydros
bauksittgruvedrift genererer avgangsmasser, og raffineringen av
alumina genererer bauksittrester. Hydros
aluminiumsproduksjonsprosesser genererer avfall i form av brukte
katodeforinger (SPL) og anoderester fra elektrolyseprosessen, slagg
fra metallstøping og andre avfallskategorier.
Øke resirkulering av aluminium og utvikle
sirkulære løsninger
Resirkulering er en viktig del av Hydros 2030-strategi for å styrke
selskapets posisjon innen lavkarbonaluminium. Aluminium er av natur
lett, sterkt og motstandsdyktig mot korrosjon og sprekker, og de
iboende egenskapene til aluminium gjør resirkulering attraktivt. Det
kan resirkuleres i det uendelige uten at kvaliteten forringes, og
resirkulering forbruker 95 prosent mindre energi enn produksjon av
primæraluminium.
Hydro er en stor aktør på omsmelting og resirkulering av aluminium.
Selskapet smelter om eget og eksternt prosessavfall, og resirkulerer
forbrukerskrap fra markedet.
Én av hovedutfordringene med brukt skrapaluminium er å sikre at
kvaliteten på metallet opprettholdes i resirkuleringsprosessen, og å
kartlegge legeringene og egenskapene til skrapmetallet. Metallet må
samles inn og sorteres riktig, før det resirkuleres tilbake til produkter
med høy kvalitet. Hydro har egenutviklet teknologi som gjør det mulig
å separere ulike aluminiumslegeringer. Hydro fortsetter å videreutvikle
sorteringsteknologien gjennom selskapets forsknings- og
utviklingsarbeid. Produktserien Hydro CIRCAL, som bruker minst 75
prosent brukt skrap, har et miljøfotavtrykk som er blant de laveste i
hele aluminiumindustrien.
Hydros ambisjon er å øke den installerte resirkuleringskapasiteten for
forbrukerskrap fra 560 000 tonn i 2023 til 850 000 –1 200 000 tonn i
2030. For å nå ambisjonen jobber Hydro med å forbedre prosessene
slik at resirkulering av prosesskrap og forbrukerskrap kan kombineres.
Teknologien blir nå tatt i bruk ved Hydros omsmelte - og
resirkuleringsanlegg, som en del av Hydros
Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
resirkuleringsforbedringsprogram. Dette består av strategiske
porteføljeendringer og fobedringer i operationalle prosesser.
Aluminium livssyklus
I april 2024 åpnet Hydro et nytt gjenvinningsanlegg i
Høyanger. Her
skal resirkulert aluminium brukes til å redusere karbonavtrykket til
Hydros produkter ytterligere. Anlegget er det første av sitt slag i Norge,
og har en årlig kapasitet på
36 000 tonn aluminium forbruker skrap.
Hydros mål er å øke utnyttelsen av forbrukerskrap gjennom avanserte
sorteringsmuligheter kombinert med flere distribusjonskanaler. For å
realisere dette målet installerer Hydro sin egenutviklede HySort-
sorteringsteknologi på flere anlegg. I 2024 startet Hydros Alusort JV,
som ble etablert sammen med Padnos i 2023, i USA. Ytterligere tre
HySort-maskiner er under installasjon i Wrexham i Storbritannia og i
Alumetals Nowa Sol-anlegg i Polen.
Hydro har gjort fremskritt i diversifiseringen av sin portefølje av
resirkuleringsprodukter for å kunne bruke et større utvalg av
skraptyper. Hydro kjøpte opp en polsk produsent av resirkulerte
støperilegeringer, Alumetal, i 2023. Hydro har gjort fremskritt i
integreringen av selskapet og realiseringen av synergipotensialet med
den eksisterende porteføljen av ekstrudert ingot. En oppgradering og
utvidelse av Alumetals
Kety-anlegg pågår for tiden. Driften økes i
Hydros greenfield-anlegg som åpnet i 2023, dette inkluderer avanserte
resirkuleringsanlegg for ekstrudert ingot i Cassopolis, Michigan, USA,
og anlegget for smibolt (forge stock) i Rackwitz, Tyskland. I 2024
kunngjorde Hydro en beslutning om å investere i det toppmoderne
Torija-resirkuleringsanlegget for spesialekstruderte blokker med en
total kapasitet på 120 000 tonn.
Partnerskap for sirkulærøkonomi
Hydro engasjerer et bredt spekter av interessenter i spørsmål
knyttet til sirkulær økonomi. Vi har strategiske samarbeid med
mange kunder for å designe og utvikle mer bærekraftige produkter.
Vi engasjerer bransjeorganisasjoner, standardsettere og lokale
interessenter i land der vi har betydelig virksomhet, samt med
regionale strukturer som EU, om emner knyttet til miljømessig og
sosial påvirkning av ressursbruk. Les mer om samarbeid med
interessenter og sirkulærøkonomi i vårt
Recycling White Paper.
Avfallshåndtering
Hydro måler og rapporterer mengden farlig og ikke-farlig avfall som
genereres fra virksomheten, avfallshåndteringsmetoder og om avfallet
sendes til håndteringsmetoder som deponier. Se
informasjon.
Avfallshåndtering er en del av
Hydros globale prosedyre for
miljøstyring
. Hydros mål er å generere så lite avfall som mulig i
selskapets aktiviteter, for deretter å gjenbruke eller resirkulere det
genererte avfallet. Når dette ikke er mulig, skal selskapet håndtere det
på en sikker måte i samsvar med forskriftsmessige standarder og
juridiske krav.
Alle mål relatert til avfall er satt av Hydro på frivillig
basis og er ikke pålagt av lovgivning eller forskrifter.
Avgangsmasse og bauksittrester
Avgangsmasse fra utvinning av bauksitt består av mineralrester fra
utvinningsprosessen blandet med vann og tykningsmiddel. Ved gruven
i Paragominas bruker Hydro metoden Tailings Dry Backfill (TDB), der
avgangsmassene tørkes i grunne områder og deretter graves ut og
tilbakeføres til gruveområdene de kom fra. Ferdig utgravde områder
blir deretter bearbeidet, og det iverksettes rehabilitering med mål om å
tilbakeføre området til sin opprinnelige tilstand. Ved å kontinuerlig
tilbakeføre tørr avgangsmasse på denne måten, elimineres behovet
for nye, permanente lagringsanlegg for avgangsmasse, og også
behovet for å utvide eksisterende anlegg. Driftstillatelsen for denne
teknologien ble gitt i desember 2020.
Bauksittrester er et avfallsprodukt av aluminaraffinering. Deponering
av bauksittrester er krevende grunnet store volumer og høy alkalitet.
Bauksittrestene vaskes først med vann for å senke alkaliteten og å
utvinne lut for gjenbruk. Hydros toppmoderne pressfilterteknologi
muliggjør lagring av tørre filtrerte masser. Dette gjøres ved å presse
rester gjennom 74 plater med filterdukmembraner, noe som resulterer
i et mer kompakt restmateriale, slik at det relative miljøavtrykket
reduseres. Vanninnholdet i bauksittrestene blir redusert til 22 prosent.
Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Hydro har et kommersielt forskningssamarbeid med WAVE Aluminium
for å undersøke mulighetene for å bruke bauksittrester som ressurs.
Ved Alunorte skal det bygges et nytt, teknologisk innovativt anlegg for
behandling av bauksittrester som i første omgang vil ha kapasitet til å
behandle 50 000 tonn bauksittrester per år for å produsere råjern.
Hydro engasjerer seg også i flere andre forsknings- og
utviklingsprosjekter knyttet til håndtering og utnyttelse av
bauksittrester. I Brasil samarbeider Hydro med den nasjonale
brasilianske enheten ISI-TM (Senai innovation institute – Mineral
technologies), UFPA (Federal University of Pará) og USP (University
of São Paulo). Hydro jobber også sammen med andre
aluminiumselskaper gjennom International Aluminium Institute for å
finne løsninger på denne problemstillingen. Innsatsen skaper også
lokale og internasjonale innovasjonsnettverk som knytter sammen
universiteter, forskningssentre, selskaper og reguleringsmyndigheter.
Annet avfall og biprodukter
Hydro har satt et mål om å eliminere deponering av alt gjenvinnbart
avfall innen 2040. I 2024 ble omtrent 19 prosent av det totale avfallet
generert av Hydro (ekskludert bauxittavfall og rester) deponert. Dette
er 4 prosent mer enn i 2023. Denne negative trenden var ikke drevet
av en forverring i hvordan Hydro håndterer sitt avfall, men av en
forbedring i avfallsregnskap og -håndtering ved Alunorte. Alunorte
gjennomgikk sine avfallshåndteringssystemer i 2024 for å gi en mer
fullstendig og nøyaktig oversikt over avfall deponert på DRS1 som
grunnlag for sin strategi om å eliminere avfall til deponi innen 2040.
Selv om dette fremstår som en negativ utvikling i Hydros samlede
statistikk, forventer vi å se fortsatt forbedring i reell ytelse i 2025. Hver
forretningsenhet har utviklet planer for å levere på de langsiktige
målene, og en global KPI for å redusere avfall til deponi er etablert på
CEO KPI Scorecard.
I tillegg til det generelle målet om å unngå deponering av gjenvinnbart
avfall, har Hydro også etablert et spesifikt mål relatert til brukt potlining
(SPL). SPL dannes i elektrolysecellene som brukes i produksjonen av
primæraluminium. Hydro har som mål å deponere mindre enn 35
prosent av generert SPL til deponi, i de heleide eller drevne
smelteverkene, innen 2030. I 2024 ble 43 prosent av generert SPL
deponert, 10 prosent mer enn i 2023. Dette var ikke forårsaket av en
økning i SPL-volum sendt til deponi, men en reduksjon i mengden SPL
resirkulert på grunn av at lageret av SPL ved Albras ble fullstendig
tømt i 2023.
I Brasil har smelteverket Albras sertifisering for null deponering. I
Norge deponeres mesteparten av Hydros SPL fordi muligheten for
gjenvinning eller gjenbruk av avfallet er begrenset. Hydro undersøker
endringer i konstruksjonen av katodeforinger, som kan redusere
genereringen av farlig avfall, prosesser for å fjerne fluor og annen
forurensning fra SPL og dermed åpne nye muligheter for
materialgjenvinning. Parallelt arbeider Hydro med andre bransjer med
midlertidige løsninger for å øke energigjenvinningen gjennom
forbrenning.
Anoderester, restmaterialet som etterlates etter anodeforbruk i
elektrolyseprosessen i aluminiumssmelteverkene, resirkuleres nesten
fullstendig i Hydros portefølje av heleide smelteverk og felleskontrollert
virksomhet. 94 prosent av anoderestene som ble produsert i
smelteverk som er heleid av eller drives Hydro, ble resirkulert i 2024.
Resten ble forbrent med energigjenvinning.
Slagg (dross) er en blanding av metallisk aluminium,
legeringskomponenter og metalloksider som dannes på overflaten av
flytende aluminium. Hydros støperier har behandlingsanlegg for å
gjenvinne så mye aluminium som mulig fra varm slagg og restslagg.
100 prosent av slagget som produseres i Hydro, blir resirkulert. Hydro
er også involvert i et norsk forskningsprosjekt som ser på gjenvinning
av overskuddskomponenter fra elektrolysebad i smelteprosessen.
Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
E5 Noter til Ressursbruk og sirkulærøkonomi
E5.1 Ressursinntak
Rapporteringsprinsipper
Ressursinntak er de viktigste råmaterialene som brukes i aluminaraffinering, elektrolyseprosessen for
produksjon av primæraluminium, og omsmeltingsprosessen for resirkulering av aluminium i Hydros
konsoliderte aktiviteter.
Inntak av nye materialer er beregnet basert på rapportert ressursbruk i foretningsområdene.
Aluminiumsinntak inkluderer kaldmetall kjøpt av Aliminium Metal og Extrusions
Inntak av resirkulert aluminium rapporteres basert på mengden aluminiumsskrap som brukes i Hydro
Aluminium Metal og Hydro Extrusions. Hydro bruker en definisjon for gjenvinning som er utarbeidet av
European Aluminium Association. Definisjonen ble implementert i Hydro i 2013, og deler resirkulert
avfall inn i to: prosesskrap, som inkluderer skrap fra nedstrøms støperier, og brukt skrap etter forbruker,
som kjøpes av tredjeparter. Rapportering av gjenvinningsdata er basert på vår produksjonsprogramvare
og vårt ERP-system.
GRI-referanse: GRI-standardene 301-1 og 301 -2 (2016)
Ressursbruk per materiale
1 000 tonn
2024
2023
2022
2021
1)
2020
Inntak av nytt materiale
Alumina
2 909
2 897
3 122
3 346
3 048
Aluminium
4 001
3 939
3 927
4 103
3 478
Aluminiumsfluorider
29
29
28
32
32
Legeringsmetaller
54
54
46
50
44
Kalk
44
42
42
45
45
Natriumhydroksid
639
673
615
591
514
Svovelsyre
16
16
19
22
23
Fortykningsmiddel
6
6
6
6
4
Petroleumskoks
389
377
412
441
437
Bek
84
79
81
93
96
Inntak av aluminiumsskrap
Brukt skrap
2)
451
444
321
336
104
Industriskrap
771
812
3)
963
1 018
317
Total aluminiumsskrap
1 222
1 256
1 285
1 353
421
1) 2021 er det første året med konsolidert resirkuleringsdata fra Hydro Extrusions, og 2021 resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare
med tidligere års data
2) Inkluderer Alumetal fullt år
3) Tallet er jusert sammenlignet med årsrapporten for 2023 på grunn av en endringen i utregningsmetoden. Det er benyttet samme metode for
2023 og 2024 i denne rapporten.
Kalk, kaustisk soda, svovelsyre og flokkuleringsmiddel (fortykningsmiddel) brukes hovedsakelig i
aluminaraffineringsprosessen. Flokkuleringsmidler brukes også i vår bauksittgruve i Paragominas. Alumina
og aluminiumfluorid brukes hovedsakelig i elektrolyseprosessen.
Vi følger strenge prosedyrer og retningslinjer knyttet til oppbevaring, bruk og håndtering av materialene.
Rapportering av materialbruk er basert på direkte målinger gjennom våre interne systemer.
E5.2 Utgående materialstrømmer – Produkter og materialer
Rapporteringsprinsipper
Rapporterte produkter og materialer inkluderer produksjonsvolumer som beregnes på grunnlag av
totale produksjonsvolumer (100 prosent) fra Hydros konsoliderte aktiviteter, og inkluderer ikke Hydros
andel av produksjonen i minoritetseide anlegg eller joint ventures.
Bauksittproduksjon er basert på produsert bauksitt i gruven i Hydro Paragominas, Brasil
Aluminaproduksjonen er basert på produksjonsvolumer hos aluminaraffineriet i Alunorte , Brasil.
Produksjon av primæraluminium er utregnet basert på produktene fra støperiene i Hydros
primæraluminiumsanlegg. Volumene inkluderer produksjon basert på Hydros egne
primæraluminiumsproduksjon, i tillegg til innkjøpt kaldmetall og legeringsmetall og prosesskrap fra
støperiene i Hydros primæraluminium produksjon. Disse volumene er ikke direkte sammenlignbare med
volumene rapportert i de finansielle notene, som er basert på salgsvolumer.
Resirkulert støperiproduksjon er støperiprodukter produsert i Hydros resirkuleringsanlegg i
foretningsområdet Metal Markets, i tillegg til de totale volumene produsert i omsmelterne i
foretningsområdet Extrusions. Volumet inkluderer produksjon basert på inntak av aluminiumskrap blandet
med kaldmetall og legeringsmetall. Resirkulert industriskarp og brukt skrap utgjør mer enn 80 prosent av
den rapporterete produksjonen.
Hydro REDUXA er Hydros lavkarbon primæraluminium. Ved å bruke fornybare energikilder som vann- og
vindkraft i produksjonen, har Hydro redusert karbonavtrykket per kilo aluminium til 4,0 kilo (mindre enn en
fjerdedel av det globale gjennomsnittet).
Hydro CIRCAL er en produktserie som består av minst 75 prosent resirkulert, brukt aluminium. Ved å
bruke resirkulert aluminium kan Hydro redusere både energibruken og CO
2
-utslippene i
produksjonsfasen, samtidig som vi kan tilby aluminium av høy kvalitet.
Ekstruderte produkter utregnet basert på produksjonen av ekstruderte og pressede produkter fra
forretningsområdet Extrusions, inkludert pole products, welded tubes og andre aluminiumskomponenter ,
men ekskludert ekstruderings ingot produksjon i Extrusions.
Produksjonsvolumer
1 000 tonn
2024
2023
2022
2021
2020
Bauksittproduksjon
10 506
10 897
11 012
10 926
8 640
Aluminaproduksjon
5 359
5 626
5 586
5 894
5 142
Produksjon av primæraluminium
1 729
1 732
1 805
1 915
1 579
Hydro REDUXA
418
349
421
-
-
Resirkulert støperiproduksjon
1 751
1 787
1 664
-
-
Hydro CIRCAL
57
51
50
-
-
Ekstruderte produkter
1 024
1 116
1)
1 670
1 687
1 435
1) Tallet er jusert grunnet endringer i utregningsmetoden. Det er benyttet samme metode for 2023 og 2024 i denne rapporten.
Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
E5.3 Utgående materialstrømmer – Avfall
Rapporteringsprinsipper
Avfall generert av Hydros konsoliderte aktiviteter, rapportert etter sammensetning og etter
avfallskategori og behandling.
Avfall måles og rapporteres i henhold til en harmonisert kategorisering i Hydro, basert på fellesnavnene
på viktige avfallsstrømmer som er relevante for virksomheten vår (f.eks. bauksittrester, SPL, kaustisk
soda). Dette tilrettelegger for aggregering av data på konsernnivå, og unngår bruk av flere avfallskoder
for samme avfallskategori. De ulike foretningsområdene kan føre mer detaljerte avfallsregistre som er i
tråd med lokale krav og lovgivning. Merk at mangel på standardiserte metoder for klassifisering, måling
og rapportering av avfall på tvers av jurisdiksjoner , industrier og avfallshåndtering er en vesentlig kilder
til usikkerhet i målingene . Endringer i metodikk over tid skaper også utfordringer når man sammenligner
konsoliderte avfallsdata over tid.
Avfallsbehandling omfatter behandling både på og utenfor anleggene. I mange tilfeller håndteres
avfallet av en tredjepart, som er pålagt å følge Hydros etiske retningslinjer for leverandører. Alle Hydro-
anlegg er pålagt å sikre trygg transport av farlig avfall i samsvar med globale og lokale forskrifter, og
evaluere mottakere av kritisk avfall og inkludere disse i et leverandørutviklingssystem.
GRI-referanse: GRI-standardene 306-3, 306-4 og 306-5 (2020).
Avfall sendt til avfallsbehandling, etter behandlingsmetode
1 000 tonn
På stedet
Eksternt
2024
2023
2022
2021
2020
Farlig avfall
Forbrenning med energigjenvinning
-
11
11
10
17
16
13
Forbrenning uten energigjenvinning
-
1
1
1
2
2
2
Deponering
4
25
29
31
39
46
51
Annen avfallshåndtering
-
3
3
3
2
2
11
Totalt farlig avfall
4
39
44
45
61
66
78
Annet avfall
Forbrenning med energigjenvinning
-
46
46
44
46
41
37
Forbrenning uten energigjenvinning
-
1
1
1
1
1
1
Deponering
80
24
104
78
88
70
57
Annen avfallshåndtering
-
-
-
-
1
8
4
Totalt annet avfall
80
72
151
123
136
120
99
Sum totalt
84
111
195
168
197
187
177
Avfall omdirigert fra avfallsbehandling, etter gjenvinningsmetode
1 000 tonn
På stedet
Eksternt
2024
2023
2022
2021
2020
Farlig avfall
Klargjøring for gjenbruk
-
6
6
2
4
2
2
Resirkulering
36
112
148
161
147
155
135
Annen gjenvinningsmetode
-
1
1
-
-
-
-
Totalt farlig avfall
36
119
155
163
150
157
137
Annet avfall
Klargjøring for gjenbruk
-
1
1
5
5
2
2
Resirkulering
131
234
365
380
353
369
284
Annen gjenvinningsmetode
-
-
-
-
-
-
-
Totalt annet avfall
131
235
366
384
358
371
287
Sum totalt
167
354
521
547
508
528
424
Variasjoner i avfallsbehandling og kategorier er drevet av endring i rapporteringsmetoder og mer robust
datainnhenting på noen avfallsstrømmer.
Mengden avfall sendt til deponi økte i 2024, og økte dermed også prosentandelen avfall til deponi fra 15
prosent i 2023 til 19 prosent i 2024. Denne trenden var ikke drevet av en forverring i Hydros
avfallshåndtering, men av en forbedring i avfallsregnskap og -håndtering ved Alunorte. I 2024
gjennomførte Alunorte en omfattende gjennomgang av avfallshåndteringssystemene for å gi en mer
fullstendig og nøyaktig regnskapsføring av avfall deponert på DRS1. Denne innsatsen er et viktig skritt i
den langsiktige strategien for å eliminere avfall til deponi innen 2040. I tillegg ble flere sirkularitetsinitiativer
implementert for å redusere deponering, som gjenbruk av materialer og fremme gjenbruk og resirkulering
av avfallsstrømmer. Disse handlingene gjenspeiler Hydros forpliktelse til å fremme avfallssirkularitet og
minimere miljøpåvirkninger. Selv om denne justeringen fremstår som en negativ utvikling i Hydros
samlede statistikk for 2024, er det et kritisk skritt mot langsiktige forbedringer. Selskapet forventer å se
fortsatt fremgang i reell ytelse og ytterligere fremskritt i avfallssirkularitet i 2025.
Se
EU taksonomi
Rapportering knyttet til EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter
Hydro rapporterer inntekter (turnover), kapitalutgifter (CapEx) og
driftsutgifter (OpEx) tilknyttet økonomiske aktivteter som er omfattet
av EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter, i henhold til forordning
EU (2020/852) og delegerte rettsakter.
Identifisere kvalifiserte aktiviteter
Hydro har identifisert fem aktiviteter som er vurdert for samsvar med
kriteriene for vesentlig bidrag til klimaforandringers begrensning
(CCM). Aktivitetene er ikke vurdert for samsvar med kriteriene for
klimatilpasning (CCA).
Selv om taksonomiforordningen ikke definerer vesentlighetsterskler
for klassifisering av økonomiske aktiviteter, rapporterer ikke Hydro
om alle økonomiske aktiviteter som kan være taksonomiberettigede.
Visse bygge -, eiendoms - og transportaktiviteter i Hydro er ikke
vurdert for taksonomiberettigelse.
Produksjon av primær aluminium (CCM 3.8)
Produksjon av primæraluminium i Hydro er en kvalifisert aktivitet,
definert som en overgangsaktivitet, i henhold til taksonomien. De
tekniske kriteriene i taksonomien er knyttet til produksjon av flytende
aluminium ved elektrolyse av alumina.
Hydros anlegg for primæraluminium har reduksjonsanlegg og
støperier, der flytende og omsmeltet aluminium støpes for å danne
produkter som pressbolter, støpelegeringer og valseblokker, i tillegg
til standardblokker. Når produktene støpes, tilsettes legeringsmetaller
og kaldmetall. Mengden kaldmetall som tilsettes varierer med
markedsforholdene og tilgjengelig støperikapasitet. Flytende
aluminium selges sjelden til tredjeparter på grunn av logistiske
utfordringer .
Hydro har fem heleide produksjonsanlegg for primæraluminium i
Norge, aluminiumsproduksjonsanlegg som drives av deleide
datterselskaper i Slovakia og Brasil, og deleide anlegg i Australia og
Canada, som alle er inkludert i taksonomiens omfang. Hydro er også
deleier i en produsent av primæraluminium i Qatar, som rapporterer
som et joint venture og dermed er utenfor Hydros
taksonomirapportering .
For å gi et vesentlig bidrag til å stanse klimaendringene må
produksjonsanleggene for primæraluminium baseres på elektrisitet til
elektrolysen som har en gjennomsnittlig karbonintensitet under 100 g
CO
2
e per kWh, og strømforbruket til produksjonsprosessen må ikke
overstige 15,5 MWh per tonn aluminium .
Produksjon av sekundær aluminium (CCM 3.8)
Produksjon av sekundæraluminium er en kvalifisert aktivitet, definert
som en overgangsaktivitet, i henhold til taksonomien. Prosessavfall
og forbrukerskrap kjøpes fra tredjeparter for gjenvinning til
pressbolter. Standardblokker og legeringsmetall tilsettes for å
oppfylle kundens spesifikasjoner. Hydro har en portefølje av
frittstående resirkuleringsanlegg, i tillegg til resirkuleringsanlegg som
er plassert vegg i vegg med selskapets ekstruderingsanlegg . All
produksjon av sekundæraluminium er definert som å gjøre betydelig
bidrag til å stanse av klimaendringer .
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft (CCM 4.5)
Drift av vannkraft verk er en kvalifisert aktivitet. Hydro driver 40
vannkraftverk i Norge, med en kombinert produksjon på 13,7 TWh i
et normalår. Formålet med Hydros vannkraftressurser er å sikre
stabil strømforsyning til selskapets primæraluminiumsanlegg i Norge,
noe som betyr at vannkraften hovedsakelig genereres og brukes til
internt forbruk .
For å bidra til å redusere klimaendringene vesentlig, må
vannkraftproduksjonen enten være elvekraftverk uten damanlegg,
eller et kraftverk med damanlegg som enten har en effekttetthet på
elektrisitetsproduksjonen over 5 W per m
2
damanlegget, eller har et livssyklusutslipp av drivhusgasser under
100 g CO
2
e per kWh.
Produksjon av hydrogen (CCM 3.10)
Produksjon av hydrogen er en kvalifisert aktivitet. Hydro har investert
i utstyr for produksjon av hydrogen basert på fornybare energikilder.
For å gi et betydelig bidrag til å redusere klimaendringene, må
hydrogenproduksjonen ha livssyklusutslipp av drivhusgasser som er
lavere enn 3 tonn CO
2
e per tonn hydrogen.
Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen (CCM
3.2)
Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen er en
kvalifisert aktivitet. Hydro har investert i utstyr for bruk av hydrogen
ved resirkuleringsanlegget for aluminium i Høyanger .
Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen
klassifiseres som en muliggjørende aktivitet som gir et vesentlig
bidrag til å redusere klimaendringer så lenge det muliggjør
produksjon eller bruk av hydrogen eller hydrogenbasert syntetisk
drivstoff som oppfyller kriteriene for CCM 3.10, som beskrevet
ovenfor.
Bidrag fra bruk av Hydros aluminiumsprodukter
En rekke av produktene Hydro produserer bidrar til å redusere
klimaendringene, som bestanddeler av teknologier, infrastruktur og
komplekse produkter som trengs i et lavkarbonsamfunn. Eksempler
er batteriinnkapslinger som brukes i produksjonen av elbiler og
aluminiumskomponenter til energieffektive bygninger og
solcellepaneler. Taksonomien gir ikke klar veiledning om hvordan
kvalifisering i forsyningskjeden for taksonomiomfattede aktiviteter
skal defineres. Hydro valgt å rapportere basert på taksonomi-
omfattede aktiviteter innen primær- og sekundærproduksjon av
aluminium, fremfor på sluttbruk av aluminiumet Hydro produserer.
Avgrensninger og ikke-kvalifiserte aktiviteter
Hydro har kun vurdert eiendeler i konsoliderte enheter og joint
operations som potensielt kvalifiserte aktiviteter. Hydros oppstrøms
bauxittutvinning og aluminaraffinering, samt nedstrøms produksjon
av ekstruderte aluminiumsprodukter, er ikke kvalifiserte i henhold til
taksonomien. Hydros investeringer i elektrisitetsproduksjon fra vind-
og solkraft i ikke -kontrollerte joint ventures er heller ikke kvalifiserte.
Vurdering av kvalifiserte aktiviteter mot
taksonomikriteriene
Kvalifiserte aktiviteter vurderes mot kriteriene. Hydro har ingen
spesifikke planer om å øke andelen av eksisterende aktiviteter som
oppfyller kriteriene , men vurderer kriteriene når det planlegge s
oppgraderinger av eksisterende eiendeler."
Produksjon av primær - og sekundær aluminium
Hydros primære aluminiumsproduksjon som er basert på fornybar
elektrisitet, vil oppfylle kriteriene for vesentlige bidrag til å stanse
klimaendringene som gjelder smelteverkenes energieffektivitet
(under 15,5 MWh/t Al), og karbonintensiteten for elektrisiteten som
brukes (under 100 g CO
2
e/kWh).
All omsmelting av aluminium kvalifiserer for vesentlig bidrag i
henhold til taksonomiens kriterier for sekundæraluminium .
Virksomheter i Europa oppfyller kriteriene for å ikke gjøre vesentlig
skade (DNSH-kriteriene) for alle miljømål, så lenge de er innenfor
EU taksonomi
normal, lovlig virksomhet, overholder utslippstillatelser til luft og vann,
har utført miljøkonsekvensvurderinger og iverksatt nødvendige tiltak.
Hydros har utført en vurdering av klimarisiko og sårbarhet .
For Hydros virksomhet utenfor Europa er det mer utfordrende å
avgjøre om DNSH-kriteriene er oppfylt, fordi de henviser til EU-
lovgivningen. Basert på Hydros vurdering, er DNSH-kriteriene for
forebygging og kontroll av forurensning de mest utfordrende
kriteriene å oppfylle. Primærsmelteverk utenfor Europa oppfyller ikke
BAT-AEL -kravene i BREF -standarden, og omsmelteanlegg uten
anlegg for avgassbehandling med posefilter (bag filter) oppfyller ikke
kriteriene for forebygging og kontroll av forurensning. De
gjenværende DNSH-kriteriene er oppfylt for de to omsmelterne
utenfor Europa som har anlegg for avgassbehandling .
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
I 2023 estimerte Hydro Energy utslippet av klimagasser fra 10
damanlegg i egen drift ved hjelp av G-res-verktøyet, utført av en
uavhengig tredjepart. For de øvrige reservoarene i drift ble
nettoutslippene estimert basert på opp- eller nedskalering av
resultatene fra tredjepartsanalysen. All elektrisitetsproduksjon fra
Hydros vannkraftvirksomhet med damanlegg er under kriteriene på
100 g CO
2
e per kWh. I tillegg er Hydro Vigelandsfoss et elvekraftverk
uten damanlegg, som derfor også oppfyller kriteriene for vesentlig
bidrag til å redusere klimaendringer.
Hydros vannkraftvirksomhet er inkludert i Hydros vurdering av
klimarisiko og oppfyller DNSH-kriteriene for tilpasning til
klimaendringer, og følger i tillegg driftsrutinger for å identifisere
klimarisiko og mitigerende tiltak.
Ved å følge alle kosesjonskrav og tilfredsstille krav i regionale
vannplaner, sørger Hydro for å være i tråd med taksonomens DNSH-
kriterier for vann og marine ressurser. DNSH-kriteriene for vann og
marine ressurser viser til samsvar med EUs Vanndirektiv, og spesielt
artikkel 4 i direktivet. Direktivet etablerer krav for hvordan
vannforekomster skal klassifiseres basert på økologisk potensiale og
dermed få relevante miljømålene. Miljøkravene skal oppnås innen en
spesifisert tidsfrist, gjennom tiltak som godkjennes av myndighetene.
Miljømålene for hver vannforekomst etableres for en seksårsperiode,
som kan utvides.
I Norge implementers vanndirektivet via Vannforskriften, konsesjoner
og tillegskrav fra myndighetene som regulerer vannkraftprodusenter
eller andre aktiviteter som påvirker de aktuelle vannforekomstene.
Teknisk gjennomførbare og økologisk relevante mitigerende tiltak i
tråd med Vannforskriften gis via regionale vannplaner. Myndighetene
definerer de relevante og påkrevde tiltakene for hver vannforekomst.
Hydro er påkrevt å følge disse kravene og kan ikke implementere
ytterligere tiltak ut over de som er påla gt av myndighetene.
Hydro har utført en systematisk gjennomgang av alle relevante
konsesjoner og krav til forbedring basert på vedlegg til regionale
vannplaner, for alle kraftlokasjoner , for å sjekke kravene gitt i
konsesjoner og vedlegg til regionale vannplaner. Alle gjeldende
mitigerende tiltak for vannforekomster knyttet til Hydros
vannkraftproduksjon er implementert i tråd med forventninger og
tidsplan. Hydro vedlikeholder en fullstendig oversikt over alle
vannforekomster som er påvirket av vannkraftproduksjo nen, status
og miljømål for forekomstene, såvel som forekomster som er fritatt
fra artikkel 4 i Vannforskriften. Hydro gjennomgår og diskuterer
mitigerende tiltak jevnlig og kan foreslå nye initiativer for forekomster
som for å forbedre økologisk status, til konsesjonsgiver. Når tiltak
godkjennes av myndighetene blir tiltakene obligatoriske krav for
Hydros drift. Denne tilnærmingen lar to ha en viss innflytelse på den
økologiske statusen for vannforekomster som forvaltes av selskapet
samtidig som krav fra myndighetene overholdes.
Alle nye prosjekter følger direktivet for miljøkosekvensutredninger for
ikke å gjøre vesentlig skade på biodiversitet og økosystemer.
Eksisterende kraftproduksjon har ingen åpne krav til forbedring.
Produksjon av hydrogen
Hydros investeringer i hydrogenproduksjon vil benytte elektrolyse
basert på fornybar elektrisk kraft for å omdanne vann til oksygen og
hydrogen. Klimagassutslippene i livssyklusen til hydrogenet som
produseres ved hjelp av teknologien, er estimert av en
tredjepartsstudie basert på en kombinasjon av ISO 14067 (ISO
2018b) og direktivet om fornybar energi (RED). For et direkte
vannkraftscenario vil GHG-utslippene i livssyklusen til hydrogenet
som produseres være 22 g CO2e per kg hydrogen. Et scenario som
bruker den norske strømmarkedsmiksen, vil gi et resultat på 653 g
CO
2
e per kg hydrogen. Begge scenariene er innenfor kriteriene for
betydelig bidrag til å redusere klimaendringer.
Hydros hydrogenproduksjon vil være basert på vann og strøm, og vil
ikke forbruke eller slippe ut noen form for forurensning.
Investeringene anses derfor å være i tråd med kriteriene for ingen
vesentlig skade gjennom forurensning. En miljøkonsekvensvurdering
eller screening er ikke vurdert som relevant av kompetent myndighet,
ettersom hydrogenproduserende anlegg vil bli plassert på et
eksisterende industriområde uten påvirkning på andre områder enn
de som allerede er endret. Hydrogenproduksjonen vil tappe vann fra
de kommunale vannverkene under drift, og risiko for forringelse
knyttet til bevaring av vannkvalitet og å unngå at vannforsyningen
settes under press, er derfor svært begrenset uten påvirkning på god
vanntilstand og godt økologisk potensial i området. Høyanger-
anlegget for hydrogeninvesteringene er inkludert i Hydros klimarisiko -
og sårbarhetsvurdering. .
Produksjon av utstyr for produksjon og bruk av hydrogen
Hydros investeringer for bruk av hydrogen ved resirkuleringsanlegget
i Høyanger vil støtte bruken av grønt hydrogen produsert av Hydro
Havrand, i tråd med tilpasningskriteriene for klimaendringer.
Teknologiene som brukes, inkluderer hensyn til holdbarhet,
avfallshåndtering og stoffer som gir grunn til bekymring, og oppfyller
de andre DNSH-kriteriene som beskrevet ovenfor.
Overholdelse av sosiale minimumskrav
Hydros aktiviteter utføres i samsvar med taksonomiens krav til
minimum sikkerhetstiltak. Hydro utfører aktsomhetsvurderinger
basert på OECDs retningslinjer som dekker arbeidstakeres
rettigheter for egne ansatte og arbeidstakere i verdikjeden.
Aktsomhetsvurderinger knyttet til korrupsjon, skatt og rettferdig
konkurranse er integrert i systemer for etterlevelse og Hydros etiske
retningslinjer (Code of Conduct), som gjelder for alle ansatte. I 2024
har det ikke vært avdekket brudd på minimum sikkerhetstiltak,
mangelfull oppfølging eller samarbeid med nasjonale kontaktpunkt,
eller erstatningsansvar for brudd med disse temaene.
For mer informasjon om Hydros prosesser og resultater knyttet til
minste sikkerhetstiltak, se kapitlene om egne arbeidere,
arbeidstakere i verdikjeden, påvirkede samfunn, forretningsdrift, land-
for-land-rapporten, og
Note om eksponering mot kjerne kraft og fossil gass
Rad
Aktiviteter tilknyttet kjernekraft
1
The undertaking carries out, funds or has exposures to
research, development, demonstration and deployment of
innovative electricity generation facilities that produce energy
from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
Nei
2
The undertaking carries out, funds or has exposures to
research, development, demonstration and deployment of
innovative electricity generation facilities that produce energy
from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
Nei
3
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe
operation of existing nuclear installations that produce
electricity or process heat, including for the purposes of district
heating or industrial processes such as hydrogen production
from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
Nei
Rad
Aktiviteter knyttet til fossil gass
4
The undertaking carries out, funds or has exposures to
construction or operation of electricity generation facilities that
produce electricity using fossil gaseous fuels.
Nei
5
The undertaking carries out, funds or has exposures to
construction, refurbishment, and operation of combined
heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous
fuels.
Nei
6
The undertaking carries out, funds or has exposures to
construction, refurbishment and operation of heat generation
facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
Nei
EU taksonomi
Måling av resultater
Hydros aktiviteter er knyttet til grensene for den rapporterende
enheten som definert i IFRS og beskrevet i konsernregnskapet. Se
Hydros konsolideringsprinsipper i
presentasjon, estimater og regnskapsprinsipper for årsregnskapet.
I kombinasjon er indikatorene presentert nedenfor ment av
taksonomien å uttrykke selskapets aktiviteter som kvalifiserer som
miljømessig bærekraftige.
Omsetning (turnover)
Inntekter representerer Hydros totale inntekter fra kontrakter med
kunder som spesifisert i
til konsernregnskapet. Dette
beløpet ekskluderer inntekter (tap) fra realiserte og urealiserte
endringer i markedsverdi på finansielle og råvarebaserte derivater
som anses som ikke kvalifiserte aktiviteter i henhold til taksonomien.
Inntekter knyttet til kvalifiserte aktiviteter omfatter følgende elementer
fra eksterne inntekter:
●
●
●
●
Hydros kvalifiserte aktiviteter er produksjon av primæraluminium,
produksjon av sekundæraluminium og produksjon av elektrisitet.
Produksjonen fra disse aktivitetene selges delvis direkte til kunder,
foredles dels til mer avanserte produkter for salg til kunder gjennom
ytterligere prosesser som ikke er beskrevet i taksonomien, og
forbrukes dels i produksjonsprosessen .
Inntekter fra salg av flytende metall er direkte resultat fra produksjon
av primærmetall. Det gjøres ingen justeringer i prisene som er avtalt
med kundene. Mengden er begrenset ettersom flytende metall ikke
kan lagres eller transporteres over lengre avstander.
Inntekter fra salg av støpeprodukter til kunder er det mest direkte
tilknyttede kommersielle produktet som følge av aluminiums-
produksjon, enten primær eller sekundær. Størstedelen av verdien til
et støpeprodukt kommer fra aluminiumsinnholdet, mens de fleste
produkter også inneholder legeringsmetaller for å oppnå de tiltenkte
bruksegenskapene.
Metallverdien av omsetning fra salg av ekstruderte produkter er
inkludert i Hydros eligible omsetning, for å reflektere tilsvarende verdi
som for støpeprodukter. Metallverdien er beregnet på samme måte
som for støpeprodukter ved bruk av interne data knyttet til omsetning
av støpeprodukter som selges fra Hydros primærverk og omsmeltere
til ekstruderings -fabrikkene. Denne interne omsetningen utgjorde
EU taksonomi
26% den rapporterte eligible omsetningen og 23% av den rapporterte
aligned omsetningen knyttet til aluminiumsproduksjon i 2024. Uten
denne metallverdien av omsetning knyttet til salg av ekstruderte
produkter fra Hydros sum av eligible omsetning, ville Hydros eligible
omsetninv vært 37% av netto omsetning (sammenlignt med 49%
rapportert), og taxonomy -aligned omsetning ville vært 22%
(sammelinget med 28% rapportert).
Mengden legerings metall varierer fra mindre enn 1 % til rundt 11 %.
Verdien av legeringsmaterialer regnes som en integrert del av
produktet, og verdien er dermed inkludert i eligible omsetning. Ved
produksjon av støpeprodukter, spesielt ved resirkulering av brukt
skrap, tilsettes kaldt metall med en kjent renhet for å oppnå de
tiltenkte egenskapene i støpeproduktet. Innkjøpte støpeblokker er
den primære kilden til dette formålet. Ettersom dette elementet
verken er produksjon av primæraluminium eller resirku lert aluminium,
justeres inntektene for andelen tilført aluminium på tonnasjebasis for
å ekskludere verdien av kaldmetallet . Andelen eligible omsetning fra
salg av støpeprodukter dekker dermed bare salg av aluminium
produsert av Hydro. Kaldmetall som er omsatt internt er også
ekskludert, for å unngå dobbeltelling av omsetning knyttet til internt
salg av støpeprodukter. Metall som er kjøpt for gjensalg, inkludert
metall produsert av joint venture Qatalum, er også ekskludert .
Verdien av å oppgradere støpeproduktene gjennom prosesser som
ekstrudering av profiler, videre produksjon eller oveflatebehandling
av profilene, og andre prosesser som kan gjelde, er også ekskludert.
Inntekter fra salg av elektrisitet består av inntekter fra spotsalg av
daglig overskuddsproduksjon fra Hydros kraftverk i Norge utover det
som forbrukes i Hydros egen virksomhet. I den grad Hydro selger
kraft kjøpt fra andre produsenter, er denne inntekten ekskludert fra
den kvalifiserte andelen sammen med eventuell inntekt fra
krafthandel.
Kapitalutgifter (Capex)
CapEx omfatter tilganger til bygninger, maskiner, inventar og
lignende, representert ved bruttobeløpet for kjøp, utvikling eller leie
som spesifisert i
bruttobeløpet for kjøp eller utvikling av immaterielle eiendeler som
spesifisert i
Eventuelle brutto tilganger til bygninger, maskiner, inventar og
lignende eller immaterielle eiendeler som følge av virksomhets-
sammenslutninger er inkludert i Capex under dette tallet. Videre er
enhver kapitalisert leieavtale inkludert med tillegget (eller
reduksjonen) som kreves av IFRS.
Kortsiktige leieavtaler og leasingavtaler for mindre eiendeler samt
variable leiebetalinger regnskapsføres ikke som driftsmidler, og
inngår derfor ikke i denne indikatoren. Eventuell goodwill som
forekommer i en virksomhetssammenslutning, er ikke inkludert i
indikatoren. Videre er finansielle investeringer, inkludert
kapitalinnskudd i tilknyttede selskaper og joint ventures, ekskludert
fra målingen.
Tilganger til bygninger, maskiner, inventar og lignende og
immaterielle eiendeler for kvalifiserte aktiviteter omfatter både
bærekraftige investeringer i eksisterende anlegg som er engasjert i
kvalifiserte aktiviteter og utvidelser eller nye anlegg innenfor slike
aktiviteter. Som utgangspunkt er hele anlegg inkludert tilhørende
funksjoner og støttefunksjoner inkludert. Flere av våre
aluminiumssmelteverk har imidlertid egen produksjon av anoder, en
aktivitet som ikke er beskrevet i taksonomien. Der et smelteverk har
et tilknyttet anodeproduksjonsanlegg, er disse ekskludert fra
investeringer i et smelteverk. For ekstruderingsanlegg dekker den
kvalifiserte andelen av Capex gjenvinningsanleggene som sådan,
inkludert ovner og støperiutstyr. Ekstruderingspresser, andre
fasiliteter og støttefasiliteter som hovedsakelig betjener
ekstruderingsaktivitetene, er fullstendig ekskludert fra kvalifisert
Capex.
Investeringer i aktiviteter som ikke er avstemt på
investeringstidspunktet, og der aktiviteten som sådan ikke vil bli
avstemt, er ikke inkludert som en avstemt investering. Dette
inkluderer investeringer med det formål å redusere miljøavtrykket fra
aktiviteter, men som ikke omfattes av taksonomien. Slike
investeringer kan dekke betydelige reduksjoner av CO
2
utslipp, men er ekskludert fra taksonomiens Capex-indikator fordi
investeringene ikke er relatert til taksonomikvalifiserte aktiviteter.
Driftsutgifter (Opex)
Opex består av Hydros totale utgifter fra de spesifiserte funksjonene
representerer et delsett av utgifter som presenteres, primært i
linjepostene Ytelser til ansatte og Andre utgifter i Hydros
resultatregnskap. Driftsutgifter beskrives som en andel av
kostnadene som inngår i delsummen EBIT i resultatregnskapet.
Forskriften krever at utgifter som representerer direkte ikke -aktiverte
kostnader knyttet til følgende funksjoner rapporteres:
●
●
●
●
vedlikehold av bygninger, maskiner, inventar og lignende som er
nødvendig for å sikre at eiendeler fortsetter å fungere effektivt.
Kostnader til forskning og utvikling omfatter prosjekter som ikke
oppfyller de spesifikke kriteriene for kapitalisering som immaterielle
eiendeler. Utgifter omfatter blant annet ytelser til ansatte, bruk av
forskningsfasiliteter inkludert driftsutgifter og avskrivninger på
driftsmidler og eksterne tjenester både for spesifikke tjenester til
prosjekter som styres internt, for utkontrakterte prosjekter som styres
av eksterne parter samt finansiering av initiativer som gjennomføres i
fellesskap med andre selskaper eller bransjeforeninger.
Byggrenoveringstiltak er for tiden av begrenset relevans for Hydro,
siden det ikke pågår noen betydelige slike prosjekter.
Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler for aktiva med lav verdi er
beskrevet i
Vedlikeholds - og reparasjonskostnader inkluderer Hydros
vedlikeholds - og reparasjonskostnader som ikke kvalifiserer for
aktivering. Vedlikeholdsutgiftene er bare delvis registrert i Hydros
økonomiske rapportering, ettersom Hydro presenterer sine
driftsutgifter etter type utgifter og ikke etter funksjon. Reparasjons - og
vedlikeholdsaktiviteter består av personalkostnader, forbruksartikler
og reservedeler samt ulike tjenester. De totale kostnadene knyttet til
disse aktivitetene er estimert basert på ledelsesrapportering i enheter
og forretningsområder, noe som ikke nødvendigvis er helt konsistent.
Ledelsen anser beløpene som et rimelig uttrykk for slike utgifter i
Hydro.
Hydros totale estimerte utgifter fra de spesifiserte funksjonene
representerer primært vedlikeholds - og daglige servicekostnader for
eiendeler som brukes i de kvalifiserte aktivitetene. I tillegg inngår
forsknings- og utviklingsprosjekter med mål om å forbedre
produksjonsmetoder for primær - og sekundæraluminium som
kvalifiserte aktiviteter.
Forsknings- og utviklingsaktiviteter som har som mål å forbedre
gruvedriftsmetoder, produksjonsmetoder for alumina og forbedret
bruk av aluminiumsprodukter, og som kan ha betydelig innvirkning på
å redusere direkte og indirekte negativ miljøpåvirkning, er ekskludert
fra metrikken ettersom disse prosessene for øyeblikket ikke dekkes
av taksonomien.
Det er ingen Capex eller Opex knyttet til kjøp av produksjon fra
taksonomitilpassede (aligned) økonomiske aktiviteter og til
individuelle tiltak som gjør det mulig for målaktivitetene å oppnå
lavkarbon eller føre til reduksjoner i drivhusgasser, samt individuelle
byggrenoveringstiltak , i tallene for våre rapporterte Capex- eller
Opex-KPIer på de påfølgende sidene.
EU taksonomi
Andel av omsetning fra produkter eller tjenester tilknyttet Taxonomy -aligned økonomiske aktiviteter - rapportering for 2024 1)
Financial year 2024
2024
Substantial Contribution Criteria
DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm') (h)
Economic activities (1)
Code(s) (2)
Turnover (3)
Proportion of
turnover year N (4)
Climate change
mitigation (5)
Climate change
adaptation (6)
Water (7)
Pollution (8)
Circular economy
(9)
Biodiversity and
ecosystems (10)
Climate change
mitigation (11)
Climate change
adaptation (12)
Water (13)
Pollution (14)
Circular economy
(15)
Biodiversity and
ecosystems (16)
Minimum
safeguards (17)
Proportion of
Taxonomy
aligned (A.1.) or
eligible (A.2.)
turnover, year
2023 (18)
Category
enabling
activity (19)
Category
transitional
activity
(20)
MNOK
%
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
E
T
A. TAXONOMY ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned)
Manufacture of aluminium
CCM
3.8
53 802
26 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Y
Y
Y
Y
N/A
Y
Y
27 %
T
Electricity generation from hydropower
CCM
4.5
3 092
2 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Y
Y
Y
N/A
N/A
Y
Y
2 %
Turnover of environmentally sustainable activities
(Taxonomy -aligned) (A.1)
56 894
28 %
29 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
29 %
Of which Enabling
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
E
Of which Transitional
28 %
27 %
27 %
T
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy -aligned activities)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
Manufacture of aluminium
CCM
3.8
43 548
21 %
EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
23 %
Turnover of Taxonomy -eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
43 548
21 %
21 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
23 %
A. Turnover of Taxonomy eligible activities
(A.1+A.2)
100 441
49 %
49 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
52 %
B. TAXONOMY -NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Turnover of Taxonomy -non-eligible activities
103 194
51 %
TOTAL
203 636
100 %
1) Hvis metallverdien av salg av ekstruderte produkter som er knyttet til Hydros produksjon av aluminium ekskluderes, vil eligible omsetning være 37% av total (sammenlignet med 51% rapportert), og aligned omsetning vil være 22% (sammenlignet med 28% rapportert).
EU taksonomi
Andel av Capex fra produkter eller tjenester tilknyttet Taxonomy -aligned økonomiske aktiviteter - rapportering for 2024
Financial year 2024
2024
Substantial Contribution Criteria
DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm') (h)
Economic activities (1)
Code(s) (2)
CapEx (3)
Proportion of
CapEx year N (4)
Climate change
mitigation (5)
Climate change
adaptation (6)
Water (7)
Pollution (8)
Circular economy
(9)
Biodiversity and
ecosystems (10)
Climate change
mitigation (11)
Climate change
adaptation (12)
Water (13)
Pollution (14)
Circular economy
(15)
Biodiversity and
ecosystems (16)
Minimum
safeguards (17)
Proportion of
Taxonomy
aligned (A.1.) or
eligible (A.2.)
CapEx, year
2023 (18)
Category
enabling
activity (19)
Category
transitional
activity
(20)
MNOK
%
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
E
T
A. TAXONOMY ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned)
Manufacture of aluminium
CCM
3.8
3 892
26 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
-
Y
Y
Y
N/A
Y
Y
33 %
T
Electricity generation from hydropower
CCM
4.5
410
3 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
-
Y
Y
N/A
N/A
Y
Y
1 %
Manufacture of hydrogen
CCM
3.10
95
1 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
-
Y
Y
N/A
N/A
Y
Y
0 %
Manufacture of equipment for production and
use of hydrogen
CCM
3.2
17
0,1%
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
-
Y
Y
N/A
N/A
Y
Y
0 %
E
CapEx of environmentally sustainable activities
(Taxonomy -aligned) (A.1)
4 413
30 %
30 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
35 %
Of which Enabling
17
0,1%
0,1%
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
E
Of which Transitional
26 %
26 %
33 %
T
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy -aligned activities)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
Manufacture of aluminium
CCM
3.8
1 967
13 %
EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
8 %
CapEx of Taxonomy-eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
1 967
13 %
13 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
8 %
A. CapEx of Taxonomy eligible activities (A.1+A.2)
6 380
42 %
42 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
43 %
B. TAXONOMY -NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
CapEx of Taxonomy -non-eligible activities
8 693
58 %
TOTAL
15 074
100 %
EU taksonomi
Andel av Opex fra produkter eller tjenester tilknyttet Taxonomy -aligned økonomiske aktiviteter - rapportering for 2024
Financial year 2024
2024
Substantial Contribution Criteria
DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm') (h)
Economic activities (1)
Code(s) (2)
OpEx (3)
Proportion of OpEx
year N (4)
Climate change
mitigation (5)
Climate change
adaptation (6)
Water (7)
Pollution (8)
Circular economy
(9)
Biodiversity and
ecosystems (10)
Climate change
mitigation (11)
Climate change
adaptation (12)
Water (13)
Pollution (14)
Circular economy
(15)
Biodiversity and
ecosystems (16)
Minimum
safeguards (17)
Proportion of
Taxonomy
aligned (A.1.) or
eligible (A.2.)
OpEx, year
2023 (18)
Category
enabling
activity (19)
Category
transitional
activity
(20)
MNOK
%
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y; N;
N/EL
(b) (c)
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
Y/N
%
E
T
A. TAXONOMY ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy -aligned)
Manufacture of aluminium
CCM
3.8
1 816
18 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
-
Y
Y
Y
N/A
Y
Y
13 %
T
Electricity generation from hydropower
CCM
4.5
182
2 %
Y
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
-
Y
Y
N/A
N/A
Y
Y
2 %
OpEx of environmentally sustainable activities
(Taxonomy -aligned) (A.1)
1 998
20 %
20 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
15 %
Of which Enabling
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
E
Of which Transitional
18 %
18 %
13 %
T
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy -aligned activities)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
EL;
N/EL
(f)
Manufacture of aluminium
CCM
3.8
876
9 %
EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
10 %
OpEx of Taxonomy-eligible but not
environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
876
9 %
9 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
10 %
A. OpEx of Taxonomy eligible activities (A.1+A.2)
2 874
29 %
29 %
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
25 %
B. TAXONOMY -NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
OpEx of Taxonomy -non-eligible activities
6 942
71 %
TOTAL
9 816
100 %
Nedstenging og
opprydding
Nedstenging og opprydding
Hvorfor det er viktig
Virksomhet som utføres i samsvar med forskriftsmessige krav og i
tråd med beste bransjepraksis og tilgjengelige teknologier, kan
fortsatt ha ettervirkninger. Eksempler på ettervirkninger er
avgangsmasseanlegg som krever kontinuerlig forvaltning og
beredskap, vannområder og landområder som er forurenset av
tidligere virksomhet, berørte landarealer og vegetasjon som må
gjenopprettes, og områder berørt av ettervirkninger der virksomheten
er avsluttet og det iverksettes tiltak for å oppfylle forpliktelsene i
forbindelse med nedstengning. Tidligere aktiviteter krever vanligvis
forvaltning og finansiering mange år etter at den industrielle
aktiviteten som skapte dem, opphørte .
Hydros 119 år lange historie med industrielle aktiviteter har
uunngåelig resultert i miljømessige og sosiale ettervirkninger. I tillegg
kommer tidligere aktiviteter overført til Hydros portefølje gjennom
fusjoner og oppkjøp.
Den største risikoen knyttet til nedstengning og opprydding er
risikoen for å ikke identifisere risikoer og muligheter tidlig nok, noe
som kan ha negativ innvirkning på helse, sikkerhet og miljø, samt
føre til unødvendige kostnader og skade på selskapets omdømme.
Håndtering av nedstenging og opprydding er et viktig ansvar for
Hydro for å beskytte miljøet og menneskers helse.
Historien har vist at dårlig håndtering av avgangsmasser i verste fall
kan kompromittere offentlig sikkerhet. I løpet av det siste tiåret har
feil på flere avgangsmasseanlegg i den globale gruveindustrien
forårsaket flere hundre dødsfall , alvorlige miljømessige og sosiale
skader, og vesentlige finansielle tap.
I land med en stor gruvesektor er det økende bekymring for at
ettervirkninger av gruvedrift utgjør en økonomisk risiko for
samfunnet, ettersom det har vært flere tilfeller der gruveselskaper har
gått konkurs før de har oppfylt sine forpliktelser til opprydding eller
nedstengning. Håndtering av den potensielle påvirkningen Hydros
industrielle aktivitet har på lokalsamfunnene og miljøet, er derfor
nøkkelen til å bygge tillit og håndtere bærekraftsrelaterte risikoer i
Hydro.
Det er høy grad av usikkerhet knyttet til de økonomiske effektene av
ettervirkninger, fordi tidspunktet, omfanget og kostnadene for
sanerings- og nedstengningsforpliktelser er uforutsigbare.
Miljømyndighetene har et stort rom for skjønn når det gjelder å
håndheve miljølovgivningen, og det er vanskelig å forutse langt i
forveien hva som vil kreves. Generelt sett har kravene en tendens til
å øke over tid etter hvert som mer kunnskap om miljøspørsmålene
og deres påvirkning blir tilgjengelig, og etter hvert som nye eller
forbedrede saneringsteknikker utvikles. I fremtiden forventes risikoen
for ekstreme værhendelser på grunn av klimaendringer å være en
driver av økte krav til forvaltning av tidligere anlegg. Se
årsregnskapet for detaljer om usikre anlegg og forpliktelser, inkludert
forpliktelser i forbindelse med nedstengning av anlegg.
Hydros tilnærming
Ved å implementere en proaktiv tilnærming til nedstengning og
opprydding, har Hydro som mål å identifisere risikoer og muligheter
på et tidligere stadium for å muliggjøre utvikling og implementering
av robuste og kostnadseffektive løsninger som er i tråd med
interessentenes forventninger. Hydro har et program for nedstenging
og opprydding, der målet er å unngå og/eller minimere ytterligere
forpliktelser, og i tillegg sørge for å redusere forpliktelser knyttet til
tidligere aktiviteter så langt det er mulig. Hydro håndterer risiko og
muligheter gjennom alle faser av et anleggs levetid, inkludert
investering (design/bygging eller oppkjøp), drift, nedstengning og
etter nedstengning .
Mangelfull identifisering av påvirkninger og kostnader i design - og
konstruksjonsfasen av nye anlegg eller i anskaffelsesprosesser kan
føre til fremtidige utbedrings- og nedstengningskostnader som er
uforholdsmessig store målt mot investeringen. Denne risikoen
håndteres gjennom implementering av krav til selskapsstyring som
pålegger økonomisk vurdering med hensyn til historiske aspekter
under prosjektplanlegging og anskaffelsesevalueringer .
Håndtering av nedlagt virksomhet
For flere tiår siden forårsaket Hydros virksomhet på Herøya i Norge
forurensning av den nærliggende fjorden, Gunneklevfjorden. I 2018
fikk Hydro i oppdrag fra Miljødirektoratet å rense fjorden ved å dekke
bunnen med rene geologiske materialer. Etter grundig kartlegging,
undersøkelser, testing og planlegging startet gjennomføringen av
saneringsprosjektet i 2023. Målet med prosjektet er å isolere
miljøgiftene for å hindre spredning og opptak i næringskjeden.
Prosjektet forventes å være ferdigstilt i 2025.
I Stulln i Tyskland har Hydro i samarbeid med myndighetene jobbet
videre med en strukturert plan for gjenoppretting og rehabilitering av
de tidligere flusspatgruvene fra 1920-tallet i Tyskland. Prosjektene
omfatter sikring av underjordiske gruvestrukturer og omforming og
lukking av avgangsmasseanlegg for å redusere potensiell risiko for
offentligheten og miljøet. For avfallsanlegget Marienschachthalde ble
gjennomføringen av nedstengningsplanen, inkludert sluttkontroll og
revisjon fra gruvemyndighetene, fullført i 2024. Et program for
overvåking av grunnvannet etter stenging vil fortsette frem til 2029
eller til gruvemyndighetene godkjenner avviklingen.
Nedstenging og
opprydding
Ved de gamle bauxittrestanleggene i Schwandorf i Tyskland omfattet
nøkkelaktivitetene i 2024 planlegging og forberedelser av et nytt
vannrenseanlegg, samt implementering av den globale
industristandarden for forvaltning av avgangsmasse (GISTM). Både
vannbehandlingsanlegget og GISTM-implementeringen forventes å
være fullført i 2025.
Anodeprodusenten Aluchemie, et joint venture eid av Hydro (47 %)
og Rio Tinto (53 %) i nærheten av Rotterdam i Nederland, la ned
driften i slutten av 2021. Riving av bygninger og infrastruktur
fortsatte, og implementeringen av miljøsaneringsaktiviteter på hele
anlegget ble igangsatt i 2024, og fremdriften er i henhold til
tidsplanen og i tråd med saneringsstrategien som er fastsatt i
samarbeid med relevante myndigheter. Eiendommen eies av
havnevesenet i Rotterdam, og Aluchemie er forpliktet til å tilbakeføre
området til sin opprinnelige tilstand i 1962, før anlegget ble bygget.
Saneringsprogrammet forventes ferdigstilt i 2025.
Ved Kurri Kurri-anlegget i Australia ble bygging av en teknisk
lagringscelle og rehabilitering av stedet fullført i august 2024. Cellen
styres i henhold til en langsiktig miljøstyringsplan med gjennomføring
av den uavhengige revisjonen utført av en registrert revisor.
Konsolidering av de viktigste anleggsundersøkelsene og valideringen
av fullført sanering forventes i andre kvartal 2025.
Ved Ashtabula -anlegget i Ohio i USA var aktivitetene i 2024 fokusert
på å utvikle en ny plan for håndtering av avløpsvann og regnvann for
hele anlegget. Planen ble godkjent av myndighetene, og
gjennomføringen pågår. Det ble gjennomført andre mindre aktiviteter,
blant annet noen begrensede og lokaliserte undersøkelser knyttet til
delstatens sertifiserte frivillige handlingsplan. Utførelsen av
begrenset nedstenging, inkludert materialhåndtering og
rivningsaktiviteter, fortsetter.
I Brasil har Albras-anlegget, i samarbeid med miljø - og
bærekraftsdepartementet i staten Pará (Semas), utført en ytterligere
miljøvurdering i det tidligere avfallsdeponeringsområdet (ADRS).
Denne vurderingen, som er utført i samsvar med brasiliansk
miljølovgivning, er en del av en trinnvis prosess som tar sikte på å
evaluere og håndtere potensielt forurenset land. Den gjenspeiler
selskapets forpliktelse til å identifisere, vurdere og håndtere alle
ettervirkninger av driften på en ansvarlig måte.
Håndtering av avgangsmasse
Mangelfull håndtering av avgangsmasseanlegg kan sette sikkerheten
til arbeidere og lokalsamfunnet i fare, i tillegg til å forårsake betydelig
miljømessig, sosial og økonomisk skade .
Hydros definisjon av et anlegg for avgangsmasse er et anlegg
utformet og forvaltet som lagringsanlegg for avgangsmasse fra
gruvevirksomheten eller bauxittrester fra raffinering av alumina. Et
anlegg for avgangsmasse er anlegg som inneholder avgangsmasse
eller bauxittrester i dagbrudd eller på overflaten. Et anlegg for
avgangsmasse er høyere enn 2,5 meter målt fra toppen til foten av
strukturen, eller har et kombinert volum av vann og faste stoffer på
over 30 000 m3. Metoden med tilbakeføring av avgangsmasser, som
Hydro bruker i Paragominas, defineres ikke som et anlegg for
avgangsmasse. Hydro eier fire anlegg for avgangsmasse tilknyttet
Paragominas og Alunorte i delstaten Pará i Brasil, og seks mindre
anlegg for avgangsmasser tilknyttet tidligere anleggsområder i
Schwandorf og Stulln i Tyskland.
Hydros mål for håndtering av avgangsmasse er at det ikke skal
forekomme hendelser som kan føre til tap av liv eller livsendrende
skader, vesentlig negativ samfunnspåvirkning eller vesentlig
miljøskade i løpet av anleggets levetid, fra design til etter
nedstengning .
Hydro følger beste praksis for håndtering av avgangsmasse for å
ivareta helse og sikkerhet for befolkning, vertskommuner og miljø.
Hydro planlegger, utformer, bygger, vedlikeholder, avvikler og
overdrar anlegg for avgangsmasse i samsvar med lovpålagte krav,
interne standarder i selskapet, rammeverket fra ICMM (International
Council on Mining and Metal) og relevant praksis i henhold til
Aluminium Stewardship Initiative (ASI). Hydro har også forpliktet seg
til å følge GISTM (Global Industry Standard on Tailings
Management), som krever at anlegg for avgangsmasse drevet av
Hydro, og som har ekstreme eller svært omfattende potensielle
konsekvenser,
1
innen 5. august 2023. Andre anlegg for avgangsmasse drevet av
Hydro, som ikke er trygt nedstengt, skal være i overensstemmelse
med standarden innen 5. august 2025. Hydro er Medlem av ICMM,
som er en av de tre opphavsorganisasjonene bak GISTM, sammen
med FNs miljøprogram (UNEP) og PRI, som er et investorinitiativ i
samarbeid med UNEP Finance Initiative og FNs Global Compact.
1) Konsekvensklassifiseringer er ikke vurderinger av tilstanden til et anlegg eller
sannsynligheten for svikt; i stedet vurderer de den potensielle konsekvensen dersom de
skulle svikte.
2) GISTM definerer 'trygg nedstengning’ som et lukket deponianlegg som ikke utgjør
pågående vesentlige risikoer for mennesker eller miljøet, bekreftet av en uavhengig
teknisk gjennomgangskomité (ITRB) eller bekreftet ved en vurdering av en senior
uavhengig teknisk person og godkjent av den ansvarlige lederen.
I tråd med GISTM-kravene forvalter Hydro sine
avgangsmasseanlegg i tråd med selskapets retningslinjer for
forvaltning av avgangsmasser. Hydros styringsstruktur for forvaltning
av avgangsmasse er tydelig definert. Styringsstrukturen starter i
Hydros styre. Uavhengige gjennomganger av Independent Tailings
Review Board (ITRB) utføres to ganger i året for
avgangsmasseanlegg hos Alunorte og Paragominas.
Innen august 2023 ble samsvaret til Alunortes og Mineração
Paragominas' deponianlegg vurdert og bekreftet gjennom en
egenvurdering i tråd med ICMMs samsvarsprotokoll. En
tredjepartsvalidering ble gjennomført i 2024 og bekreftet samsvaret til
Valley, TDA, DRS1 og DRS2 med GISTM.
I August 2023 erklærte Hydro at de fire avgangsmasseanleggene
ved Alunorte og Paragominas var i samsvar med GISTM, i tråd med
selskapets forpliktelser om å implementere standarden . I 2024 ble
det gjennomført en tredjeparts verifikasjon som bekreftet disse
anleggenes etterlevelse.
GISTM-implementeringen pågår ved de tre nedstengte
avgangsmasseanleggene i Schwandorf. Arbeidet ved anleggene er i
rute for å nå fristen om samsvar med kravene innen fristen 5. august
2025. Deponianlegget Marienschachthalde i Stulln er klassifisert som
trygt nedstengt i samsvar med GISTM -definisjonen.
2
gjenværende anleggene i Stulln (Grube Erna 1 og 2) forventes å
oppnå status som trygt lukket innen andre kvartal 2025.
Mer informasjon, herunder Hydros policy for håndtering av
avgangsmasser, GISTM Public Disclosure-rapport og status for
GISTM-etterlevelse, er tilgjengelig på
Hydro.com
.
Implementering av de beste tilgjengelige teknologiene og metodene
er nøkkelen til å redusere påvirkninger og risikoer ytterligere. Ved
Alunorte har Hydro investert i pressfiltre, og selskapet implementerer
progressiv nedstenging (i motsetning til nedstenging ved endt levetid)
for å: i) minimere mulig negativ påvirkning på miljøet, som støv; ii)
vise nedstengningsmetoden tidlig; og iii) unngå at hele byrden ved
nedstengning flyttes til slutten av driften. I Paragominas
implementerer Hydro metoden med tørrfylling av avgangsmasser.
Selskapet har også et omfattende forsknings- og utviklingsprogram
som har som mål å omdanne avgangsmassene til biprodukter som
materialer til byggesektoren. Se også kapittelet om
, som beskriver nærmere forvaltning av
avgangsmasse og bauxittrester, blant annet hvordan vi jobber med
teknologi for reduksjon, gjenbruk og opprydding for å redusere
innvirkningen av avgangsmasse så mye som mulig.
Egne arbeidstakere
Egne arbeidstakere
Hvorfor det er viktig
Hydro har et ansvar for å sørge for et trygt og inkluderende
arbeidsmiljø for alle ansatte, inkludert egne ansatte, midlertidig
ansatte, innleide og kontraktører. Hydro setter liv og helse foran alle
andre hensyn, og vil aldri gå på akkord med helse og sikkerhet,
verken for de som jobber for selskapet eller for de som blir berørt av
selskapets aktiviteter.
Hydro mener at et trygt arbeidsmiljø også fremmer effektivitet og
lavere driftskostnader. Hydro er avhengig av en trygg, sunn,
kompetent og engasjert arbeidsstyrke for å levere kvalitet og
effektivitet i all sin virksomhet. Ivaretakelse av rettighetene, helsen og
sikkerheten til de ansatte og en kultur for læring, likebehandling og
muligheter, er avgjørende for å tiltrekke og utvikle talenter, og til
syvende og sist forbedre selskapets resultater. Hydros
organisasjonskultur, som legger vekt på læring og utvikling,
innovasjon, lederskap og tilhørighet, er i tråd med selskapets
strategiske prioriteringer og bidrar til at selskapet lykkes.
På den andre side kan et usunt psykososialt arbeidsmiljø eller
ulykker som påvirker helsen og sikkerheten til Hydros ansatte, føre til
forstyrrelser eller stans i virksomheten. Slike hendelser kan føre til
rettslige prosesser, bøter eller andre økonomiske konsekvenser,
samt skade selskapets omdømme, noe som kan svekke tilliten til
selskapet både på kort, mellomlang og lang sikt. Manglende
overholdelse av gjeldende forskrifter for arbeidsforhold,
likebehandling eller rapportering om arbeidsrelaterte problemer kan
også føre til bøter og negativt påvirke selskapets omdømme .
Hydro har en positiv påvirkning på de ansatte ved å tilby trygg
sysselsetting, læring og utvikling, rettferdig lønn og sosial
beskyttelse. Potensielle negative konsekvenser kan imidlertid oppstå
som følge av utilsiktede hendelser med diskriminering eller
trakassering eller ulykker som fører til personskade, sykdom eller til
og med dødsfall som involverer ansatte eller kontraktører.
Hydros medarbeidere er utsatt for en rekke sikkerhetsrisikoer som
kan føre til ulykker som fører til personskader eller dødsfall hvis de
ikke kontrolleres. Den iboende risikoen for negativ påvirkning på
helse og sikkerhet er høyere når man utfører ikke-rutinemessig
arbeid som bygge- og anleggsprosjekter, og i arbeid relatert til
energi, arbeid i høyden, mobilt utstyr, traverskraner, trange rom,
smeltet metall og prosjekter .
Vår tilnærming
Hydro identifiserer og overvåker påvirkning på egne ansatte og
kontraktører i henhold til de samme standardene, etiske retningslinjer
og andre styrende dokumenter. Konserndirektør for HR og HMS er
øverste leder på dette området, og er ansvarlig for å veilede Hydros
tilnærming til helse, sikkerhet og medarbeidernes involvering når det
gjelder påvirkninger og risikoer. Operasjonaliseringen er delegert til
henholdsvis HMS- og HR-organisasjonene i forretningsområdene.
Hydro identifiserer og måler påvirkningen på ansatte ved å involvere
de ansatte direkte i identifisering og undersøkelse av hendelser,
regelmessige nettverksmøter innenfor forretningsområdene,
medarbeidersamtaler og -undersøkelser .
Som en del av Hydros akstomhetsvurderinger for
menneskerettigheter kartlegges potensielle og faktiske
menneskerettighetspåvirkninger på tvers av virksomheten. Se
posisjonserklæring for aktsomhetsvurderinger knyttet til
menneskerettigheter
har en
policy for menneskerettigheter
Principles on Business and Human Rights og andre globale
rammeverk som definerer menneskerettighetsprinsipper for
næringslivet.
Viktige menneskerettighetsrisikoer knyttet til
egen arbeidsstyrke
Diskriminering og trakassering
Helse og sikkerhet
Rettigheter for sårbare enkeltpersoner og grupper
Mål og ambisjoner
0
25%
78%
dødsulykker eller livsendrende skader
kvinnelige ansatte og ledere
innen 2025
resultat på inkluderingsindeksen
innen 2024
Resultater
1 / 1
24% / 21%
75%
dødsfall / livsendrende skade i
konsolidert virksomhet
kvinnelige ansatte / ledere
resultat på inkluderingsindeksen
Helse og sikkerhet, diskriminering og trakassering og sårbare
individer og grupper er identifisert som fremtredende risikoområder
for menneskerettigheter knyttet til vår egen arbeidsstyrke. Se
avsnittene om helse og sikkerhet og mangfold, inkludering og
tilhørighet for mer informasjon. Hydros policy for menneskerettigheter
adresserer spesifikt tvangsarbeid og barnearbeid , men disse er ikke
identifisert som viktige menneskerettighetsrisikoer for Hydros
arbeidstakere. For andre potensielle menneskerettighets-
påvirkninger, se avsnittet om arbeidstakerrettigheter
Egne arbeidstakere
Helse og sikkerhet
Hydro skal være et ledende selskap på helse og sikkerhet i sin
bransje. Dette vil Hydro oppnå ved konsekvent bruk av
styringssystemer, engasjert og synlig ledelse og full involvering av
alle ansatte og andre som jobber med selskapet. Konsernsjefens
HMS-komité er det strategiske beslutningsorganet for alle viktige
saker knyttet til HMS i Hydro-konsernet. Komiteen ledes av
konsernsjefen, og består av medlemmene i konsernledelsen og den
globale HMS-lederen .
Hydros helse - og sikkerhetsaktiviteter er styrt av selskapets
HMS-
policy
HMS-direktivet
, som gjelder for både egne
ansatte og kontraktører. Helse- og sikkerhetsstandardene samsvarer
med ISO-standardene. Helse og sikkerhet er identifisert som viktige
menneskerettigheter med potensiell negativ påvirkning på ansatte og
leverandører i hele Hydros virksomhet. Hydros ambisjon er å sikre en
trygg og god arbeidsplass, fremme helse og trivsel, og forhindre
arbeidsrelaterte skader og sykdom .
Hydro jobber for å øke sikkerheten gjennom systematisk
risikoreduksjon, opplæring av medarbeidere og jevnlig oppfølging fra
ledelse og verneombud. Alle personskader og høyrisikohendelser
granskes for å finne underliggende årsaker og utveksle læring
mellom verkene og anleggene våre. Medarbeiderne engasjeres i
helse- og sikkerhetsspørsmål gjennom hyppige nettverksmøter på
tvers av forretnin gsområdene.
Hydro arbeider hele tiden for å unngå skade på eiendom og tap av
produksjon. Hydro har utviklet et omfattende styringssystem for helse
og sikkerhet, og selskapets produksjonsanlegg er sertifisert med
internasjonale helse- og sikkerhetsstandarder. Hydro tar i bruk
digitale verktøy der det er mulig, og har utviklet et avansert system
for håndtering av hendelser, verktøy for egenevaluering,
risikostyringsprosesser, e-læringsmoduler og en digital HMS-
assistent som bruker kunstig intelligens, som alle er lett tilgjengelige
for ansatte. I tillegg har Hydro styrket sine systemer for sikker adferd
knyttet til jobbutførelse og konsekvent bruk av kolleger som
observerer hverandre under jobbutførelse . Hydro har utformet
støtteprogrammer for de ansatte ved fabrikkene som har vært utsatt
for negative hendelser. Dette omfatter psykologisk støtte ved behov,
men også andre typer støtte i henhold de ansattes behov, herunder
finansiell rådgivning.
Antall totale registrerbare skader i 2024 var 2,0 per million
arbeidstimer, sammenlignet med 2,4 i 2023. Det er en forbedring i
antall personskader hos både egne ansatte. De fleste
personskadene var relativt små. Det var imidlertid én dødsulykke
hvor en kontraktør ved aluminiumsmelteverk et Albras i Brasil mistet
livet. Handlingsplaner og globale læringsplaner er etablert, og
implementeringen pågår. Det var også én livsendrende skade ved
Albras, hvor en kontraktør mistet to fingre.
Innføringen av prosedyrer for forebygging av dødsfall og tilhørende
livreddende regler fortsatte i 2024. Dette har bidratt til en ytterligere
reduksjon i antall og alvorlighetsgrad av høyrisikohendelser som
potensielt kunne ført til dødsfall eller livsendrende skader, men det
var en økning i høyrisikohendelser som potensielt kunne vært
dødelige. Blant de viktigste tiltakene er en egenvurderingsprosess for
kritiske programmer, komiteer som gjennomgår høyrisiko hendelser
og obligatoriske kontroller som skal implementeres, digitalisering av
systemer og verktøy med integrert kunstig intelligens -funksjonalitet
som hever kvaliteten på rotårsaksanalyser og risikovurderinger,
månedlige dybdeanalyser av hendelser, for å oppnå kontinuerlig
forbedring gjennom å kartlegge underliggende årsaker og definere
tiltak for å forhindre at hendelser gjentar seg. Kvartalsvise HMS-
nettverksmøter brukes til å koble sammen spesialister fra alle
forretningsområder for å diskutere funn og tiltak som er iverksatt i
forbindelse med høyrisikohendelser, og for å dele beste praksis og
innovative løsninger. Hydro legger også vekt på å installere tekniske
kontroller for å forhindre høyrisikohendelser .
Arbeidet Hydro gjør for kontinuerlig forbedring av arbeidsforhold, er
basert på risikovurdering av arbeidsmiljø (WERA) og
risikoreduserende tiltak som følges opp med en tilhørende
prestasjonsindikator (KPI). Med WERA kan en foreta systematisk
vurdering av eksponering for lignende oppgaver, finne de mest
utsatte arbeidsoperasjonene og iverksette tiltak før det oppstår
hendelser eller helseproblemer, som gjelder både egne ansatte og
kontraktører. Konsernets nettbaserte HMS-verktøy, IMS, inneholder
en WERA-modul som letter arbeidsprosessen og sikrer åpenhet
Hydro vektlegger psykisk helse og trivsel, med flere tiltak i løpet av
året for økt bevisstgjøring. Eksempler er webinarer om psykisk helse
og kvartalsvise trivselstemaer om stressmestring, håndtering av
varmebelastning, hygiene på arbeidsplassen og belysning. I tillegg
ble det holdt workshops i ulike land sammen med HR- og HMS-
ledere for å øke kompetansen knyttet til stress og velvære. Det er
utviklet verktøysett som psykologisk sikkerhetsopplæring for ledere
og opplæring i forebygging av utbrenthet. For å sikre en lignende
systematisk oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet, har Hydro
tatt inn en ny indikator for psykososial risiko (PRI) i
medarbeiderundersøkelsen Hydro Monitor. Det er utviklet en prosess
for oppfølging av PRI, inkludert retningslinjer og verktøy.
Egne arbeidstakere
Hydros personalstrategi
Hydros ambisiøse personalstrategi mot 2030 fokuserer på læring og
utvikling, innovasjon, lederskap og tilhørighet. Disse globale
strategiske prioriteringene støttes av mål og aktiviteter rettet mot de
spesifikke behovene og utfordringene i våre forretningsområder .
Vi vokser
Hydros formål er å skape en levedyktig organisasjon som gjør det
mulig for folk å vokse. Vi investerer i kompetanseutvikling i tråd med
både virksomhetens og den enkeltes behov, for å sikre at vi kan
realisere selskapets forretningsstrategi og være en attraktiv
arbeidsgiver. Hydro gir muligheter for personlig og profesjonell vekst,
og har som mål å fremme en kontinuerlig læringskultur basert på
vekstmentalitet blant ledere og ansatte, der læring er integrert i det
daglige arbeidet.
Læring og utvikling tilbys gjennom en kombinasjon av opplæring på
arbeidsplassen, sosial læring, for eksempel gjennom
nettverksbygging, mentorordning og læring mellom kolleger, og
formelle opplæringsprogrammer. Hydros læringsplattform tilbyr
innhold fra ulike læringsleverandører og anerkjente universiteter. I
tillegg engasjeres hver ansatt i en årlig medarbeidersamtale med sin
leder for å diskutere og dokumentere utviklingsmål og -aktiviteter. Se
Vi leder
Lederskap er en nøkkelfaktor for Hydros organisasjonsmessige
suksess. Hydro har utviklet et rammeverk for ledelse som kombinerer
forskning med Hydros unike behov, slik at ledere effektivt kan levere
på forretningsstrategien og Hydros verdier. Rammeverket fungerer
som et grunnlag for selskapets lederprosesser, utviklingsprogrammer
og -verktøy. I 2024 fortsatte Hydro å implementere dette
rammeverket gjennom sine personalprosesser, med etablerte
ledelseskriterier som støtter valg, utvikling og planlegging av
lederressurser .
Lederutvikling og planlegging av lederressurser til kritiske stillinger er
fortsatt strategiske prioriteringer for Hydro fram mot 2030. For å
dyrke en sterk pipeline av ledere med mangfoldig erfaring, har Hydro
som mål å rotere ledere på tvers av ulike deler av organisasjonen og
tilby utviklingsinitiativer og -programmer som er skreddersydd for
behovene til både ledere og spesialister.
Vi er innovative
Innovasjon er den tredje pilaren i Hydros personalstrategi, der
teknologi og digitale verktøy fungerer som katalysatorer for bedre
beslutningstaking og bidrar til å frigjøre tid til verdiskapende
aktiviteter.
Tilhørighet
Tilhørighet er den siste pilaren i personalstrategien. Ambisjonen er at
vi sammen skaper et sunt og inkluderende miljø der alles bidrag
teller.
Mangfold, inkludering og tilhørighet (DIB)
Hydros mål er å øke verdiskapingen og å skape en kultur basert på
tilhørighet i et kompetent og bærekraftig arbeidsmiljø basert på de
ansattes ulike bakgrunner og perspektiver. Tilhørighet er en
nøkkelpilar i Hydros personalstrategi, sterkt støttet av fokus på
mangfold og inkludering .
•
Mangfold:
1997, og fokuserte i første omgang på å forbedre
kjønnsbalansen. Over tid ble denne innsatsen utvidet til å
omfatte et bredere spekter av mangfoldsfaktorer, inkludert alder,
nasjonalitet, kulturell bakgrunn, etnisitet, evner og religiøs
overbevisning. Den omfattende tilnærmingen fortsetter å være
sentral for å bygge en inkluderende arbeidsstyrke som støtter
innovasjon og forretningsvekst
•
Likhet:
ansatte, og sikre at alle har mulighet til å trives, bidra og lykkes.
Det innebærer å anerkjenne at enkeltpersoner kommer fra ulike
utgangspunkt, og tilpasse støtte og ressurser deretter. Ved å
fremme et rettferdig miljø har Hydro som mål å skape en
arbeidsplass der alle ansatte kan nå sitt fulle potensial,
uavhengig av bakgrunn eller omstendigheter .
•
Inkludering:
og utnytte et bredt spekter av kompetanser for å løse oppgaver
og møte kundenes behov. Denne tilnærmingen fremmer
inkluderende lederskap og skaper en kultur der alle ansatte
oppmuntres og gis mulighet til å bidra med sitt fulle potensial
•
Tilhørighet:
alle føler seg trygge, respekterte og ivaretatt, og støtter en
balanse mellom arbeid og privatliv.
Hydros DIB-policy beskriver selskapets prinsipper og engasjement
for mangfold, inkludering og tilhørighet. Hydro markerer fem
mangfoldsdager for å øke bevisstheten og fremme inkludering: Den
internasjonale kvinnedagen, Den internasjonale dagen mot
rasediskriminering, Pride, Verdensdagen for psykisk helse, og Den
internasjonale dagen for funksjonshemmede, hver av dem med
støtte fra toppledelsen. I tillegg er det etablert ressursgrupper for
ansatte, inkludert Hydro Rainbow LGBTQI+-nettverket og
kvinnenettverk, på tvers av ulike forretningsområder og
hovedkontorer .
Konsernledelsen er ansvarlig for å overvåke og fremme DIB-agendaen
på tvers av selskapet, og sikre ansvarlighet på høyeste nivå. Et globalt
DIB-kjerneteam, ledet av Hydros DIB-leder og støttet av en DIB-
representant fra hvert forretningsområde, har til oppgave å
gjennomføre og fremme denne agendaen. Teamet bruker en
datadrevet tilnærming til å overvåke kjønnsbalanse og andre
mangfolds- og inkluderingsmålinger i rekruttering, omsetning og
involvering av medarbeidere. Hvert forretningsområde er ansvarlig for
å utvikle veikart for å implementere målrettede tiltak basert på
gjennomgangene.
For å undersøke medarbeidernes engasjement blant alle fast
ansatte, gjennomfører Hydro en medarbeiderundersøkelse
annethvert år, Hydro Monitor, som suppleres med hyppigere
pulsundersøkelser. Undersøkelsen fokuserer på viktige drivere for
engasjement og gjør det mulig for ansatte å gi tilbakemeldinger som
omsettes til målrettede handlingsplaner og forbedringsplaner. Hydro
Monitor bidrar også til å identifisere og overvåke negativ påvirkning
på egne ansatte, og identifiserer risiko for sårbare grupper.
Diskriminering og trakassering er identifisert som viktige
menneskerettighet srisikoer med potensiell negativ innvirkning på
ansatte i hele Hydros virksomhet. Sårbare personer og grupper er
spesielt utsatt, inkludert, men ikke begrenset til, kvinner, LGBTQ+ og
etniske minoriteter. Eventuelle hendelser håndteres i tråd med
Hydros globale prosedyre for rapportering og håndtering av varsler .
For å vurdere risikoen og identifisere tilfeller av diskriminering og
trakassering, bruker Hydro en intern varslingskanal,
. Group
Internal Audit and Investigation (GIA&I) er ansvarlig for å overvåke
alle varsler som rapporteres via AlertLine. Teamet vurderer
relevansen og alvorlighetsgraden til varslene, og er ansvarlig for å
undersøke de som klassifiseres som alvorlige. GIA&I rådfører seg
med en gjennomgangskomité bestående av representanter fra Legal,
HR og Compliance, og støtter linjeledelse og stabsfunksjoner i deres
undersøkelser eller andre oppfølgingsaktiviteter .
Se
Note G1.1
og trakassering mottatt gjennom AlertLine.
Godtgjørelse
I 2024 begynte Hydro å implementere en global godtgjørelses-
strategi, som beskriver selskapets holdning til godtgjørelser. Hydro
mener at selskapets medarbeidere er drivkraften for om virksom-
Egne arbeidstakere
heten lykkes. Hydro anerkjenner at verdiene som skapes avhenger
av innsatsen til hver enkelt. Hydro er opptatt av å skape en arbeids-
plass som er rettferdig og likeverdig for alle, uansett bakgrunn og
personlige egenskaper.
Hydro jobber for å sikre lik lønn of likt arbeid, uavhengig av kjønn.
Hydros strategi for godtgjørelse er basert på fire prinsipper :
•
Konkurransedyktig:
lokale markedet for å sikre konkurransedyktighet.
•
Prestasjonsorientert
: Den totale godtgjørelsen skal fremme og
oppfordre til prestasjonsorientert atferd på kort og lang sikt, og
beholde kritisk kompetanse og ressurser i Hydro.
•
Transparent:
En beskrivelse av selskapets godtgjørelser skal
være tilgjengelig for alle ansatte, og alle ansate og dens leder
skal ha n tydelig forståelse av den ansattes totale godtgjørelse.
Godtgjørelsen skal være basert på tydelig og konsekvente
kriterier som hensyntar den ansattes behov.
•
Helhetlig:
en balansert blanding av monetære og ikke-monetære
godtgjørelser, herunder karrieremuligheter og andre anseelser,
med muligheter for differensiering bade umiddelbart og over tid.
Hydro analyserte global lønnstatistikk i 2024 og fant et ujustert
lønnsgap mellom kvinner og menn på seks prosent i 2024. Hydro
analyserer rettferdig lønn ved å vurdere faktorer som jobbkategori,
stillingsnivå og -kompleksitet, erfaring, utdanning, ansennietet,
prestasjon og lokasjon , i tillegg til kjønn. Analysen viser at det var et
justert lønnsgap på sju prosent som kan være grunnet kjønn eller
andre uidentifiserte faktorer. Hydro vil adressere lønnsgapet og jobbe
for å sikre lik lønn for likt arbeid. For i identifisere områder for
forbedring har selskapet gjennomført en detaljert analyse av 42
forretningsenheter i 21 land.
Forholdet mellom den høyeste grunnlønnen og mediangrunnlønnen
for alle fast ansatte var 17,4. For mer informasjon, se lederlønns-
rapporten. Se også note
norske ansatte, i henhold til Lov om likestillings forbud mot
diskriminering .
Alle ansatte er dekket av systemer for trygd og velferd i deres
respektive land. Som et minimum er alle ansatte også dekket av
reiseforsikring og forsikring for arbeidsrelaterte hendelser som
ulykker og sykdom, og pensjon. Som en del av den nye strategien for
godtgjørelser introduserte Hydro en global standard for minimum 16
uker fullt betalt foreldrepermisjon for primær omsorgsperson og 4
uker fullt betalt permisjon for sekundær omsorgsperson i 2024.
Levelønn
Hydros ambisjon er å forbedre leve- og livsvilkår i de områdene
selskapet har virksomhet, og til å sikre at selskapet har en
transparent lønnsfastsettelse som tar hensyn til den ansattes
grunnleggende behov.
Hydro gjennomført e en lønnsanalyse i 2024 og sammenlignet med
en levelønn i markedene der Hydro opererer. Resultatet viser at av
29 564 ansatte som ble vurdert, ble 396 individer (1,3 prosent)
identifisert til å ha en inntekt under det som anses som anstendig
levekår som dekker arbeidernes grunnleggende behov. For å
fremme et rettferdig og støttende arbeidsmiljø forplikter Hydro seg til
å tette gapene ved å sette og opprettholde lønninger som reflekterer
både industristandarder og levekostnader. Hydro har inngått
samarbeid med FairWage Network for å vurdere kompensasjon i
selskapet, med mål om å sikre bærekraftig kompensasjon for sine
ansatte. Hydro har utviklet et dashbord for å spore ansatte som
tjener under levekårslønnen og vil fortsette å kartlegge lønninger
under levekårslønnen og tette lønnsgapet i 2025.
Samarbeid med fagforeninger og tillitsvalgte
Hydro engasjerer de ansatte om arbeidstakerrettigheter gjennom en
rekke kanaler, inkludert møter med fagforeninger, arbeidsråd og
felles ledelses - og arbeidstakerutvalg. Hydro har hatt en global
rammeavtale siden 2011, og avtalen med European Works Council
ble revidert i 2022. Samtaler med de ansattes representanter dekker
et bredt spekter av viktige emner, for eksempel Hydros
personalstrategi, retningslinjer og prosedyrer. Viktige fokusområder
inkluderer helse og sikkerhet, standarder for anstendig arbeid,
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og samsvar med
gjeldende forskrifter i hvert enkelt land. Denne
samarbeidstilnærmingen sikrer at de ansattes stemmer blir hørt og
integrert i beslutningsprosesser som påvirker deres arbeidsforhold og
rettigheter.
Hydro’s store anlegg i Europa og Brasil er fagorganiserte. Extrusions
har en stor tilstedeværelse i Nord-Amerika, og circa 44 prosent av de
ansatte der er dekket av tariff- eller andre kollektive avtaler. Total er
67 prosent av Hydros ansatte, globalt, dekket av kollek tive avtaler.
Kollektive forhandlinger skjer med den hyppighet som er avtalt med
lokale foreninger. Se også
Note S1.6
I Norge drar uorganiserte arbeidere typisk nytte av de samme
lønnsjusteringene som forhandles på bransjenivå. I tillegg kan
ansatte på individuelle avtaler motta justeringer basert på selskapets
og individuelle resultater og ekstern benchmarking. I regioner der
fagforeningsrepresentasjon ikke er tillatt, etterstreber Hydro å
etablere alternative relasjoner mellom arbeidere og ledelse for å sikre
rettferdig behandling .
Ingen streik med varighet mer enn en uke fant sted i 2024. Men,
Hydros extrusions -fabrikk I Vetlanda, Sverige, ble påvirket da tolv
foreninger i Sverige deltok i en sympatistreik knyttet til en konflikt
mellom den svensk arbeidstakerforeningen, IF Metall, og
bilprodusenten Tesla. Hydro var ikke en part i konflikten, men
sympatistreiken førte til midlertidig produksjonssopp i Vetlanda.
Sympatistreiken endte i mai, 2024.
Arbeidstakerrettigheter
Gjennom den globale rammeavtalen med fagforeningene har Hydro
forpliktet seg til å fremme like muligheter og likebehandling, slik det
kreves i henhold til ILO-konvensjon 100 og 111. Disse
konvensjonene omhandler spesielt lik lønn for menn og kvinner som
utfører arbeid av lik verdi og eliminering av diskriminering i ansettelse
og yrke. Hydros strategi for mangfold, inkludering og tilhørighet
understreker dette engasjementet og er kommunisert gjennom
forretningsområdets kommunikasjonsorganer, noe som sikrer en
åpen dialog mellom ledelsen og tillitsvalgte. Denne tilnærmingen
sikrer at likestillingsprinsipper integreres i den daglige driften og
beslutningsprosessene på alle nivåer i selskapet .
Hydro har virksomhet i land der den iboende risikoen for negativ
påvirkning på menneskerettighetene er vurdert som høy. På grunn
av typen virksomhet Hydro driver i de aktuelle landene og
demografien til Hydros arbeidsstyrke, vurderes imidlertid risikoen for
negativ påvirkning på menneskerettighetene til Hydros ansatte til å
være lav.
I 2023 gjennomførte Hydro en menneskerettighetsvurdering av
virksomheten og verdikjeden i Kina. Det ble identifisert en risiko for
negativ påvirkning knyttet til forsinket lønnsutbetaling for noen få
innleide arbeidere. Dette fortsetter å bli fulgt opp nøye.
Basert på den generelle menneskerettighetssituasjonen i Ungarn har
Hydro iverksatt en menneskerettighetsvurdering av virksomheten vår
og utvalgte leverandører i landet. Vurderingene utføres av
tredjepartseksperter, og resultatene forventes i 2025.
For informasjon om saker som ikke respekterer FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen
om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller
OECDs retningslinjer som involverer berørte lokalsamfunn i egen
virksomhet eller i verdikjeden (ref. ESRS S1-17), se
Note G1.1
i
Business Conduct -kapitlet.
Egne arbeidstakere
Rettferdig omstilling
Det grønne skiftet vil skape nye muligheter, men også endring for
eksisterende jobber. Innovasjon i Hydros produksjonsmetoder og
teknologiske framskritt gir risiko for automatisering av arbeidsplasser,
Det er også viktig at Hydros fokus på avkarbonisering ikke bidrar til
økte sosiale forskjeller eller diskriminering. Hydro har utarbeidet et
rammeverk for å støtte en rettferdig omstilling, der selskapet søker å
bidra til positiv utvikling i samfunnene der selskapet driver
virksomhet, inkludert vår egen arbeidsstyrke. Rammeverket
fokuserer på tre viktige utfall: mennesker har sine rettigheter
beskyttet og har tilgang til like muligheter; lokalsamfunn er robuste i
en verden i endring; og mennesker har de nødvendige ferdighetene
og jobbene for en fremtidig lavkarbonøkonomi.
Hydro bidrar til disse utfallene i egen arbeidsstyrke ved å respektere
og fremme menneskerettighetene, støtte positiv lokal utvikling i
lokalsamfunnene der de ansatte bor og arbeider, og gjennom å
utvikle kompetanse og jobber som er relevante for fremtidens
lavkarbonøkonomi. I 2024 fortsatte Hydro å utvikle og tilby læring og
ferdigheter til alle medarbeidere .
Hydro arbeider også for å styrke inkluderingen blant Hydros ansatte
og følge opp de ansattes opplevde inkludering gjennom Hydros
Inclusion Index, som er en del av Hydro Monitor-undersøkelsen . Se
note
for Hydros målinger av de ansattes engasjement .
Sikkerhet og beredskap
Hydro har som mål å beskytte mennesker, miljø, fysiske eiendeler,
data og informasjon. Hydro arbeider med beredskap og for å forutse
potensielt uønskede hendelser og kriser for å opprettholde kontinuitet
i driften.
For å kunne respondere på bevisste, utilsiktede og/eller naturlige
katastrofer, og beskytte mennesker og kritiske eiendeler, utvikler og
iverksetter Hydro sikkerhetstiltak i henhold til det aktuelle risikobildet.
Hydros beredskapsplaner gjør det mulig å respondere effektivt på
høyrisikohendelser og kriser, og å sikre en effektiv, enhetlig, integrert
og rask respons på alle driftsforstyrrelser, uavhengig av opprinnelse,
omfang og kompleksitet. Hydro har beredskapsplaner på plass, som
regelmessig gjennomføres mot kjente og identifiserte farer.
Sikringsarbeidet i Hydro er blant annet basert på en proaktiv prosess
for styring av sikringsrisiko. Hydro bruker regelmessig
sikkerhetsvakter for å beskytte selskapets personell og eiendom. Det
brukes ikke bevæpnet personell i Hydros sikkerhetsarbeid .
Skytevåpenrelaterte hendelser og ran inntraff i 2024 i forbindelse
med Hydros virksomhet i Paragominas, Alunorte og Mexico. Ingen
Hydro-ansatte ble skadet i forbindelse med disse episodene, og det
er iverksatt sikkerhetstiltak for å beskytte medarbeidere ytterligere og
forhindre flere hendelser.
Globale konflikter, spesielt krigen i Ukraina, fortsetter å legge press
på internasjonale relasjoner, noe som øker de politiske spenningene
og den potensielle risikoen for sabotasje. Konflikten mellom Israel-
Hamas-Hizbollah har økt den internasjonale usikkerheten rundt
terrorrelaterte hendelser og mulig konflikteskalering til andre regioner
i Midtøsten.
Konsernets sikkerhetsstab følger nøye med på risikoen for hendelser
knyttet til utilstrekkelig sikring i Brasil, og holder god kontakt både
med begge Hydros anlegg i Mexico med en månedlig
sikkerhetsoppdatering for å sikre at sikringstiltakene som gjøres er
forsvarlige i henhold til utvikling og trusselbilde. Regelmessige
sikkerhetsoppdateringer blir formidlet til alle Hydros
forretningsområder med informasjon og råd om eventuelle reise -,
sikkerhets- eller beredskapstiltak som kan være nødvendige på
grunn av krigen i Ukraina og den eskalerende konflikten i Midtøsten
Hydro fortsetter å sikre at sikkerhetsoperasjonene er i samsvar med
de frivillige prinsippene for sikkerhet og menneskerettigheter, og
sikrer en etisk tilnærming til levering av sikkerhetstjenester
Hydro er ansvarlig for infrastruktur og funksjoner på lokalt og regionalt
nivå som kan være kritiske for at samfunnet skal fungere, og selskapet
driver store produksjonsanlegg der en krise kan påvirke samfunnets
interesser og generell sikkerhet. Derfor er Hydro underlagt kontroll og
oppfølging fra relevante nasjonale myndigheter. Hydro har etablert
beredskapsplaner for alle anlegg og forretningsområder og også på
konsernnivå, og selskapet gjennomfører øvelser og evaluerer disse
planene regelmessig
I 2024 ble det holdt 20 workshops om beredskaps - og
krisehåndtering med fokus på risikokartlegging, planlagt og
gjennomført av konsernets HMS-avdeling. Basert på utviklingen av
komplekse scenarier ble disse workshopene gjennomført på
avdelings-, anleggs -, forretningsenhets -, forretningsområde- og
beredskapsteamnivå. De bidrar til å knytte sammen prosessen med
sikkerhet og beredskap, krisehåndtering og driftskontinuitet, samt
gjenoppretting fra anlegget til forretningsområdenivå og høyere. I
tillegg er alle anlegg pålagt å gjennomføre opplæring i beredskap og
respons minst én gang i året eller oftere basert på identifiserte farer
og risikoer, eller som fastsatt av lokale lover og forskrifter
Hydros strategi for å forberede selskapet på fremtidige pandemier er
basert på samarbeid med lokale myndigheter og overholdelse av
regler, supplert med et fleksibelt utvalg av Hydro-spesifikke tiltak,
robust beredskap og forretningskontinuitetsplaner. Der det har vært
relevant har retningslinjer og regelverk fra nasjonale myndigheter, for
eksempel knyttet til reiserestriksjoner, fysisk avstand, hjemmekontor
eller full nedstenging av samfunnet, vært reflektert i Hydros interne
policyer og prosedyrer. Hydro evaluerer selskapets viktigste
sårbarhet og risiko i forbindelse med pandemier gjennom årlig
vurdering av sikkerhet og tilpasningsevne. Tiltak som er benyttet og
kan gjeninnføres er blant annet økt lagernivå på viktige råvarer for å
redusere Hydros eksponering for forstyrrelser i forsyningskjeden, og
likviditetsbevarende tiltak som kan redusere kostnader og
investeringer og sikre nok likviditet til å håndtere de økonomiske
konsekvensene av eventuelle nedstengninger.
Egne arbeidstakere
S1 Noter til Egne arbeidstakere
S1.1 Karakteristikker ved Hydros ansatte
Rapporteringsprinsipper
Data om ansatte er hentet fra Hydros SAP-baserte HR-system. Data om kjønn er basert på de ansattes
egenrapportering i HR-systemet . Head count per land er basert på hvilket land den ansatte utfører sitt
arbeid. Midlertidig ansate inkluderer lærlinger, men inkluderer ikke innleide ansatte (kon traktører).
Fratredelseshyppighet er basert på fast ansatte og inkluderer fratredelser, pensjonering og
nedskjæringer for alle ansatte , men inkluderer ikke nedstengninger og salg. Hydro engasjerer også et
mindre antall ikke-ansatte arbeidere og konsulenter som ikke er inkludert i Hydros ansattdata. Dataene
er basert på head count ved årsslutt, 31. desember. Se også
rapporteringsenheten.
GRI-referanse: GRI 2-7 (2021).
Antall ansatte (head count)
Kjønn
2024
2023
2022
2021
2020
Mann
25 724
26 901
26 805
26 781
29 659
Kvinne
8 073
7 589
7 126
6 282
6 510
Annet
1
Ikke rapportert
4
Totalt antall ansatte
33 798
34 494
33 931
33 063
36 169
Antall ansatte (head count)
Land
2024
2023
2022
2021
2020
Brasil
7 059
6 915
6 827
6 643
6 070
Norge
4 858
4 683
4 485
4 245
4 048
USA
5 606
5 993
6 164
5 932
5 510
Andre
16 275
16 903
16 455
16 243
20 541
Totalt antall ansatte
33 798
34 494
33 931
33 063
36 169
Head count, 2024
Kvinner
Menn
Andre
N/A
Totalt
Antall ansatte
8 073
25 724
1
33 798
Antall fast ansatte
7 235
24 829
1
32 065
Antall midlertidig ansatte
838
895
1 733
Antall ansatte uten garanterte timer
Antall heltidsansatte
7 498
25 115
1
32 614
Antall deltidsansatte
575
609
1 184
Antall ansatte (head count), 2024
Brasil
Norge
USA
Andre
Totalt
Antall ansatte
7 059
4 858
5 606
16 275
33 798
Antall fast ansatte
6 555
3 981
5 591
15 938
32 065
Antall midlertidig ansatte
504
877
15
337
1 733
Antall ansatte uten garanterte timer
Antall heltidsansatte
7 014
4 291
5 595
15 714
32 614
Antall deltidsansatte
45
567
11
561
1 184
Egne arbeidstakere
S1.2 Mangfold, inkludering og tilhørighet
Rapporteringsprinsipper
Kjønnsdistribuering i konsernledelsen og styret er talt manuelt ved årsslutt. Data om kjønnsfordeling på
ledernivå 0-3 og data om ansattes aldersdistribusjon er hentet fra Hydros SAP-baserte HR-system.
Målinger av ansattes inkludering og engasjement er basert på Hydros medarbeiderundersøkelse, Hydro
Monitor, som gjennomføres annetvhert år.
GRI-referanse: GRI 2-7 (2021), 405-1 (2016).
Antall personer
Prosent av total
Kjønnsfordeling
2024
2023
2022
2021
2020
2024
2023
2022
2021
2020
Styret, kvinner
1)
4
4
4
4
4
36 %
36 %
36 %
40 %
40 %
Styret, menn
7
7
7
6
6
64 %
64 %
64 %
60 %
60 %
Konsernledelsen, kvinner
5
4
4
4
4
56 %
40 %
40 %
44 %
40 %
Konsernledelsen, menn
4
6
6
5
6
44 %
60 %
60 %
56 %
60 %
Ledere, nivå 0-2
29
35 %
37 %
37 %
35 %
31 %
Ledere, nivå 0-3
179
38 %
36 %
35 %
36 %
32 %
1) Med tre kvinner blant de sju aksjonærvalgte representantene, én kvinne blant de fire ansatterepresentantene i styret, tilfredsstiller Hydro det
lovfestede kravet til kjønnsbalanse.
Aldersfordeling ansatte
2024
2023
2022
2021
2020
Under 30
17 %
14 %
14 %
12 %
14 %
30-49
51 %
53 %
53 %
53 %
52 %
50 +
32 %
33 %
33 %
35 %
34 %
* Data om aldersfordeling før 2024 inkluderer kun fast ansatte; 2024-data er basert på både fast og midlertidig ansatte
Hydro Monitor
2024
2022
2020
2018
Inkluderingsindeks (II)
75 %
76 %
76 %
75 %
75 %
76 %
Engasjementsindeksen (EEI)
74 %
76 %
72 %
84 %
75 %
76 %
70 %
86 %
74 %
76 %
72 %
83 %
Psykososial risikoindeks (PRI)
76 %
76 %
75 %
76 %
75 %
73 %
76 %
76 %
75 %
Integritetskulturindeks (ICI)
77 %
78 %
76 %
78 %
78 %
75 %
77 %
78 %
76 %
Ansatte som forlot Hydro og
fratredelseshyppighet
2024
2023
2022
2021
2020
Totalt antall ansatte som forlot Hydro
4 141
5 088
5 934
4 573
5 255
Fratredelseshyppighet
13 %
15 %
17 %
14 %
14 %
S1.3 Helse og sikkerhet
Rapporteringsprinsipper
Helse- og sikkerhetsdata utarbeides og rapporteres månedlig til ledelsen, basert på data registrert i
Synergi og IMS, rapporteringsverktøyene for helse-, sikkerhets- og miljøhendelser. Dataene omfatter
ansatte og innleid arbeidskraft i alle konsernenheter i Hydro, inkludert salgskontorer og administrative
funksjoner. De rapporterte tallene omfatter også opphørt virksomhet.
Ansatte er arbeidstakere under direkte tilsyn av Hydro. Ansatte omfatter innleide arbeidstakere i
forbindelse med registrering av helse- og sikkerhetsstatistikk. Helse- og sikkerhetsstatistikk for ansatte
er inkludert for den perioden de arbeider eller på annen måte er i tjeneste for Hydro.
Entreprenøransatte er arbeidere som er under kontrakt for å utføre arbeid for Hydro, som er under
direkte tilsyn av entreprenøren og opererer på Hydros område under Hydros indirekte tilsyn.
Entreprenøransatte er inkludert i den perioden de er arbeider for eller på annen måte er i tjeneste for
Hydro.
Totalt antall registrerbare skader (TRI) beregnes som summen av fraværsskader (LTI) + tilfeller med
arbeidsbegrensning (RWC) + tilfeller med medisinsk behandling (MTC). Fraværsskade (LTI) er en
personskade på arbeidsplassen som fører til uegnethet for arbeid og lengre fravær enn selve
ulykkesdagen. Skade med arbeidsbegrensning (RWC) er en personskade på arbeidsplassen som ikke
fører til lengre fravær enn selve ulykkesdagen fordi man blir satt til å gjøre alternativt arbeid. Skade som
krever medisinsk behandling (MTC) er annen behandling enn førstehjelp, som gis av lege eller
autorisert helsepersonell etter instruks fra lege.
Høyrisikohendelser (HRI) omfatter større ulykker og hendelser med stort potensial.
TRI-, LTI-, og HRI-frekvens beregnes basert på TRI, LTI og HRI per million arbeidstimer.
Dødsulykker omfatter alle dødsfall som følge av en arbeidsrelatert hendelse.
Yrkesskaderaten beregnes som hendelser med yrkesskade per million arbeidstimer. Faktiske
yrkesskader defineres av Hydro som enten skader som er bekreftet av relevante
myndigheter/forsikringsselskaper eller leger (avhengig av nasjonalt system), eller som har ført til noen
form for permanent uførhet, uførepensjon, funksjonsnedsettelse og/eller er en oppført yrkessykdom.
Yrkesskaderate er beregnet basert på antall hendelser per million arbeidstimer.
Sykefravær omfatter alt sykefravær, målt som antall sykefraværsdager i prosent av mulige arbeidsdager
ekskl. ferie. Sykefravær registreres basert på lokale definisjoner som kan variere fra land til land
GRI-referanse: GRI-standarder 403-9 (2018).
Egne arbeidstakere
Totalt antall registrerbare skader, fraværsskader og dødsulykker
2024
2023
2022
2021
2020
Sum antall registrerbare personskader (TRI)
195
237
227
299
224
130
174
186
254
188
65
63
41
45
36
Frekvens, personskader (TRI rate)
2,0
2,4
2,4
3,3
2,7
2,1
2,8
3,0
3,9
3,0
1,7
1,8
1,3
1,8
1,7
Ulykker med fravær (LTI)
109
128
115
156
119
74
95
90
126
102
35
33
25
30
17
Frekvens, skader mer fravær (LTI rate)
1,1
1,3
1,2
1,7
1,4
1,2
1,5
1,4
2,0
1,6
0,9
0,9
0,8
1,2
0,8
Antall dødsulykker
1
1
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
0
0
0
Høyrisiko hendelser (HRI)
2024
2023
2022
2021
2020
Høyrisiko hendelser
75
67
75
122
140
HRI-frekvens, HRI per million arbeidstimer
0,76
0,69
0,80
1,36
1,66
Yrkesskader og sykefravær
2024
2023
2022
2021
2020
Yrkesskader, antall hendelser
10
12
20
Yrkesskaderate
0,2
0,2
0,3
0,3
0.3
1)
Sykefravær, prosent
3,3 %
3,5 %
4,1 %
3,8 %
4,2 %
Sykefravær ansatte i Norge, prosent
4,4 %
4,5 %
4,7 %
4,9 %
4,5 %
Kvinnelig ansatte i Norge
5,2 %
5,2 %
5,5 %
6,5 %
5,3 %
Mannlige ansatte i Norge
4,1 %
4,3 %
4,4 %
4,5 %
4,5 %
1)
Data om yrkesskader for 2020 inkluderer ikke Extrusions.
Arbeidstakere i
verdikjeden
Arbeidstakere i verdikjeden
Hvorfor det er viktig
Med et nettverk på over 30 000 leverandører i mer enn 40 land og 30
000 kunder over hele verden, har Hydro en betydelig innvirkning på
hele verdikjeden. Å opprettholde en ansvarlig verdikjede er en
kjernekomponent i Hydros Just Transition -rammeverk, som beskriver
selskapets ambisjon om å fremme en fremtid som både er
miljømessig bærekraftig og sosialt rettferdig.
Hydro kan ha positiv påvirkning på arbeidere ved å skape
jobbmuligheter. Hydro kan bidra til å øke tilgangen til anstendig
arbeid for flere individer og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt
gjennom å etablere strenge standarder for leverandører angående
menneskerettigheter og arbeidsrettigheter, og ved aktivt å engasjere,
påvirke og samarbeide med dem for å forbedre deres forpliktelser og
praksis innen menneskerettigheter .
Hydros innkjøp av råvarer, produkter og tjenester fra industrier og
regioner innebærer iboende risikoer for arbeidernes rettigheter.
Innenfor en kompleks og omfattende forsyningskjede kan de
potensielle negative konsekvensene for arbeidere som påvirkes av
Hydros virksomhet være betydelige. Disse kan inkludere brudd på
rettigheter, utfordringer knyttet til anstendige arbeidsforhold,
begrenset tilgang til et trygt og sunt arbeidsmiljø, og risikoen for
ulykker eller uforutsette hendelser som fører til skader, sykdom eller
dødsfall. Mangelfull oppfylle lse av krav og forventninger til sikkerhet
og rettigheter for arbeid stakere i verdikjeden kan også føre til tap av
tillit og driftsforstyrrelser for Hydro.
Hydros tilnærming
Mål og ambisjoner
Transparens og sporbarhet av nøkkelinformasjon om bærekraft for våre produkter innen
utgangen av 2025
Resultater
9 520
2 878
Leverandører screenet i 2024
Leverandører med høy og middels
bærekraftsrisiko i 2024
Risikoen for negativ påvirkning på arbeidstakere i verdikjeden
håndteres gjennom Hydros forsyningskjedehåndtering og Hydro sin
prosess for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.
Prosessen er beskrevet mer detaljert i dokumentet
Human Rights
Due Diligence i Hydro
and Tools . Gjennom denne prosessen vurderer selkapet arbeidere i
hele verdikjeden, og identifiserer menneskerettighetsrisikoer med
den største potensielle påvirkningen på arbeidstakere i verdikjeden.
Selv om disse identifiserte risikoene danner grunnlaget for Hydros
aktsomhetsvurdering, er de ikke uttømmende og kan bli justert og
supplert lokalt.
Vesentlige menneskerettighetsrisiko for
arbeidstakere i verdikjeden
Tvangsarbeid, moderne slaveri og barnearbeid
Diskriminering og trakassering
Rettigheter for sårbare enkeltpersoner og grupper
Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
Tilgang til informasjon og deltakelse i dialog
Anstendige arbeidsforhold
Helse og sikkerhet
Som en del av en bredere vurdering av Hydros aktsomhetssystem,
vurderte Deloitte Hydros bærekraft i forsyningskjedestyring mot
OECD-retningslinjene tidlig i 2024. Tilbakemeldingene har bidratt til å
ytterligere forbedre Hydros tilnærming, og ga også nyttige innspill til
en bredere forberedelsesprosess for Corporate Sustainability Due
Diligence Directive (CSDDD). Hydro fortsetter prosessen med å
implementere og forbedre prosedyren for bærekraft i
forsyningskjeden for å sikre en felles tilnærming på tvers av Hydro.
Flere av forretningsområdene har styrket sin kapasitet på dette
området.
Gjennom regelmessig vurdering, oppfølging og samarbeid med
utvalgte høyrisiko -leverandører, bidrar Hydro til kontinuerlig utvikling.
Hydro gjennomført e 215 leverandørrevisjoner i 2024, inkludert
temaer relatert til menneskerettigheter, arbeidsforhold og HSE.
Nøkkelfunn fra revisjonene omfatter mangel på styringssystemer,
miljøbevissthet, overholdelseskontroller og beredskap. Rundt 30
prosent av revisjonene førte til handlingsplaner, og ved utgangen av
2024 resulterte nesten 100 prosent av de korrigerende tiltakene
foreslått av Hydro i forbedret ytelse.
Hydro er et aktivt medlem av Aluminium Stewardship Initiative (ASI)
og fremmer ASIs sertifiseringsprogram til sine
aluminiumsleverandører for bærekraftig utvikling av deres
virksomhet. Hydro samarbeider også med andre eksterne
interessenter, som fagforeninger og bransjeforeninger, for å utvikle
og implementere leverandørutviklingsprogrammer.
Selv om det ikke var noen konsernomfattende kvantitative mål for
arbeidstakere i verdikjeden i 2024, har Hydro satt et nytt mål om å
spore andelen leverandører som har en korrigerende handlingsplan
på plass for gjenværende risikoer for menneskerettiheter identifisert i
aktsomhetsprosessen. Hydro vil rapportere ytelse for dette målet i
2025.
Hydros tilnærming til ansvarlig innkjøp er basert på FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig
forretningsatferd, og kan oppsummeres i tre trinn:
Arbeidstakere i
verdikjeden
Aktsomhetsvurderinger av leverandører
1. Kartlegging av risiko og aktsomhetsvurderinger
Alle leverandører gjennomgår en kvalifiseringsprosess, inkludert en
screening for risikoer knyttet til menneskerettigheter og arbeidstaker-
rettigheter. Som en del av å skape en felles og konsekvent
tilnærming til oppfølging av forsyningskjeden, blir leverandører i
Hydro kategorisert med middels eller høy iboende risiko, underlagt
ytterligere screening ved bruk av enten kvalifiserte tredjeparts-
vurderinger eller standard selvvurderingsskjemaer kombinert med
interne undersøkelser. Hvis ytterligere aktsomhetsvurdering er
nødvendig, gjennomfører Hydro en omfattende gjennomgang eller
revisjon av leverandøren for å vurdere om den oppfyller Hydros krav
før noen avtaler signeres. For leverandører med høy iboende
bærekraftrisiko skal oppfølgingsvurderinger gjennomføres
regelmessig i løpet av kontraktsperioden. Hvis det oppdages noen
manglende overholdelse av Hydros krav, blir leverandøren underlagt
en korrigerende handlingsplan der avbøtende tiltak er skissert for å
adressere manglene. Denne planen er utformet for å sikre at alle
identifiserte mangler blir lukket effektivt. Den obligatoriske prosessen
for aktsomhetsvurdering av alle leverandører er beskrevet i
selskapets prosedyre for
Bærekraft i leverandørkjeden
.
2. Klare forventninger
Hydros etiske retningslinjer for leverandører
minimumskravene til bærekraft for alle sine leverandører.
Retningslinjene er basert på internasjonalt anerkjente standarder
som Verdenserklæringen om menneskerettigheter og ILOs
(International Labor Organization ) kjernekonvensjoner.
Prinsippene i Hydros Leverandørkodeks gjøres bindende gjennom
kontraktsbestemmelser. Hydros Leverandørkodeks krever at
leverandører gjennomfører aktsomhetsvurderinger i sin egen
forsyningskjede, og forventningene til bærekraftige innkjøp
gjenspeiles i Hydros leverandørselvvurderinger, som er spesifisert i
kontraktene og vurderes i besøk og revisjoner.
3. Støtte og utvikling
Hydro bygger sitt forhold til sine leverandører på gjensidig tillit og
utvikling. Hydro arbeider for å styrke og forbedre leverandørenes
bærekraftige ytelse gjennom tiltak som dialog, kunnskapsdeling,
innovasjonsprosesser, insentiver og leverandørutviklingsprogrammer.
Hydro diskuterer og fremmer aktivt menneskerettigheter og
arbeidstakerrettigheter.
Selv om manglende overholdelse av Hydros Leverandørkodeks som
en siste utvei kan resultere i oppsigelse av kontrakten, søker Hydro
alltid å samarbeide med sine leverandører med sikte på kontinuerlig
forbedring så lenge det anses å være i beste interesse for
menneskene i forsyningskjeden.
Som en del av Hydros arbeid for å styrke sine innkjøpsprosesser, har
selskapet også innarbeidet krav om levelønn. I henhold til
Leverandørkodeksen skal lønn og ytelser for en standard arbeidsuke
minimum oppfylle nasjonale lovbestemte eller bransjestandarder,
avhengig av hva som er høyest. Lønnen skal være tilstrekkelig til å
dekke grunnleggende behov og gi noe disponibel inntekt.
Hydro engasjerer og samarbeider med interessenter internt og
eksternt når det er relevant, for å bidra til å informere og evaluere
effektiviteten av sin tilnærming til ansvarlig innkjøp. Se
aktsomhets-
vurderingsproses for menneskerettigheter
Aktsomhetsvurdering av kunder
Hydro følger nøye regelverket for sanksjoner eller restriksjoner mot
land og spesifikke selskaper. Hydro gjennomfører regelmessige
screeninger av kunder og forretningspartnere for eventuelle
sanksjoner. I tillegg gjennomfører Hydro aktsomhetsvurdering er før
de inngår nye salgskontrakter med partnere i land med identifiserte
høye menneskerettighetsrisikoer.
I 2024 ble flere nye forretningsmuligheter vurdert og diskutert for å
identifisere eventuelle potensielle negative menneskerettighets-
påvirkninger knyttet til prosjektene og foretningslandene. Hydro
fortsetter å engasjere seg i flere eksterne nettverk for å forstå
hvordan man effektivt kan implementere aktsomhetsvurderinger for
menneskerettigheter nedstrøms i verdikjeden.
Vurdering av leverandører og
forretningspartnere
Som en del av prosessen for styring av integritetsrisiko ble i 2024
mer enn 9 000 av Hydros potensielle eller eksisterende motparter
screenet for brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking
av penger, politisk eksponerte personer og brudd knyttet til
sanksjoner ved hjelp av Moody’s Grid integritetsrisikoverktøy . Nye
forretningspartnere knyttet til de fleste foretningsaktivitetene
screenes før de registreres i ERP-systemet. Hydros virksomheter i
Nord-Amerika bruker også risikoverktøyet MK Denial for å screene
leverandører mot 16 offisielle sanksjonslister flere ganger i året. I
2024 ble omtrent 13 600 kunder og leverandører screenet gjennom
MK Denial.
Alle leverandører, kunder og andre forretningspartnere registrert i
Hydros hovedregnskapssystemer screenes ukentlig mot anerkjente
internasjonale sanksjonslister. Hydro har utviklet «spent cube» for å
visualisere eksterne utgifter, måle innkjøpsinitiativer og håndtere
risiko i forsyningskjeden. Se
leverandørscreening og aktsomhetsvurdering er.
Hydros leverandørkjede
De fleste av Hydros leverandører er lokalisert i de samme landene
som Hydros produksjonsanlegg. Dette inkluderer bauksitt og
mesteparten av alumina oksidet, som begge produseres i Hydros
gruve og raffineri i Brasil. Utover Hydros direkte leverandører,
Arbeidstakere i
verdikjeden
strekker Hydros verdikjede seg over flere land. Egenskapene til den
globale aluminiumsverdikjeden påvirker selskapet tilnærming og
konsekvensvurderinger. Gruver, raffinerier og smelteverk er kun
lokalisert i faste geografiske områder, noe som gjør
utvalgsalternativene begrensede som igjen påvirker
risikosituasjonen.
Innsatsfaktorer fra Hydros leverandørkjede
Figuren viser hovedinnsatsene til Hydros virksomhet som er forbundet med økt iboende bærekraftsrisiko. Landene som er oppført, indikerer størstedelen av utgiftene per innsatskategori; data om leverandørers
lokasjoner kan være begrenset til informasjon om hovedkontoret eller handelsmenn og gir ikke et komplett bilde.
Bauksitt
Alumina
Primæraluminium
Støping og resirkulering
Ekstrudering
●
●
(Brasil, Kina, USA)
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Midtøsten)
●
Amerika)
Arbeidskraft, transport/logistikk, catering, vedlikehold og security (stort sett lokalt) / prosjektrelaterte tjenester, utstyr og materiale r (lokalt og globalt)
Vesentlig menneskerettighetsrisiko som
påvirker arbeidstakere i verdikjeden
I aluminiumverdikjeden er det flere steg som utgjør økte
menneskerettighetsrisikoer, spesielt når det gjelder innkjøp av
råvarer og metaller. Selv om alle de identifiserte vesentlige risikoene
kan være relevante i alle deler av verdikjeden, har hvert prosesssteg,
fra bauksittutvinning til smelting og bruk av handelsmenn som
mellommenn, spesifikke bekymringer. For å redusere risikoene
legger Hydro stor vekt på å sikre at leverandører oppnår ASI
(Aluminium Stewardship Initiative)-sertifisering, da dette gir et
omfattende rammeverk for ansvarlig produksjon, innkjøp og styring
for bauksitt-, alumina- og aluminiumstrømmen. For de andre
forsyningskjedene fokuserer Hydro på oppfølging av tier 1-
leverandører og har som mål å gradvis utdype selskapets forståelse
og tilsyn lenger oppstrøms der det observeres ytterligere risiko.
Innledende screeninger veileder tilpasningen av våre
aktsomhetsvurderingssjemaer . Dette styrkes ytterligere av
tredjepartsvurderinger, som leveres av EcoVadis. Denne
risikobaserte tilnærmingen støtter målrettede inngrep på kritiske
punkter i verdikjeden, og adresserer spesifikke bekymringer på hvert
steg.
1.
Direkte innkjøp til Alunorte-raffineriet i Barcarena i Brasil kommer fra
to gruver: Hydros egen gruve Paragominas (70 prosent ) og MRN-
gruven i Trombetas (30 prosent ). Begge gruvene er ASI-sertifiserte.
Disse bauxittkildene gir nær 100 prosent av forsyningen til
aluminiumsproduksjonen som går til Hydros norske smelteverk og
100 prosent til smelteverket Albras.
Hydro har også en indirekte kobling til bauxittkilder gjennom metall
anskaffet til sine smelteverk, støperier og ekstrudere. Totalt for både
direkte og indirekte anskaffelser i 2024 kan mer enn 80 prosent av
bauxitten spores tilbake til gruver i Brasil og Australia, hvor Hydro har
god oversikt over risikoene. Den tredje største bauxittkilden, på
omtrent 8%, er indirekte anskaffet fra Guinea. Mesteparten av dette
kommer fra to gruver i Guinea, som begge er ASI-sertifiserte.
Imidlertid, gitt den utfordrende situasjonen i Guinea, overvåker Hydro
situasjonen kontinuerlig. De resterende 10% av den indirekte
anskaffede bauxitten er fordelt på små volumer fra forskjellige gruver
over hele verden.
Risikoer som får spesiell oppmerksomhet inkluderer landkonflikter,
arbeidsrettslige spørsmål som anstendige arbeidsforhold og helse og
sikkerhet, samt miljøpåvirkninger som kan krenke
menneskerettigheter.
2.
I tillegg til bauksitt fra Paragominas og MRN, krever
raffineringsprosessen ved Alunorte elektrisk energi, kull, kaustisk
soda, fyringsolje og kalk. Kull hentes fra leverandører med gruver i
Colombia. Siden kombinasjonen av produktkategori og land anses
som høy risiko, overvåkes leverandørene kontinuerlig gjennom
screening og oppfølging, avhengig av funnene som er identifisert.
Leverandører i høyrisikokategorier er også underlagt stedelige
vurderinge. Kaustisk soda hentes fra USA, mens energien,
fyringsoljen og kalken kommer fra Brasil. De er underlagt
kontinuerlige standard aktsomhetsvurdering er. Det har ikke blitt
identifisert noen vesentlige utfordringer, mangler eller brudd i 2024.
Plassert i oppstrømsdelen av verdikjeden, ser Hydro lignende økte
risikoer for arbeidstakere i verdikjeden relatert til anstendige
arbeidsforhold og miljøpåvirkninger som for bauksittdelen .
3.
For Hydros smelteverk er de viktigste råvarene utenom alumina
identifisert som legeringer, anoder og ekstern aluminium som brukes
Arbeidstakere i
verdikjeden
for å akselerere støpeprosessen. Viktige risikoer i smelting inkluderer
tvangs- eller utnyttelsesarbeid i produksjon av legeringer og anoder,
spesielt i Kina, og vanskeligheten med å spore materialer som
handles gjennom mellommenn.
Nesten 100 prosent av aluminaen som brukes av Hydros smelteverk
i Norge kommer fra selskapets Alunorte-raffineri. Hvis det er behov
for ekstra alumina for balansering, er kildene enten ASI-sertifiserte
eller underlagt Hydros revisjoner.
Aluminiumet Hydro produserer inneholder vanligvis mellom ett og 11
prosent legeringer. De fleste legeringene hentes fra Kina, enten
gjennom handelsmenn eller direkte fra raffinerier. Disse er vanligvis
langsiktige og strategiske kontrakter som varer i mange år, og Hydro
reviderer raffineriene regelmessig for en rekke emner, inkludert
bærekraftsspørsmål. Når Hydro har negative funn eller
observasjoner, etablerer selskapet forbedringsplaner med
leverandørene.
Hydro henter også rundt 40 prosent av anodene til sine norske
smelteverk direkte fra produsenter i Kina på årlige eller flerårige
kontrakter. Resten produseres av Hydro enten i Norge eller Slovakia,
og leverandørene er underlagt de samme prosessene som for
legeringsinnkjøp.
Metallet som Hydro kjøper til sine smelteverk, handles gjennom
London Metal Exchange, som krever at merkene verifiserer samsvar
med OECDs due diligence -krav, noe som reduserer behovet for at
Hydro skal gjennomføre uavhengige vurderinger av disse
forsyningene.
4.
Siden Hydros støpekapasitet overstiger sin egen smelteproduksjon,
kjøpes kaldmetall også fra eksterne kilder og handelsmenn.
Innkjøp av metall fra forhandlere medfører ekstra utfordringer knyttet
til menneskerettighe ter på grunn av at det er mer komplekst å spore
materialene. Uten full åpenhet om opprinnelsen til metallet, er det en
økt risiko for å bli knyttet til leverandører som kan være involvert i
uetiske arbeidspraksiser. I 2024 begynte Hydro å kartlegge flyten av
metaller utover eksterne smelteverk for bedre å forstå hvor alumina
og bauksitt kommer fra. Som beskrevet tidligere under «Innkjøp av
Bauksitt», kommer det store flertallet av bauksitten fra et lite antall
land og fra gruver som enten er ASI sertifisert, eller som Hydro har
leverandørspesifikke data på. Hydro vil fortsette å utvikle en bedre
forståelse av denne flyten og gruvene som er knyttet til selskapet,
også for mindre volumer, og deretter vurdere om ytterligere
aktsomhet kan være nødvendig.
5.
Etter hvert som produksjonen av resirkulert aluminium øker, øker også
Hydros etterspørsel etter skrap. Som oftest er kjøpes skrap lokal t, og
de aller fleste skrapleverandørene vil være i umiddelbar nærhet av
Hydros resirkuleringsanlegg. I 2024 ble omtrent 80 prosent av eksternt
innkjøpt skrap levert av leverandører i samme land som Hydros
resirkuleringsanlegg, og nærmere 92 prosent av skrapleverandørene
var lokalisert i enten Europa, Canada eller USA. I tillegg henter Hydro
noen volumer av prosesskrap fra Midtøsten. Hydro har en
skreddersydd aktsomhetsvurderingsprosess for mindre og lokale
skrapleverandører basert på den inngående kunnskapen fra
skrapinnkjøpsteamene. For de større leverandørene, inkludert de i
Midtøsten, kategoriserer Hydro skrapleverandører som høy
bærekraftrisiko og vurderer dem deretter.
Resirkulering introduserer risikoer som uformelle arbeidsordninger
blant mindre lokale leverandører, noe som kan føre til utnyttende
praksis som dårlige arbeidsforhold. Det er også utfordringer med å
sikre full åpenhet i forsyningskjeden, spesielt med prosesskrap fra
Midtøsten. I tillegg kan feil håndtering av skrapmaterialer skape
yrkesfarer.
6.
Hydro prioriterer aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter på
tvers av logistikk, konstruksjon og vedlikeholdstjenester for å sikre at
disse arbeidsflytene utføres ansvarlig. Logistikk- og transporttjenester
innebærer risikoer knyttet til overdreven arbeidstid, usikre forhold og
utnyttelse av migrantarbeidere. Konstruksjon og vedlikehold på Hydros
anlegg kan by risikoer relatert til farlige arbeidsmiljøer og potensielt
urettferdig arbeidspraksis, inkludert lønnstyveri og elementer av
tvangsarbeid. Vedlikeholdstjenester, som er essensielle for sikker drift,
utgjør også yrkesrisikoer hvis sikkerhetstiltak ikke følges strengt. For å
håndtere disse risikoene krever Hydro at deres standarder
implementeres og gjennomfører revisjoner for å verifisere etterlevelse.
7. Verdikjede for produksjon av fornybar energi
Hydros energiproduksjonsinnkjøp har de samme risikoer som
råvareforsyningskjedene for aluminium. Dette inkluderer en indirekte
risiko knyttet til gruvedrift og raffineringsprosesser i de lavere nivåene
for produkter og utstyr som trengs for kraftproduksjon. Komponenter
som generatorer og turbiner krever en rekke materialer, som kobber,
stål og nikkel, som har konsentrerte forsyningskjeder som knytte r seg
til oppstrøms sosiale og miljømessige risikoer.
Hydro vil fortsette å utvikle en bedre forståelse av materialstrømmene
knyttet til energiproduksjonsinnkjøpsaktiviteter med et spesielt fokus
på innkjøpsaktiviteter for elektromekanisk utstyr i 2025.
Hydro Energi har en rekke investeringer i batteriverdikjeden, som kan
være utsatt for menneskerettighetsrisikoer i forbindelse med utvinning
og bearbeiding av mineraler. Dette inkluderer en eierandel på 24,1
prosent i det maritime energilagringsselskapet Corvus, som har rundt
150 leverandører globalt, inkludert batteriprodusenter. Corvus henter
battericeller fra kinesiske leverandører, noe som betyr at det er kjente
sektornivårisikoer samt råvareinnkjøpsrisikoer.
Hydro Energi har aktivt støttet Corvus' arbeid med bærekraft i
forsyningskjeden og inkluderte Corvus i en
menneskerettighetsrisikovurdering av Kina tidlig i 2024. Corvus
publiserer også sin egen åpenhetslovserklæring i samsvar med den
norske åpenhetsloven, hvor ytterligere informasjon kan finnes. Hydro
Energi eier også 0,6 prosent av den svenske celleprodusenten
Northvolt, som har lignende risikoer.
Funn og påvirkninger
Vår risikobaserte tilnærming retter grundige
aktsomhetsvurderingsinnsatser mot viktige oppstrømsleverandører
innen aluminiumverdikjeden, spesielt i land med svakere
miljøreguleringer og med identifisert risiko for tvangsarbeidslignende
forhold. Disse vurderingene suppleres med gjennomganger av
leverandører der både sektor- og landrisiko kan være lavere, men
fortsatt godt kjent, for eksempel innen logistikktjenester og for større
vedlikeholds - og byggeprosjekter på våre anlegg.
Gjennom våre revisjoner og gjennomganger i 2024 har vi identifisert
tre tilfeller av negative konsekvenser:
●
dokumentoppbevaring for en underleverandør identifisert.
●
overtidsbetaling for dens underleverandør identifisert.
●
utilstrekkelige styringssystemer ført til uhygieniske
arbeidsforhold.
Hydro tar disse problemene svært alvorlig og har etablert
korrigerende handlingsplaner i dialog med leverandøren for å
adressere problemene og bidra til å lukke gapene.
Av de vesentlige utfordringene som ble identifisert i 2024, var alle
enten lukket eller i ferd med å bli det ved årets slutt.
Hydro erkjenner at tilgang til nøyaktig informasjon kan være en
utfordring, og der selskapet ikke har spesifikke funn, kan
risikofaktorer fortsatt bekreftes med gjennom diskusjoner både på
leverandørstedet og i Hydro -fora.
Arbeidstakere i
verdikjeden
Hydro har langvarige relasjoner med mange av sine høyrisiko - og
kritiske leverandører. Dette gjør det mulig for Hydro å bedre vurdere
trendene over tid og gir nyttig kontekst for å forstå virkningen av ulike
initiativer mot disse leverandørene. Siden den økonomiske
situasjonen i mange av de viktigste innkjøpsregionene har forbedret
seg betydelig, er det en generell trend mot både bedre
arbeidsforhold hos leverandørene samt økt vekt på miljørisikoer. Selv
om denne utviklingen er uavhengig av Hydros innsats, ønsker
selskapet de konkrete forbedringene for mange av arbeiderne i vår
verdikjede velkommen .
For informasjon om saker som ikke respekterer FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen
om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet eller
OECDs retningslinjer som involverer berørte lokalsamfunn i egen
virksomhet eller i verdikjeden (ref. ESRS S2-1), vennligst se note
G1.1
Opplysninger knyttet til spesifikke land
Brasil
I Brasil inkluderer potensielle risikoer for Hydro Bauxite og Alumina
forsyningskjeden forretningsintegritet og menneskerettigheter,
spesielt knyttet til arbeidsforhold. For å identifisere og adressere
risikoer, gjennomgår eksisterende og potensielle leverandører en
grundig leverandørdiagnoseprosess.
Menneskerettighetsrisikoer vurderes etter innkjøpskategori og land.
Kategorivurderingen omfatter 54 kategorier, som dekker 95 prosent
av materialforbruket og 100 prosent av tjenestene.
Landrisikovurderingen tar hensyn til tvangsarbeid, foreningsfrihet,
barnearbeid, rettsstatsprinsipper, levestandarder, sivile og politiske
rettigheter.
I tillegg til menneskerettighetsrisiko, blir leverandører gransket mot
den nasjonale Arbeidsoverholdelseslisten fulgt opp av det føderale
arbeidsdepartementet. Denne listen identifiserer selskaper i Brasil
som er anklaget for å utsette arbeidere for forhold som ligner på
slaveri.
For å opprettholde en høy standard, gjennomgår eksisterende
leverandører kontinuerlig overvåking og kan bli gjenstand for
menneskerettighetsrevisjoner når det anses nødvendig.
Leverandører kan også søke om å delta i et omfattende
leverandørutviklingsprogram. I 2024 ble 30 leverandørselskaper
invitert til å delta i den fjerde utgaven av programmet, som i år hadde
et dypdykk i menneskerettigheter og etikk i forretningslivet.
Vind- og solprosjekter i Brasil
EPC (Engineering, Procurement and Construction) tjenester knyttet
til Hydro Rein vind- og solprosjekter innebærer risikoer knyttet til
utilstrekkelige og urettferdige arbeidsforhold, diskriminering og
trakassering. For å adressere disse risikoene, samarbeider Hydro
Rein med sine forretningspartnere for å sikre implementeringen av
IFC Performance Standards. I tillegg jobber Hydro Rein og
prosjektpartnerne for å legge til rette for effektiv kommunikasjon
mellom prosjektet og dets arbeidere under introduksjon,
opplæringsøkter og åpen dialog.
Videre innebærer utvikling av fornybar energiinfrastruktur risikoer
knyttet til potensielle negative påvirkninger på lokalsamfunn, som er
beskrevet i kapitlet om
Kina
På grunn av den begrensede statlige beskyttelsen av
menneskerettigheter samt restriksjoner på tilgang til informasjon,
vurderer Hydro den iboende risikoen for
menneskerettighetspåvirkninger i Kina som høy.
De alvorlige, regjeringsgodkjente menneskerettighetsbruddene i og
utenfor Xinjiang mot uigurer og andre muslimske minoriteter er en
spesielt alvorlig risiko som Hydro overvåker nøye. Selv om Hydro
ikke henter materialer og legeringer fra Xinjiang -regionen, har
selskapet fortsatt en rekke leverandører andre steder i landet.
Risikokart for menneskerettigheter
Kartet illustrerer lands-spesifikke risikonivåer, som brukes av Hydro
for å vurdere den iboende bærekraftrisikoen til leverandører.
Inndataene for dette kartet er levert av EcoVadis.
En betyr lav risiko, to betyr middels risiko og tre betyr høy risiko.
Hydros eksternt ledede menneskerettighetsvurdering av sine
operasjoner og verdikjede i Kina i 2023 fortsetter å informere Hydros
tilnærming til sine leverandører. Gjennomgangen identifiserte ingen
indikasjoner på tvangsarbeid hos leverandørsteder. Imidlertid ble
visse risikofaktorer identifisert og fulgt nøye gjennom 2024, med
noen av leverandørene gjenbesøkt for verifisering av positive
endringer.
Problemet med tvangsarbeid i solenergisektoren, spesielt relatert til
polysilisiumproduksjon i Xinjiang -regionen, fortsetter å være et
fokuspunkt for Hydro Rein gjennom deres deltakelse i storskala
solenergiprosjekter. En arbeidsgruppe etablert i 2023 jobber for å
implementere god praksis og fortsetter sin omfattende kartlegging av
forsyningskjeden og samarbeid med bransjeforeninger, inkludert
gjennom Solar Stewardship Initiative (SSI). Hydro Rein vil fortsette å
fremme ansvarlig innkjøp og materialforvaltning i hele
forsyningskjeden, og adoptere god praksis og avbøtende tiltak
sammen med industrien som helhet.
Qatar
Ved primæraluminiumverket Qatalum, en felleskontrollert virksomhet
som eies 50 prosent av Hydro er nærmere 75 prosent av de omtrent
1 350 arbeiderne ansatt direkte av Qatalum. De resterende 25
prosentene er midlertidige arbeidere som er under tilsyn av en
Qatalum-ansatt leder. Qatalum jobber kontinuerlig for å sikre gode
arbeidsforhold for alle ansatte og arbeider kontinuerlig med å
vurdere, beskytte og forbedre forholdene for kontraktsarbeidere.
Qatalum ble medlem av Aluminium Stewardship Initiative (ASI) i
2021, og i 2022 mottok Qatalum sine Performance og Chain of
Custody standardsertifikater, en anerkjennelse av at de er i tråd med
globalt aksepterte standarder for ESG. I 2024 ble Qatalum sertifisert
av DNV opp mot den nye versjonen av Performance -standarden,
som inkluderer flere oppdateringer av standardens
menneskerettighetskrav.
Som en joint venture -partner i Qatalum,
overvåker og fremmer Hydro aktivt selskapets CSR-program. Dette
inkluderer å gjennomføre revisjoner og inspeksjoner av
kontraktørenes boligfasiliteter for å sikre at de oppfyller Hydros
standarder, inkludert styrebesøk til kontraktørleirer.
I 2024 fortsatte Hydro sine diskusjoner med lokale interessenter og
organisasjoner i Qatar for å adressere og diskutere felles utfordringer
knyttet til rekruttering av migrantarbeidere, samt dele kunnskap og
god praksis relatert til arbeidsforhold i Qatar. Qatalum publiserte sin
Bærekraftsrapport for 2023 i oktober 2024. Den er tilgjengelig på
nettsidene deres
. Se også revisjonsrapporten for funn på ASI sine
nettsider
Arbeidstakere i
verdikjeden
S2 Noter om arbeidstakere i verdikjeden
S2.1 Leverandørmålinger
Rapporteringsprinsipper
Dataene for leverandørmålingene hentes fra Hydro Spend Cube, som dekker mesteparten av Hydros
utgifter til leverandører.
Det totale antallet leverandører er basert på leverandøridentitet. En enkelt leverandør til Hydro kan utgjøre
flere leverandører hvis Hydro har kjøpt fra flere lokasjoner av samme leverandør. Hydro anslår at det
totale antallet unike leverandører er omtrent 30 000.
Lokale leverandører defineres som leverandører som er lokalisert i samme land som stedet som foretar
innkjøpet. Valg av lokale partnere og leverandører/entreprenører skal baseres på konkurranseanbud i den
grad det er mulig, og i samsvar med konkurranselovgivning og forskrifter samt Hydros krav
Leverandørmålinger
2024
2023
Samlet antall leverandører
43 138
41 589
Totale utgifter til leverandører (NOK millioner)
157 078
142 833
% brukt på lokale leverandører
66 %
65 %
S2.2 Aktsomhetsvurdering av leverandører
Rapporteringsprinsipper
Data om leverandørscreening er samlet inn fra hvert innkjøpsteam.
Leverandører som er screenet, er basert på antall screeninger utført ved bruk av forskjellige
screeningverktøy, inkludert Moody’s Grid integritetsrisikoverktøy, MK Denial
sanksjonsscreeningsverktøy, screeninger ved bruk av leverandørens selvvurderingsskjemaer, EcoVadis
ESG-screeninger og skrivebordsundersøkelser. Det rapporterte antallet er basert på de totale
screeningene utført ved bruk av Moody’s Grid, som er det mest brukte screeningverktøyet. Det totale
antallet gjennomførte screeninger er høyere, ettersom en enkelt leverandør ofte screenes flere ganger
ved bruk av forskjellige screeningverktøy.
Leverandørrevisjoner er basert på stedlige revisjoner utført enten av Hydro, eller stedlige revisjoner
utført av en tredjepart på vegne av Hydro.
GRI-referanse: GRI-standardene 308-2 (2016) og 414-2 (2016).
Aktsomhetsvurderinger av leverandører
2024
2023
Samlet antall screenede leverandører
9 520
10 446
Totalt antall leverandører med høy bærekraftsrisiko
2 878
1 095
Gjennomførte leverandørrevisjoner
215
141
Leverandørrevisjoner som fører til en korrigerende handlingsplan for leverandøren
107
50
Leverandørkontrakter avsluttet på grunn av bærekraftsrisikoer
2
3
Berørte
lokalsamfunn
Berørte lokalsamfunn
Hvorfor det er viktig
Som et globalt aluminium- og energiselskap med gruveinteresser
påvirker Hydros virksomhet lokalsamfunn både gjennom egen drift
og verdikjeden. Hydro’s forretningsaktiviteter påvirker et stort antall
mennesker i lokalsamfunn positivt gjennom jobbskaping og lokal
verdiskaping. Hydro bidrar til samfunnene som selskapet tilhører ved
å tilby anstendige jobber og ved å betale skatter og avgifter. I noen
lokalsamfunn etablerer og vedlikeholder selskapet også infrastruktur
og støtter sosiale programmer og investeringer.
Hydros virksomhet har også potensial til å påvirke lokalsamfunn
negativt. Hydros tilnærming til å identifisere og adressere slike
påvirkninger er beskrevet i dette kapittelet.
Hydro kan bare lykkes som selskap hvis lokalsamfunnene rundt også
lykkes. Selskapet er avhengige av lokale institusjoner og
infrastruktur, og tillit og gode relasjoner med lokalsamfunnene er av
avgjørende betydning for Hydros virksomhet. Mangelfull oppfylle lse
av lokalsamfunne ts krav og forventninger til Hydros miljø- og
samfunnsansvar kan føre til tap av tillit og driftsforstyrrelser .
Hydros tilnærming
Mål og ambisjoner
Forbedre levevilkår og livsopphold der Hydro har virksomhet ved å bidra til:
Beskyttelse av menneskerettigheter og
tilgang til like muligheter
Robuste lokalsamfunn i en verden i endring
Ferdigheter og arbeidsplasser for et
fremtidig lavkarbon samfunn
Resultater
300 millioner kroner
44 000
Lokale investeringer, veldedige donasjoner og sponsoravtaler,
inkludert TerPaz (lokale samfunnssentre)
Personer nådd
Hydro har etablert et rammeverk der selskapet søker å bidra til en
overgang som inkluderer alle, i tråd med FNs 2030 Agenda (“Just
Transition Framework”). Rammeverket og Hydros tilnærming til å
håndtere positive og negative konsekvenser for berørte samfunn er
organisert rundt tre pilarer . Den første pilaren “Respektere og
fremme menneskerettighetene” er kjernen i rammeverket. Samtidig
som Hydros ambisjon om å forbedre liv og livsvilkår der vi har
virksomhet går lenger enn å respektere menneskerettighetene, er
dette grunnlaget for alle Hydros sosiale initiativer i lokalsamfunnene.
Hydros
posisjonserklæring om aktsomhetsvurdering for
menneskerettigheter
er kjernen i denne pilaren. Potensielle og
faktiske negative konsekvenser for menneskerettighetene til berørte
lokalsamfunn nær Hydros egen virksomhet eller i Hydros verdikjede,
identifiseres og håndteres av denne prosessen.
De to andre pilarene, "Støtte lokal utvikling" og "Investere i utdanning
og tilby anstendige jobber", gjenspeiles i Hydros tilnærming til å
forebygge og redusere eventuelle eller faktiske negative påvirkninger
på berørte lokalsamfunn, samt i Hydros tilnærming til å bidra positivt,
utover avbøtende tiltak.
Hydros rammeverk for en rettferdig omstilling er et eksempel på
hvordan selskapet justerer sin rolle i berørte lokalsamfunn som et
resultat av en dypere forståelse av hva prosessen mot en netto
nullutslippsverden betyr. Behovet for rask utvikling av fornybar energi
kombinert med digitalisering har stor innvirkning på et bredt spekter
av de lokalsamfunnene der Hydro driver virksomhet . Hydro’s Just
Transition Framework er utviklet som svar på disse konsekvensene.
Policy-forpliktelser
Hydros forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til berørte
samfunn knyttet til vår virksomhet og verdikjede, og til å håndtere
eventuelle potensielle eller faktiske negative påvirkninger, er fastsatt i
selskapets
menneskerettighetspolicy
, som er godkjent av
konsernledelsen. Det operative ansvaret for å sikre at oppfølgingen
av berørte samfunn gjennomføres som fastsatt i policyen, er delegert
til forretningsområdene .
Policyen er i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter, og vår forpliktelse til å respektere
menneskerettighetene er basert på internasjonalt anerkjente
menneskerettighets - og arbeidstakerrettighetsstandarder, inkludert
de som er nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Policyen refererer til FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-
konvensjon (International Labor Organizatio n) 169 om urfolk og
stammefolk, samt andre konvensjoner som er relevante for berørte
samfunn.
Alle berørte samfunn er dekket av policyen. Policyen inkluderer
Hydros forpliktelse til å være spesielt oppmerksom på rettighetene til
urfolk og stammefolk, samt tradisjonelle samfunn, spesielt med
hensyn til deres rett til selvbestemmelse, til land de tradisjonelt
okkuperer, til deres skikker, tradisjoner og institusjoner, og til deres
frie, forhåndsinformerte samtykke (FPIC). I policyen forplikter vi oss
også til å være spesielt oppmerksom på rettighetene til
menneskerettighetsforkjempere, med særlig hensyn til deres rett til
ytringsfrihet, foreningsfrihet, fredelig forsamling og til å protestere
mot Hydros virksomhet og operasjoner.
Hydros tilnærming til aktsomhetsvurdering er for menneskerettigheter
i forhold til rettighetene til samfunn og urfolk er også fastsatt i vår
menneskerettighetspolicy,
om aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter.
Potensielle eller
faktiske negative påvirkninger på lokalsamfunn håndteres gjennom
denne prosessen. Hvis Hydro identifiserer negative
menneskerettighetspåvirkninger som selskapet har forårsaket eller
bidratt til, arbeider Hydro for å samarbeide om å fremme tilgang til
og/eller utføre gjenopprettende tiltak.
Berørte
lokalsamfunn
Involvering av interessenter
Hydro har forpliktet seg til å engasjere seg i regelmessig dialog med
lokalsamfunn i tråd med den risikobaserte tilnærmingen som er
etablert gjennom vår aktsomhetsvurderingsprosess for
menneskerettigheter. Dette inkluderer hyppigere og mer strukturert
dialog i lokalsamfunn med høyere risiko for negativ påvirkning på
menneskerettighet er. Vår tilnærming til interessentdialog er
oppsummert i tre nivåer basert på en global, regional og lokal
tilnærming.
Hydros generelle tilnærming til interessent oppfølging er fastsatt i
menneskerettighetspolicyen.
interessentoppfølging finnes i områder av virksomheten der de
potensielle påvirkningene på berørte lokalsamfunn er ansett som
vesentlige.
Hydros tilnærming til interessentdialog
Oversikt
Globale organisasjoner
●
●
●
●
●
●
Bedre forståelse
Regional ekspertise
●
●
●
●
●
●
●
Direkte dialog
Lokale interessenter
●
●
●
●
●
Potensielle og faktiske negative påvirkninger
Som en del av Hydros aktsomhetsvurderingsprosess for
menneskerettigheter, identifiserer vi risiko for vesentlig påvirkning på
menneskerettighet er i berørte samfunn. Risikoene identifiseres
gjennom Hydros årlige menneskerettighetsrisikovurderingsprosess,
samt tilleggsvurderinger for nye prosjekter og investeringer, basert
på interne og eksterne menneskerettighetsvurderinger, intern og
ekstern ekspertise, og andre relevante kilder. Eventuelle faktiske
negative påvirkninger og spesifikke risikoer blir identifisert gjennom
den kontinuerlige aktsomhetsvurderingsprosessen for
menneskerettigheter.
I tilfeller der mitigerende tiltak implementeres, dokumenteres disse
som en del av vår årlige menneskerettighetsrisikovurdering og
innsamling av menneskerettighetsdata, og effektene overvåkes så
langt det er mulig. For informasjon om tilfeller av manglende respekt
for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter,
ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i
arbeidslivet eller OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper
som involverer berørte lokalsamfunn i egne operasjoner eller i
verdikjeden (ref. ESRS S3-1), se
note G1.1
.
Fremtredende menneskerettighetsrisiko for
berørte lokalsamfunn
Helse og sikkerhet
Diskriminering og trakassering
Tilgang til informasjon og deltakelse i dialog
Landrettigheter og forflytting
Rettigheter for sårbare enkeltpersoner og grupper
Berørte lokalsamfunn i egen virksomhet
Hydro bruker menneskerettighetsrisikonivåer per land som grunnlag
for sin menneskerettighet soppfølging . Risikonivåene er basert på en
rekke uavhengige kilder, som FNs Human Development Index og TI
Corruption Perception Index. Våre vurderinger er også basert på
Hydros interne risikovurdering og en materialitetsvurderinger utført
av International Aluminium Institute (IAI) som viser
alvorlighetsgraden og sannsynligheten for potensielle påvirkninger
på mennesker i de forskjellige stadiene av aluminiumproduksjonen
og innkjøp.
Hydro har identifisert vesentlige risikoer for negative påvirkninger på
berørte samfunn for noen deler av aluminiumproduksjon en. Vi har
ikke identifisert vesentlige risikoer for negative påvirkninger på
berørte samfunn i ekstruderings - og resirkuleringsdelen av vår
aluminiumsvirksomhet. Hydros heleide primærmetallanlegg er
lokalisert i Norge, som er vurdert som et lavrisikoland relatert til
negative påvirkninger på menneskerettigheter i berørte lokalsamfunn
knyttet til vår aluminiumproduksjon. I tillegg til vår norske produksjon
er Hydro indirekte hovedaksjonær i Albras primærmetall og alumina-
raffineriet Alunorte i Barcarena, Brasil. Hydro eier også
bauksittgruven Paragominas. Hydro har identifisert de iboende
risikoene knyttet til samfunn i Nord-Brasil som de mest vesentlige på
grunn av kombinasjonen av land- og regionrisiko og de industrielle
prosessene som utføres i denne delen av produksjonsprosessen.
De industrielle prosessene innen aluminiumproduksjon innebærer en
iboende risiko for forurensning, knyttet til prosessutslipp til luft og
vann, og potensialet for utilsiktede utslipp eller lekkasjer. Slike utslipp
kan ha en negativ innvirkning på det lokale miljøet og
lokalsamfunnene hvis de ikke håndteres riktig. Hydros
forretningsaktiviteter er underlagt utslippsreguleringer, inkludert
lokale utslippstillatelser, samt regionale og internasjonale
reguleringer av utslipp. Vår tilnærming til miljøstyring er dekket i
kapittelet
Dette er nært knyttet til helse og sikkerhet i
Berørte
lokalsamfunn
lokalsamfunnene, som er identifisert som en vesentlig
menneskerettighetsrisiko i hele Hydro’s virksomhet. Vi har ikke
identifisert risikoen for negative påvirkninger på berørte lokalsamfunn
som vesentlig i våre egne operasjoner i Hydros energivirksomhet. Se
avsnittet "Berørte samfunn i Joint Ventures og verdikjeden" for
informasjon om andre identifiserte vesentlige
menneskerettighetsrisikoer og påvirkninger relatert til joint ventures
og verdikjeden i Hydros energivirksomhet.
Kontekstsensitive vesentlige menneskerettighetsrisikoer er beskrevet
i avsnittet Berørte samfunn i Nord-Brasil og i avsnittet Joint ventures
og verdikjeden, der det er aktuelt.
Berørte lokalsamfunn i Nord -Brasil
Alunorte, Albras og Paragominas' aktiviteter er lokalisert i Amazonas,
i delstaten Pará. Denne regionen har sosioøkonomiske utfordringer
som ligner andre områder i Amazonas, og påvirker innbyggernes
livsvilkår i Paragominas, hvor gruven ligger, og Barcarena, hvor
raffineriet og et smelteverk er plassert, opplever lave til middels
inntektsnivåer. I tillegg opplever byene langs bauksittledningen
Tome -Açú, Moju, Abaetetuba, Acará og Ipixuna do Pará, lavere
inntektsgenerering. Pará's vann - og sanitærtjenester er for eksempel
under gjennomsnittet sammenlignet med andre regioner i Brasil.
Disse strukturelle utfordringene påvirker spesielt sårbare grupper,
inkludert kvinner, barn, eldre og småbønder.
Hydro’s forretningsaktivitet er nabo til 28 Quilombola -samfunn. Ifølge
en vurdering fra det brasilianske byrået (FUNAI) , er det ikke
avgrenset urfolksland innenfor en radius på 10 km fra rørledningen
og overføringslinjen. Hydro har dialog med selvutnevnte
urfolkssamfunn i regionen for å støtte deres sosio-territoriale utvikling
som en del av et bredere territorielt program.
Gitt den regionale historien og den aktuelle sosioøkonomiske
konteksten, er det risiko for diskriminering og økonomisk
ekskludering av både Quilombola - og ikke-Quilombola -samfunn i
Barcarena, Paragominas og langs bau ksittledningen i fare for
diskriminering og økonomisk ekskludering. Som svar på denne
bransjeomfattende og regionale konteksten har Hydro utviklet flere
initiativer for å øke sysselsettingsmulighetene for disse samfunnene,
inkludert positiv særbehandling for underrepresenterte grupper,
praksis- og traineeprogrammer rettet mot å øke mangfoldet i
arbeidsstyrken, opplærings- og fagutviklingsprogrammer og målrettet
støtte til utdanningsinstitusjoner.
Som en del av lisensieringsprosessen i Brasil kreves miljø- og
sosiale konsekvensvurderinger for å foreslå avbøtende tiltak for
prosjekter med betydelige påvirkninger. De utstedte lisensene
inneholder de avbøtende tiltakene.
Kommunene Tomé -Açu og Acará langs rørledningen mellom
Paragominas og Alunorte har hatt historiske landkonflikter, som mer
nylig har blitt drevet av tvister om eierskap til palmeoljeplantasjer,
som involver er forskjellige grupper, som tradisjonelle samfunn, urfolk,
grunneiere og selskaper i regionen. De siste årene har konflikten blitt
forverret av ulike voldelige hendelser med fysisk vold og skade på
eiendom. Selv om Hydro ikke er part i konfliktene knyttet til
palmeoljeplantasjer, krysser rørledningen denne regionen. Dette har
forårsaket noen utfordringer, som vi har forsøkt å mitigere gjennom
dialog, engasjement og foreslåtte samarbeidsinitiativer med de
involverte gruppene.
Innenfor Baracarena industridistrikt har en gruppe individer ulovlig
okkupert et område eid av Alunorte og Albras, som er regulert for
industrielle formål. Alunorte og Albras har inngitt et
tilbakeføringssøksmål. Retten har anerkjent uregelmessigheten i
okkupasjonen og innvilget tilbakeføringsbegjæringen. Selskapene er
nå involvert i en meklingsprosess i samsvar med relevant lovgivning
for å støtte dialog og fredelig håndheving av tilbakeføringsordren.
Se også kapittelet
anlagt av Cainquiama og utvikling i pågående retssaker.
Klageprosess
Canal Direto er Hydros operasjonelle klageordning åpen for alle
eksterne interessenter i Brasil og spesielt rettet mot berørte
lokalsamfunn. Mekanismen lar medlemmer av lokalsamfunnet
fremme sine bekymringer anonymt, hvis de ønsker det. Klager som
er innenfor Canal Diretos mandat vurderes i henhold til
alvorlighetsgraden av hver sak. Prosessen følger kriteriene for
effektive klageordninger som er fastsatt i FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter. Effektiviteten av
klageordningen følges opp gjennom dialog med de berørte
samfunnene, overvåking av type og antall mottatte saker, samt
gjennom en tilfredshetsundersøkelse for brukere.
I 2024 registrerte Canal Direto 633 klager via telefon, nettbasert
skjema og e-post. Av registreringene var 92 prosent identifiserte og 8
prosent anonyme. 84 prosent var relatert til forespørsler om
informasjon, og de hyppigst registrerte temaene var sponsin g, jobb-
og karrieremuligheter hos Hydro, besøk til operasjoner, donasjoner,
kommersielle saker, auksjoner og interesse for forskning, innovasjon
og ny teknologi. Se også
mottatt gjennom Canal Direto i 2024.
Vurdering av menneskerettighetskonsekvenser
Alunorte, Albras og Paragominas begynte implementeringen av en
handlingsplan for menneskerettigheter for å redusere risikoer i
virksomheten i 2020. En ny vurdering av
menneskerettighetskonsekvenser av Hydros forretningsaktiviteter i
delstaten Pará er for tiden i gang og utføres av et eksternt
konsulentfirma. Som en del av denne prosessen er en
referansestudie gjennomført, og funnene og anbefalingene forventes
i 2025.
Dialog med lokalsamfunn
Alunorte, Albras og Paragominas har implementert en strukturert
tilnærming for effektiv og inkluderende dialog av lokalsamfunn i
regionen. Hydro engasjerer seg i dialog med samfunnsgrupper,
tradisjonelle grupper og sivilsamfunnsorganisasjoner som
representerer kvinner, barn, menneskerettighetsforkjempere eller
andre underrepresenterte og utsatte grupper i lokalsamfunnene.
Hydro Sustainability Fund initiative r
Siden 2018 har Hydro støttet , gjennom Hydro Sustainability Fund
initiativer, Sustainable Barcarena Initiative (SBI) for å styrke
samfunnsdeltakelsen. Dette er et uavhengig forum for å støtte
bærekraftig utvikling i Barcarena. Det overordnede målet er å samle
lokale interessenter for å diskutere utfordringer og muligheter, styrke
kapasiteter og ta beslutninger om de viktigste sosiale investeringene
støttet av Hydro Sustainability Fund (HSF). I 2024 deltok omtrent 178
samfunnsledere i møter, dialoger eller programmer organisert av
initiativet.
SBI spiller også en viktig rolle i å koordinere finansieringsrundene til
Hydro Sustainability Fund for å sikre at Hydros sosiale investeringer
møter lokalsamfunnets behov. I 2024 støttet HSF 36
samfunnsbaserte prosjekter.
I november 2024 lanserte Hydro Corridor -programmet sammen med
Mercedes-Benz. Dette er et strategisk partnerskap og initiativ for å
fremme sosial og økonomisk utvikling i rørledningsområdet, og utvide
samarbeidet for å skape positive sosiale og miljømessige effekter i
Amazonas. Sammen med de brasilianske NGO-ene IPAM, Imazon
og CEA og andre partnere, har vi som mål å styrke territoriell
utvikling ved å fremme økonomiske muligheter og bevaring av
biologisk mangfold i lokalsamfunnene der vi opererer, og fremme
menneskerettigheter. Programmet er rettet mot å generere positiv
sosial innvirkning i regionen langs rørledningen. Programmet er i en
innledende fase, og prosjekter, aktiviteter og mål er fortsatt under
utvikling.
1
National Indigenous People Foundation (FUNAI) en brasiliansk statlig
beskyttelsesorganisasjon for urfolks interesser og deres kultur.
Berørte
lokalsamfunn
I tillegg har Alunorte, Albras og Paragominas et frivillighetsprogram
for ansatte for å øke internt engasjement og møte samfunnets behov.
I 2024 deltok over 3 700 ansatte i frivillighetsprogrammene i Brasil.
Frivillige organiserte over 290 forskjellige aktiviteter, inkludert
matkurvdonasjoner, innsamlingsaksjoner, frøplanting og opplæring
for samfunnsledere. Aktivitetene nådde omtrent 27 000 menn esker.
Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og
verdikjede n
Aluminiumsproduksjon
Basert på en vurdering av land- og regional risiko, de industrielle
prosessene og berørte samfunnene i de omkringliggende områdene,
har Hydro ikke identifisert de betydelige risikoer for negative
menneskerettighetspåvirkninger for berørte samfunn knyttet til
Hydros joint venture-operasjoner utenfor Brasil. Dette gjelder også
for de to felleseide foretakene Alouette (Canada) og Tomago
(Australia), som ligger i nærheten av urfolks-/tradisjonelle samfunn.
Potensielle og faktiske påvirkninger identifisert i den eksterne
aluminiumverdikjeden er dekket i kapittelet
Arbeidstakere i
verdikjeden.
Energi
Denne delen beskriver potensielle og faktiske negative påvirkninger
på berørte samfunn i Hydros verdikjede for fornybar energi og
felleseide foretak. Prosjektene nevnt nedenfor er de prosjektene hvor
Hydro vurderer den iboende risikoen for berørte lokalsamfunn som
høyest.
Sol- og vindprosjekter i Brasil
Hydro Rein er et felleseid foretak eid av Hydro og Macquarie Asset
Management og er en viktig leverandør av fornybar energi til Hydro.
Hydro Rein har en minoritetsandel i to solkraftverk i Brasil, Mendubim
og Boa Sorte, med oppstart i 2024. Hydro Rein har også en
minoritetsandel i vindparken Ventos de São Zacarias, som for tiden
er under bygging. Alunorte, Albras og Paragominas eier 98% av
stemmerettene og 10% av egenkapitalen i disse prosjektene.
I 2024 ble seks familier flyttet på grunn av byggingen av Ventos de
São Zacarias. To familier ble flyttet på grunn av byggingen av
Mendubim. Familiene deltok i en konsultasjonsprosess om
flytteprosessen og definisjonen av passende mitigerende tiltak. En
handlingsplan for flytting er utviklet i samsvar med IFC Performance
Standardars, og mitigerende tiltak følges opp i tråd med dette. For å
adressere påvirkningen på familienes livsvilkår er det etablert en
"Plan for gjenoppretting av livsvilkår " som vil bli overvåket.
Oppfølging med enkelte av de flyttede familiene viser at de er
fornøyde, men oppfølging gjenstår fortsatt med noen av familiene.
Det er to selvutnevnte Quilombola -samfunn i nærheten av Ventos de
São Zacarias-prosjektet. Prosjektet utfører FPIC -konsultasjoner med
samfunnene i samsvar med ILO-konvensjon 169 og IFC
Performance Standards.
Mitigerende tiltak avtalt med interessentene i FPIC-konsultasjonen er
enten pågående eller fullført.
Vindprosjekt i Sverige
Hydro Rein er en joint venture-partner i Stor-Skjälsjön, en vindpark i
den nordlige delen av Sverige som gikk i full drift i slutten av 2024.
Fire nærliggende samiske samfunn ble opprinnelig konsultert om
deres arealbruk, og bare Ohredahke sameby rapporterte bruk av det
nordlige området av prosjektet for sporadisk vinterbeite for rein.
Ohredahke samiske samfunn fungerer som kontaktpunkt for den
samlede samiske samfunnsdialogen.
Under utviklingen , engasjerte prosjektet seg i dialog med de
nærliggende samiske samfunnene som en del av den vanlige
offentlige konsultasjonsprosessen og under prosessen for
miljøkonsekvensutredning (EIA). Dialogen ble tilrettelagt av en
prosjektrepresentant som snakket samisk, med mål om å samle
innspill om bruken av prosjektområdet for å minimere påvirkningen
fra bygging og drift på deres livsvilkår og kulturelle praksis for
reindrift.
Basert på dialogen ble partene enige om mitigerende tiltak som ble
inkludert som betingelser i tillatelsene. Tiltakene inkluderer å
minimere prosjektaktiviteter i vinterbeiteperioden, med mindre annet
er avtalt med det berørte samfunnet. Prosjektet informerer årlig, og
ved behov under bygging og drift, de nærliggende samiske
samfunnene om bygging, vedlikehold, tjenester, reparasjoner og
potensielle isrelaterte risikoer ved vindparken for å minimere
forstyrrelser for reindriften og støtte deres planlegging. Støtten
omfatter også flytting av rein om nødvendig. I tillegg har prosjektet
tidligere gitt støtte til berørte samiske samfunn for reininfrastruktur.
De avtalte mitigerende tiltakene med de samiske samfunnene er
overholdt, og implementeringen av tillatelsesbetingelsene
rapporteres til tilsynsmyndigheten årlig.
Strømavtale i Norge
I Norge har Hydro en avtakskontrakt med Nordic Wind Power DA for
levering av strøm fra Fosen vindkraftanlegg. Nordic Wind Power er
minoritetseier i Fosen Vind DA. Prosjektene på Fosen-halvøya ligger
innenfor samisk reinbeiteområde. Avtaler om mitigerende tiltak og
kompensasjon for ekstra kostnader under byggefasen ble tidligere
inngått med de to berørte reindriftsgruppene.
I oktober 2021 besluttet Norges Høyesterett at byggingen av
vindparken ikke tilstrekkelig hadde tatt hensyn til rettighetene til den
samiske befolkningen. I desember 2023 inngikk Sør-Fosen Sijte
reindriftsdistrikt og Fosen Vind en avtale. I mars 2024 ble en avtale
inngått mellom Nord-Fosen Siida og Fosen Vind. Hydro har fulgt opp
og vil fortsette å følge opp situasjonen.
Strømavtale i Brasil
Hydro har flere avtakskontrakter i Brasil. Generelt vurderer vi
menneskerettighetsrisikoene som høye i forbindelse med bygging av
vannkraftverk i landet. Miljøpåvirkninger med en påfølgende
innvirkning på lokalsamfunn, landspørsmål og mangler i FPIC-
prosesser er vurdert som de mest betydelige risikoene. Se kapittelet
or informasjon om Hydros prosesser for
å håndtere risikoer i leverandørkjeden .
Innsatsfaktorer for vannkraft og rene energisystemer
Hydro anskaffer et bredt spekter av produkter og utstyr som behøves
for kraftproduksjon. Kobber, kobolt, litium og nikkel er viktige
overgangsmineraler og innsatsmateriale for flere komponenter som
behøves for energiproduksjon og infrastrukturutvikling av rene
energisystemer.
Disse mineralene er essensielle i elektromekaniske komponenter for
vannkraftoperasjoner, som generatorer, turbiner og kabler, samt
energilagringssystemer (BESS), sol og vind. Selv om disse
mineralene er viktige muliggjørere av den grønne omstillingen , kan
utvinning og tilhørende forsyningskjeder skade miljøet og negativt
påvirke landrettighetene til lokalsamfunn, inkludert urfolkssamfunn.
Hydro vil fortsette å kartlegge og vurdere påvirkninger fra gruvedrift,
bearbeiding og raffinering av materialer som brukes i
nøkkelprodukter og komponenter for kraftproduksjon.
Berørte
lokalsamfunn
Robuste lokalsamfunn i en verden i endring
Et sentralt element i Hydros Just Transition -rammeverk er å styrke
samfunnene der selskapet har virksomhet. Måten Hydro gjør dette
på varierer fra land til land og mellom samfunn. Hovedbidraget
genereres fra selskapets drift gjennom produksjon og kjøp av varer
og tjenester, direkte og indirekte jobbskaping og skattebetalinger.
Mens Hydros tilnærming til å støtte robusthet varierer avhengig av
den lokale konteksten, er en felles faktor partnerskapstilnærmingen,
som innebærer samarbeid med lokale partnere med sterk kunnskap
om den lokale konteksten, samt sterkt engasjement med lokale
samfunnsrepresentanter.
Hydro har en rekke sosiale programmer rettet mot å bygge lokal
samfunnsrobusthet. Noen av samfunnsinvesteringene og
programmene er knyttet til for eksempel gruvetillatelseskrav i Brasil
og regulerte vassdrag i Norge, mens andre er frivillige forpliktelser.
Programmene retter seg mot utdanning, økonomisk vekst, anstendig
arbeid, entreprenørskap, kapasitetsbygging og styrking av
institusjoner.
I 2024 brukte Hydro rundt NOK 300 millioner totalt på
samfunnsinvesteringer, investeringer gjennom Hydro Sustainability
Fund, veldedige donasjoner, sponsing og TerPaz (lokale
samfunnssentre). Ekskludert TerPaz er det en økning på 30 prosent
sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av våre økte
samfunnsinnsatser i Brasil og en økning i Hydro Sustainability Fund.
Se
Note S3.1
for mer informasjon.
I 2024 piloterte Hydro et program for å øke finansieringen til
prosjekter i tråd med selskapets Just Transition -rammeverk i
samfunnene der selskapet opererer. Prosjektet inviterte ansatte til å
søke om støtte til eksterne partnere, som lokale organisasjoner , for å
gjennomføre prosjekter som støtter en rettferdig omstilling i
lokalsamfunnet. 36 prosjekter ble valgt for støtte i pilotfasen.
Hydro støtter også lokalsamfunn gjennom kompetanseoverføring
gjennom selskapets samarbeid med universiteter og
forskningsinstitusjoner. Dette inkluderer samarbeid med tre
akademiske institusjoner i Pará, Brasil, og Universitetet i Oslo
gjennom Biodiversity Research Consortium Brazil-Norway. I tillegg
gir Hydro stipend til utvalgte PhD-kandidater som forsker på områder
relevante for selskapets forretningsområder. Hydro er også sponsor
av et professorat i Norge og har flere adjungerte professorer blant
sine egne ansatte. Se avsnittet om partnerskap i kapittelet om
for mer informasjon.
Ferdigheter og arbeidsplasser for framtidens
lavkarbonøkonomi
En risiko forbundet med avkarboniseringstiltak er at sosiale ulikheter
øker ettersom nye teknologier introduserer behovet for en annen
type ferdigheter eller bringer andre endringer til arbeidsmarkedet. For
å adressere dette inkluderer Hydros Just Transition-rammeverk et
fokus på å sikre at folk har de nødvendige ferdighetene og jobbene
for fremtidens lavkarbonøkonomi.
Hydros ambisjon er å gi 500 000 mennesker med essensielle
ferdigheter for fremtidens økonomi innen 2030. Innsikten fra måling
av antall mennesker nådd og virkningen av initiativene gjør Hydro
bedre rustet til å velge og gjennomføre fremtidige initiativer med
positiv innvirkning. I 2024 nådde Hydro mer enn 44 000 mennesker,
noe som setter det totale antallet nådd til 241 000 mennesker siden
2018. Hydro er fortsatt i rute for å nå målet om 500 000 innen
utgangen av 2030. Kontinuerlig forbedring av nåværende initiativer
og utvikling av nye initativer med høy mulighet til å påvirke er viktige
fokusområder.
Berørte
lokalsamfunn
S3 Noter til Berørte lokalsamfunn
S3.1 Lokale investeringer, veldedige donasjoner og sponsoravtaler
Rapporteringsprinsipper
Lokale investeringer omfatter utgifter og tid som brukes og fordeler for selskapet og lokalsamfunnene.
Samfunnsinvesteringer er knyttet til langsiktig strategisk engasjement i, og partnerskap med,
samfunnsorganisasjoner for å håndtere et begrenset utvalg av sosiale spørsmål valgt av Hydro for å
beskytte sine langsiktige aksjonærers og interessenters interesser.
Veldedige donasjoner er engangsbeløp eller sporadisk støtte til gode formål basert på behov og
henvendelser fra veldedige og samfunnsnyttige organisasjoner, forespørsler fra ansatte, eller ved
eksterne hendelser som krever krisehjelp.
Sponsoravtaler er forretningsrelaterte aktiviteter som skal gi et direkte bidrag til selskapets suksess
gjennom å fremme selskapets identitet, merkevare eller andre aspekter i samarbeid med veldedige og
lokale organisasjoner.
TerPaz (lokale samfunnssentre) inkluderer Hydros bidrag til offentlige initiativer i delstaten Pará i Brasil,
med fokus på sosial utvikling i lokalsamfunnene. Initiativene omfatter bygging av lokale samfunnssentre
som gir beboerne tilgang til tjenester som medisinske og juridiske tjenester, opplæring og profesjonelle
kurs.
Alle Hydros anlegg rapporterer årlig om alle lokale investeringer, veldedige donasjoner, sponsoravtaler og
andre relaterte initiativer.
Lokale investeringer, veldedige donasjoner og sponsoravtaler betalt gjennom året
1)
Millioner NOK
2024
2023
2022
2021
2020
Lokale investeringer
2)
75
48
51
30
42
Veldedige donasjoner og sponsoravtaler
50
48
25
25
14
TerPaz (lokale samfunnssentre)
175
27
178
Totalt
300
123
254
55
56
1) Verdiene som rapporteres er basert på utgifter knyttet til prosjekter gjennomført i rapporteringsåret, og er ikke direkte sammenlignbare med
periodiseringen av relaterte kostnader i regnskapet. De rapporterte utgiftene er ikke direkte sammenlignbare med historiske tall på grunn av
forskjellige praksiser i innsamlingen av informasjonen.
2) I 2021 inkluderte vi Hydro Extrusions i de rapporterte tallene for første gang.
Økningen i lokale investeringer i 2024 skyldes hovedsaklig økte investeringer i Brasil, inkludert Hydro
Sustainability Fund på 15 MNOK i 2024. Hydro økte også investeringene til TerPaz i 2024, herunder
etablering av lokale samfunnsentre. I tillegg til ovennevnte brukte Hydro 317 000 kroner på den tekniske
skolen i Barcarena, som sto ferdig i 2022.
I tillegg til utgiftene i 2024, avsatte Hydro i desember 2024 NOK 300 millioner for å støtte lokalsamfunnene
langs rørledningen mellom Paragominas -gruven og Alunorte-raffineriet i Brasil. De avsatte midlene vil støtte
infrastruktur som veier, samfunnssentre og vannsystemer, samt produksjonsanlegg for lokale bønder og
ferdighetsutvikling i de kommende årene.
S3.2 Mål for samfunnsansvar
Rapporteringsprinsipper
Utdanning henviser til tiltak innenfor det formelle utdanningssystemet, fra grunnskole til universitet.
Eksempler på tiltak er opplæring av lærere og eksterne stipender.
Kapasitets- eller ferdighetsbygging henviser til all opplæring og kompetansebygging utenfor formelle
utdanningssystemer. Eksempler på dette er traineer og Hydros leverandørutviklingsprogram som er
etablert i Brasil.
Vi har utviklet et rammeverk og en metodikk for å telle personer som påvirkes av våre programmer og
initiativer for å sikre konsistens i hvordan vi måler fremgang på tvers av selskapet. Metodikken dekker
tiltak knyttet til utdanning og kapasitetsbygging og
er tilgjengelig her.
Mål for samfunnsansvar
1 000 personer støttet
Akkumulert
siden 2018
2024
2023
2022
2021
2020
Utdanning- og ferdighetsbygging
241
44
40
25
21
60
Alle forretningsområdene bidrar i tråd med den opprinnelige ambisjonen om å nå 500 000 mennesker med
våre programmer innenfor utdannings - og ferdighetsbygging.
Merk at 2020-resultatene var betydelig høyere på grunn av ett bestemt initiativ i India, og nådde nærmere 30
000 mennesker.
Forretningsetikk
Forretningsetikk
Hvorfor det er viktig
Som et globalt aluminium- og fornybar energiselskap med virksomhet
i mer enn 40 land og interaksjon med et stort antall
forretningspartnere, inkludert mer enn 30 000 leverandører er Hydro
avhengig av åpenhet, tillit, etisk atferd og etterlevelse av lover og
forskrifter gjennom hele organisasjonen og verdikjeden.
Etterlevelse av gjeldende lover, forskrifter og Hydros retningslinjer,
prosedyrer og veiledninger kan bidra til å redusere en rekke risikoer,
deriblant de som er forbundet med korrupsjon, konkurranse,
økonomiske sanksjoner, menneskerettigheter, sikkerhet, helse,
sikring, miljø, personvern og selskapets rapporteringskrav .
Manglende overholdelse av gjeldende forskrifter og forventninger til
ansvarlig forretningsdrift kan føre til tap av lisens til å drive
virksomhet og kan utsette Hydro for granskninger, administrative,
strafferettslige og sivilrettslige sanksjoner som bøter og straffer, noe
som kan ha vesentlig påvirkning på økonomiske resultater. I tillegg
kan det oppstå negative konsekvenser for enkeltpersoner og skade
på selskapets omdømme.
Vår tilnærming
Hydro forplikter seg til å følge en etisk forretningspraksis og gjeldende
lover og regler i hele organisasjonen og verdikjeden. Hydros regler for
arbeidsetikk (
Code of Conduct
) er godkjent av styret, og danner
fundamentet for arbeidet med å gjøre de riktige tingene og alltid opptre
med integritet i den globale organisasjonen, uavhengig av hvor
selskapet driver virksomhet.
I Hydro defineres etterlevelse som det å følge gjeldende lover og
regler, i tillegg til Hydros styrende dokumenter. Det er etablert
policyer, prosedyrer og retningslinjer som skal veilede linjeledere i å
følge Hydros krav til etterlevelse. Det legges særlig vekt på å redusere
risiko for manglende etterlevelse innen områder som finansiell
rapportering, antikorrupsjon, konkurranse, personvern, økonomiske
sanksjoner, menneskerettigheter, trygghet, helse, miljø og sikkerhet .
Hydros etterlevelsessystem er basert på en klar styringsstruktur med
definerte roller og ansvar for aktiviteter knyttet til etterlevelse i
selskapet. Eierne av risikostyring for etterlevelse definerer
konsernomfattende retningslinjer og prosedyrer, og er ansvarlige for å
etablere opplærings- og bevissthetsplaner. I juridiske enheter der
Hydro har mindre enn 100 prosent av stemmerettighetene jobber
Hydro gjennom styret for å fremme prinsippene i Hydros regler for
arbeidsetikk og styrende dokumenter. I 2024 har Hydro fortsatt
arbeidet med å styrke selskapets etterlevelse gjennom ulike
oppdateringer og forbedringer.
Risikostyring knyttet til etterlevelse er integrert i Hydros prosesser for
forretningsplanlegging, risikostyring og oppfølging. Dette omfatter
også relevante risikoreduserende tiltak og relevante nøkkelindikatorer
(KPI-er). Framdrift og eventuelle problemstillinger knyttet til
etterlevelse tas opp på kvartalsvise møter i internstyrene som hvert av
forretningsområdene har med konsernsjefen. Det sendes en årlig
rapport om etterlevelse til styret. Selskapets øverste leder for
etterlevelsesfunksjonen rapporterer til styret via styrets revisjonsutvalg
etter eget skjønn. I tillegg deltar leder for etterlevelsesfunksjonen på
alle møter i styrets revisjonsutvalg, og gir kvartalsvise oppdateringer
om etterlevelse til utvalget. Leder for etterlevelsesfunksjonen har også
jevnlige møter med styret.
Hydro overvåker hendelser knyttet til forretningsdrift gjennom saker
som rapporteres til linjeledelsen, støttefunksjoner, Hydros
varslingskanal, AlertLine, kvartals- og årsrapportering fra
forretningsområdene og informasjon som samles inn fra selskapets
juridiske avdeling og etterlevelsesfunksjon .
Mål og ambisjoner
Forpliktelse til å bygge en kultur for tillit og integritet
Resultater
703
Saker rapportert gjennom AlertLine
51 216
Gjennomførte kurs i etterlevelse
77 %
Integritetskultur-indeks
Hydros medarbeiderundersøkelse, Hydro Monitor, måler
medarbeidernes oppfatning av Hydros integritetskultur.
Poengsummen måles mot eksterne benchmarks og er en del av KPI-
ene i konsernsjefens målekort. I 2024 ble indeksen for
integritetskultur målt på nytt, og resultatene har en positiv trend siden
2020.
Hydro ønsker å bygge en tillitsbasert kultur, der de ansatte føler de
kan stille spørsmål, søke råd, ta opp bekymringer og rapportere
mistanke om brudd på reglene for arbeidsetikk, gjeldende lovgivning
eller Hydros forpliktelser. Bekymringer og klager kan tas opp med
den lokale ledelsen, men ansatte kan også ta opp saken direkte med
HR, HMS, tillitsvalgte, etterlevelsesfunksjonen eller selskapets
advokater. Medarbeidere, innleide og andre kan også bruke Hydros
konfidensielle varslingskanal, AlertLine, der bekymringer kan
rapporteres til konsernets internrevisjon .
AlertLine muliggjør anonym rapportering, og er tilgjengelig på flere
språk. Varsler kan sendes på nettet eller via gratis telefonnumre som
er oppført på Hydros intranett og på Hydro.com. Hydro godtar ikke
gjengjeldelse mot personer som i god tro stiller et spørsmål, tar opp
en bekymring, rapporterer mistanke om regelbrudd eller deltar i en
intern gransking. For mer informasjon om bruk av AlertLine, se
note
G1.
Lederen for Hydros internrevisjon er uavhengig av
linjeorganisasjonen, og rapporterer til Hydros styre og styrets
revisjonsutvalg. Lederen for Hydros internrevisjon deltar i alle styrets
revisjonsutvalgsmøter og gir kvartalsvise oppdateringer til utvalget og
konsernledelsen om saker som rapporteres via AlertLine samt
interne revisjonsaktiviteter. Hydros internrevisjon har ressurser i
Norge, Brasil og Nord-Amerika.
Forretningsetikk
Antikorrupsjon
Å opptre med integritet og bekjempe korrupsjon er en viktig del av
det Hydro anser som ansvarlig forretningsadferd. Hydro godtar ikke
noen form for bestikkelser eller korrupsjon, tilretteleggingsbetalinger
eller kickbacks. Hydro forplikter seg til å overholde alle gjeldende
lover og forskrifter for å bekjempe korrupsjon og bestikkelser,
inkludert FNs konvensjon mot korrupsjon.
Gjennom Hydros omfattende rammeverk for etterlevelse arbeider
selskapet systematisk for å bekjempe korrupsjon og sikre
etterlevelse i hele den globale organisasjon. Hydros
antikorrupsjonsprogram
Hydros antikorrupsjonsarbeid, som inkluderer risikovurderinger, tone
fra toppen, retningslinjer og prosedyrer, opplæring og
kommunikasjon, risikostyring for tredjeparter, rapportering og
undersøkelser samt disiplinærtiltak. Hovedpilarene i rammeverket for
etterlevelse er illustrert i figuren nedenfor.
Funksjoner som er involvert i kommersielle aktiviteter og
samhandling med offentlige tjenestemenn, spesielt i regioner med
høy iboende korrupsjonsrisiko, er mest utsatt, og er dermed aktuelle
for opplæring i etterlevelse .
Integritet og etterlevelse
Personvern og cybersikkerhet
Hydros globale rammeverk for personvern utgjør de obligatoriske
reglene for personvern (BCR), og sikrer etterlevelse av EUs
personvernforordning (GDPR). Utpekte personvernkoordinatorer for
alle forretningsområder og stabsfunksjoner danner en del av
personvernnettverket, som ledes av leder for personvern. Hydro
jobber kontinuerlig for å gjøre nettverket kraftigere, og nettverket
anses som viktig for et velfungerende personvernprogram. Siden
programmet ble etablert i 2018, har Hydro også gjort flere
forbedringer i prosedyrer og støtteprosesser i
personvernprogrammet, for å tilpasse det til virksomheten.
Cyberkriminalitet er et økende globalt problem som eksponerer
Hydro for en rekke trusler mot integritet, tilgjengelighet og
konfidensialitet i Hydros systemer. Truslene kan bestå i forsøk på å
få tilgang til informasjon, angrep av løsepengevirus, installasjon av
destruktive programmer, tjenestenekt og andre brudd på digital
sikkerhet.
Et cyberangrep kan ha en rekke forskjellige konsekvenser, for
eksempel HMS -hendelser, driftsavbrudd og lekkasje av private eller
konfidensielle data.
Hydros økonomidirektør er øverste sponsor og eier av Hydros
flerårige konsernprogram for forbedring av cybersikkerhet etter
cyberangrepet på Hydro i 2019. Videre har styrets revisjonsutvalg
tilsyn med Hydros samlede risikoprofil, der cybersikkerhetsrisikoen
vurderes regelmessig .
Vurdering av cyberrisiko er en integrert del av Hydros
risikostyringssystem for å sikre at forretningsområdene er bevisste
på hvordan cyberrisiko kan påvirke kritiske eiendeler og aktiviteter.
Kritiske ressurser både i anlegg og i selskapets IT-plattform er
underlagt sikkerhetsovervåking samt interne og eksterne krav til
sikkerhet. Alt personell med tilgang til sensitiv informasjon er
underlagt taushetsplikt og er pålagt å håndtere informasjon i henhold
til selskapets retningslinjer og krav.
Konsernets IT -plattform tilbyr tjenester som digitalt samarbeid,
ressursplanlegging, personaldatabaser og systemer for ekstern
rapportering. Denne plattformen moderniseres for å motstå de
skiftende cybersikkerhetstruslene og er også atskilt fra anleggets
industrielle kontrollsystemer. Offensiv sikkerhetstesting av selskapets
IT-plattform samt kritiske ressurser ved anleggene utføres også
regelmessig.
De ansattes personlige bevissthet og atferd er viktig for å redusere
cyberrisiko. Nettsikkerhetsopplæring for alle 13 000 IT-brukere og
rollespesifikk opplæring for brukere av industrielle kontrollsystemer
gjennomfør es årlig. Opplæring i krisehåndtering knyttet til scenarioer
for cybersikkerhetshendelser gjennomføres også med jevne
mellomrom på konsernnivå .
Kurs i etterlevelse
I Hydro tilbys opplæring i samsvarsbevissthet om en rekke emner, og
består av klasseromsopplæring, workshops, allmøter og ulike e-
læringsmoduler. De etiske retningslinjene angir at alle ansatte
forventes å delta i nødvendig opplæring. I 2024 ble det gitt opplæring
i emner innen korrupsjonsbekjempelse, Hydros etiske retningslinjer,
konkurranselovgivning, personvern, handelssanksjoner,
menneskerettigheter, integritet og markedsreguleringer. Hydro tilbyr
også antikorrupsjonsopplæring til utvalgte tredjeparter, inkludert
leverandører. Opplæring i etterlevelse utføres hovedsakelig av
konsernets etterlevelsesfunksjon og advokater, men andre
konsernfunksjoner og spesialister på etterlevelse i
forretningsområdene utfører også slik opplæring. Se tall for
opplæringsaktiviteter fullført av Hydros ansatte i 2024 i
Styrets revisjonsutvalg har et årlig fordypningsmøte om etterlevelse.
Håndering av leverandørrelasjoner
Bekjempelse av korrupsjon og respekt for menneskerettigheter er en
integrert del av Hydros leverandørkrav. Se kapittelet
Arbeidstakere i
verdikjeden
Hydro screener sine leverandører og forretningspartnere.
Hydro overvåker betalingsstatistikk for å forhindre forsinkede
betalinger til leverandører, med automatiske dashbord for å spore
etterlevelse på daglig basis i ca. 80 prosent av Hydros enheter
globalt. Betalingsvilkårene varierer mellom kjøpskategorier, mellom
regioner og etter type virksomhet. I 2024 var gjennomsnittlig
betalingstid for Hydros oppstrømsenheter 33 dager, mens det for
nedstrømsenheter var 45 dager. 92 prosent av fakturaene ble betalt i
tide i henhold til avtalte vilkår.
Produktkvalitet og -ansvar
Produktkvalitet omfatter kvalitetsspesifikasjoner i bruksfasen for
Hydros produkter, i tillegg til kriterier for produktenes karbonavtrykk
og miljøpåvirkning. For å oppfylle kundenes krav til produktkvalitet og
ansvarlig leverandørkjede jobber Hydro for å sertifisere selskapets
produksjonsanlegg i henhold til Aluminium Stewardship Initiative
(ASI). Hydro er aktivt ASI-medlem, og 79 av selskapets
produksjonsanlegg er sertifisert i Hydros verdikjede fra bauxitt til
ferdige produkter. Hydros sertifiseringer er oppsummert i
i
vedlegg.
Forretningsetikk
Åpenhet
Åpenhet er viktig for å skape like konkurransevilkår globalt, og for å
trygge selskapets omdømme. I tråd med sine medlemsforpliktelser i
International Council on Mining and Metals (ICMM) rapporterer Hydro
i henhold til GRI-standardene, Extractive Industries Transparency
Initiative (EITI) og ytterligere ICMM-spesifikke krav.
Se oversikt over lovpålagte rapporteringskrav i kapittelet
Partnerskap
Hydro kan bidra til ansvarlig forretningsførsel gjennom regelmessig
involvering av leverandører, kunder og forretningspartnere. Ved å
snakke om samsvar og ESG-temaer, konsekvent opptre med
integritet, følge etiske standarder og kreve at våre motparter
overholder de samme standardene, kan Hydro ha en positiv
påvirkning på den bredere forretningsførselen .
Hydro har også som mål å ha en positiv påvirkning på kampen mot
bestikkelser, korrupsjon og brudd på menneskerettighetene gjennom
sine partnerskap, og selskapet er i aktiv dialog med offentlige
myndigheter og andre interessenter om disse spørsmålene .
Hydro jobber gjennom industri og bransjeforeninger for aluminium for
å heve standarden innen miljø, samfunn og selskapsledelse i
bransjen, og sikre like konkurransevilkår for global
aluminiumproduksjon. Hydro er medlem av bransjeorganisasjonen
International Council on Mining and Metals (ICMM), som gir
selskapet mulighet til å delta i utviklingen av miljø- og
samfunnspraksis i bransjen og utveksle beste praksis. Hydro er også
en av grunnleggerne av Aluminium Stewardship Initiative (ASI). For å
styrke Hydros kunnskaper og sikre en vitenskapelig tilnærming til
rehabiliteringen ble det norsk -brasilianske forskningskonsortiet (BRC)
opprettet i 2013. Se mer informasjon om BRC i avsnittet om
Det er viktig å stå sammen og gjøre en felles innsats i kampen mot
korrupsjon. Hydro har samarbeidet med Transparency International
Norway i mange år. Hydro er også medlem av det maritime
antikorrupsjonsnettverket MACN, som gir verdifull innsikt i maritim
sektor − som er en viktig del av selskapets forsyningskjede. Gjennom
Alunorte, Albras, Paragominas og Norsk Hydro Brasil, har Hydro
vært tilsluttet Business Pact for Integrity and Against Corruption
siden 2018. Pakten er utarbeidet av Ethos Institute i samarbeid med
globale organisasjoner som FN og World Economic Forum, med mål
om å få selskaper til å slå seg sammen i arbeidet for et mer etisk
marked og for å bekjempe bestikkelser og korrupsjon i Brasil. Hydros
selskaper i Brasil har forbedret integritetsresultatene som er
rapportert i henhold til Ethos’ integritetsindikatorer .
I Norge deltar Hydro i en rekke forsknings -, utviklings- og
innovasjonsprosjekter og sentre som er støttet økonomisk av norske
offentlige organer eller EU-organer. Blant dem er Forskningsrådet,
Enova, Innovasjon Norge, SIVA og EU Horizon. Økonomisk støtte fra
Norges forskningsråd utbetales hovedsakelig for å refundere
forsknings- og utviklingskostnader i prosjekter der Hydro
samarbeider med akademia og forskningsinstitusjoner som NTNU og
forskningsinstituttet SINTEF. Disse prosjektene gjennomføres også
ofte i samarbeid med andre industriaktører og teknologiutviklere
innen prosessindustrien og energifeltet. Økonomisk støtte fra Enova
mottas hovedsakelig for Hydro -prosjekter som søker å demonstrere
nye teknologier i liten industriell skala. Hydro var i 2024 også partner
i 11 forsknings - og innovasjonssentre som er delfinansiert av Norges
forskningsråd under Forskningssentre for miljøvennlig energi:
●
industri for fremtiden
●
●
●
●
●
hydrogen og ammoniakk
●
●
●
havindustrier
●
●
metallurgi- og produksjonsindustri.
Forskningssentrene engasjerer seg i tverrfaglige aktiviteter med en
tidsramme på opptil åtte år, og med et bredt spekter av partnere fra
industri, teknologi og akademia.
Hydro deltar også i andre nasjonale og EU-finansierte FoU-prosjekter
knyttet til teknologi for resirkulering av forbrukerskrap, basert på
etterspørselen etter produkter med lavt karbonfotavtrykk i markedet.
Hydros FoU-program omfatter felles prosjekter med eksterne
forskningsinstitusjoner som SINTEF, NTNU, IFE, Universitetet i Oslo
og University of Auckland i New Zealand.
Hydro har hatt et samarbeid med Amnesty International Norway
siden 2002. Samarbeidet er basert på opplæring knyttet til
menneskerettigheter og dialogmøter om relevante dilemmaer på
dette området. Hydro er også aktivt Medlem av Nordic Business
Network for Human Rights, som koordineres av det danske Institut
for menneskerettigheder. For å bidra til å utvikle og styrke styring og
prosedyrer knyttet til menneskerettigheter deltar Hydro også i andre
relevante forum, som ICMM, ASI og FNs Forum for næringsliv og
menneskerettigheter.
For informasjon om Hydros samfunnsinvesteringer og sosiale
programmer, se
note S3
.
I tillegg samarbeider Hydro med globale og lokale
bransjeorganisasjoner, frivillige organisasjoner og andre
organisasjoner. Se note
Hydro.com
informasjon om partnerskap .
Samfunnskontakt og lobbyvirksomhet
Hydro anerkjenner verdien av å samhandle med offentlige
myndigheter og andre interessenter når det gjelder utvikling av ulike
politiske initiativ som påvirker vår bransje. Hydro samhandler primært
med beslutningstakere i land hvor Hydro har betydelig virksomhet,
som Norge, Brasil og USA, og med regionale strukturer som
institusjoner i EU og relevante EU-medlemsland. Denne
samhandlingen går i hovedsak ut på å sikre konkurransedyktige,
stabile og forutsigbare rammebetingelser, skatteregimer og
lovgivning som påvirker Hydros aktiviteter. Hydros
samfunnskontaktvirksomhet fokuserer generelt på spørsmål knyttet
til energi, industripolitikk, klima, bærekraft og handel.
Hydro fremmer sine synspunkter i saker som har stor betydning,
enten gjennom direkte samhandling med offentlige myndigheter eller
andre interessenter, eller via ulike bransjeorganisasjoner. Se GRI-
standard 2-29 i selskapets GRI-indeks på
Hydro.com/gri
.
I tillegg deltar Hydro i tenketanker, særlig i Brussel, og vi involverer
oss jevnlig i diskusjoner med ulike frivillige organisasjoner .
Flest ressurser settes av til støtte for viktige saker i EU, Brasil, USA
og Norge, gjennom bransjeforeninger og direkte dialog med
myndigheter og beslutningstakere. Hydro er i dialog med gjeldende
skattemyndigheter i Norge, EU, Brasil og der det er relevant. Hydro
kan også drøfte grunnleggende utvikling og problemstillinger knyttet
til skatt med andre foretak .
Forretningsetikk
Hydro støtter prinsippet om fri og rettferdig handel, og arbeider for å
skape like konkurransevilkår. Gjennom Hydros påvirkningsarbeid
støtter Hydro også klimamålene i Parisavtalen .
Hydro støtter markedsbaserte løsninger for prising av karbonutslipp,
som EUs kvotehandelssystem ETS (Emissions Trading System). En
viktig del av dette systemet er muligheten til å kompensere for
ekstrakostnaden som skjer innad i EU for å kunne opprettholde
konkurranseevnen for globale industrier som aluminium. Prising av
utslipp knyttet til importerte produkter gjennom en klimatoll
(karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM) skal etter planen fases
inn med start i 2026. Rapporteringsperioden startet 1. oktober 2023.
Hydro mener det er viktig for aluminiumsindustrien at CBAM
gjennomgås og testes både før endelig implementering og
kontinuerlig i løpet av den aktive fasen, at hull i mekanismen tettes,
og at indirekte kostnadskompensasjon forblir et viktig
karbonlekkasjeinstrument .
European Green Deal, EUs grønne vekststrategi er et veikart som
skal legge grunnlaget for at EU skal oppnå karbonnøytralitet i EU
innen 2050, og omfatter regelverk for utvikling av markeder for
lavkarbonprodukter og sirkulære produkter i tillegg til strengere mål
for utslippsreduksjoner. Hydro ser interessante muligheter både i
dette veikartet og i Critical Raw Materials Act og Net Zero Industry
Act.
Den politiske agendaen i EU er i endring. Hydro antar at EUs Green
Deal vil være en viktig byggestein for den nye EU-kommisjonen, men
forventer sterkere vekt på konkurranseevne, robusthet og forsvar.
Kommisjonen har kunngjort at den vil lansere en Clean Industrial
Deal and Circular Economy Act, inkludert en Industrial
Decarbonization Accelerator Act. Initiativene forventes å inneholde
elementer som støtter Hydros strategiske retning og 2050-veikart for
avkarbonisering .
Hydros hovedsyn på EUs energipolitikk er at Europa først og fremst
trenger mer produksjonskapasitet for fornybar energi, og at
markedsinngrepene bør være midlertidige og rettet mot å redusere
kostnadene for sårbare forbrukere. På lang sikt bør kraftmarkedene
få fungere slik at det gis riktige prissignaler for investeringer i
produksjon av fornybar energi.
I Norge arbeider Hydro for å sikre langsiktige og forutsigbare
rammebetingelser for industrien, spesielt når det gjelder tilgang til
fornybar strøm til konkurransedyktige priser og effektive tiltak for å
redusere karbonlekkasjer .
I 2024 inngikk den norske regjeringen en avtale med de viktigste
fagforeningene og bransjeorganisasjonene om et rammeverk for
CO2-kompensasjonsordningen frem mot 2030. Avtalen omfattet
fjerning av CO2 -prisgulvet, innføring av et finansieringstak på 7
milliarder kroner og en klima - og energikobling der de
kompensasjonsberettigede selskapene må bruke 40 prosent av
kompensasjonen på klima- og energitiltak. Detaljer om klima- og
energitilkobling, herunder hvilke tiltak bedriftene kan inkludere, vil bli
fastsatt i den norske CO2 -kompensasjonsordningen .
I juli 2023 ble landbasert vindutvikling i Norge inkludert i plan- og
bygningsloven, noe som ga lokale kommuner effektiv vetorett. Etter
endringene i reguleringen har Hydro jobbet for å bygge forståelse for
behovet for mer fornybar kraft i kommuner og regioner.
Hydro har etablert et kontor i Washington D.C. for å støtte Hydros
ledende posisjon innen resirkulering og ekstrudering i USA. Norge
signerte en intensjonsavtale med den amerikanske regjeringen om
handel i kritiske råvarer. Hydro støtter samarbeid på
markedsorientert handel. Hydro støtter økt handel mellom Norge og
USA og vil fortsette å arbeide for forutsigbare og konkurransedyktige
rammeverk og vilkår for aluminiumsbransjen i USA.
I 2024 ble det satt av i alt 16 årsverk til samfunnskontakt og
lobbyvirksomhet. Dette omfatter personer i Norge, EU, Brasil og
USA. I EU rapporteres lobbyvirksomhet offentlig gjennom EUs
åpenhetsregister. I USA er Hydro registrert og i samsvar med Lobby
Disclosure Act. En oversikt over Hydros medlemskap i forskjellige
bransjeforeninger er tilgjengelig på
Hydro.com
.
I henhold til Hydros globale direktiver kan ikke selskapet yte
økonomiske bidrag til politiske partier. Hydro har ingen indikasjoner
på at slike bidrag fant sted i 2024.
Forretningsetikk
Manglende overholdelse av standarder for
forretningsetikk
Avvikssaker rapporteres normalt til linjeledelsen og/eller
støttefunksjoner, deriblant konsernets etterlevelsesfunksjon,
internrevisjon, personavdeling, advokater, HMS, finans og regnskap.
Avvik kan også rapporteres via Hydros AlertLine, som gir mulighet for
anonym rapportering med mindre annet er forbudt i henhold til lokal
lovgivning, eller Canal Direto, varslingskanalen som er utviklet for
eksterne interessenter i Brasil. Se
note G1.1
Potensielle tilfeller av manglende etterlevelse som rapporteres,
gjennomgås først en innledende vurdering. Hvis en undersøkelse
iverksettes, blir den ofte ledet av Hydros internrevisjon. I noen
tilfeller, når det anses som hensiktsmessig, utføres undersøkelsen av
eksterne tredjeparter. En konsernomfattende prosedyre definerer
prosessen og tilnærmingen ved undersøkelser. Hydros internrevisjon
sikrer en uavhengig og objektiv undersøkelse og rapportering av
resultatene.
Manglende overholdelse av lover og forskrifter
Vesentlige tilfeller av manglende overholdelse er definert som alle
vesentlige pågående eller truede rettssaker og krav som et
konsolidert Hydro -selskap er part i. Tilfeller av manglende
overholdelse av lover eller forskrifter som har resultert i en bot på
NOK 1 million utstedt av en offentlig myndighet, samt relevant
utviklinger i saker som kan ha en vesentlig omdømmemessig eller
økonomisk innvirkning, rapporteres nedenfor.
Ingen nye tilfeller av manglende overholdelse av lover og forskrifter
som resulterte i betydelige bøter ble registrert i 2024. Se
Note G1.2
for mer informasjon.
De gjenværende aspektene av den tidligere rapporterte saken som
involverer miljøoverholdelsesproblemer i Hydros støperi The Dalles,
Oregon, USA, ble løst 11. desember 2023. Hydro Extrusion USA,
LLC ble dømt i henhold til en forhandlet tilståelsesavtale. Under
tilståelsesavtalen innrømmet selskapet en føderal forseelse for brudd
på Clean Air Act. Parallelt inngikk selskapet en treårig administrativ
avtale med U.S. Environmental Protection Agency Suspension and
Debarment Division med hensyn til denne saken. Selskapet leverte
sin første årsrapport i tide 26. september 2024 og er i vesentlig
overensstemmelse med sine forpliktelser under den administrative
avtalen.
Ingen vesentlige hendelser av manglende overholdelse av forskrifter
og frivillige koder angående produkters og tjenesters påvirkning på
barns helse og sikkerhet ble rapportert i 2024.
Rettssaker knyttet til regnfallet i Alunorte i 2018
Sakene nedenfor er utviklinger i 2024 knyttet til søksmål anlagt etter
Alunorte-regnhendelsen i 2018 av foreninger eller offentlige enheter.
For en oversikt over hendelsen, se Hydros årsrapport 2018 .
1. august 2019: Omtrent 100 personer fra Abaetetuba og Barcarena
(delstaten Pará) anla søksmål mot Alunorte. Saken gjelder
regnhendelsen i 2018 og krav om erstatning for påståtte miljøskader.
For tiden er det 142 søksmål anlagt av disse personene med de
samme påstandene og kravene. Av disse 142 sakene har retten i
102 saker besluttet å utsette sakene til en endelig avgjørelse i en
annen kollektiv søksmål knyttet til hendelsen i 2018 med de samme
fakta og påstander er avsagt. De resterende 40 sakene pågår og
venter på en avgjørelse om forespørselen om å utsette sakene fra
den lavere retten
Andre kollektive søksmål ble tidligere anlagt av Cainquiama og andre
foreninger i Brasil etter regnhendelsen i 2018, som påstår
forurensning fra Alunorte, Albras og Paragominas, samt påvirkning
på lokalsamfunnene i Barcarena og omegn. Alle disse søksmålene
venter på en avgjørelse på lavere rettsnivå .
5. februar 2021 anla Cainquiama og ni brasilianske personer et
søksmål ved Rotterdam tingrett i Nederland mot Hydros
nederlandske enheter og Norsk Hydro ASA (Hydro) med krav om
erstatning for påståtte økonomiske skader og personskader som
følge av Alunorte og Albras' aktiviteter i kommunen Barcarena,
Brasil. Ifølge saksøkerne er Hydros nederlandske enheter og Hydro
en del av Alunorte og Albras' konserngruppe og bør derfor være
ansvarlige for påståtte miljøbrudd forårsaket i kommunen Barcarena
gjennom årene. En foreløpig dom om visse prosessuelle aspekter av
søksmålet ble avsagt av Rotterdam tingrett i mai 2024, og saken vil
fortsette til en høring om realitetene planlagt til mars 2025.
Andre saker
I 2019 anla Cainquiama et søksmål med krav om erstatning for
påstått forsinkelse i gjennomføringen av Fuel Switch -prosjektet ved
Alunorte. I en rettsavgjørelse utstedt av den lavere domstolen i Pará i
mai 2024 ble selskapene pålagt å betale 50 millioner BRL i moralsk
skade. De saksøkte selskapene er uenige i avgjørelsen da Fuel
Switch-prosjektet ble gjennomført i tide og har anket avgjørelsen.
Etter et overløp av overvann fra bauksittrester ved Alunorte i 2009 er
det fortsatt juridiske spørsmål som gjenstår. I 2012 ble mer enn 5
400 søksmål knyttet til overløpet anlagt av enkeltpersoner ved den
lokale domstolen. Av de 5 400 søksmålene er kun to fortsatt
pågående og venter på endelig avgjørelse. Alle de andre
søksmålene ble avsluttet med en gunstig avgjørelse for Alunorte.
I tillegg til disse sakene er det også to gruppesøksmål anlagt av
lokale foreninger hvor ugunstige avgjørelser ble utstedt mot Alunorte.
Avgjørelsene konkluderte med at Alunorte var ansvarlig for skader og
derfor skulle betale erstatning. En av sakene venter på en avgjørelse
fra lagmannsretten i Brasil, og i den andre saken avviste Høyesterett
i Brasil Alunortes anke basert på prosessuelle regler. Denne saken
venter på en fullbyrdelsesavgjørelse, og etter Alunortes syn er det
alvorlige juridiske feil i avgjørelsen som må adresseres.
I tillegg ble det også anlagt en straffesak av den føderale
påtalemyndigheten (MPF) om denne samme hendelsen. I juli 2024
konkluderte den føderale lavere domstolen med at Alunorte var
ansvarlig for påståtte miljøskader og derfor skulle betale en bot på
100 millioner BRL. Alunorte er uenig i avgjørelsen og har anket.
Forretningsetikk
G1 Noter til forretningsetikk
G1.1 Manglende overholdelse av standarder for forretningsetikk
Rapporteringsprinsipper
Saker om manglende overholdelse rapporteres normalt til linjeledelsen og/eller støttestabsfunksjoner,
inkludert konsernets etterlevelsesfunksjon, internrevisjon, personavdeling, advokater, HMS, finans og
regnskap. Manglende overholdelse kan også rapporteres gjennom Hydros konfidensielle
rapporteringskanal, AlertLine. Hver rapport som gjøres gjennom AlertLine klassifiseres som en sak, noe
som betyr at flere saker kan være relatert til samme problem. Antall oppsigelser på grunn av brudd på
Hydros policy er begrenset til saker rapportert til Hydros internrevisjon.
Antall oppsigelser på grunn av brudd på Hydros policy er begrenset til saker rapportert til Hydros
internrevisjon.
Rapporterte tilfeller av brudd på Hydros retningslinjer
2024
2023
2022
2021
2020
Antall saker rapportert via AlertLine (eller lignende)
Totalt antall rapporterte tilfeller
703
651
433
273
224
Varsler
404
N/A
N/A
N/A
N/A
Ikke-varsler
299
N/A
N/A
N/A
N/A
Oppsigelser på grunn av brudd på retningsliner
2)
18
8
17
5
4
Påståtte tilfeller av trakassering
47
63
56
51
57
Påståtte tilfeller av diskriminering
52
43
41
13
14
Påståtte tilfeller av diskriminering og/eller trakassering
Antall saker
99
106
97
71
Bekreftede tilfeller av diskriminering og/eller trakassering
Antall saker
10
37
35
16
23
Bekreftede tilfeller av trakassering
7
19
25
12
18
Bekreftede tilfeller av diskruminering
3
18
10
4
5
Påståtte tilfeller av bedrageri, korrupsjon og/eller interessekonflikt
Antall saker
39
36
22
26
24
Bekreftede tilfeller av bedrageri, korrupsjon og/eller interessekonflikt
Antall saker
19
2
5
3
5
Bekreftede tilfeller av korrupsjon
1
0
0
0
1
Bekreftede tilfeller av bedrageri
4
0
2
2
4
Bekreftede tilfeller av interessekonflikt
14
2
3
1
0
1)
Fra 2024 har vi gjort et skille mellom Varsler og såkalte Ikke-Varsler, hvor sistnevnte er mindre klager relatert til personlige klager, tvister om
vilkår og betingelser, individuelle preferanser eller profesjonelle uenigheter.
2)
Totalt antall oppsigelser på grunn av brudd på Hydros policy som Hydros internrevisjon er informert om.
Siden 2022 har Hydro hatt flere bevisstgjøringskampanjer om AlertLine, noe som kan være en årsak til
den betydelige økningen i totalt antall rapporterte saker i de påfølgende årene.
I tillegg til de bekreftede tilfellene nevnt ovenfor, ble ett bekreftet tilfelle relatert til arbeidstid identifisert
gjennom AlertLine i 2024. Alle bekreftede tilfeller er isolerte hendelser og har ikke blitt vurdert som
strukturelle i natur. Hydro tar disse problemene svært alvorlig og har adressert og iverksatt korrigerende
tiltak for alle tilfeller i 2024.
Med referanse til ESRS-kriteriene S1-17, S2 -1 og S3-1, har Hydro identifisert ett tilfelle av manglende
respekt for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om
grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og OECDs retningslinjer for multinasjonale
selskaper. Dette er tilfellet med Fosen Wind i Norge, som involverer berørte lokalsamfunn i verdikjeden.
Vennligst se kapittelet om
Berørte lokalsamfunn
I tillegg til AlertLine registrerte klagemekanismen Canal Direto i Brasil 633 rapporter, hvorav 84 prosent
var relatert til forespørsler om informasjon, og de hyppigst registrerte temaene var sponsing, jobb- og
karrieremuligheter hos Hydro, besøk til operasjoner, donasjoner, kommersielle saker, auksjoner og
interesse for forskning, innovasjon og nye teknologier.
G1.2 Manglende overholdelse av lover og forskrifter
Rapporteringsprinsipper
Vesentlige tilfeller av manglende samsvar er definert som alle vesentlige verserende eller truede
rettssaker og krav som et selskapet i Hydro-konsernet er part i. Tilfeller av manglende overholdelse av
lover eller forskrifter som har resultert i en bot på NOK 1 million utstedt av en offentlig myndighet, samt
saker som kan ha en vesentlig omdømmemessig eller økonomisk innvirkning , er rapportert nedenfor.
Sakene rapporteres av compliance- og juridiske funksjoner i hvert forretningsområde.
Totalt mottatte bøter beregnes ut fra pengeverdien av bøter utstedt i rapporteringsåret. Bøter utstedt i
rapporteringsåret kan være betalt i sin helhet, eller kan være gjenstand for videre behandling av en
domstol eller annen juridisk instans.
Manglende overholdelse av lover og forskrifter
2024
2023
1)
2022
2021
2020
Antall vesentlige brudd på lover og forskrifter
Antall brudd
0
3
0
2
0
Antall bøter mottatt
0
2
0
2
0
Ikke-monetære sanksjoner
0
1
0
0
0
Totalt mottatte bøter i rapporteringsåret for manglende etterlevelse av lover og forskrifter (NOK 1 000)
Bøter for manglende overholdelse
0
4 178
0
0
0
1)
Hydro introduserte en lavere terskel for hva som anses som et vesentlig brudd for årsrapporten i 2023.
Se også
i vedlegget.
Konsernregnskap
147
148
208
220
222
Uavhengig revisors beretning
Styrets
ansvarserklæring
Styrets ansvarserklæring
Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at konsernregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med IFRS, som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for
morselskapet for 2024 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (FOR-2008-01-21-57), samt at informasjonen i regnskapene gir et forsvarlig
uttrykk for Norsk Hydro ASAs og Hydro-konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat for perioden.
Vi bekrefter også etter vår beste overbevisning at den integrerte årsrapporten gir en rettvisende oversikt over Norsk Hydro ASA og Hydro-konsernets utvikling, resultat og finansielle stilling, sammen med en beskrivelse av
de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står overfor, at den integrerte rapporten for 2024 oppfyller informasjonskrav i henhold til regnskapsloven med hensyn til styrets årsberetning ,
redegjørelser om eierstyring og selskapsledelse, samfunnsansvar samt land for land rapportering for 202 4 og er utarbeidet i samsvar med Regnskapsloven.
Vi bekrefter videre etter vår beste overbevisning at bærekraftserklæringene for 2024 inkludert i kapittel 5 og bærekraftsnotene i kapittel 7 er utarbeidet i samsvar med og oppfyller informasjonskravene i den norske
regnskapsloven, European Sustainability Reporting Standards (ESRS), EU -taksonomi (artikkel 8 i EU-forordning 2020/852), International Council on Mining og Metals Report (ICMM) og Global Reporting Initiative (GRI).
Oslo, 13. februar 2025
Rune Bjerke
Styreleder
Kristin F. Kragseth
Nestleder
Margunn Sundve
Styremedlem
Arve Baade
Styremedlem
Marianne Wiinholt
Styremedlem
Torleif Sand
Styremedlem
Espen Gundersen
Styremedlem
Peter Kukielski
Styremedlem
Bjørn Petter Moxnes
Styremedlem
Phillip Graham New
Styremedlem
Jane Toogood
Styremedlem
Eivind Kallevik
Konsernsjef
Konsernregnskap
Konsernregnskap
Resultatregnskap for konsernet
Beløp i millioner kroner (unntatt beløp per aksje)
Noter
2024
2023
Driftsinntekter
1.4, 5.1
Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
1.4, 3.1
(516 )
Andre inntekter, netto
5.2
Sum inntekter
Råvarer og energikostnader
5.3
Lønn og lønnsavhengige kostnader
9.2
Avskrivninger
2.4
Nedskrivninger
2.5
Andre kostnader
Sum kostnader
Resultat før finansposter og skatt
Renter og andre finansinntekter
7.5
Valutagevinst (tap), netto
7.5
(5 646 )
(2 084 )
Renter og andre finanskostnader
7.5
(3 580 )
(2 264 )
Finansinntekter (-kostnader), netto
(7 625 )
(3 046 )
Resultat før skatt
Inntektsskatt
10.1
(3 822 )
(3 742 )
Årets resultat
Årets resultat henført til ikke-kontrollerende eiere
(750 )
(778 )
Årets resultat henført til Hydros aksjonærer
Resultat per aksje, basis og utvannet, henført til Hydros aksjonærer
7.6
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
Konsernregnskap
Utvidet resultatregnskap for konsernet
Beløp i millioner kroner
Noter
2024
2023
Årets resultat
Øvrige resultatelementer
Øvrige resultatelementer som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet
Estimatavvik pensjoner, netto etter skatt
7.6
(805 )
Urealisert gevinst (tap) verdipapirer, netto etter skatt
7.6, 8.2
(404 )
(135 )
Sum
(940 )
Øvrige resultatelementer som skal reklassifiseres til resultatregnskapet
Omregningsdifferanser, netto etter skatt
7.6
Omregningsdifferanser, netto etter skatt, avhendet virksomhet
7.6
(51 )
(4 )
Sikring framtidige kontantstrømmer, netto etter skatt
7.6, 8.3
(1 440 )
Andel øvrige resultatelementer for investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
som skal reklassifiseres til resultatregnskapet, netto etter skatt
7.6
(9 )
(3 )
Sum
Øvrige resultatelementer
Totalresultat
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av årets totalresultat
(1 821 )
(311 )
Totalresultat henført til Hydros aksjonærer
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
Konsernregnskap
Balanse for konsernet
Beløp i millioner kroner, 31. desember
Noter
2024
2023
Eiendeler
Kontanter og bankinnskudd
7.2
Verdipapirer
7.3
Fordringer
6.2
Varebeholdninger
6.1
Andre finansielle omløpsmidler
8.2
Sum omløpsmidler
Eiendeler holdt for salg
1.5
Bygninger, maskiner, inventar og lignende
2.1
Immaterielle eiendeler
2.2, 2.3
Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
3.1
Andre anleggsmidler
2.7, 8.2
Forskuddsbetalt pensjon
9.3
Utsatt skattefordel
10.1
Sum anleggsmidler
Sum eiendeler
Beløp i millioner kroner, 31. desember
Noter
2024
2023
Gjeld og egenkapital
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
7.4
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
6.3
Avsetninger
4.1
Betalbar skatt
Andre kortsiktige finansielle forpliktelser
8.2
Sum kortsiktig gjeld
Forpliktelser i avhendingsgruppe
1.5
Langsiktige lån
7.4
Avsetninger
4.1
Pensjonsforpliktelser
9.3
Andre langsiktige finansielle forpliktelser
8.2
Annen langsiktig gjeld
Utsatt skatteforpliktelse
10.1
Sum langsiktig gjeld
Sum gjeld
Aksjekapital
7.6
Annen innskutt kapital
7.6
Egne aksjer
7.6
(1 667 )
(1 381 )
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital ikke resultatført
7.6
Egenkapital henført til Hydros aksjonærer
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
Konsernregnskap
Kontantstrømoppstilling for konsernet
Beløp i millioner kroner
Noter
2024
2023
Kontantstrøm fra driften
Årets resultat
Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften:
Avskrivninger og nedskrivninger
2.4, 2.5
Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
(492 )
Utbytte mottatt fra investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden
3.1
Utsatt skatt
(948 )
(1 048 )
Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler
(127 )
Valutatap, netto
7.5
Salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer, netto
(39 )
Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld:
Fordringer
(1 768 )
Varebeholdninger
(2 263 )
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
(162 )
(1 293 )
Derivater
(2 105 )
Sikkerhetsstillelse for derivater og andre forpliktelser
(588 )
Øvrige poster
(1 549 )
(2 345 )
Netto kontantstrøm tilført fra driften
10.3
Beløp i millioner kroner
Noter
2024
2023
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l.
(13 555 )
(13 638 )
Andre langsiktige investeringer
(1 622 )
(7 535 )
Kjøp av kortsiktige investeringer
(3 148 )
(659 )
Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l.
Mottatte investeringstilskudd
Salg av andre langsiktige investeringer
Salg av kortsiktige investeringer
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
(12 916 )
(20 759 )
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
7.4
Nedbetaling av lån
7.4
(8 714 )
(9 750 )
Netto reduksjon i annen kortsiktig gjeld
7.4
(2 242 )
(393 )
Tilbakekjøp av aksjer
(2 272 )
(2 157 )
Utstedelse av aksjer
Betalt utbytte
(5 015 )
(12 574 )
Øvrige betalinger (til) fra ikke-kontrollerende eierinteresser
(5 )
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
(12 557 )
(6 700 )
Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd
Netto reduksjon i kontanter og bankinnskudd
(9 418 )
(4 999 )
Kontanter og bankinnskudd klassifisert som Eiendeler holdt for salg
(151 )
(188 )
Kontanter og bankinnskudd per 1. januar
Kontanter og bankinnskudd per 31. desember
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
Konsernregnskap
Endringer i egenkapital for konsernet
Beløp i millioner kroner
Noter
Aksjekapital
Annen
innskutt
egenkapital
Egne aksjer
Opptjent
egenkapital
Annen
egenkapital
ikke
resultatført
Egenkapital
henført til
Hydros
aksjonærer
Ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Total
egenkapital
31. desember 2022
(1 229 )
Egne aksjer solgt til ansatte
7.6
Egne aksjer anskaffet
7.6
(1 512 )
(1 512 )
(1 512 )
Sletting av egne aksjer
7.6
(20 )
(1 295 )
Innløsning av aksjer
7.6
(10 )
(637 )
(648 )
(648 )
Utbytte
7.7
(11 501 )
(11 501 )
(1 073 )
(12 574 )
Kapitalinnskudd i datterselskaper
(131 )
Salg av aksjer i datterselskap til ikke-kontrollerende eiere
1.5
Avhendelse av egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat
(1 288 )
Årets totalresultat
(311 )
31. desember 2023
(1 381 )
Egne aksjer solgt til ansatte
7.6
Egne aksjer anskaffet
7.6
(1 640 )
(1 640 )
(1 640 )
Sletting av egne aksjer
7.6
(23 )
(1 297 )
Innløsning av aksjer
7.6
(12 )
(669 )
(681 )
(681 )
Utbytte
7.7
(5 015 )
(5 015 )
(5 015 )
Oppkjøp av ikke-kontrollerende eierinteresse
(14 )
Anskaffelse av datterselskaper
Kapitalinnskudd i datterselskaper
Salg av datterselskap, poster ikke reklassifisert til resultat og ikke-kontrollerende interesser
(1 )
Avhendelse av egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat
(64 )
Årets totalresultat
(1 821 )
31. desember 2024
(1 667 )
De etterfølgende noter er en del av det konsoliderte regnskapet.
Konsernregnskap
Oslo, 13. februar 2025
Rune Bjerke
Styreleder
Kristin F. Kragseth
Nestleder
Margunn Sundve
Styremedlem
Arve Baade
Styremedlem
Marianne Wiinholt
Styremedlem
Torleif Sand
Styremedlem
Espen Gundersen
Styremedlem
Peter Kukielski
Styremedlem
Bjørn Petter Moxnes
Styremedlem
Phillip Graham New
Styremedlem
Jane Toogood
Styremedlem
Eivind Kallevik
Konsernsjef
Konsernregnskap
Noter til
konsernregnskapet
Seksjon 1 – Generell informasjon
152
152
154
155
156
158
Seksjon 2 – Varige driftsmidler
161
161
162
163
163
164
166
167
Seksjon 3 – Investeringer i andre foretak
168
168
Seksjon 4 – Usikre eiendeler og forpliktelser
171
171
Seksjon 5 – Inntekter og kostnader
174
Note 5.1 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder
174
175
176
Seksjon 6 – Spesifikasjon av elementer i driftskapital
177
177
Note 6.2 Fordringer
177
178
Seksjon 7 – Kapitalstyring og likviditetsstyring
179
179
181
181
181
182
183
184
Seksjon 8 – Finansiell risiko og finansielle instrumenter
185
Note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring
185
188
194
Seksjon 9 – Nærstående parter og godtgjørelser
196
196
197
197
Seksjon 10 – Øvrig informasjon
200
200
202
203
203
203
Konsernregnskap
Seksjon 1 – Generell informasjon
Note 1.1
estimater og skjønn
hjemmehørende i
, og har hovedkontor i
,
. Hydro sysselsetter om lag
32.000 personer i om lag 40 land.
.
Styret og konsernsjef
godkjente regnskapet for avleggelse 13. februar 2025.
Presentasjon
Hydros konsernregnskap utarbeides i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av den
europeiske unionen (EU) og norske myndigheter, og i kraft per 31. desember 2024. I tillegg gis opplysninger i
samsvar med regnskapsloven.
Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med unntak av enkelte eiendeler, forpliktelser og finansielle
instrumenter, som måles til virkelig verdi. Utarbeidelse av årsregnskap, herunder noteopplysninger, krever at
ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker rapporterte verdier. Faktisk utfall kan avvike fra
estimatene.
s funksjonelle valuta er norske kroner. Hydros konsernregnskap presenteres i norske kroner.
Summen av tallene i en eller flere kolonner i regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen
som følge av avrundinger.
Renter benyttet i forbindelse med nåverdiberegninger er avrundet til nærmeste 10 basispunkter for
pensjonsforpliktelser, til nærmeste 25 basispunkter for andre ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser.
Viktige regnskapsestimater og skjønn
Skjønn påvirker hvordan noen forretningstransaksjoner og hendelser regnskapsføres. Følgende
regnskapsprinsipper innebærer vesentlig bruk av skjønn:
●
benyttes for utvikling av fornybar energi eller teknologiutvikling. Kontrakter som benyttes i slike
prosjekter kan introdusere kompleksitet knyttet til vurdering av kontroll eller innflytelse over
deleide selskaper, herunder om Hydro har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse over
slike foretak. Dette er nærmere omtalt i
●
herunder hvilke av disse kontraktene som representerer finansielle instrumenter som skal
innregnes til virkelig verdi, og hvordan disse kontraktene med selskapsspesifikke
bestemmelser kan måles. Dette omtales i
Usikkerhet i fastsettelse av beløp som innregnes eller opplyses kan knyttes til forskjellige faser i
virksomheten og kilder til usikkerhet. Vi har identifisert følgende kilder til vesentlig usikkerhet i estimater
som påvirker regnskapet på forskjellige måter:
●
klimaendringer som allerede har inntrådt eller som ventes i nær framtid, kan medføre endret
forventet levetid for eiendeler og at eiendelene taper verdi og må nedskrives som følge av
kortere gjenværende levetid, høyere kostnader eller regulatoriske begrensninger for driften.
Disse usikkerhetsmomentene er nærmere omtalt nedenfor og i
●
representerer både risiko for utgifter og forpliktelser, og mulighet for å skape verdier.
Prosessen krever estimater for omfang og utgifter til utbedring og tilbakeføring, og vurdering av
verdi av landområder, bygninger og andre eiendeler som historisk har vært benyttet i
industrivirksomhet.
Følgende regnskapsprinsipper involverer vesentlig estimatusikkerhet og kompleksitet i skjønnsutøvlese,
og kan medføre vesentlig endring i beløp. Estimatusikkerhet i disse områdene knyttes delvis til kildene
omtalt ovenfor, og delvis til andre kilder til usikkerhet som omtales i de enkelte notene.
●
●
●
●
poster som anleggsmidler og usikre eiendeler og forpliktelser, omtalt i
●
seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle instrumenter
Klimarisiko og muligheter
Aluminium er anerkjent som en forutsetning for overgang fra fossil energi og andre aktiviteter som
medfører utslipp av klimagasser, noe som selskaper, stater og samfunnet generelt er forpliktet til, blant
annet gjennom Paris-avtalen. Produksjon av aluminium er imidlertid ressurskrevende, og krever
betydelige mengder energi. Produksjonsprosessen som sådan medfører også direkte utslipp av CO
2
.
Hydro er godt posisjonert for å trekke fordeler av overgangen til netto null klimagassutslipp. Hydro har
vesentlig lavere klimagassutslipp enn gjennomsnittet for aluminiumprodusenter, og gjennomsnittlig
karbonintensitet for Hydros aluminiumsproduksjon er under målene for både 2030 og 2035 satt av
International Aluminium Institute for at aluminiumsindustrien skal være innenfor 1,5-graders scenariet.
Karbonfotavtrykket er i stor grad avhengig av energikilene som benyttes for metallproduksjonen. Hydros
fotavtrykk er knyttet til at hoveddelen av våre anlegg for produksjon av primæraluminium benytter
elektrisk kraft fra fornybare kilder.
Konsernregnskap
På kort sikt forventer Hydro å dra fordel av økt etterspørsel etter lavkarbon aluminium ettersom våre
kunder har som mål å avkarbonisere sine verdikjeder. Etterspørselen etter lavkarbon aluminium ventes å
øke raskere enn samlet etterspørsel etter aluminium.
Hydro er imidlertid fortsatt eksponert for vesentlig overgangsrisiko for å oppnå netto nullutslipp innen
2050, herunder teknologirisiko, regulatorisk risiko og markedsrisiko.
Tilstrekkelig fornybar energi må være tilgjengelig på våre produksjonssteder til en pris som muliggjør
produksjon av aluminium og aluminiumoksid, resirkulering av aluminium og produksjon av
aluminiumprodukter.
Siden markedene for aluminium og aluminiumoksid er globale, påvirker relativ konkuranse mellom land
og regioner hvilke produksjonssteder som vil være konkurransedyktige i framtiden. Hydro forventer å
være tjent med globalt samordnede initiativer som priser CO2 -utslipp, og/eller regulatoriske eller
markedsbaserte initiativer som oppmuntrer til bruk av lavutslippsenergi, på lenger sikt nullutslippsenergi.
Hydro vil også ha fordel av regulatoriske initiativer som gjør utslippsfri eller lavutslipps-energi tilgjengelig i
tilstrekkelige mengder på steder der våre eksisterende produksjonsanlegg ligger til priser som er
konkurransedyktige i forhold til andre regioner i verden der tilsvarende produkter produseres.
Tilsvarende vil Hydro ha en ulempe dersom vesentlige karbonavgifter ilegges utslipp i land eller regioner
der Hydro har produksjon samtidig som slike avgifter ikke ilegges i konkurrerende regioner. Vesentlig
knapphet på utslippsfri energi i områder der Hydro har produksjonsanlegg vil også representere en
ulempe.
Ny teknologi for produksjon av aluminium må også utvikles. Hydro har som mål å utvikle ny, utslippsfri
teknologi for bruk i nye produksjonsanlegg for aluminium, omtalt som HalZero. For å oppnå nær
utslippsfri produksjon og bevare verdien av våre eksisterende smelteverk vurderes karbonfangst-
løsninger. For at Hydro skal bevare den strategiske fordelen av lavere karbonavtrykk er det viktig å
utvikle teknologi som kan benyttes på eksisterende produksjonsanlegg til en forsvarlig pris. Tilsvarende
problemstillinger er til stede i andre deler av verdikjeden. Utslipp fra produksjon av aluminium og
produksjon og bruk av energi representerer hoveddelen av vårt utslipp av drivhusgasser og har derfor
størst påvirkning på om Hydro når sine mål og samtidig bevarer verdien av eksisterende
produksjonsanlegg.
Samtidig kan etterspørselen etter lavkarbon aluminium øke som følge av at aluminium erstatter stål,
kobber eller andre metaller i slike sektorer som produksjon av fornybar energi, varmevekslere, transport,
bygg og anlegg.
Motsatt kan etterspørsel etter aluminium reduseres dersom vi ikke lykkes med å avkarbonisere vår
verdikjede i samsvar med veikartet for teknologiutvikling for netto nullutslipp av klimagasser i 2050. Hvis
vi ikke lykkes med å utvikle og implementere HalZero eller annen elektrolyseteknologi mens
konkurrerende bransjer lykkes i å avkarbonisere sine verdikjeder kan det resultere i redusert etterspørsel
etter aluminium til fordel for stål eller andre metaller. Tilsvarende risiko er tilstede dersom vi ikke lykkes
med karbonfangst på eksisterende produksjonsanlegg, noe som kan påvirke verdien av smelteverk og
aluminaraffineriet.
Hydros produksjon av energi er utelukkende fornybar, hovedsakelig vannkraft i Norge. Hydro har også
eierinteresser i produksjon av kraft fra sol og vind, for tiden hovedsakelig i samarbeid med andre og med
hoveddelen av disse prosjektene i utviklings- eller oppstartsfase. Disse eiendelene vil ha fordel av
strammere rammer for CO
2
-utslipp, mens utformingen av begrensninger kan påvirke konkuransekraften
for enkeltanlegg.
Vesentlige regnskapsprinsipper
Beskrivelsen av Hydros regnskapsprinsipper som omfatter presentasjon og konsolidering, gjelder for
regnskapet for 2024 inkludert sammenligningstall. Regnskapsprinsippene for postene i regnskapet er
omtalt i notene som spesifiserer eller omtaler disse forholdene.
Resultatregnskap og utvidet resultatregnskap
Hydro har valgt å presentere et separat resultatregnskap og et utvidet resultatregnskap i motsetning til en
kombinert oppstilling. Hydro har også valgt å presentere kostnader etter art, som anses som en vanlig
presentasjonsmåte gjennom Hydros verdikjede.
Hydro presenterer en delsum for Resultat før finansposter og skatt. Dette måltallet benyttes også som et
resultatmål for segmentene. Andel resultat investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden inngår i
denne delsummen fordi en vesentlig del av slike investeringer er driftsmessig integrert i Hydros
virksomheter. Resultatet fra slike investeringer styres som del av Hydros forretningsvirksomheter med
vesentlige transaksjoner mellom majoriteten av disse virksomhetene og Hydro. Avkastning på andre
investeringer er ikke så nært tilknyttet Hydros forretningsvirksomhet, og klassifiseres som finansinntekter
for å reflektere hvordan disse styres.
Gevinster og tap knyttet til avhending av anleggsmidler er presentert netto. Det samme gjelder for utgifter
knyttet til avsetninger som dekkes av tredjepart. Forsikringsoppgjør og offentlige tilskudd rapporteres
likevel brutto.
Kontantstrømoppstilling
Hydro benytter den indirekte metoden for å presentere kontantstrøm fra driften. Mottatte renter og
utbytter og betalte renter inngår i kontantstrøm fra driften. Betalt utbytte inngår i kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter.
Konsernregnskap
Note 1.2
Hydro måler visse eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi for innregning i regnskapet eller
tilleggsopplysninger. Gjentatt virkelig verdi-måling benyttes primært for finansielle instrumenter, se
Virkelig verdi benyttes også for transaksjoner som kjøp av
virksomhet, salg med oppgjør i annet enn penger og visse andre transaksjoner som ikke forekommer jevnlig.
Virkelig verdi estimeres ved bruk av informasjon som i varierende grad er observerbar. Noen poster måles
basert på noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser (nivå 1-verdsettelser). Andre
poster verdsettes på grunnlag av modeller som benytter observerbare priser (nivå 2-verdsettelser), mens noen
poster verdsettes utfra skjønnsmessige vurderinger som bare i begrenset eller ingen grad benytter
observerbare markedsdata (nivå 3-verdsettelser).
Finansielle instrumenter
Estimert virkelig verdi på Hydros finansielle instrumenter er basert på markedspriser og verdsettelsesmetoder.
Verdsettelsene har som mål å inkludere relevante faktorer som markedsaktører ville vurdere ved prissetting,
og benytte anerkjente økonomiske metoder til å prise finansielle instrumenter. Referanser til lite likvide
markeder vurderes nøye for å etablere relevante og sammenlignbare data. Ekstrapolering og andre anerkjente
verdsettelsesteknikker benyttes i perioder med få eller ingen transaksjoner, som for langsiktige
råvarekontrakter i markeder med få observasjoner utover en kort eller mellomlang periode, og for kontrakter
med variabilitet eller betingelser som ikke finnes i observerbare markeder.
Hydros estimerte kredittpåslag for tilsvarende forpliktelser blir benyttet i verdsettelsen av finansielle
instrumenter hvor Hydro har en netto forpliktelse. Hydro fastsetter relevant diskonteringsfaktor og kredittpåslag
for finansielle eiendeler både på individuell og porteføljebasis.
Egenkapitalinstrumenter
Virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer er beregnet ved bruk av anerkjente verdsettelsesteknikker,
hovedsakelig kontantstrømbaserte verdsettelsesteknikker som benytter vesentlige ikke-observerbare data.
Dersom det observeres transaksjoner i disse instrumentene, vurderes transaksjonsprisen for å fastslå om den
representerer tilsvarende rettigheter som de som inngår i instrumentet eid av Hydro, og dermed kan benyttes
som referanse ved verdsettelse. For eierandeler som har tilknyttede kjøpsretter eller -forpliktelser knyttet til
selskapets produkter eller andre spesifikke klausuler, verdsettes egenkapitalinstrumentene inkludert slike
klausuler. Virkelig verdi for børsnoterte aksjer og andre aksjer som handles regelmessig fastsettes til noterte
priser på balansedag.
Gjeldsinstrumenter
Virkelig verdi for gjeldsinstrumenter som ikke er børsnotert beregnes primært ved hjelp av kontantstrømbaserte
verdsettelsesteknikker som benytter kontraktsfestede kontantstrømmer der det er relevant, og
diskonteringsrenter som reflekterer vår vurdering av kredittrisko og andre risikoelementer knyttet til
instrumentet. Virkelig verdi for børsnoterte instrumenter fastsettes til noterte priser på balansedag.
Derivater
Virkelig verdi av finansielle derivater med valuta eller renter som underliggende er estimert som nåverdien av
fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte noterte rentekurver og valutakurser på balansedag. For
derivater som omfatter en periode utover den likvide delen av priskurven benyttes ekstrapoleringsteknikker
som benytter ikke-observerbare data. Virkelig verdi av finansielle derivater med egenkapitalinstrumenter som
underliggende estimeres ved bruk av verdsettelsesteknikker som beskrevet for egenkapitalinstrumenter som
en vesentlig variabel i en opsjonsprisingsmodell som også benytter andre variabler. Disse er i varierende grad
observerbare.
Virkelig verdi av råvarederivater måles som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved å benytte
forwardkurver og valutakurser på balansedag. Estimater fra meglere og ekstrapoleringsteknikker benyttes for
ikke-noterte produkter og perioder for å oppnå en mest mulig relevant forwardkurve. For kraftkontrakter knyttet
til spesielle produksjonsanlegg inngår variabilitet i produksjonsprofiler og priser i verdsettelsesmodellene. I
tillegg benyttes korrelasjonsteknikker mellom råvarer når dette er vurdert relevant. Opsjoner verdsettes ved å
benytte opsjonsprisingsmodeller. Kredittpåslag benyttes hvor effekten vurderes å være betydelig.
Markeder vurderes for å avgjøre om de er aktive for relevante instrumenter. Valuta- og rentemarkeder
vurderes som likvide for perioden som benyttes som referanse, og dermed benyttet uten justeringer. For
aluminiumkontrakter som prises basert på noterte priser på London Metal Exchange (LME) anses likviditeten
som god for de første årene, med færre transaksjoner for lengre kontrakter. For kraftkontrakter som prises
basert på noterte priser på kraftbørsen Nasdaq OMX anses likviditeten som god for de første to årene. For
lenger perioder er det færre transaksjoner og høyere usikkerhet. Tilsvarende vurderinger gjøres for andre
markeder som benyttes som prisreferanser. For mindre likvide perioder justeres observerte data for avvikende
observasjoner, og ekstrapoleringsteknikker benyttes.
Innebygde derivater
Hydro måler utskilte innebygde forward -kontrakter til virkelig verdi ved å sammenligne forwardkurven på det
utskilte elementet ved kontraktsinngåelse mot forwardkurven på balansedato. Forwardkurver etableres som
omtalt under Derivater.
Konsernregnskap
Note 1.3
Følgende vesentlige hendelser har påvirket Hydro i 2024 eller forventes å påvirke Hydro i 202 5:
Økonomisk vekst var fortsatt svak gjennom 2024 i de fleste av Hydros markeder, mens råvarepriser økte for
nøkkelprodukter som aluminium og aluminiumoksid. Etterspørselen etter aluminium sank imidlertid ytterligere,
med varierende utvikling mellom markedssegmenter og regioner. Hydro har redusert produksjonen ved flere
anlegg for å tilpasse seg etterspørselen , og gjennomfører planlagte investeringer.
I november 2024 annonserte Hydro at batterimaterialer og grønn hydrogen ikke lenger vil være strategiske
vekstområder for Hydro, og at det ikke vil bli tilført mer kapital til disse forretningsaktivitetene. Etter denne
beslutningen har Hydro gjennomgått verdien på sine investeringer innenfor batterivirksomheten, og
gjennomført nedskrivninger i noen tilknyttede foretak der det er usikkert om selskapene vil være i stand til å
utvikle tidligfase-aktivitetene til lønnsomme virksomheter uten fortsatt kapitaltilførsel fra Hydro og, for noen av
virksomhetene, andre eiere.
I juni 2024 ble avtalen med Macquarie Asset Management om kjøp av 49,9 prosent av Hydros selskap for
fornybar energi, Hydro Rein, gjennomført. Den avtalte beslutningsstrukturen gir Hydro og Macquarie Asset
Management felles kontroll over Hydro Rein. Som følge av dette ble eiendeler og forpliktelser i Hydro Rein
rapportert separat som Eiendeler holdt for salg og Forplikelser i avhendelsesgruppe i balansen per 31.
desember 2023. Fra juni 2024 rapporteres virksomheten i Hydro Rein etter egenkapitalmetoden.
I desember 2023 solgte Hydro 30 prosent av det brasilianske aluminiumoksid-raffineriet Alunorte, inkludert rett
til kjøp av en proposjonal andel av produsert aluminiumoksid, til Glencore. Hydros reduserte andel av
produsert aluminiumoksid fra Alunorte har påvirket mengde aluminiumoksid tilgjengelig for salg til eksterne
kunder, og kost for innkjøpt aluminiumoksid for å levere under enkelte salgskontrakter gjennom 2024 og 2025.
Note 1.4
Hydro benytter IFRS 8 Driftssegmenter for å identifisere operative segmenter og gi informasjon om
segmentene. Standarden krever at Hydro identifiserer segmenter i samsvar med organisering og
rapporteringsstruktur som benyttes av ledelsen. Operative segmenter er deler av en virksomhet som vurderes
regelmessig av foretakets øverste beslutningstaker med hensyn til oppnådde resultater og fordeling av
ressurser. Hydros øverste beslutningstaker er konsernsjefen. Finansiell informasjon skal rapporteres slik den
benyttes av konsernsjefen.
Hydros operative segmenter representerer forretningsområder som styres separat og betjener forskjellige
markeder med ulike produkter, eller adskilte deler av virksomheten som følges opp og rapporteres til Hydros
øverste beslutningstaker. Hydros rapporterbare segmenter er forretningsområdene Hydro Bauxite & Alumina,
Hydro Aluminium Metal, Hydro Extrusions, Hydro Energy og i tillegg aktivitetene i Hydro Metal Markets som
følges opp sammen med Hydro Aluminium Metal.
Hydro Bauxite & Alumina har aktiviteter innenfor drift av bauksittgruver, produksjon av aluminiumoksid og
tilknyttet kommersiell virksomhet, hovedsakelig salg av aluminiumoksid. Innkjøpt og egenprodusert
aluminiumoksid benyttes både internt til produksjon av aluminium og selges til eksterne kunder , som inkluderer
andre aksjonærer i raffineriet Alunorte.
Hydro Energy driver Hydros kraftstasjoner i Norge og den kommersielle virksomheten i kraftmarkedet,
krafthandel i Brasil, i tillegg til å skaffe energi til Hydros internasjonale aktiviteter. Energy er også ansvarlig for
Hydros initiativer innenfor hydrogen som styres av Hydro Havrand og initiativer knyttet til batterier , med
redusert oppmerksomhet innenfor begge områder fra november 2024. Hydros aktiviteter innenfor ny fornybar
energi som vind og solkraft som drives i Hydro Rein, inngår også i Energy. Hydro Reins aktiviteter inngår i en
felleskontrollert virksomhet eid 50,1 prosent, regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra juni 2024, og var
rapportert som eiendeler holdt for salg frem til avtalen om å etablere dette som felleskontrollert virksomhet ble
gjennomført i juni 2024.
Hydro Aluminium Metal omfatter produksjon av primæraluminium og støperivirksomhet. Hovedproduktene er
pressbolt, støpelegeringer, valseblokker og standard ingot.
Hydro Metal Markets er ansvarlig for alt salg av metall fra primærverkene i Aluminium Metal, har driftsansvar
for separate resirkuleringsverk, og er ansvarlig for begrensede volumer av fysisk og finansiell metallhandel.
Aluminium som produseres i Aluminium Metal og Metal Markets benyttes både internt til produksjon av
ekstruderte produkter og selges til eksterne kunder.
Hydro Extrusions leverer produkter innenfor ekstruderte profiler, byggsystemer og presisjonstrukne rør, og
driver flere resirkuleringsverk, både integrert med ekstruderingsvirksomheter og separate verk. Hydro
Extrusions har virksomhet i om lag 40 land. Produktene leveres for bruk i blant annet bygg og anlegg,
bilindustri og varme og ventilasjon.
Øvrige aktiviteter består av Industriforsikring, interne serviceenheter og enkelte andre virksomheter. Ikke-
allokerte konsernaktiviteter inngår i Øvrige aktiviteter.
Informasjon om segmentene
Hydro benytter to mål for segmentets resultat, Resultat før finansposter og skatt - EBIT, og EBITDA. EBIT er
definert på samme måte som for konsernet, hensyntatt prinsippene for måling av visse transaksjoner og
kontrakter mellom segmentene som er omtalt nedenfor. Hydro definerer EBITDA som EBIT med tillegg for
avskrivninger, nedskrivning av materielle og immaterielle anleggsmidler med fradrag for mottatte
Konsernregnskap
investeringstilskudd. Hydros definisjon av EBITDA kan være forskjellig fra andre foretaks definisjon. De to
målene viser resultat med og uten kostnader knyttet til tidligere perioders investeringer i produksjonskapasitet
og andre varige driftsmidler og er å anse som komplementære .
Hydro styrer langsiktig gjeld og skatter på konsernnivå. Resultat før skatt og årsresultat presenteres derfor
bare for konsernet samlet.
Salg og overføringer mellom segmentene prises til vårt estimat for markedspriser på avtaletidspunktet og kan
dekke flere år. Salg av aluminium fra Aluminium Metal til Metal Markets for videresalg av støperiprodukter til
interne og eksterne kunder, prises til gjennomsnittspris i måneden før levering, som reflekterer
produktmarkedets dominerende prisingspraksis. Salg av aluminiumoksid fra Bauxite & Alumina til Aluminium
Metal til bruk i aluminiumsproduksjonen prises med referanse til en aluminiumoksid spotpris-indeks, med en
måneds forsinkelse før leveranse. For en andel på omlag 25 prosent av det forventede forbruket blir det avtalt
fastpris 2-3 år før levering for å tilpasse prisingen til effekten av derivater som benyttes til å styre risikoen i
aluminiumpriser og valutakurser for de nærmeste tre årene, kalt
Integrated hedge program
. Fra 2025 har
denne delen av interne aluminiumoksid -priser også en referanse til prisen for kaustisk soda som er en
betydelig innsatsfaktor ved produksjon av aluminaoksid. Elektrisitetspriser blir avtalt for lengre perioder med
kontrakter opp til 25 års varighet.
Premier for lavere karbonavtrykk ble introdusert i prisingen av aluminium i 2023, med økning i 2024 i samsvar
med vår prisingsstrategi overfor kunder. Fra 2024 ble det også introdusert premie for redusert karbonavtrykk
for aluminiumoksid. Overføring av virksomhet eller varige driftsmidler mellom Hydros segmenter gjennomføres
til balanseførte verdier. Øvrige aktiviteter og elimineringer inkluderer aktiviteter som ikke inngår i Hydros
operative segmenter i tillegg til ufordelte inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler.
De operative segmentenes regnskapsprinsipper
Følgende unntak gjelder for transaksjoner mellom segmenter:
●
instrumenter eller har innebygde derivater som skal skilles ut og regnskapsføres til virkelig verdi
etter IFRS 9. Hydro har valgt å anse disse kontraktene som kjøp av råvarer eller salg av
egenproduksjon og regnskapsfører disse kontraktene som løpende kjøps- eller salgskontrakter.
●
Enkelte interne kontrakter kan tilfredsstille definisjonen av leasing. Segmentrapporteringen
reflekterer likevel den allokeringen av eiendeler som følger av de interne ansvarsforholdene
fastsatt av Hydros ledelse, og ingen interne leasingavtaler er identifisert.
På de følgende sidene finnes informasjon om Hydros operative segmenter.
Salg til eksterne kunder
Salg til interne kunder
Andel resultat i selskap
regnskapsført etter
egenkapitalmetoden
Beløp i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Hydro Bauxite & Alumina
37 611
23 069
16 608
12 452
(153)
-
Hydro Energy
3 690
4 564
6 899
6 993
(1 413)
(293)
Hydro Aluminium Metal
15 331
12 649
40 155
45 726
1 020
733
Hydro Metal Markets
71 942
70 690
9 449
10 625
(3)
-
Hydro Extrusions
75 046
82 635
87
10
-
5
Øvrige aktiviteter og elimineringer
15
13
(73 197)
(75 806)
32
47
Sum
203 636
193 619
-
-
(516)
492
Av- og nedskrivninger
Resultat før finansposter og
skatt (EBIT)
2)
Beløp i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Hydro Bauxite & Alumina
2 938
6 614
7 911
(5 222)
10 849
1 392
Hydro Energy
232
196
2 886
2 406
3 118
2 602
Hydro Aluminium Metal
2 862
3 353
6 963
9 125
9 733
12 386
Hydro Metal Markets
698
368
750
835
1 443
1 198
Hydro Extrusions
3 320
3 171
532
3 206
3 836
6 359
Øvrige aktiviteter og elimineringer
120
113
(2 556)
(758)
(2 436)
(645)
Sum
10 170
13 815
16 487
9 592
26 543
23 291
Anleggsmidler
Totale eiendeler
3) 4)
Investeringer
5)
Beløp i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Hydro Bauxite & Alumina
29 147
32 246
42 452
41 868
4 322
8 345
Hydro Energy
16 883
13 377
19 386
20 529
5 973
3 351
Hydro Aluminium Metal
39 866
36 117
64 122
58 856
5 401
4 413
Hydro Metal Markets
7 883
7 075
22 639
19 550
1 138
4 451
Hydro Extrusions
30 713
28 041
50 875
47 076
4 125
5 011
Øvrige aktiviteter og elimineringer
7 254
5 907
7 897
18 583
75
78
Sum
131 747
122 764
207 371
206 462
21 034
25 647
1)
Beløpet inkluderer nedskrivninger, se note 2.5 Nedskrivning av anleggsmidler.
2)
Summen av EBIT for segmentene er det samme som Resultat før finansposter og skatt (EBIT) for konsernet. Finansinntekter og
finanskostnader tilordnes ikke segmentene. Det er ingen avstemmingsposter mellom segmentenes EBIT og Hydros EBIT. Det presenteres
derfor ikke en særskilt avstemming.
3)
Totale eiendeler omfatter ikke kontoer i konsernkontoordninger og fordringer knyttet til konsernbidrag.
4)
I 2023 inkluderer totale eiendeler i Hydro Energi 3.685 millioner kroner klassifisert som eiendeler holdt for salg.
5)
Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og lansiktige lån til og investeringer i selskap
regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Kun investeringer i videreført virksomhet er
inkludert.
Konsernregnskap
Beløp i millioner kroner
EBIT
Av- og
nedskrivninger
Investerings-
tilskudd
EBIT - EBITDA 2024
Hydro Bauxite & Alumina
7 911
2 938
-
10 849
Hydro Energy
2 886
232
-
3 118
Hydro Aluminium Metal
6 963
2 862
(92)
9 733
Hydro Metal Markets
750
698
(6)
1 443
Hydro Extrusions
532
3 320
(16)
3 836
Øvrige aktiviteter og elimineringer
(2 556)
120
-
(2 436)
Total
16 487
10 170
(114)
26 543
Beløp i millioner kroner
EBIT
Av- og
nedskrivninger
Investerings-
tilskudd
EBIT - EBITDA 2023
Hydro Bauxite & Alumina
(5 222)
6 614
-
1 392
Hydro Energy
2 406
196
-
2 602
Hydro Aluminium Metal
9 125
3 353
(93)
12 386
Hydro Metal Markets
835
368
(5)
1 198
Hydro Extrusions
3 206
3 171
(19)
6 359
Øvrige aktiviteter og elimineringer
(758)
113
-
(645)
Total
9 592
13 815
(116)
23 291
Spesifikasjon av eiendeler, anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps
lokalisering. Anleggsmidler inkluderer selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, bygninger, maskiner
og inventar (balanseført verdi) og finansielle anleggsmidler.
Driftsinntektene er spesifisert basert på kundens lokalisering.
Driftsinntekter
Anleggsmidler
Investeringer
1)
Beløp i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Norge
7 831
7 363
41 632
32 555
8 514
3 694
Tyskland
20 121
21 038
3 949
4 005
242
834
Frankrike
8 129
9 042
2 471
2 332
229
222
Polen
8 103
7 316
3 541
3 413
320
2 587
Spania
7 996
7 787
1 297
1 172
403
64
Italia
6 147
5 972
690
632
114
124
Sverige
3 858
4 149
740
1 735
150
617
Østerrike
3 605
4 060
772
786
44
339
Tsjekkia
2 443
2 425
2
2
1
2
Belgia
2 363
1 970
771
780
80
92
Nederland
2 206
2 414
801
796
51
217
Portugal
1 851
1 935
158
136
26
22
Danmark
1 383
1 434
1 095
805
410
125
Slovenia
939
1 173
-
-
-
-
Finland
915
891
3
4
1
3
Slovakia
883
881
389
381
53
76
Ungarn
684
1 079
3 038
2 212
953
1 185
Øvrige EU
2 383
1 780
181
235
28
34
Sum EU
74 009
75 346
19 899
19 424
3 105
6 544
Storbritannia
6 467
5 063
970
927
62
126
Sveits
15 771
8 461
155
81
146
11
Tyrkia
2 526
3 358
4
2
2
2
Øvrige Europa
675
498
-
-
-
-
Sum Europa
107 278
100 090
62 661
52 990
11 829
10 377
1) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og lansiktige lån til og investeringer i selskap regnskapsført etter
egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Kun investeringer i videreført virksomhet er inkludert.
Konsernregnskap
Driftsinntekter
Anleggsmidler
Investeringer
1)
Beløp i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
USA
41 457
44 088
14 307
12 449
1 867
3 015
Canada
8 324
6 943
2 908
2 237
551
413
Brasil
9 768
10 407
35 835
40 961
6 543
11 440
Mexico
2 584
2 917
192
207
18
46
Øvrige Amerika
516
575
55
30
16
28
Japan
7 069
5 955
2
4
-
-
Kina
5 551
5 746
979
938
95
208
Bahrain
3 233
2 527
419
422
2
12
Singapore
2 546
1 602
15
11
7
11
Sør-Korea
2 297
2 054
-
-
-
-
Hong Kong
1 651
343
-
-
-
-
Forente arabiske emirater
1 520
482
-
-
-
-
India
1 598
1 632
20
12
6
2
Thailand
1 426
1 030
-
-
-
-
Qatar
1 162
2 277
14 169
12 448
-
-
Taiwan
1 094
884
-
-
-
-
Øvrige Asia
1 965
1 588
1
-
-
-
Australia og New Zealand
1 373
1 449
183
56
99
97
Afrika
1 224
1 032
-
-
-
-
Sum utenfor Europa
96 357
93 530
69 086
69 774
9 206
15 270
Sum
203 636
193 619
131 747
122 764
21 034
25 647
1) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og lansiktige lån til og investeringer i selskap
regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp. Kun investeringer i videreført virksomhet er
inkludert.
Konsernregnskap
Note 1.5
Regnskapsprinsipper
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter
mulighet til å avgjøre finansielle og operative beslutninger (kontroll). Kontroll oppnås normalt ved å eie,
direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. Hydro eier mer enn 50
prosent av stemmene i nær alle datterselskaper. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet Hydro
oppnår kontroll, til kontroll ikke lenger foreligger.
Transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet samt internfortjeneste knyttet til slike
transaksjoner er eliminert.
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteresser representerer eierandeler i datterselskaper som eies av andre enn
Hydro. Ikke-kontrollerende eierinteresser presenteres som en egen klasse av konsernets egenkapital i
samsvar med IFRS 10 Konsernregnskap. Ikke-kontrollerende eieres andel av resultatet beregnes ut fra
eierandel eller annen metode dersom det følger av kontrakt.
Transaksjoner mellom ikke-kontrollerende eiere og konsernet
Salg og kjøp av eierinteresser og kapitalinnskudd som ikke resulterer i at Hydro oppnår eller mister
kontroll over et datterselskap, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner i samsvar med IFRS 10. Det
regnskapsføres ikke gevinster, tap eller verdiendring for eiendeler, forpliktelser eller goodwill som følge av
slike transaksjoner.
Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta
Datterselskaper som har en annen funksjonell valuta enn norske kroner regnes om til norske kroner for
konsolideringsformål. Eiendeler og forpliktelser, inkludert investeringer i tilknyttede selskaper,
felleskontrollert virksomhet og goodwill, omregnes til dagskurs, mens resultatregnskap og
kontantstrømoppstilling regnes om til månedlig gjennomsnittskurs. Goodwill innregnes i den eller de
dominerende valutaer i den oppkjøpte virksomheten. Omregningsdifferanser rapporteres i Øvrige
resultatelementer og inngår i Omregningsdifferanse i Annen egenkapital ikke resultatført i konsernets
egenkapital. Ved salg av et datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet inngår
akkumulerte omregningseffekter knyttet til foretaket i beregningen av gevinst eller tap.
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3
Virksomhetssammenslutninger. Vederlaget utgjør summen av virkelig verdi på oppkjøpsdagen av
eiendeler som ytes som vederlag, overtatte forpliktelser og gjeld pådratt i transaksjonen, samt
egenkapitalinstrumenter som Hydro utsteder som vederlag for kontroll i det kjøpte foretaket. Virkelig verdi
av Hydros eierandeler i det oppkjøpte foretaket før oppkjøpet inngår i vederlaget, og gevinst eller tap
inngår i Andre inntekter, netto, på kjøpstidspunktet.
Det oppkjøpte selskapets eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser innregnes til virkelig verdi på
kjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke-kontrollerende eierinteresser. Goodwill balanseføres
dersom vederlaget overstiger netto identifiserte eiendeler.
Ikke-kontrollerende eierinteresser måles ved etablering til de ikke-kontrollerende eiernes andel av virkelig
verdi av eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser slik de er regnskapsført (delvis goodwill, se note
2.3 Goodwill). Ikke-kontrollerende eierinteresser justeres i senere perioder for andel av endringer i
egenkapital etter oppkjøpsdag.
Eiendeler holdt for salg og Resultat fra virksomhet under avhendelse
Eiendeler holdt for salg rapporteres separat i samsvar med IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og
virksomhet under avhendelse, forutsatt at det er høy sannsynlighet for at eiendelene vil bli solgt innen ett
år, herunder at ledelsen har tatt beslutning om salg. Eiendeler holdt for salg avskrives ikke, men vurderes
til det laveste av balanseført verdi og salgsverdi etter fradrag for salgskostnader. Tidligere års balanser
reklassifiseres ikke. Uvesentlige eiendelsgrupper reklassifiseres ikke.
Virksomhet under avhendelse er en del av Hydro som holdes for salg eller er avhendet. En virksomhet
under avhendelse representerer en separat og vesentlig virksomhet eller geografisk område.
Kontantstrømmer, resultat av virksomheten og eventuell gevinst eller tap fra salg rapporteres separat som
Resultat fra virksomhet under avhendelse.
Eiendeler holdt for salg, tilknyttet gjeld, inntekter og kostnader i virksomheter under avhendelse inngår
ikke i spesifikasjoner som presenteres i notene med mindre annet framgår av den enkelte note.
Vesentlige vurderinger av om en enhet er et kontrollert datterselskap eller ikke
Kontroll avledes av rettigheter. Hoveddelen av Hydros datterselskaper er kontrollert gjennom eierskap av
alle, eller et klart flertall av, stemmeberettigede aksjer. For noen selskaper vurderes kontroll gjennom en
forståelse av rettigheter som følger av en kombinasjon av stemmeberettighede aksjer eid av Hydro og
andre aksjeeiere, og avtaler som påvirker hvordan forretningsbeslutninger tas, hovedsaklig i form av
aksjonæravtaler. Hydro har ingen vesentlige datterselskap hvor Hydro ikke eier flertallet av
stemmeberettigede aksjer. I enkelte datterselskap har ikke-kontrollerende eierinteresser betydeling
innflytelse på beslutninger gjennom en kombinasjon av vesentlige eierinteresser, men ikke flertall, og krav
om bekreftende stemme i aksjonæravtaler. For alle disse datterselskapene har Hydro analysert
beslutningsprosessen og konkludert med at Hydros rettigheter er tilstrekkelige til å styre aktivitetene som
er viktigst for enhetenes avkastning, noe som støtter konklusjonen om at enhetene er datterselskaper.
Vurderingen knyttet til de mer vesentlige av slike datterselskaper er omtalt nedenfor.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger
Kjøp av virksomhet regnskapsføres til estimert virkelig verdi av vederlag, eiendeler og forpliktelser, og
eventuelt overskytende vederlag inngår i goodwill. Når Hydro har en eierandel i den kjøpte virksomheten
før konserndannelsen verdsettes denne til estimert virkelig verdi på tidspunktet for konserndannelse, og
resulterer i gevinst eller tap. I de virksomhetene Hydro driver kan virkelig verdi på enkelteiendeler og
forpliktelser sjelden observeres i aktive markeder. Estimater for virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og
eierandeler i virksomheter krever bruk av verdsettelsesteknikker. Det inngår mange forutsetninger i slike
verdsettelser, som dermed er usikre. Kvaliteten på estimater for virkelig verdi kan påvirke fremtidige
perioders avskrivninger av kjøpte eiendeler og vurderingen av mulige nedskrivninger av eiendeler og/eller
goodwill i framtidige perioder.
Datterselskaper med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Hydro består av rundt 140 selskaper i om lag 40 land. De fleste datterselskapene, herunder de store operative
enhetene i Norge, er 100 prosent eid, direkte eller indirekte, av Norsk Hydro ASA. En liste over vesentlige
Konsernregnskap
datterselskaper inngår i note 7 Aksjer i datterselskaper til regnskapet for morselskapet Norsk Hydro ASA
senere i denne rapporten. Det er restriksjoner i mulighetene for å overføre utbytte ut fra rapportert resultat
og/eller egenkapital i de fleste land der vi har virksomhet. I noen land, inkludert Brasil,
er det også restriksjoner som begrenser mulighetene for å innlemme datterselskapenes bankinnskudd i
konsernets felles likviditetsstyring. Det er ikke-kontrollerende eierinteresser i noen av datterselskapene.
De viktigste omtales nedenfor.
Alunorte
Ved utgangen av 2024 eier Hydro 62 prosent av aksjene i det brasilianske aluminiumoksidraffineriet
Alumina do Norte do Brasil S.A. (Alunorte), som inngår i Hydro Bauxite & Alumina. Ikke-kontrollerende
eiere har betydelig innflytelse på visse beslutninger i selskapet, herunder drifts- og investeringsbudsjetter . Ikke-
kontrollerende eierinteresser i Alunorte utgjorde 2.367 millioner kroner per 31. desember 2024 og
2.620 millioner kroner per 31. desember 2023. Kontanter i selskapet er ikke tilgjengelig for konsernet gjennom
felles likviditetsstyring. Utbytte må godkjennes av aksjonærene sammen. Gjeldende aksjonæravtale tilsier at
utbytte skal utbetales i den grad det er tillatt etter lokal selskapsrett. Selskapet produserer aluminiumoksid som
selges til aksjonærene i samme forhold som eierskapet til en pris som fastsettes ut fra gjeldende
aluminiumoksidpris.
I desember 2023 solgte Hydro 30 prosent av aksjene i Alunorte til Glencore og reduserte eierandelen til 62
prosent. Alunorte er fortsatt et konsolidert datterselskap etter transaksjonen. Ingen eiendeler eller forpliktelser i
Alunorte var gjenstand for ny måling, og det er ikke innregnet gevinst eller tap som følge av transaksjonen.
Albras
Hydro eier 51 prosent av aksjene i det brasilianske aluminiumverket Alumínio Brasileiro S.A. (Albras), som
inngår i Hydro Aluminium Metal. Den ikke-kontrollerende eieren har betydelig innflytelse på visse beslutninger i
selskapet, herunder drifts- og investeringsbudsjetter. Ikke-kontrollerende eierinteresser i Albras utgjorde 2.354
millioner kroner per 31. desember 2024 og 2.918 millioner kroner per 31. desember 2023. Kontanter i
selskapet er ikke tilgjengelig for konsernet gjennom felles likviditetsstyring. Utbytte må godkjennes av
aksjonærene sammen. Gjeldende aksjonæravtale tilsier at utbytte skal utbetales i den grad det er tillatt etter
lokal selskapsrett. Selskapet produserer standard ingot som selges til aksjonærene eller de foretakene eierne
utpeker, i samme forhold som eierskapet til en pris som fastsettes ut fra gjeldende aluminiumpris på London
Metal Exchange.
Slovalco
Hydro eier 55 prosent av det samlede antall aksjer og 60 prosent av stemmene i det slovakiske
aluminiumverket Slovalco a.s., som inngår i Hydro Aluminium Metal. Den ikke-kontrollerende eieren har
vesentlig innflytelse på visse beslutninger i selskapet, herunder drifts- og investeringsbudsjetter. Anlegget er
tidligere nedskrevet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i Slovalco utgjorde 1.223 millioner kroner per 31.
desember 2024 og 1.060 millioner kroner per 31. desember 2023. Kontanter i selskapet er ikke tilgjengelig for
konsernet gjennom felles likviditetsstyring. Utbytte må godkjennes av aksjonærene sammen. Gjeldende
aksjonæravtale tilsier at utbytte skal utbetales i den grad det er tillatt etter lokal selskapsrett. Selskapet
produserer støperiprodukter og anoder.
Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for Alunorte og Albras, slik de inngår i konsernregnskapet. Justeringer til
virkelig verdi fra Hydros kjøp av selskapene inngår. Interne mellomværender med andre Hydro-selskaper
inngår, og intern gevinst eller tap ved kjøp eller salg av varer eller driftsmidler fra konsernselskaper er ikke
eliminert i tallene slik de vises nedenfor.
Alunorte
Beløp i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
Driftsinntekter
29 827
22 073
12 125
11 834
Resultat før finansposter og skatt
6 767
(4 932)
(1 348)
(820)
Årets resultat
1 598
(4 677)
(1 860)
(585)
Øvrige resultatelementer
(1 574)
903
(1 123)
690
Totalresultat
24
(3 774)
(2 983)
105
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter
5 724
(513)
(381)
617
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitieter
(2 263)
(5 528)
(1 495)
(1 515)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(1 806)
5 454
1 849
1 394
Kontanter og bankinnskudd
2 616
961
743
769
Andre omløpsmidler
4 552
4 481
3 724
3 331
Anleggsmidler
19 041
22 422
7 214
7 540
Kortsiktig gjeld
(8 762)
(8 759)
(4 081)
(3 632)
Langsiktig gjeld
(9 905)
(12 212)
(2 754)
(2 048)
Egenkapital henført til Hydros aksjonærer
(4 692)
(4 281)
(2 589)
(3 039)
Ikke-kontrollerende eierinteresser
(2 850)
(2 612)
(2 257)
(2 921)
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av årets resultat
601
(383)
(904)
(287)
Utbytte betalt til ikke-kontrollerende eierinteresser
-
-
-
-
Konsernregnskap
Eiendeler holdt for salg
I oktober 2023 inngikk Hydro en avtale med Macquarie Asset Management om å selge 49,9 prosent av Hydros
selskap for fornybar energi, Hydro Rein. Hydro eier 50,1 prosent av selskapet, og Hydro Rein er etablert som
felleskontrollert virksomhet ut fra beslutningsstrukturen i selskapet. Avtalen ble gjennomført 24. juni 2024.
Bruttoverdien av Hydros eierandel ble verdsatt til 3,8 milliarder kroner, som medførte en brutto gevinst på 570
millioner kroner. I tråd med Hydros regnskapsprinsipper, ble den relative andelen av Hydros eierandel eliminert
som urealisert geinvst. Innregnet gevinst utgjorde 321 millioner kroner, inkludert resirkulering av
omregningseffekter tidligere innregnet i Øvrige resultatelementer på 36 millioner kroner. Gevinsten er inkludert
i Andre inntekter, netto, og er inkludert i Hydro Energi. Lån fra Hydro til Hydro Rein på 1,8 milliarder kroner ble
tilbakebetalt som del av transaksjonen.
Eiendeler holdt for salg
Beløp i millioner kroner
Noter
2024
2023
Omløpsmidler
-
263
Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
3.1
-
3 089
Andre anleggsmidler
-
333
Eiendeler holdt for salg
-
3 685
Forpliktelser i avhendingsgruppe
-
(141)
Annen egenkapital ikke resultatført knyttet til eiendeler holdt for salg
-
28
Konsernregnskap
Seksjon 2 Varige driftsmidler
Note 2.1
Regnskapsprinsipper for bygninger, maskiner, inventar og lignende
Bygninger, maskiner, inventar o.l. balanseføres til kostpris. Driftsmidler vurderes til historisk kost etter
fradrag for av- og nedskrivninger. Balanseført verdi omfatter også nåverdien av estimert fjerningsforpliktelse
på tidspunktet forpliktelsen oppstår og balanseføres. Hydro benytter kostmetoden for bygninger, maskiner,
inventar o.l.
Balanseført vedlikehold
Utgifter til periodisk vedlikehold og reparasjoner av produksjonsutstyr balanseføres i samsvar med IAS 16
Eiendom, anlegg og utstyr når periodisk vedlikehold utføres med intervall på mer enn ett år. Utgifter til
vedlikehold med kortere intervall blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser
aktiveres, og erstattet eiendel kostnadsføres.
Fjerning av overdekningsmateriale ved gruvevirksomhet (stripping cost)
Utgifter til fjerning av løsmasser over minerallaget, som påløper i produksjonsfasen for gruvevirksomheten,
fordeles mellom kost for varelager og kost for gruven. Fjerningsutgifter tilordnes gruven som en komponent i
den grad de representerer vesentlig forbedret tilgang til mineraler. Fjerningsutgifter omfatter fjerning av
vegetasjon og graving av dagbrudd for utvinning av mineraler.
Aktiverte renter
Renter som knytter seg til anlegg under oppføring eller andre kvalifiserende eiendeler blir aktivert som en
del av kostprisen i samsvar med IAS 23 Låneutgifter. Valutagevinster og -tap knyttet til Hydros lån i
utenlandsk valuta blir ikke balanseført.
Hydros Bygninger, maskiner, inventar og lignende
Hoveddelen av Hydros bygninger, maskiner, inventar og lignende består av produksjonsrelaterte maskiner og
bygninger fordelt på Hydros mer enn 100 operasjonelle driftsanlegg. Bygninger, maskiner, inventar og lignende
inkluderer leieavtaler, se
Beløp i millioner kroner
Bygninger og
tomter
Maskiner og
utstyr
Anlegg under
oppføring
Sum
Anskaffelseskost
31. desember 2022
33 598
90 082
8 296
131 976
Tilgang
1 333
5 234
11 688
18 255
Tilgang ved foretaksintegrasjon
922
1 110
57
2 089
Avgang
(429)
(4 209)
(3)
(4 641)
Overføringer
1 744
4 427
(6 170)
-
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
(3)
(11)
(94)
(109)
Omregningsdifferanser
1 464
4 610
342
6 416
31. desember 2023
38 628
101 242
14 116
153 986
Tilgang
817
1 976
11 737
14 531
Tilgang ved foretaksintegrasjon
7
103
94
204
Avgang
(383)
(2 805)
4
(3 183)
Salg av selskap
(80)
(62)
(2)
(144)
Overføringer
2 135
9 188
(11 323)
-
Endringer i eiendeler holdt for salg
(5)
-
(21)
(27)
Omregningsdifferanser
(330)
(2 107)
(377)
(2 815)
31. desember 2024
40 789
107 536
14 227
162 552
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
31. desember 2022
(16 415)
(52 854)
(51)
(69 319)
Avskrivninger
(1 528)
(7 352)
-
(8 880)
Nedskrivninger
(367)
(1 488)
(349)
(2 204)
Avgang
396
4 053
24
4 473
Overføringer
(13)
(16)
30
-
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
1
1
-
2
Omregningsdifferanser
(651)
(2 434)
4
(3 081)
31. desember 2023
(18 576)
(60 087)
(342)
(79 005)
Avskrivninger
(1 594)
(7 958)
-
(9 552)
Nedskrivninger
-
(25)
(14)
(39)
Avgang
284
2 533
-
2 817
Salg av selskap
38
71
-
109
Overføringer
(29)
(237)
265
-
Endringer i eiendeler holdt for salg
-
3
14
17
Omregningsdifferanser
160
858
19
1 038
31. desember 2024
(19 717)
(64 841)
(57)
(84 615)
Balanseført verdi
31. desember 2023
20 052
41 155
13 774
74 981
31. desember 2024
21 072
42 695
14 170
77 937
Konsernregnskap
Note 2.2
Regnskapsprinsipper for immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til kost på
anskaffelsestidspunktet. Ved kjøp av virksomhet identifiseres og balanseføres immaterielle eiendeler som
er knyttet til kontrakter eller juridiske rettigheter og rettigheter som kan skilles fra den kjøpte virksomheten,
adskilt fra goodwill.
Utslippskvoter
Myndighetstildelte og kjøpte utslippskvoter for CO
2
knyttet til utslipp regnskapsføres som immateriell eiendel til kostpris. Kvotene avskrives ikke, men
vurderes for nedskrivning. Ved utslipp ut over eide kvoter avsettes det for forpliktelse til å kjøpe kvoter.
Eventuelt salg av kvoter regnskapsføres på salgstidspunktet. Kvoter som kjøpes med sikte på videre salg
(trading) klassifiseres og måles som varelager.
Forskning og utvikling
Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Utgifter til utvikling balanseføres som immaterielle eiendeler til
kost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 Immaterielle eiendeler er oppfylt, herunder sannsynlige
fremtidige økonomiske fordeler og at anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig.
I den grad utviklingsutgifter bidrar direkte til utviklingen av et varig driftsmiddel, blir utviklingsutgiftene
aktivert som en del av anleggsmiddelet hvis alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Utgifter som oppstår
tidlig i prosjektfasen, så vel som vedlikeholdsutgifter blir kostnadsført når de oppstår.
Utforskning av mineralressurser
Utgifter til utforsking av mineralressurser kostnadsføres når de påløper. Kjøpte leterettigheter
balanseføres og henføres til relevante områder. Et område representerer en enhet som kan utnyttes
gjennom felles infrastruktur og kan omfatte flere lisenser. Mineralrettigheter overføres til utviklingsutgifter
for gruven når utvikling starter. Avskrivning av mineralretter starter etter overføring når utvinning av
ressursene starter. Leterettigheter beholdes som immaterielle eiendeler i balansen til utvikling besluttes
eller en beslutning om ikke å utvikle området tas.
Vesentlige vurderinger i regnskapsføringen av forskning og utvikling
Ved vurdering av om aktiviteter skal regnskapsføres som forskningsutgifter eller balanseføres som
utviklingskostnader, benyttes betydelige skjønn i å vurdere de tekniske forutsetningene for å fullføre den
immaterielle eiendelen og hvordan den immaterielle eiendelen med sannsynlighet vil generere framtidige
økonomiske fordeler.
Hydros immaterielle eiendeler
Hydros immaterielle eiendeler utgjør i hovedsak ressurser som supplerer de fysiske eiendelene.
Vannfallsrettigheter er grunnleggende for produksjon av vannkraft. En vesentlig del av Hydros
vannfallsrettigheter har blitt tildelt fra myndighetene mens en mindre del er kjøpt og dermed balanseført. En
vesentlig del av kjøpte vannfallsrettigheter har ikke tidsbegrenset levetid, og avskrives derfor ikke.
Mineralrettigheter utgjør rettigheter i områder som ennå ikke er utbygd knyttet til Hydros gruvevirksomhet i
Brasil. Teknologi omfatter teknologi identifisert i oppkjøp og internt utviklet teknologi. Andre immaterielle
eiendeler omfatter hovedsakelig kunderelasjoner og andre immaterielle eiendeler identifisert i oppkjøp, i
tillegg til utslippskvoter som forventes å bli benyttes til å dekke Hydros utslipp av CO
2
.
Se
Beløp i millioner kroner
Immaterielle
eiendeler
under
utvikling
Mineral-
og
vannfalls-
rettigheter
Program-
vare
Tekn-
ologi
Kjøpte
innkjøps-
kontrakter
Andre
immaterielle
eiendeler
Sum
Anskaffelseskost
31. desember 2022
67
999
1 230
2 162
874
2 096
7 427
Tilgang
77
1
29
-
-
164
271
Tilgang ved foretaksintegrasjon
16
-
28
17
-
1 104
1 165
Avgang
-
-
(2)
-
-
(73)
(76)
Overføringer
(70)
5
65
-
-
-
-
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
(8)
-
(4)
-
-
-
(12)
Omregningsdifferanser
2
73
59
114
88
76
413
31. desember 2023
85
1 079
1 404
2 293
962
3 367
9 190
Tilgang
69
12
5
-
-
123
210
Tilgang ved foretaksintegrasjon
-
-
-
35
-
78
113
Avgang
(0)
(122)
(85)
-
(842)
(103)
(1 152
)
Overføringer
(72)
-
44
3
-
25
-
Endring i eiendeler klassifisert som holdt
for salg
(2)
-
-
-
-
-
(2)
Omregningsdifferanser
-
(101)
12
91
(118)
244
129
31. desember 2024
80
868
1 381
2 421
2
3 734
8 487
Akkumulerte av - og nedskrivninger
31. desember 2022
-
(152)
(907)
(1 087)
(729)
(830)
(3 705
)
Avskrivninger
1)
-
(4)
(99)
(206)
(74)
(205)
(588)
Avgang
-
-
10
-
-
6
16
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
-
-
1
-
-
-
1
Omregningsdifferanser
-
(17)
(45)
(50)
(72)
(32)
(217)
31. desember 2023
-
(173)
(1 041)
(1 343)
(875)
(1 061)
(4 493
)
Avskrivninger
1)
-
(4)
(92)
(216)
(81)
(267)
(660)
Avgang
-
122
86
-
842
(8)
1 042
Overføringer
-
-
2
(2)
-
-
-
Omregningsdifferanser
-
17
(2)
(75)
114
(93)
(38)
31. desember 2024
-
(38)
(1 046)
(1 635)
-
(1 430)
(4 149
)
Balanseført verdi
31. desember 2023
85
906
364
950
86
2 306
4 697
31. desember 2024
80
830
336
786
2
2 305
4 338
1) Avskrivningen på en kjøpskontrakt er inkludert i linjen Råvarer og energikostnader i resultatregnskapet.
Konsernregnskap
Note 2.3
Regnskapsprinsipper for goodwill
Goodwill innregnes som en del av en virksomhetssammenslutning. Goodwill måles enten som merpris ut
over Hydros andel av virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser
(delvis goodwill) eller som virkelig verdi av oppkjøpt virksomhet ut over virkelig verdi av identifiserbare
eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser (full goodwill). Valget gjøres for hver transaksjon. Hydro
har benyttet delvis goodwill-metoden for alle virksomhetssammenslutninger som er gjennomført fram til
31. desember 2024. Goodwill avskrives ikke, men vurderes for eventuell nedskrivning ved indikasjoner på
verdifall, og minst en gang per år i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill tilordnes de
kontantgenererende enhetene (CGU) eller grupper av CGUer som forventes å nyte godt av synergiene fra
oppkjøpet og som følges opp av ledelsen. Nedskrivning relatert til goodwill kan ikke reverseres. Kost og
akkumulerte nedskrivninger fraregnes når goodwill er fullt nedskrevet.
Hydros goodwill
Goodwill tilordnet Hydro Extrusions ble innregnet i oppkjøpet av Sapa AS i 2017. Goodwill tilordnet Hydro
Metal Markets ble innregnet i oppkjøp gjennomført for mer enn 20 år siden. Goodwill tilordnet Hydro Bauxite
& Alumina ble fullt nedskrevet i 2023 og kan ikke reverseres.
Beløp i millioner kroner
Hydro
Extrusions
Hydro
Bauxite &
Alumina
Hydro Metal
Markets
Annet
Sum
Anskaffelseskost
31. desember 2022
4 315
1 963
453
-
6 730
Omregningsdifferanser
169
197
16
-
381
31. desember 2023
4 484
2 159
469
-
7 112
Tilgang ved foretaksintegrasjon
-
-
-
16
16
Fraregning av fullt nedskrevet Goodwill
-
(2 190)
-
-
(2 190)
Omregningsdifferanser
424
31
49
-
504
31. desember 2024
4 908
-
518
16
5 441
Akkumulerte nedskrivninger
31. desember 2022
(1 173)
-
-
-
(1 173)
Nedskrivninger
-
(2 220)
-
-
(2 220)
Omregningsdifferanser
(29)
60
-
-
32
31. desember 2023
(1 202)
(2 159)
-
-
(3 361)
Fraregning av fullt nedskrevet Goodwill
-
2 190
-
-
2 190
Omregningsdifferanser
(142)
(31)
-
-
(173)
31. desember 2024
(1 343)
-
-
-
(1 343)
Balanseført verdi
31. desember 2023
3 282
-
469
-
3 751
31. desember 2024
3 564
-
518
16
4 098
Note 2.4
Regnskapsprinsipper for avskrivninger
Avskrivninger foretas på lineær basis over eiendelens forventede levetid, og starter når eiendelen er
tilgjengelig for bruk. Gruver og gruveinstallasjoner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden over
påviste og sannsynlige reserver. Driftsmidler og immaterielle eiendeler med en levetid som ikke er
tidsbegrenset avskrives ikke. Forventet levetid er som følger:
●
●
●
●
Komponenter av en eiendel som har en levetid som er vesentlig forskjellig fra hovedeiendelen, og en
kostpris som er vesentlig i forhold til den totale eiendelen, avskrives separat. Hydro vurderer estimater for
restverdier og levetid ved hvert årsskifte. Eventuelle endringer regnskapsføres prospektivt over
eiendelens gjenværende levetid.
Vesentlige vurderinger i regnskapsføring av avskrivninger
Det kreves betydelig skjønn i vurdering av levetid for eiendeler som benyttes av Hydro. Økonomisk levetid
kan være kortere enn gjenværende teknisk levetid. Gjenværende levetid påvirkes av teknologiutvikling,
herunder når ny teknologi med lavere utslipp eller nullutslipp blir tilgjengelig, og når slik ny teknologi
medfører at eksisterende eiendeler ikke vil bli benyttet. Vår vurdering er at ny teknologi ikke vil påvirke
konkurransedyktigheten av Hydros eiendeler før etter 2030, når vi venter at lavutslippsteknologi vil bli
tilgjengelig i industriell skala.
Fysisk klimarisiko, som endring i værmønstre og alvorlighet av regn, vind, flom og andre hendelser, kan
påvirke forventet levetid. Hydro har ikke identifisert vesentlige eiendeler som forventes å ha vesentlig
kortere levetid som følge av klimarisiko.
Spesifikasjon av avskrivninger per klasse av eiendeler
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Bygninger
1 594
1 528
Maskiner og utstyr
7 958
7 352
Immaterielle eiendeler
580
514
Avskrivninger
10 131
9 394
Konsernregnskap
Note 2.5
Regnskapsprinsipper for nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som
beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal
testes for mulig verdifall årlig, og ved indikasjoner på verdifall. Hydro har valgt å gjennomføre årlige tester
for verdifall i fjerde kvartal. Leterettigheter for ikke utbygde mineralressurser vurderes for nedskrivninger
etter IFRS 6 Leting etter og evaluering av mineralressurser.
Når en eiendel eller kontantgenererende enhet (CGU) testes for verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp
som det høyeste av CGU-ens markedsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Balanseført verdi
er ikke gjenvinnbar dersom den overstiger beregnet gjenvinnbart beløp, overskytende beløp innregnes
som nedskrivning. Nedskrivninger reverseres dersom verdien av en nedskrevet eiendel øker i senere
perioder, men nedskrivning av goodwill reverseres ikke.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av nedskrivning av varige driftsmidler
IAS 36 krever at Hydro vurderer forhold som kan medføre at en eiendel eller en CGU faller i verdi.
Identifikasjon av CGU er skjønnsmessig, herunder vurdering av for hvilke produkter det finnes aktive
markeder og i hvilken grad kontantstrømmer er gjensidig avhengige. For Hydro er en CGU enten det
enkelte anlegg, en gruppe av anlegg som utgjør en samlet verdikjede der det ikke foreligger uavhengige
priser for mellomprodukter, en gruppe av anlegg som styres samlet for å betjene et felles marked, eller en
gruppe av eiendeler der andre forhold tilsier at det er betydelig avhengighet i kontantstrømmene.
Vurdering av mulige indikatorer som kan medføre at en CGU har tapt verdi omfatter makroøkonomiske
faktorer som påvirker priser, tilbud og etterspørsel, vesentlige endringer i Hydros planlagte bruk av
eiendeler og ventede endringer i teknologi, reguleringer eller andre rammebetingelser. Alle disse
endringene kan påvirke kombinasjonen av produktpriser, priser for råmaterialer og energi som igjen
endrer produksjonsmarginen som er tilgjengelig for å dekke balanseført verdi av nettoeiendelen i en CGU.
Ventede eller mulige endringer i klima og miljø, i tillegg til regulatoriske endringer som svar på slike
miljøendringer, påvirker vurdering av økonomisk verdi og gjenværende levetid for eiendeler. Slike risikoer
vurderes på samme måte som usikre markedspriser for innsatsfaktorer og produkter, og påvirker
estimerte kontantstrømmer som benyttes i nedskrivningstester.
Det foreligger sjelden direkte observerbare markedspriser for Hydros eiendeler. Markedspriser kan likevel
estimeres basert på observerte transaksjoner for lignende eiendeler, Hydros modeller som benyttes ved
vurdering av transaksjoner for samme type eiendel eller annen relevant informasjon. Beregning av
bruksverdi er en diskontert kontantstrømberegning som forutsetter fortsatt bruk av eiendelen i nåværende
tilstand, uten at eventuelle forbedrings- eller ekspansjonsmuligheter utnyttes, og som hensyntar visse
virksomhetsspesifikke synergier og andre relevante posisjoner.
Beregning av gjenvinnbart beløp inkluderer ledelsens estimater for svært usikre forhold, som råvarepriser
og hvordan disse påvirker marked og priser for ferdigvarer, utvikling i etterspørsel, inflasjon,
driftskostnader, skattesystemer og rettssystemer. Vi benytter interne forretningsplaner, noterte priser,
eksterne markeds- og industrianalyser og egne estimater for råvarepriser og produksjonsmarginer,
valutakurser, diskonteringsrenter og andre relevante faktorer. Hydros langsiktige forutsetninger for
nøkkelpriser og kurser, som prisen på aluminium, aluminiumoksid og viktige energibærere,
makroøkonomisk utvikling og visse andre faktorer som er viktige for våre produksjonsanlegg er viktige
forutsetninger i analysen. Disse forutsetningene reflekterer megatrender som grønn omstilling og Hydros
syn på relative fordeler for våre produkter sammenlignet med alternative materialer, utviklingen i priser og
kostnader, vekstforventninger og andre relevante faktorer. Disse planleggingsforutsetningene er
konsistente med Hydros strategi og arbeidet for å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius som
uttrykt i Paris-avtalen. Våre forutsetninger er ett sett av mulige finansielle effekter av oppnåelse av dette
målet. Andre alternative løsninger kan være mer eller mindre fordelaktige for Hydros virksomheter.
Detaljerte kontantstrømestimater for netto kontantstrøm utarbeides for fem til ti år med framskrivninger
deretter. Estimatene hensyntar vårt syn på konjunkturer. Noen vedlikeholdsinvesteringer er modellert
basert på forventet levetid for den enkelte eiendelen. Hydro benytter ikke en generell vekstfaktor for
volumer som inngår i nedskrivningstester, men kontantstrømmer økes normalt med forventet inflasjon, og
i lavkonjunkturer vurderes det om markedet vil vokse, helt eller delvis, til tidligere observerte volumer.
Estimerte kontantstrømmer diskonteres med en nominell risikojustert rente spesifikk for den aktuelle
forretningsaktiviteten og landet. Usikkerhet i utviklingen i verdensøkonomien, inflasjons- og rentenivå,
samt konkurransedyktigheten til Hydros produkter påvirker etterspørsel og priser for hydros
nøkkelprodukter og innsatsfaktorer, hvor forutsetninger er tatt inn i estimerte kontantstrømmer for
eiendeler og CGUs som testes for nedskrivning.
Nedskrivningstester i 2024 og 2023
CGU-er med krav om årlig test og CGU-er med nedskrivningsindikatorer er testet for mulig verdifall.
Gjenvinnbart beløp er beregnet som bruksverdi og, hvor relevant, virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Den
høyeste av disse verdiene er sammenlignet med balanseført verdi for CGU-en. Bruksverdi er beregnet ut fra
ledelsens estimater og reflekterer Hydros forretningsplanprosess. Diskonteringsrenter beregnes som veid
gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) for en lignende virksomhet i det samme forretningsmiljøet på
konjunkturnøytral basis, og benytter 10-års statsobligasjonsrenter, risikopremier for egenkapitalinstrumenter
beregnet ut fra markeder i USA, kredittpåslag og landrisiko. Estimert beta revurderes periodisk og hensyntar
observert beta for Hydro-aksjen målt mot forskjellige markedsindekser , analyse av sammenlignbare
selskaper og eksterne vurderinger. Kredittpåslag baseres på observerte påslag på Hydros gjeld, mens
landrisiko er basert på påslag som publiseres av det svenske kredittbyrået EKN. Etter skatt -renter
konverteres til før skatt renter ved bruk av nominelle skattesatser i de aktuelle landene. For Hydros
virksomheter benyttes nominelle diskonteringsrenter i intervallet 8,5 til 11 prosent (2023: 9,0 til 16,5 prosent)
før skatt. De høyeste satsene for 2024 er benyttet for eiendeler innenfor Precision Tubing i Extrusions, i
2023 var de høyeste satsene knyttet til virksomheter i Brasil som ikke ble testet for nedskrivning i 2024. De
lavere satsene benyttes for eiendeler i Extrusions i Europa.
Konsernregnskap
Hydro har resultatført følgende nedskrivninger i 2024 og 2023:
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Spesifikasjon per klasse av anleggsmidler
Nedskrivninger
Bygninger, maskiner og utstyr
39
2 201
Goodwill
-
2 220
Sum nedskrivninger av anleggsmidler
39
4 421
Spesifikasjon per segment
Nedskrivninger
Hydro Bauxite & Alumina
-
3 773
Hydro Aluminium Metal
-
625
Hydro Extrusions
22
23
Hydro Energi
17
-
Sum nedskrivninger av anleggsmidler
39
4 421
Goodwill er tilordnet en CGU, eller en gruppe av CGU-er, som vist i tabellen nedenfor:
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Extrusion North America (Hydro Extrusions)
1 840
1 646
Extrusion Europe (Hydro Extrusions)
925
881
Building Systems (Hydro Extrusions)
620
589
Precision Tubing (Hydro Extrusions)
179
165
Recycling (Hydro Metal Markets)
518
469
Annet
16
-
Sum goodwill
4 098
3 751
Årlige pliktige nedskrivningstester
Hydro Extrusions
Goodwill i Hydro Extrusions er tilordnet fire grupper av CGU-er som reflekterer hvordan virksomheten styres
for å betjene relevante markeder. Følgende grupper av CGU-er er identifisert:
Extrusion Nord-Amerika omfatter produksjonsanlegg, markedsføring og produktutvikling i USA og Canada.
Virksomheten består av 21 produksjonsanlegg, innregnede immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros
kjøp av virksomheten.
Extrusion Europa omfatter produksjonsanlegg, markedsføring og produktutvikling i Europa, hovedsakelig i
EU. Virksomheten består av 33 produksjonsanlegg, innregnede immaterielle eiendeler og goodwill fra
Hydros kjøp av virksomheten.
Byggsystemer omfatter produksjonsanlegg, produktlagre, markedsføring og produktutvikling, hovedsakelig i
Europa, og salgskontorer som dekker et større geografisk område. Virksomheten er til stede på 59 steder i
26 land. Eiendelene består av et begrenset antall produksjonsanlegg, flere produktlagre av forskjellig
størrelse og kompleksitet, tre varemerker, andre immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros kjøp av
virksomheten.
Precision Tubing omfatter produksjonsanlegg, markedsføring og produktutvikling på fire kontinenter.
Virksomheten har 10 produksjonsanlegg i Sør-Amerika, Asia, Europa og Nord-Amerika, innregnede
immaterielle eiendeler og goodwill fra Hydros kjøp av virksomheten.
Nedskrivningstestene for de fire gruppene av CGU-er beskrevet over er kontantstrømmodeller uttrykt i
nominelle beløp, hvor det benyttes kontantstrømestimater for de første fem årene basert på interne
forretningsplaner som er godkjent av ledelsen. Marginer, volumer og investeringer anses å være sterkt
korrelert siden marginer over metallverdi oppnås gjennom å produsere mer komplekse produkter som krever
høyere kostnader og/eller dyrere utstyr. Vi har derfor ikke vurdert utvikling i margin, kost og volum sepa rat.
Kontantstrømmer er vurdert som terminalverdier etter beregningsperioden på fem år, framskrevet med
nullvekst. Nøkkelforutsetninger er utvikling i årlig netto kontantstrøm, som består av volum og
kostnadsutvikling i relevante markedssegmenter, i tillegg til diskonteringsrente.
De viktigste forutsetningene og sensitiviteter vises i tabellen nedenfor. Sensitivitetene representerer stress-
tester, som identifiserer den endringen i en forutsetning som ville medføre at gjenvinnbart beløp er likt
balanseført verdi mens alle andre forutsetninger er beholdt uendret. Endringen er forutsatt for hele perioden,
inkludert terminalverdien. Reduksjonen i årlig kontantstrøm representerer ikke rimelig sannsynlige scenarier
etter Hydros syn, siden endringer i markedet som medfører vesentlig redusert kontantstrøm for enkeltanlegg
eller hele forretningsenheten forventes å bli motvirket med tiltak for å redusere kostnader, herunder salg
eller stenging av produksjonslinjer eller produksjonsanlegg, på samme måte som kostnadsreduksjoner som
pågår.
Beløp i millioner kroner
North America
Extrusion
Europe
Building
Systems
Precision
Tubing
Balanseført verdi goodwill
1 840
925
620
179
Balanseført verdi andre eiendeler
9 384
9 477
2 844
2 640
Balanseført verdi CGU
11 224
10 402
3 464
2 818
Gjenvinnbart beløp
14 908
18 536
9 452
4 321
Gjenvinnbart beløp ut over balanseført verdi
33 %
78 %
173 %
53 %
Nøkkelforutsetninger:
Vekst i i terminalverdi
0,0%
0,0%
0,0%
0,0%
Diskonteringsrente
10,50 %
8,50 %
8,50 %
11,00 %
Sensitiviteter:
Diskonteringsrente - % endring
25%
68%
155%
49%
Diskonteringsrente - prosentpoeng
13,1 %
14,2 %
21,7 %
16,4 %
Årlig reduksjon i netto kontantstrøm
23%
43%
63%
35%
Konsernregnskap
Andre pliktige tester
For Hydro Metal Markets er nedskrivningstesten basert på godkjente forretningsplaner for det neste året, og
ledelsens beste estimat for kontantstrømmer for de neste fire årene fremskrevet til et 15 års estimat, og
viser en bruksverdi som vesentlig overstiger balanseført verdi.
Hydro har også immaterielle eiendeler med ubestemt levetid knyttet til kraftverket Vigeland, med en
balanseført verdi på 139 millioner kroner. Denne CGU-en er testet for nedskrivning gjennom beregning av
virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Verdien er fastsatt ut fra observerte transaksjoner for kraftverk i
Norden. Gjenvinnbart beløp, estimert som salgsverdi etter skatt, er betydelig høyere enn balanseført verdi.
Andre nedskrivningstester
Hydro Aluminium Metal
I løpet av 2023 ble aluminiumverket Tomago i Australia nedskrevet med 625 millioner kroner grunnet
usikkerhet rundt fremtidige kraftpriser etter at inngåtte kraftkontrakter utløper i 2028.
Hydro Bauxite & Alumina
I løpet av 2023 ble den kontantstrømgenererende enheten nedskrevet med 3,8 milliarder kroner som følge
av at den årlige nedskrivningstesten resulterte i et gjenvinnbart beløp som var lavere enn bokført verdi. I
2024 har det vært en vesentlig økning i salgsprisen for aluminiumoksid, som følge av driftsavbrudd hos
andre raffinerier, noe som har hatt positiv effekt på årets lønnsomhet i Alunorte, og en positiv effekt er også
ventet for 2025. Prisøkningen er forårsaket av kortsiktige tilbudssjokk og markedet er ventet å returnere til
tilsvarende markedsforhold som forventet i nedskrivningstesten i 2023. Den kortsiktige prisøkningen er
derfor ikke ansett som en indikator for reversering av nedskrivning.
Note 2.6
Regnskapsprinsipper for leieavtaler
Ved inngåelse av kontrakter vurderer Hydro om kontrakten er eller inneholder en leieavtale. Leieavtaler
med en løpetid på mindre enn 12 måneder balanseføres ikke. Videre er avtaler som omfatter eiendeler
med lav verdi, hovedsakelig eiendeler som PC-er, kontorutstyr og lignende, utelatt fra regnskapsføring
som leieavtaler i samsvar med de praktiske forenklingsreglene. Ved måling av leieavtaler inkluderer
Hydro faste leiebetalinger for leieforlengelser der Hydro har en forlengelsesopsjon som det er tilnærmet
sikkert at vil bli benyttet. Som en praktisk forenkling er tjenestekomponenter som inngår i leieavtaler ikke
skilt ut for de fleste eiendelsklasser. For produksjonslokaler og transportmidler, herunder fartøy for
transport av varer, utgjør tjenestekomponenten en vesentlig andel av avtalen, og skilles ut. Variable
leiebeløp, herunder tjenester knyttet til leide eiendeler som i sin helhet er variable, er innregnet som
driftskostnader i de periodene de påløper.
Bruksretteiendeler inngår i varige driftsmidler, se
Leieforpliktelser inngår i gjeld, se
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av leieavtaler
Det kreves skjønnsmessige vurderinger for å avgjøre om en servicekontrakt overfører retten til å
kontrollere bruken av en identifisert eiendel, og dermed er, eller inneholder, en leieavtale. Selv om Hydro
har et begrenset antall slike avtaler, eksisterer det i noen avtaler med tjenesteleverandører av
vedlikehold, transport og med enkelte underleverandører av driftstjenester. Ved vurdering av hvorvidt
slike avtaler er leieavtaler, vurderer Hydro både benyttet andel av leverandørens kapasitet for relevante
eiendeler i tillegg til hvordan beslutninger tas.
Skjønn blir også benyttet når det skal vurderes om en opsjon vil bli utøvd med rimelig sikkerhet. I slike
tilfeller vurderer Hydro faktorer som grad av operasjonell integrasjon og avhengighet, i tillegg til tidligere
praksis for fornyelse av opsjoner.
For enkelte kontrakter hvor alle, eller tilnærmet alle, produserte produkter kjøpes av Hydro uten eller med
begrensede faste betalinger, kan kontrakten vurderes som en leieavtale med kun variable betalinger.
Hydro har for tiden ingen slike avtaler av vesentlig betydning.
Hydros leieavtaler
Hydro bruker leieavtaler hovedsakelig i tilfeller hvor leiekontrakter gir operasjonelle fordeler eller fleksibilitet
sammenlignet med å eie eiendelene. Leie av tomter og bygninger benyttes for varehus, kontorer, samt ved
midlertidige behov, eller hvor tomter og/eller bygninger ikke er tilgjengelig for kjøp. Dette er tilfelle i enkelte
land, og ved samlokalisering med enkelte andre virksomheter, for eksempel i havneområder. Hydro har
videre en leieavtale for sitt hovedkontor i Oslo, og andre kontorsteder hvor lokasjonen er uavhengig av
produksjonsanlegg. Produksjonsutstyr leies hvis tilgang til spesifikke eiendeler er kombinert med vesentlige
tjenester, for eksempel ved sjøtransport operert av tilbyder/utleier. Driftstjenester i kombinasjon med leie av
eiendeler blir også benyttet for tjenester som vedlikehold, anleggsvirksomhet og andre tjenester som ikke er
en del av kjernevirksomheten. Leieavtaler benyttes også i enkelte tilfeller for utstyr driftet av Hydro, ofte
under kontrakter med betydelig kortere varighet enn eiendelens levetid.
Konsernregnskap
Hydro fastsetter implisitt rente ved å innhente rentesatser fra ulike eksterne finansieringskilder, og justerer
for valuta og varighet for å reflektere vilkårene i leieavtalen.
Bruksrettseiendeler
Beløp i millioner kroner
Maskiner og
utstyr
Bygninger og
tomter
Sum
31. desember 2022
1 641
1 081
2 722
Avskrivninger og nedskrivninger
(969)
(309)
(1 278)
Tilgang
2 240
225
2 465
Avgang
(9)
(9)
(19)
Tilgang ved foretaksintegrasjon
12
23
35
Omregningsdifferanser
199
45
244
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
-
(3)
-
31. desember 2023
3 114
1 053
4 167
Avskrivninger og nedskrivninger
(1 041)
(360)
(1 401)
Tilgang
746
378
1 124
Avgang
(20)
(69)
(89)
Salg av selskap
-
(6)
(7)
Omregningsdifferanser
(204)
56
(148)
31. desember 2024
2 595
1 052
3 648
Samlede utgående kontantstrømmer for leieavtaler i 2024 var 2,215 millioner kroner (2023: 1,970 millioner
kroner).
Rentekostnader relatert til leasing kostnadsført i 2024 utgjorde 414 millioner kroner (202 3: 440 millioner
kroner).
Leieavtaler kostnadsført i perioden utgjør 372 millioner kroner (2023: 357 millioner kroner) og relaterer seg
til kortsiktige leieavtaler, leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller leieavtaler med
variable betalinger.
Hydro har et begrenset antall leiekontrakter som ikke er regnskapsført som bruksrettseiendel og
leieforpliktelse i balansen fordi de er leieavtaler med løpetid på mindre enn 12 måneder eller omfatter
eiendeler med lav verdi. Framtidig minsteleie under uoppsigelige leieavtaler utgjør 79 millioner kroner (2023:
125 millioner kroner).
Note 2.7
Andre anleggsmidler
Andre anleggsmidler inkluderer finansielle instrumenter, se
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Derivater
606
684
Langsiktig sikkerhet for forpliktelser
256
638
Aksjer og andre egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
773
955
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet
848
88
Inntektsskatt, merverdi - og andre omsetningsavgifter
2 765
3 344
Lån til ansatte
9
9
Andre fordringer
713
672
Andre anleggsmidler
5 971
6 389
Konsernregnskap
Seksjon 3 – Investeringer i andre foretak
Note 3.1
tilknyttede selskaper
Regnskapsprinsipper for investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
En felleskontrollert ordning er et selskap, en eiendel eller drift som er gjenstand for kontraktsfestet felles
kontroll. Spesielle stemmerettsregler kan gi deltakerne beslutningsmyndighet ut over det som følger av
forholdsmessig eierandel. Dette kan være i form av rett til bestemt styrerepresentasjon, vetorett for viktige
beslutninger eller krav om kvalifisert flertall for viktige beslutninger, som medfører felles kontroll ved
nåværende eiersituasjon. Felleskontrollert virksomhet er felleskontrollert ordning som representerer
rettigheter i ordningens netto eiendeler i motsetning til rettigheter til eiendeler og ansvar for forpliktelser i
ordningen.
Et tilknyttet selskap er en investering der Hydro har evne til å utøve betydelig innflytelse, som er evne til å
delta i beslutninger om finansielle og operasjonelle forhold i selskapet. Betydelig innflytelse foreligger
normalt når Hydro eier mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital, med mindre det foreligger
andre forhold som påvirker Hydros innflytelse.
Hydro regnskapsfører eierandeler i tilknyttede selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet etter
egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden regnskapsføres investeringen til Hydros andel av
egenkapitalen i selskapet, inkludert eventuelle merverdier og goodwill fra oppkjøpet. Hydros andel av
resultatet, inkludert avskrivning på merverdier og eventuelle nedskrivninger, inngår i Andel resultat
investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, mens andel av Øvrige resultatelementer inngår i
Øvrige resultatelementer for Hydro. Hydros andel av urealiserte gevinster fra transaksjoner med
tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, herunder overføring av virksomhet, er eliminert.
Regnskapsprinsippene for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet kan avvike fra Hydros
regnskapsprinsipper. Hydro justerer for forskjeller i innregnings- og måleprinsipper før eierandelen tas inn
etter egenkapitalmetoden.
Hydro vurderer eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet for nedskrivning dersom
det er indikasjoner på verdifall. Investeringen nedskrives dersom gjenvinnbart beløp, beregnet som det
høyeste av virkelig verdi etter fradrag for salgskostnader, eller bruksverdi, er lavere enn Hydros
balanseførte verdi for eierandelen. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke
lenger er til stede.
Hydro har eierinteresser i ett tilknyttet selskap som er deltakerlignet der resultatet blir skattepliktig for
eierne, ikke for selskapet selv. Hydro avsetter for utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller i det
tilknyttede selskapet som er forventet å reversere i overskuelig framtid, eller når tidspunktet for
reversering ikke kontrolleres av Hydro. Det avsettes ikke for utsatt skatt knyttet til andre midlertidige
forskjeller.
Lån til tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet måles etter reglene i IFRS 9 Finansielle
instrumenter. Lån der kontraktfestede kontantstrømmer består av kun tilbakebetaling av hovedstol og
rentebetaling på fastsatte tidspunkter måles til amortisert kost, med avsetning for eventuelle forventede
kredittap. Andre lån måles til virkelig verdi. Lån og fordringer til tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet presenteres sammen med sammenlignbare lån til ikke -nærstående parter. Inntekter og
kostnader knyttet til lån inngår i finansinntekter og finanskostnader.
Investeringer i felleskontrollert drift og eiendeler i sameie
Felleskontrollert drift er ordninger der eierne har kontraktsfestet felles kontroll, og har direkte eierskap til
eiendelene som benyttes eller har direkte nytte av eiendelene, og har et direkte ansvar for forpliktelser i
den felleskontrollerte ordningen. Felleskontrollert drift kan være basert på den juridiske formen eller andre
forhold som resulterer i direkte nytte av eiendelene og ansvar for forpliktelser. Eiendeler i sameie er
eiendeler der Hydro og andre eiere har direkte eierskap i enkelteiendeler, men der det ikke foreligger
felles kontroll. Hydro har ett tilfelle av eiendeler i sameie, som er en eierandel på 20 prosent i
aluminiumsverket Alouette i Canada. Hydro regnskapsfører sin relative del av eiendeler, forpliktelser,
eventuelle inntekter og kostnader i felleskontrollert drift og eiendeler i sameie linje for linje i regnskapet
(bruttometoden).
Vesentlige vurderinger i regnskapsføringen av ordninger under felles kontroll og tilknyttede
selskaper
Hydro har flere felles ordninger og aktiviteter med andre foretak. Når vi vurderer om slike ordninger er
under felles kontroll legger vi vekt på det juridiske rammeverket og avtalegrunnlaget for ordningen eller
aktiviteten i sammenheng med hvilke beslutninger som vesentlig påvirker avkastning av virksomheten
som drives. Ordninger som eies på 50/50 basis og/eller der alle vesentlige beslutninger krever
enstemmighet blant eierne utgjør hoveddelen av våre felles ordninger.
De fleste av våre felles ordninger er felles produksjonsanlegg som produserer metall eller andre produkter
til Hydros verdikjede. Hydro vurderer om felleskontrollerte ordninger er felleskontrollert drift hvor Hydro
har direkte nytte av eiendelene og direkte eller indirekte ansvar for forpliktelsene, eller felleskontrollert
virksomhet hvor vi har en interesse i nettoeiendelene. Ved denne vurderingen legger vi vekt på juridisk
form og kontraktsbestemte rammer for samarbeidet. Hydro har både samarbeidsordninger som er vurdert
å være felleskontrollert virksomhet, og samarbeidsordninger som er vurdert å være felleskontrollert drift.
Enkelte investeringer har komplisert struktur på eierskap og stemmerettigheter. Ved vurdering av Hydros
innflytelse er flere elementer vurder t, inkludert styrerepresentasjon, innflytelse over relevante
forretningsaktiviteter gjennom forretningsprosesser og driftsbudsjett, valg av ledelse, samt innflytelse over
utbytter. Noen av våre tilknyttede selskap er eid av flere aksjonærer i Hydro, inkludert flere enn ett
rapporteringssegment. Vurdering en av hvorvidt Hydro har betydelig innflytelse er basert på investeringen
som en helhet sett fra konsernets perspektiv, mens investeringer som eies gjennom tilknyttede foretak
eller felleskontrollerte virksomheter er ikke hensyntatt da Hydro ikke har kontroll over disse aksjonærene.
Egenkapitalmetoden er benyttet for Hydros totale investering hvis Hydro fastsetter at det foreligger
betydelig innflytelse.
Hydros felleskontrollerte driftsordninger
Konsernregnskap
To av våre felleskontrollerte driftsordninger drives i en juridisk form som gir direkte tilgang til eiendeler og
ansvar for forpliktelser. Det er Tomago, et aluminiumverk i Australia, og Skafså Kraftverk ANS, et kraftverk i
Norge. Hydros tidligere felles driftsordning Aluminium & Chemie Rotterdam B.V., Aluchemie, en
anodeprodusent i Nederland, ble lagt ned mot slutten av 2021.
Tomago og Aluchemie inngår i Hydro Aluminium Metal, mens Skafså Kraftverk ANS inngår i Hydro Energy.
Hydros felleskontrollert virksomheter
Følgende felleskontrollerte virksomhet anses som vesentlig for Hydro:
Qatar Aluminium Limited (Qatalum)
ligger i Qatar og består av et aluminiumsmelteverk med en
produksjonskapasitet på omlag 600.000 tonn flytende metall og tilhørende kraftverk. Qatalum eies av Hydro
og Qatar Aluminium Manufacturing Company Q.P.S.C. (50 prosent hver). Qatar Energy, tidligere Qatar
Petroleum, kontrollerer Qatar Aluminium Manufacturing Company, som er børsnotert på Qatar Stock
Exchange. Qatalum har en avtale om 10 års skattefrihet fra oppstart av produksjonen. Denne
skattefrihetsperioden utløp i 2020. Det har i lang tid vært usikkerhet knyttet til hvilken skattesats som skal
gjelde for Qatalum etter utløp av skattefrihetsperioden. Det har vært Hydros oppfatning at den generelle
skattesatsen, som for tiden er 10 prosent, skal gjelde for Qatalum etter den skattefrie perioden. Partnerne i
den felleskontrollerte virksomheten har imidlertid ikke vært i stand til å bli enige om en felles tolkning av den
gjeldende skattelovgivningen, og da Qatalum leverte sin skattemelding for 2020 den 30. juni 2021, la de til
grunn en skattesats på 35%. Hydro har iverksatt andre prosesser for å ivareta sine finansielle interesser i
denne saken.
Hydro har inngått avtaler med Qatalum, hvor Hydro forplikter seg til å levere en fast mengde aluminiumoksid
samt til å kjøpe all metallproduksjon fra Qatalum til markedsbaserte priser. Kjøp av metall fra Qatalum
utgjorde 18.637 millioner kroner i 2024 og 17.675 millioner kroner i 2023. Hydros leverandørgjeld til Qatalum
utgjorde henholdsvis 1.854 millioner kroner og 1.609 millioner kroner ved utgangen av 2024 og 2023. Salg
fra Hydro til Qatalum utgjorde 2.815 millioner kroner i 2024 og 2.472 millioner kroner i 2023, hovedsakelig
aluminiumoksid. Hydros fordringer utgjorde henholdsvis 0 og 69 millioner kroner ved utgangen av 2024 og
2023.
Qatalum inngår i Hydro Aluminium Metal.
Hydro Rein
er en leverandør av fornybar energiløsninger til industrien med hovedkontor i Norge. Den
felleskontrollerte virksomheten består av en portefølje av eiendeler i Brasil, Danmark og Sverige, samt
prosjekter knyttet til energiløsninger. Porteføljen av eiendeler som Hydro Rein er engasjert i har signert
langsiktige kraftkjøpsavtaler for totalt 5,3 TWh årlig. Dette inkluderer avtaler med Hydros aluminaraffineri
Alunorte, aluminiumsverket Albras og bauksittgruven Paragominas. Hydro eier 50,1 prosent og Macquarie
49,9 prosent i den felleskontrollerte virksomheten etablert i 2024. Leveranser under de nevnte avtalene vil
påbegynnes de kommende årene.
I 2023 var tilknyttede selskap i Hydro Rein presentert som Eiendeler holdt for salg.
Hydro Rein er del av Hydro Energy.
Hydros tilknyttede selskaper
Følgende tilknyttede selskap anses som vesentlig for Hydro:
Lyse Kraft DA
, en kraftprodusent med hovedkontor i Stavanger, drifter flere kraftverk i Sørvest -Norge og har
eierandeler i to andre deleide selskaper i regionen. Hydro eier 25,6 prosent av selskapet, mens Lyse AS har
en kontrollerende eierandel på 74,4 prosent.
Lyse Kraft DAs årlige produksjon beløper seg til rundt 9,5 TWh per år, som er overført eierne i tråd med
eierandel. Eierne er ansvarlig for å betale alle kostnadene i partnerskapet, både driftskostnader og
fremtidige investeringer, som for Hydro beløp seg til en kostnad på 135 millioner kroner og tilhørende
leverandørgjeld på 0 millioner kroner for 2024. Hydro bruker og selger den mottatte kraften i samsvar med
sine operative behov for kraft. Hydro er operatør for kraftverkene og blir kompensert for alle kostnader som
oppstår i den forbindelse. Salg av tjenester fra Hydro utgjorde 433 millioner kroner og tilhørende
kundefordring utgjorde 54 millioner kroner.
Balanseført utsatt skatteforpliktelse i Hydros konsoliderte regnskap var 1.188 millioner kroner 31. desember
2024 og 1.185 millioner kroner 31. desember 2023, som knytter seg til midlertidige forskjeller hvor Hydro
ikke kontrollerer tidspunkt for reversering. Lyse Kraft DA er en del av Hydro Energy.
Nøkkelinformasjon for vesentlige investeringer
Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for den felleskontrollerte virksomheten Qatalum for 2024 og 2023.
Informasjonen er vist på samme grunnlag som er benyttet for måling i konsernregnskapet. Virkelig verdi-
justeringer ved Hydros innskudd av eiendeler og virksomhet til selskapet inngår. Interne kontrakter og
mellomværender inngår, og interne gevinster eller tap i varelager eller varige driftsmidler er ikke eliminert i
beløpene nedenfor. Alle beløp er for den felleskontrollerte virksomheten på 100 prosent basis. Alle beløp i
balansene er ved utgangen av årene 2024 og 2023.
Qatalum
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Driftsinntekter
19 491
18 327
Av- og nedskrivninger
2 649
2 624
Resultat før finansposter og skatt
4 016
3 000
Finansinntekter (-kostnader), netto
1)
(703)
(665)
Skatter
(1 136)
(884)
Årets resultat
2 170
1 450
Øvrige resultatelementer
2 972
626
Totalresultat
5 142
2 076
Kontanter og bankinnskudd
2 499
4 378
Andre omløpsmidler
7 228
5 992
Anleggsmidler
31 959
30 094
Kortsiktig finansiell gjeld
911
584
Langsiktig finansiell gjeld
9 402
13 373
Andre forpliktelser
3 182
1 638
Netto eiendeler
28 192
24 870
Hydros andel av netto eiendeler
14 095
12 435
Akkumulert eliminert interngevinst i varelager
73
13
Balanseført verdi av Hydros egenkapitalinteresse
14 169
12 448
1) Finansinntekter (-kostnader), netto inkluderer rentekostnader for Qatalum med 824
millioner kroner og 848 millioner kroner for henholdsvis 2024 og 2023.
Enheten Batteries i Hydro Energy er ikke lenger et område for strategisk vekst for Hydro. Bokførte verdier
som ikke er forventet å bli gjenvunnet er nedskrevet.
I 2024 har Hydro levert tjenester til øvrige tilknyttede og felleskontrollerte foretak for 7 millioner kroner.
Tilhørende kundefordringer beløper seg til 0 millioner kroner. Langsiktig lån til øvrige tilknyttede selskap og
felleskontrollerte virksomheter beløper seg til 59 millioner kroner.
Konsernregnskap
Tabellen under gir en oppsummering av endringer i bokført verdi for Hydros investeringer i ordninger under
felles kontroll og tilknyttede selskaper.
Beløp i millioner kroner
Qatalum
Hydro Rein
Andre FKV
Lyse Kraft
DA
Tilknyttede
selskap
Sum
31. desember 2022
12 438
-
363
6 842
1 578
21 222
Hydros andel av årets resultat
725
-
(105)
(62)
(34)
524
Omregningsdifferanser og annet i
OCI
313
-
-
23
336
Endring i eliminert interngevinst i
varelager, nedstrøms transaksjoner
(38)
-
-
-
(38)
Utbytte
(1 038)
-
(6)
(1 044)
Selskaper anskaffet/(solgt), netto
-
-
11
(4)
7
Eiendeler klassifisert som holdt for
salg
-
-
(3 089)
(3 089)
Kapitalinnskudd
-
-
428
103
2 809
3 341
31. desember 2023
12 448
-
679
6 866
1 234
21 228
Hydros andel av årets resultat
1 118
(333)
(150)
(78)
(415)
142
Hydros nedskrivninger av
investeringer
-
-
(581)
-
(77)
(658)
Omregningsdifferanser og annet i
OCI
1 486
107
(2)
-
1
1 592
Endring i eliminert interngevinst i
varelager
60
-
-
-
-
60
Utbytte
(910)
-
-
-
-
(910)
Selskaper anskaffet
-
3 325
-
-
772
4 097
Avgang
-
-
(26)
-
(716)
(742)
Endring i Eiendeler holdt for salg
-
-
-
-
57
57
Kapitalinnskudd
-
-
108
113
-
221
31. desember 2024
14 169
3 099
28
6 901
857
25 054
Konsernregnskap
Seksjon 4 Usikre eiendeler og forpliktelser
Note 4.1
Regnskapsprinsipper for usikre forpliktelser som medfører avsetninger eller betingede
forpliktelser
Avsetninger for forpliktelser regnskapsføres når Hydro har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt)
som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at Hydro må gjøre opp forpliktelsen. Usikre
utfall måles som forventningsverdien av rimelig sannsynlige utfall. Avsetningene er beregnet ut fra
dagens regler og standarder for tiltak. Avsetningen måles som nåverdien av estimerte
kontantstrømmer som vil være nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen. Estimerte kontantstrømmer
diskonteres med en risikofri rente, normalt en statsobligasjonsrente med tilsvarende løpetid som
gjenværende periode til forventet oppgjør.
En betinget forpliktelse er en mulig plikt knyttet til en tidligere hendelse hvor eventuelt oppgjør
avhenger av om usikre framtidige hendelser inntreffer eller ikke, eller en forpliktelse hvor utbetaling
ikke er sannsynlig. Betingede forpliktelser innregnes ikke, men det opplyses om vesentlige betingede
forpliktelser med mindre betalinger er svært usannsynlig.
Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler
Estimert verdi av forpliktelser til fjerning og opprydning balanseføres i den perioden den påløper i
samsvar med IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Forpliktelsen
inkluderer nåverdien av forventede utgifter til opprydning og tilbakeføring av industri- og
gruveområder, og riving og fjerning av bygninger og andre eiendeler der slike forpliktelser foreligger.
Kontantstrømmer estimeres ut fra kjente forplikelser og forventet kostnadsnivå framskrevet med
inflasjon til tidspunktet for forventet fjerning, og diskontert med en risikofri rente.
Fjerningsforpliktelsen regnskapsføres når eiendelen er klar for bruk, eller på det senere tidspunktet
forpliktelsen oppstår. Fjerningsutgifter balanseføres som del av eiendelens anskaffelseskost og
avskrives over forventet levetid. Endring i nåverdien av forpliktelsen som følge av renteelementet i
nåverdiberegningen resultatføres og inngår i Finanskostnader. Andre endringer i
fjerningsforpliktelsen innregnes når de identifiseres. Økningen eller reduksjonen i forpliktelsen
innregnes som en økning eller reduksjon av verdien av eiendelen, med mindre eiendelen ikke lenger
er i bruk. Endringer i forpliktelser knyttet til utrangerte eiendeler innregnes som driftskostnader i
perioden. Forpliktelser som er betinget av en framtidig hendelse (tidspunkt eller metode for fjerning),
regnskapsføres når forpliktelsen kan estimeres.
Utgifter til avvikling og avhendelse
Hydro avsetter for direkte utgifter til avvikling og/eller avhendelse av en aktivitet når det foreligger en
forpliktelse som følge av at det er vedtatt og kommunisert en plan som angir hvilke konkrete tiltak
som skal gjennomføres og hvem som vil bli berørt. Nedbemanningskostnader avsettes når
nedbemanningsplanen er kommunisert til de berørte ansatte eller deres representanter.
Usikre eiendeler
Eiendeler der det er mindre enn tilnærmet sikkert at eiendelen eksisterer eller at Hydro kan
kontrollere eiendelen, er usikre eiendeler. Usikre eiendeler regnskapsføres ikke.
Usikkerhet i kontantstrømmer for oppgjør av finansielle eiendeler eller forpliktelser inngår i målingen
av slike instrumenter og er ikke omtalt her. Se omtale i
seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle
instrumenter
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av usikre og betingede eiendeler og forpliktelser
Vurdering av usikre og betingede forpliktelser og betingede eiendeler forutsetter at ledelsen vurderer
sannsynligheten for utbetaling, og i tilfelle, tidspunkt for og hvilket beløp eller størrelsesorden av
utgifter slike forhold kan resultere i. Slike estimater kan avvike fra det endelige utfallet ut fra at
tolkning av lover og regler, og vurdering av faktum kan endres.
Skjønnsutøvelsen faller hovedsakelig i to kategorier; om en forpliktelse eksisterer, og beløpsfesting
av en mulig forpliktelse. Om en forpliktelse eksisterer eller ikke er en juridisk og/eller faktumbasert
vurdering. Måling av en mulig forpliktelse er mer krevende ved krav om tiltak for å rette opp påstått
skade enn for krav om utbetaling av erstatning. I situasjoner der det hevdes at Hydro ikke etterlever
lover og regler kan myndigheter, organisasjoner og andre hevde at Hydro er ansvarlig for
kompenserende tiltak og økonomisk kompensasjon. Lovhjemler og kostnadsanslag for slike krav kan
være vanskelig å vurdere.
Hydros industri- og gruvevirksomhet omfattes av omfattende miljølovgivning og -reguleringer,
herunder krav til fjerning og opprydning når virksomheten avsluttes. Omfanget av forurensning på og
utenfor industriområdene, tilgjengelige opprydningsmetoder og hvilke krav relevante
miljømyndigheter vil stille, er usikre. Den langvarige bruken av slike områder, samfunnets økte
oppmerksomhet på konsekvenser av forurensning og generell lavere samfunnsaksept for
forurensning over tid påvirker innholdet i juridiske standarder og forpliktelser for selskaper som utøver
slik aktivitet. I tillegg bidrar endringer i tilgjengelige opprydningsmetoder og krav og usikkerhet om
framtidig kostnadsnivå for tiltak som skal gjennomføres år eller tiår fram i tid til usikkerheten i
vurdering og måling av slike forpliktelser. Estimater for utgifter til opprydnings- og stengeaktiviteter
som forventes langt inn i framtiden er mer usikre enn utgifter for aktiviteter som er planlagt nært i tid.
Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til slike estimater.
Regulering av indirekte skatter er kompleks i mange land og mellom land. Grunnlaget for slike
avgifter kan avvike fra faktiske transaksjonspriser. Skattemyndigheter kan utfordre Hydros beregning
av skatter, avgifter og skattefordringer i tidligere perioder. Slike prosesser kan medføre endringer i
tidligere perioders driftskostnader eller finanskostnader, som vil innregnes i senere perioder.
Konsernregnskap
Avsetninger
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Miljøopprydding og
fjerningsforpliktelser
1 223
3 487
4 710
1 144
4 168
5 312
Ytelser til ansatte
1 540
561
2 100
1 613
513
2 126
Indirekte skatter og avgifter
103
455
558
65
242
307
Rasjonalisering og nedlegging
216
56
272
236
65
301
Annet
523
644
1 167
942
879
1 821
Sum avsetninger
3 605
5 203
8 807
4 000
5 867
9 867
Tabellen nedenfor angir endringer i avsetninger i 2024.
Beløp i millioner kroner
Miljø og
fjerning
Ansatteytelser
Indirekte
skatter og
avgifter
Rasjonali-
sering og
nedlegging
Annet
Sum
Spesifikasjon av endringer i
avsetninger
31. desember 2023
5 312
2 126
307
301
1 821
9 867
Tilgang
300
1 825
559
268
493
3 445
Avsetninger brukt i løpet av
året
(585)
(1 390)
(43)
(298)
(957)
(3 273)
Avsetninger reversert i løpet
av året
(48)
(533)
(229)
(12)
(154)
(977)
Effekt av endring rentesats
(382)
-
-
-
(15)
(398)
Effekt av diskontering
278
8
6
-
93
386
Endring i eiendeler klassifisert
som holdt for salg
-
14
-
-
-
14
Omregningsdifferanser
(164)
49
(42)
14
(113)
(257)
31. desember 2024
4 710
2 100
558
272
1 167
8 807
1)
2)
3)
Avsetninger for miljøopprydding og fjerningsforpliktelser er knyttet til produksjonsanlegg i drift og anlegg som
er stengt. Forpliktelsene gjelder opprydning og tilbakeføring av industrieiendommer og gruveområder,
deponering av forurenset materiale og andre tiltak. Hydro har avsetninger for riving av bygg og installasjoner
bare der det foreligger juridisk eller kontraktmessig forpliktelse, eller et vedtak om å rive det relevante
anlegget. Dette gjelder få anlegg. For mange av våre produksjonsanlegg, spesielt anlegg der produksjonen
forventes å fortsette på ubestemt tid er utgifter til tiltak vanskelig å fastsette. Det presise behovet for
utbedringer, metoder, tidspunkt og kostnad har ennå ikke blitt planlagt og er derfor usikkert. Avsetningen
representerer nåverdien av forventede betalinger på de framtidige tidspunkt tiltakene forventes å skje.
Tidspunkt og kost for slike tiltak avhenger av framtidige forretningsbeslutninger og myndighetsbeslutninger
og -tillatelser i de land og områder vi driver virksomhet. Avsetningene er beregnet ut fra dagens regler og
standarder for tiltak. Hydro implementerer det frivilleg rammeverket Global Industry Standard on Tailings
Management (GISTM), utgitt av ICMM
1
, PRI
2
3
, og vurderer kontinuerlig i hvilken grad
implementeringen vil medføre ytterligere tiltak og utgifter. Det er foreløpig ikke identifisert vesentlige
tilleggsforpliktelser.
Hoveddelen av avsetningene gjelder følgende steder og problemstillinger. For Hydro Bauxite & Aluminas
gruvevirksomhet i Brasil er vi i henhold til lokal lovgivning forpliktet til å tilbakeføre gruveområder og
gruvedeponier, herunder skogplanting på områdene, og overvåkning og vedlikehold av områdene etter
stengning. For Hydro Bauxite & Aluminas aluminiumoksidraffineri i Brasil har vi basert på
myndighetsgodkjente planer forpliktelser til å tilbakeføre deponier for bauksittavfall, herunder overvåkning av
nivå på forurensning og øvrige forhold etter at tiltak er gjennomført. Noen slike tiltak gjennomføres integrert
med løpende deponering av bauksittavfall som oppstår ved produksjon av aluminiumoksid. For Hydro
Aluminium Metall har vi forpliktelser for forsvarlig avhendelse av katodeavfall fra elektrolyseceller ved
omforing. Videre har Hydro avsatt for tiltak i Hydro Extrusions knyttet til stengte anlegg, både anlegg som
tidligere har vært drevet som ledd i virksomheten og andre anlegg, og for noen anlegg i drift. Hydro har også
ansvar for tiltak ved visse stengte industrianlegg, hovedsakelig i Tyskland og Norge, som inngår i Øvrige
aktiviteter. De viktigste av disse anleggene er i Schwandorf i Tyskland, og Grenlandsområdet i Norge.
Prosjekt for utbedring av Gunneklevfjorden i Grenland ble igangsatt i 2023, og gjennomføres i henhold til
godkjente prosjektplaner. For mange av disse tiltakene foreligger det ikke standard utbedringsmetoder, og
utgiftene til tiltak er derfor usikre. Hydro har også avsetninger knyttet til enkelte miljøforpliktelser ved de
norske verkene. Avsetningen omfatter også fjerning av forurenset katodemateriale og annet prosessavfall i
alle smelteverk som er i drift, tiltak for noen deponier, fjerning og deponering av begrensede mengder
forurensede masser, og i tillegg, tilbakeføring av visse leide landområder. Det er også avsatt for forpliktelser
knyttet til norske kraftkonsesjoner der kraftverkene hjemfaller til den norske stat.
Godtgjørelser til ansatte inkluderer avsetninger for kortsiktige bonusutbetalinger og kortsiktige og langsiktige
avsetninger for bonusutbetalinger basert på antall ansettelsesår. Disse jubileumsordningene finnes
hovedsakelig i Europa. Ytelsene utbetales etter 10 til 50 års ansettelse eller ved opphør av
ansettelsesforholdet.
Indirekte skatter og avgifter inkluderer avsetning for skatter og avgifter som ikke er basert på virksomhetens
skattbare resultat, slik som merverdiavgift, toll og eiendomsskatt. Avsetning for indirekte skatter gjelder i
hovedsak virksomhet i Brasil.
Avsetning til rasjonalisering og nedleggelser inkluderer avsetninger for nedleggelse av visse
produksjonssteder i Hydro Extrusions og nedbemanninger for å redusere kostnadsnivået som svar på
utfordrende markedsforhold. Avsetningen inkluderer også kostnader knyttet til stengingen av Hydros
felleskontrollerte driftsordning, Aluchemie.
Konsernregnskap
Annet inkluderer forsikringsavsetninger knyttet til forsikringsavtaler som Industriforsikring AS har med
eksterne parter, inkludert tilknyttede selskaper og ordninger under felles kontroll, avsetninger for juridiske og
andre tvister, tilskudd til samfunnsutvikling og andre bindende donasjoner og avsetninger knyttet til
avtaleklausuler ved salg av virksomhet.
Hydro har inngått avtaler med lokalmyndigheter og delstatsmyndigheter i Pará, Brasil, som forplikter Hydro
til å bedre driftssikkerhet og til å yte bistand til lokalsamfunn nær Hydros anlegg, samt for tiltak og
investeringer knyttet til samfunnsutvikling i Pará. I 2023 ble det gjort avsetninger knyttet til TerPaz (lokale
kommunsesentre) i Brasil. Hydro har forpliktet seg til å bygge samfunnssentre for å fremme muligheter
innen kultur, utdannning, økonomi og menneskerettigheter. I 2024 er det gjort avsetning er for å støtte
lokalsamfunn langs rørledningen mellom gruven i Paragominas og aluminaraffineriet i Alunorte knyttet til
infrastruktur, produksjonsfasiltiteter og kompetansebygging.
Betingede forpliktelser og betingede eiendeler
Hydro er eller kan komme til å bli part i forskjellige juridiske og skattemessige saker som følge av den
ordinære forretningsdriften. Der Hydro vurderer en forpliktelse som mulig, dvs. ikke sannsynlig, men heller
ikke svært usannsynlig, gis det opplysninge r nedenfor.
Hydro er involvert i et betydelig antall skattesaker knyttet til forskjellige typer av skatt og avgift. Hydros
selskaper i Brasil har en omfattende portefølje av skattesaker der skattemyndighetene har utfordret
behandlingen. Hoveddelen av sakene gjelder indirekte skatt. Tvistene omfatter saker i det administrative og
rettslige tvistesystemet, og har forskjellig bakgrunn og tapsrisiko. Omtvistede beløp knyttet til kjente saker
utgjør om lag 4,1 milliarder kroner, hvorav om lag 3,5 milliarder kroner er vurdert som mulige forpliktelser.
En betydelig del av disse beløpene er omfattet av refusjonsrettigheter fra kjøp av virksomhet. Endelig
avgjørelse av disse sakene forventes først om flere år, og er svært usikker. Nye saker kan tas opp av
myndighetene ut fra skatterapportering som ennå ikke er gjennomgått av relevante myndigheter, eller ut fra
endret tolkning av skatteregler. Hydro har gjort avsetninger for individuelle saker med en tapsrisiko som er
vurdert å være høyere enn 50 prosent. Avsetninger for indirekte skatter inngår i avsetninger omtalt ovenfor,
mens avsetninger for inntektsskatt inngår i Betalbar skatt.
Hydro har miljøforpliktelser knyttet til flere områder og problemstillinger. Hydro kan bli holdt ansvarlig for
miljøtiltak der selskapet ikke har erkjent ansvar for å gjøre tiltak og det derfor ikke er det gjort avsetning for
forventet utgift. For noen forurensede områder er det ennå ikke kjent om tiltak vil bli påkrevd. Dette kan
påvirkes av grad og tempo i naturlig forbedring av tilstanden, og utvikling i hva miljømyndigheter anser som
rimelige tiltak. For noen områder kan også det nøyaktige omfanget av forurensning være ukjent. Områder
der miljøvurderinger har konkludert med akseptabel risiko følges ikke nødvendigvis opp med detaljerte
prøver av grunn og vann. Forpliktelser for historisk forurensning av industritomter og omliggende områder ut
over de områdene det er gjort avsetninger for, kan bli identifisert og ansett som Hydros ansvar i framtiden,
både for områder vi fortsatt eier, og områder vi tidligere har eid og/eller benyttet. Utgifter til tiltak for
ytterligere forurensede områder er usikker.
Myndigheter og organisasjoner har innledet flere rettsprosesser der det er fremmet krav om både
kompenserende tiltak og økonomisk kompensasjon knyttet til hendelsen ved Alunorte. Argumentasjonen,
kostberegninger og juridisk grunnlag for disse kravene er fortsatt svært usikre. Det kan fremdeles fremmes
ytterligere krav. Det er ennå ikke mulig å beregne et pålitelig anslag for omfanget av mulige økonomiske
forpliktelser knyttet til slike framsatte og mulige framtidige krav siden det er stor usikkerhet knyttet til hvilke
fysiske og øvrige, herunder ikke -økonomiske, tap som kreves erstattet og omfanget av og utgifter til
utbedringstiltak. Det er videre ikke mulig å anslå når slike krav vil bli avgjort, og når eventuelle utbetalinger
vil finne sted.
Hydro er også eksponert for betydelig garanti- og produktansvar, både som følge av kontraktsbetingelser og
som følge av forpliktelser etter bakgrunnsrett. Produktansvar og garantiansvar kan medføre betydelige
kostnader, blant annet avhengig av bruksområdet til solgte produkter. Videre oppstår tidvis tvister om
hvorvidt manglende levering av varer i henhold til kontrakt skyldes force majeure, både for Hydros
leveranser og rettigheter til leveranse. Slike tvister kan omfatte betydelige beløp og utfall kan være vanskelig
å vurdere.
Hydro har risiko for rettssaker knyttet til kontrakter og andre forhold, herunder knyttet til kjøps- og
salgskontrakter, garantier og risiko for krav ved salg av virksomhet. Når en utbetaling er sannsynlig, gjøres
det avsetning for forpliktelsen.
Konsernregnskap
Seksjon 5 – Inntekter og kostnader
Note 5.1
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder
Regnskapsprinsipper for inntektsføring
Hydro regnskapsfører inntekter i samsvar med IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.
IFRS 15 krever at vi, for hver kontrakt med en kunde, identifiserer leveringsforpliktelser, fastsetter
transaksjonsprisen, tilordner transaksjonsprisen til leveringsforpliktelser dersom kontrakten omfatter mer
enn én leveringsforpliktelse, avgjør om driftsinntekter skal innregnes over tid eller på et tidspunkt, og
innregner driftsinntekter på tidspunktet for, eller over perioden for, oppfyllelse av leveringsforpliktelsen.
En leveringsforpliktelse oppfylles på det tidspunkt eller over den perioden som kunden oppnår kontroll
med den leverte varen eller tjenesten.
Inntekter for salg av fysiske varer innregnes når kontroll med varen overføres til kunden, normalt ved
levering.
En kontrakt for salg av elektrisk kraft anses som én leveringsforpliktelse og innregnes når kraft leveres til
kunde gjennom relevant nett.
Handel med råvarederivater og handel med råvarer over børs eller annen likvid markedsplass, herunder
når slike instrumenter benyttes til risikostyring, og handel med råvarederivater og kjøp og salg av råvarer
med samme motpart som er avtalt i sammenheng, rapporteres netto slik at kun marginen på handlene
inngår i driftsinntekter.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av inntekter
Den viktigste skjønnsmessige vurderingen for Hydro i anvendelsen av IFRS 15 er hvilke kontrakter som
kvalifiserer for innregning over tid, og hvilke kontrakter som skal innregnes på et tidspunkt; ved levering til
kunde.
Hydros viktigste leveringsforpliktelser kan beskrives som følger:
●
●
●
●
For produkter som ikke produseres etter kundens spesifikasjon er leveringsforpliktelsen enten det
individuelle produktet, den samlede leveransen, eller en avtalt mengde som leveres i flere leveranser.
Kontrakter som omfatter et fast, forpliktet volum for levering til en fast pris eller en pris som kan fastsettes
gjennom referanser til markedsobservasjoner eller annet, er relevant for denne vurderingen.
Leveringsperioden for slike kontrakter kan strekke seg over noen få uker, eller opptil ett år. Noen få
kontrakter strekker seg over mer enn ett år. Priser fastsettes ofte som en kombinasjon av faste elementer
og markedsreferanser, for eksempel aluminiumprisen notert på London Metal Exchange eller en annen
markedsreferanse, før, eller på tidspunktet for, levering. Driftsinntekter fra kontrakter for produkter som
ikke er produsert etter kundens spesifikasjon innregnes på tidspunktet for levering til kunde. Slike
kontrakter utgjør hoveddelen av salget i segmentene Hydro Bauxite & Alumina, Hydro Aluminium Metal
og Hydro Metal Markets, og i tillegg en vesentlig del av salget i Hydro Extrusions. Noen av disse
kontraktene omfatter frakt, som anses som en separat tjeneste etter IFRS 15. Vederlag for frakttjenesten
skilles ut og innregnes over fraktperioden.
For produkter produsert etter kundens spesifikasjon og ordre har vi vurdert om det ferdige produktet har
en alternativ bruk for Hydro, og om Hydro på ethvert tidspunkt har en håndhevbar rett til betaling for
utførte ytelser. For kontrakter som tilfredsstiller begge disse kriteriene skal inntekter innregnes over
perioden fra start av produksjon av det spesialiserte produktet til ferdigstillelse av levering til kunden. For
Hydros produkter vil alternativ bruk av kundedesignede produkter i de fleste tilfeller være som grunnlag
for å produsere andre produkter. Spesialprodukter kan normalt ikke selges uendret. Vi har vurdert om
Hydro har en håndhevbar rett til betaling for ytelser utført på et gitt tidspunkt, inkludert en rimelig margin,
gjennom produksjonsperioden. Denne vurderingen gjelder hovedsakelig salg i segmentet Hydro
Extrusions. Vurderingen gjelder hovedsakelig hvilken kompensasjon Hydro vil være berettiget til dersom
en bindende ordre kanselleres eller endres av kunden. Vår vurdering er at for tilnærmet alle kontrakter har
Hydro ikke håndhevbar rett til betaling som angitt i IFRS 15. Inntekt fra slike kontrakter innregnes derfor
på et bestemt tidspunkt. Siden vurderingen er avhengig av både juridisk vurdering av et stort antall
kontrakter i mange land, og av forståelsen av hva som utgjør en håndhevbar rett til betaling etter IFRS 15
kan vi komme til en annen konklusjon i framtiden for noen av kontraktene eller for nye kontrakter for
lignende produkter eller kundesegmenter som inngås i framtiden. Også for disse kontraktene er prisene
fastsatt på leveringstidspunktet.
Betalings- og garantibetingelser
Betalingsbetingelser for produkter varierer mellom kundesegmenter og region. Hoveddelen av avtalene
medfører betaling 30 til 90 dager fra levering, med kredittid opp til 210 dager i noen markeder.
Hydros garantiforpliktelser varierer med produkt og forretningssegment. Generelt garanterer Hydro at
produktet er i samsvar med spesifikasjon og tilbyr reparasjon, erstatningsprodukt eller refusjon av kjøpesum
for produkter som er i brudd med spesifikasjonene. Garantiansvaret er begrenset i tid, for de fleste produkter
i inntil 12 måneder. Individuelle kontrakter kan medføre at Hydro gir mer omfattende garantier, herunder at
Hydro tar ansvar også for visse følgeskader. Dette gjelder hovedsakelig mer komplekse produkter som visse
deler til bilindustrien. Garantiforpliktelser er for noen produkter påvirket av lovkrav som kan utvide
garantiperioden.
Øvrig informasjon
Salg av elektrisk kraft, som i hovedsak omfatter salg fra segmentet Hydro Energy, innregnes når kraft
leveres til kunde gjennom relevant nett. Salg av kraft fra andre segmenter representerer salg av volumer
kjøpt på leveringskontrakter som overstiger periodens behov for kraft til eget forbruk. Overskudd oppstår i
tilknytning til periodiske vedlikeholdsstanser og delvise nedstengninger. Salg av kraft omfatter også salg av
konsesjonskraft, en legal forpliktelse til å levere en andel av kraft produsert i Norge til lokale myndigheter til
en redusert pris. Inntekter fra salg av konsesjonskraft utgjorde 65 millioner kroner i 2024 og 59 millioner
kroner i 2023.
Konsernregnskap
Realisert og urealisert endring i virkelig verdi av råvarederivater presenteres også som del av driftsinntekter.
Disse beløpene måles til virkelig verdi i samsvar med IFRS 9 Finansielle instrumenter. Instrumentene er
hovedsakelig aluminium- og kraftkontrakter som benyttes for risikostyringsformål. Verdiendringene inngår i
Andre inntekter i tabellen nedenfor.
Hydros driftsinntekter fordelt på segment og kundens lokalisering framgår av
produktgruppene:
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Standard ingots
1)
20 042
21 716
Pressbolt
30 632
30 691
Støpelegeringer
21 757
16 214
Valseblokker
8 165
7 471
Andre støperiprodukter
6 918
5 872
Extruderte profiler
56 173
62 469
Byggsystemer
10 979
11 383
Presisjonstrukne rør
5 213
5 711
Aluminiumoksid
36 664
21 601
Kraft
3 126
4 089
Andre varer og tjenester
2)
4 439
5 214
Sum driftsinntekter fra kontrakter med kunder
204 108
192 430
Andre driftsinntekter
3)
(473)
1 189
Sum driftsinntekter
203 636
193 619
1)
Standard ingots er solgt i segmentene Hydro Metal Markets og Hydro Aluminium Metal
2)
Inkluderer salg av tjenester for resirkulering av kundeskrap, allokerte inntekter fra frakt, salg av driftstjenester til vannkraftverk og salg av
bauksitt.
3)
Andre driftsinntekter omfatter realiserte og urealiserte verdiendringer for derivater, inkludert aluminiumskontrakter benyttet for risikostyring,
med tap på 813 millioner kroner i 2024 og gevinst på 466 millioner kroner i 2023. I tillegg, inkluderer andre driftsinntekter realiserte effekter
fra sikringsbokføring med gevinst på 531 millioner kroner i 2024, og gevinst på 723 millioner kroner i 2023.
Note 5.2
Regnskapsprinsipper for Andre inntekter, netto
Inntekter fra andre kilder enn ordinær produksjon og salgsvirksomhet er klassifisert som Andre inntekter,
netto. Dette omfatter gevinster og tap fra avhendelse av driftsmidler og immaterielle eiendeler,
investeringer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper, offentlige tilskudd,
forsikringserstatninger og inntekter fra utleie.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd innregnes i samsvar med IAS 20 Regnskapsføring av offentlige tilskudd og
opplysninger om offentlig støtte. Tilskudd innregnes når det er rimelig sikkerhet for at Hydro vil tilfredsstille
relevante betingelser og for at tilskuddet vil bli mottatt. Tilskuddet innregnes i Annen langsiktig gjeld til den
tilknyttede aktiviteten er gjennomført eller utgiftene er kostnadsført. Investeringstilskudd inntektsføres over
avskrivningsperioden for tilknyttede eiendeler. Alle tilskudd innregnes i Andre inntekter, netto.
Investeringstilskudd inngår i Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd styres i varierende grad av objektivt målbare betingelser. For noen tilskudd, som CO
2
kompensasjon i Norge, er rammeverket fastsatt i forskrift mens støtteintensitet besluttes politisk som en
del av statsbudsjettet for utbetalingsåret. Dette fastsettes normalt før utgangen av opptjeningsåret. Videre
er Hydros andel av kompensasjonsbeløpet avhengig av produksjonsnivået for alle kompensasjons-
berettigede foretak, inkludert Hydro. Hydro estimerer hvilket tilskudd som vil bli tildelt for delårsperioder og
året som helhet med oppdateringer når ny informasjon blir kjent. Tilsvarende mekanismer eksisterer for
andre tilskudd. For noen er beløpet ikke kjent før utgangen av opptjeningsåret. Ingen av disse
tilskuddsprogrammene er vesentlige for Hydro i 2024 eller 2023.
Kompensasjon som mottas i annet enn kontanter, og krav på framtidig kompensasjon, kan være
vanskelig å vurdere med hensyn til både tidspunkt og verdi for innregning. Kompensasjon innregnes som
hovedregel når det er tilnærmet sikkert at en kompensasjon vil bli mottatt, og bygger normalt på en erkjent
plikt for den skyldige part eller et krav bekreftet rettslig eller på annen relevant måte. For krav i form av
fordring på en fremtidig betaling med ikke fastsatt beløp innregnes kravet til estimert virkelig verdi. Se
Konsernregnskap
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Gevinst ved salg av driftsmidler og immaterielle eiendeler
133
106
Netto gevinst (tap) ved salg av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet
1)
378
(2)
Offentlige tilskudd
2)
3 686
3 672
Annet
3)
1 346
376
Andre inntekter, netto
5 543
4 152
1) Inkluderer gevinst på Hydros reduserte eierandel I Hydro Rein med NOK 321 millioner.
2) Offentlige tilskudd inkluderer CO2-kompensasjon og investeringstilskudd knyttet til Hydros pilotprosjekt på Karmøy.
3) Andre inntekter inkluderer refusjon av avgift betalt knyttet til den avhendede Rolling virksomheten og reduksjon av avsetning for salgskostnader
med NOK 225 millioner, i tillegg til kompensasjon for avslutning av kraftavtale.
CO
2
-kompensasjonsordning i Norge
Hydro er berettiget til å søke om kompensasjon for indirekte kostnader knyttet til utslipp av CO
2
.
Kompensasjonsordningen i Norge for perioden 2021 til 2030 ble endret i 2024. Den endrede forskriften
gjelder perioden 2024 til 2030. De viktigste endringene sammenlignet med forskriften for perioden 2021 til
2023 er en beløpsbegrensning for myndighetenes kostnad til ordningen som helhet, og et krav om at et
beløp tilsvarnende 40 prosent av mottatt kompensasjon skal benyttes til tiltak med formål om å redusere
CO
2
perioden fram til 2034. Søknad om, og utbetaling av, kompensasjon for 2024 vil bli gjort gjennom de første
fire måneden av 2025, som er året etter forbruk av støtteberettiget elektrisitet.
Kompensasjonsnivået fastsettes gjennom Stortingets vedtak av statsbudsjettet for utbetalingsåret. Hydro
opptjener kompensasjon gjennom forbruk av elektrisitet til å produsere aluminium. Endelig kompensasjon
godkjennes og utbetales i det påfølgende året. Hydro innregner estimat for berettiget CO
2
fra fastsatt forskrift og forventet kompensasjonsnivå, knyttet til forbrukt energi. Forventet CO
2
-kompensasjon
påvirker kost for produserte varer. For 2023 innregnet Hydro forventet, ikke godkjent CO
2
-kompensasjon
med om lag 2.900 millioner kroner for aluminium produsert i 2023, hvorav 212 millioner kroner var betinget
av godkjennelse i revidert statsbudsjett i 2024. I tillegg innregnet Hydro om lag 115 millioner kroner i CO
2-
kompensasjon knyttet til aluminium produsert og solgt i 2022. For 2024 innregnet Hydro forventet, ikke
godkjent CO
2
-kompensasjon med 3.220 millioner kroner for aluminium produsert i 2024. I tillegg innregnet
Hydro 32 millioner kroner for aluminium produsert og solgt i 2023 da kompensasjonen ble godkjent og
utbetalt.
Et beløp tilsvarende 1.288 millioner kroner av kompensasjonsbeløpet innregnet for 2024 er betinget av at
Hydro gjennomfører tiltak for å redusere CO
2
gjennomførte tiltak i 2024 til en kost på om lag 35 prosent av det betingede beløpet vil bli godkjent som
oppfyllelse av betingelsen. Overskytende beløp vil bli benyttet til tiltak i framtidige år. Hydros planlagte og
initierte tiltak overstiger betydelig CO
2
-kompensasjon innregnet for 2024, og dekker beløpet som forventes
mottatt for hele perioden 2024 til 2030. Siden framtidige tiltak ikke er tilordnet internt godkjente prosjekter og
direktoratets praksis for godkjennelse av tiltak ennå ikke er etablert vil det bli vurert minst årlig om Hydro
venter å fullt ut oppfylle betingelsene.
Kompensasjon for avslutning av kraftavtale
En leverandør av vindkraft, Markbygden Ett AB, sluttet å levere kraft til Hydro i februar 2023. Selskapet har
blitt restrukturert i løpet av 2024. Som en del av restruktureringsplanen har Hydro inngått avtale om
erstatning for den langsiktige kraftavtalen (PPA) med selskapet. Hydro har i avtalen et krav på
kompensasjon på inntil 248 millioner euro. Kompensasjonen er betinget av verdien av fremtidig salg av
vindparken, og har derfor betydelig usikkerhet i verdsettelsen. Kravet er inntektsført til en estimert virkelig
verdi på 770 millioner kroner.
Note 5.3
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Råvarer og produksjonsrelaterte kostnader
128 634
122 261
Endring varer i arbeid og ferdigvarer
715
1 277
Råvarer og energikostnader
129 349
123 538
Effekten av råvarederivater er inkludert i Råvarer og produksjonsrelaterte kostnader. Se
Konsernregnskap
Seksjon 6 Spesifikasjon av elementer i driftskapital
Note 6.1
Regnskapsprinsipper for varebeholdninger
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter "først inn-først ut" (FIFO)-prinsippet, og
netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet med fradrag for
beregnede utgifter til ferdigstillelse og salg. Kostpris for varelager er direkte materialer, direkte lønn, samt
andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer, eller anskaffelseskost for innkjøpte varer.
Utgifter for unormalt lav kapasitetsutnyttelse, feilproduksjon og frakt behandles som periodekostnad.
Varelageret nedskrives når kostpris ikke er gjenvinnbar, og reverseres i senere perioder dersom en
økning i gjenvinnbart beløp kan dokumenteres.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Aluminium standard ingot
2 375
1 957
Støperiprodukter
5 749
5 608
Tilvirkede varer
3 397
3 028
Aluminiumoksid
2 900
1 936
Aluminiumskrap
2 208
1 445
Varer i arbeid
3 483
3 430
Andre råvarer
4 960
5 145
Reservedeler
3 115
2 899
Varebeholdninger
28 187
25 449
Råvarer inkluderer innkjøpte råvarer som bauksitt, kaustisk soda, olje, kull og andre innsatsfaktorer som
benyttes i produksjonen. Aluminiumoksid og aluminium som skal benyttes i Hydros produksjon av andre
produkter inngår ikke i råvarer. Alle beløp er netto etter nedskrivninger.
Note 6.2
Regnskapsprinsipper for kundefordringer
Kundefordringer regnskapsføres til transaksjonspris når de oppstår. Fordringer måles til amortisert kost,
og vurderes løpende for mulig verdifall. Enkeltfordringer vurderes for nedskrivning basert på indikasjoner
på at kunden har betalingsvansker og ledelsens skjønn. Porteføljer av kundefordringer der forventede tap
er mer enn ubetydelig, reduseres for forventede tap. Tidsverdien er normalt ikke vesentlig,
kundefordringer regnskapsføres derfor normalt til pålydende verdi, men diskonteres dersom effekten er
vesentlig. Hydros forretningsmodell for hoveddelen av kundefordringene er å holde fordringene for å
motta kontraktsfestede kontantstrømmer. For noen porteføljer benyttes factoring.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av fordringer
I noen land, herunder Brasil, oppstår betydelige skattefordringer som kan avregnes mot framtidige
beregnede avgifter eller inntektsskatt. Kontantoppgjør vil være betinget av en rekke forhold, blant annet
tilgjengeligheten av likvide midler hos skattemyndighetene, løpende tilbakebetalinger kan derfor ikke
påregnes. Verdien av slike fordringer vil være avhengig av i hvilken grad framtidige skatter og avgifter
forventes å påløpe. Endringer i økonomiske rammevilkår og skatteregler kan endre verdsettelsen av slike
fordringer.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Kundefordringer
20 854
16 797
Tilgode merverdi - og andre omsetningsavgifter
2 017
2 287
Andre kortsiktige fordringer
6 097
6 735
Avsetning for tap på fordringer
(458)
(415)
Fordringer
28 510
25 404
Av totale kundefordringer ved utgangen av 2024 hadde om lag 10 prosent forfalt, størstedelen innen 30
dager. Hydro Extrusions og Hydro Metal Markets segmentene har majoriteten av forfalte fordringer.
Note 6.3
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Leverandørgjeld
19 690
18 680
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
3 892
3 966
Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld
3 394
3 586
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
26 976
26 232
Konsernregnskap
Seksjon 7 – Kapitalstyring og likviditetsstyring
Note 7.1
Hydros overordnede mål for kapitalstyring er å maksimere verdiskapning over tid, og samtidig opprettholde
en sterk finansiell stilling, en "investment grade" kredittvurdering og god likviditet. I 2024 var netto
kontantstrøm tilført fra driften tilstrekkelig til å dekke netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter.
Kredittrating
For å sikre tilgang til attraktive betingelser i kapitalmarkedene og holde ved like den finansielle soliditeten,
har Hydro satt som mål å opprettholde "investment grade" kredittrating fra de ledende ratingselskapene,
S&P Global (nåværende rating BBB, stabile utsikter) og Moody's (nåværende rating Baa2, stabile utsikter).
Hydros nøkkeltall for finansiell soliditet er beskrevet nedenfor.
Finansiering og likviditet
Hydro styrer sin finansiering på konsernnivå for å sikre konsernets løpende operasjonelle og langsiktige
kapitalbehov. Hydro har en ambisjon om å benytte nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder som
primære kilder for ekstern langsiktig finansiering.
Per 31. desember 2024 hadde Hydro 15,0 milliarder kroner i kontanter og bankinnskudd. I tillegg hadde
Hydro 0,4 milliarder kroner i tidsinnskudd klassifisert som verdipapirer. Disse instrumentene styres som en
del av Hydros likviditetsstyring med mål om å optimalisere avkastningen på likvide eiendeler. Slike
posisjoner har forfall mindre enn 12 måneder fram i tid. Tidsinnskudd er normalt tilgjengelig etter kortere tid,
noe som kan kreve bankens godkjennelse og avbruddskostnader. Hydro har en syndikert, rullerende
kredittfasilitet på 1.600 millioner US-dollar med forfall i desember 2026, med en 1.500 millioner US-dollar
swingline sub-fasilitet til å dekke kortsiktige likviditetsbehov. Ytterligere en syndikert, rullerende kredittfasilitet
på 1.000 millioner US-dollar for å dekke mulige kortsiktige likviditetsbehov forfaller i februar 2026. Ved
årsslutt 2024 var fasilitetene ikke trukket. Hydro har i tillegg tilgang til kortsiktige kredittfasiliteter som sikrer
kortsiktig tilleggslikviditet.
Finansiering av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Normalt yter morselskapet, Norsk Hydro ASA, lån og egenkapital til heleide datterselskaper for finansiering
av kapitalbehov. All finansiering skjer på forretningsmessige vilkår. I den grad Hydro yter lån til deleide
datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet, er Hydros policy å finansiere disse i
overensstemmelse med eierandel og på like betingelser med de øvrige eierne. Prosjektfinansiering benyttes
i særskilte tilfeller med hovedmål å redusere risiko, hensyntatt forhold til partnere og andre relevante
faktorer.
Handelsfinansieringsprodukter som faktoring og leverandørfinansiering benyttes i en viss grad av
datterselskaper, i hovedsak for å redusere risiko i spesifikke handelsforhold eller markeder. Hydro har
interne retningslinjer som begrenser bruken av slike instrumenter til de tilfellene hvor de har en kommersiell
verdi, siden slike instrumenter ikke skal benyttes som kilde til finansiering. Hydro har satt en totalramme for
slike arrangementer, inkludert enhver form for salg av kundefordringer. Denne rammen er for tiden 5,5
milliarder kroner, men var ikke fullt utnyttet ved utløpet av 2024.
Aksjonæravkastning
Langsiktig avkastning til aksjonærene skal reflektere verdiskapingen i Hydro, og består av utbytte og
kursutvikling. Hydro har som mål å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning sammenlignet med
alternative investeringer i tilsvarende selskaper. Hydros ambisjon er å betale minst 50 prosent av årets
underliggende resultat fra videreført virksomhet henført til Hydros aksjonærer i ordinært utbytte over
konjunktursyklusen
årets resultater, Hydros mål for kapitalstruktur, forventet fremtidig inntjening og kontantstrøm, fremtidige
investeringsmuligheter og utsiktene i verdensmarkedene. Tilbakekjøp av aksjer eller ekstraordinært utbytte
kan benyttes som supplement til ordinært utbytte.
Hydros måltall for kapitalstyring
Hydros ledelse benytter forholdet mellom Justert netto gjeld og underliggende EBITDA for å bedømme
konsernets finansielle soliditet og evne til å absorbere volatiliteten i de ulike markedene. Hydros målsetning
over konjunktursyklusen er å opprettholde et forhold mellom gjennomsnittlig Justert netto gjeld og Justert
EBITDA under 2, støttet av et mål for Justert netto gjeld på om lag 25 milliarder kroner . Ved et årsskifte vil
Justert netto gjeld normalt være vesentlig lavere i påvente av kommende utbyttebetaling. Hydro vurderer
løpende om kapitalstrukturen er hensiktsmessig og tar hensyn til dette ved vurdering av utdeling til
aksjonærene.
Netto gjeld er definert som kontanter og bankinnskudd pluss verdipapirer og kontantbetalt sikkerhetsstillelse
for langsiktige forpliktelser, minus kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld. Justert netto gjeld ekskluderer
posisjoner som ikke anses å være tilgjengelige for betjening av gjeld, og inkluderer andre forpliktelser som
vurderes å være av gjeldslignende karakter.
Hydro anser definisjonen av Netto gjeld som relevant for verdsettelse, mens Justert netto gjeld anses mer
relevant for å vurdere Hydros finansielle stilling på balansedagen.
Tabellene nedenfor viser beregningen av Netto gjeld, Justert netto gjeld og Justert netto gjeld i forhold til
EBITDA.
2
Se seksjonen om Alternative resultatmål lenger bak i denne rapporten for mer informasjon.
Konsernregnskap
Justert netto gjeld
Beløp i millioner kroner
Des 31
2024
Sept 30
2024
Jun 30
2024
Mars 31
2024
Des 31
2023
Sept 30
2023
Jun 30
2023
Mars 31
2023
Kontanter og bankinnskudd
15 049
18 875
18 886
19 622
24 618
19 105
22 453
30 873
Verdipapirer
1)
3 467
3 928
3 760
4 968
2 641
2 101
1 158
2 696
Kortsiktig gjeld
(11 601)
(13 935)
(16 249)
(8 169)
(7 111)
(5 764)
(5 271)
(5 899)
Langsiktige lån
(23 147)
(23 864)
(22 867)
(30 996)
(28 978)
(29 944)
(29 756)
(29 615)
Kontanter stilt som sikkerhet for langsiktige forpliktelser
256
249
228
682
638
660
122
195
Netto gjeld
(15 976)
(14 747)
(16 243)
(13 893)
(8 191)
(13 843)
(11 294)
(1 749)
Sikkerhet for kortsiktige og langsiktige forpliktelser
2)
(2 162)
(2 588)
(2 410)
(1 911)
(1 610)
(1 642)
(209)
(1 892)
Kontanter og bankinnskudd og verdipapirer i Hydros forsikringsselskap Industriforsikring
3)
(1 214)
(1 280)
(1 221)
(1 233)
(1 142)
(1 107)
(1 090)
(1 073)
Netto pensjonsforpliktelse til virkelig verdi, etter fradrag for forventet skattefordel
4)
310
(346)
(69)
32
(884)
333
828
(116)
Kortsiktige og langsiktige avsetninger etter fradrag for forventet skattefordel, og andre forpliktelser
5)
(5 025)
(6 025)
(6 191)
(5 641)
(6 344)
(4 133)
(4 125)
(3 671)
Justert netto gjeld i eiendeler holdt for salg og forpliktelser i avhendingsgrupper
6)
-
-
-
158
149
-
-
-
Justert netto gjeld
(24 066)
(24 985)
(26 133)
(22 488)
(18 022)
(20 391)
(15 890)
(8 501)
1)
Hydros retningslinjer for innskudd i banker er at perioden ikke skal overstige 12 måneder. Innskudd i banker med forfallstidpunkt tre måneder eller lenger fra innskuddstidspunktet inngår i Investeringsaktiviteter og er klassifisert som Verdipapirer.
2)
Kontanter stilt som sikkerhet, i hovedsak for derivater som benyttes til risikostyring.
3)
Kontanter, bankinnskudd og verdipapirer i Industriforsikring AS forventes ikke å være tilgjengelig for å betjene eller tilbakebetale Hydros framtidige gjeld, og inngår derfor ikke i måltallet Justert netto gjeld.
4)
Forventet skatteforpliktelse knyttet til pensjonsforpliktelsene utgjorde 579 millioner kroner og 325 millioner kroner for henholdsvis 2024 og 2023.
5)
Består av Hydros kort- og langsiktige avsetninger for fjerningsforpliktelser redusert med forventet skattefordel estimert til 30 prosent, og andre langsiktige finansielle forpliktelser.
6)
Justert netto gjeld i Hydro Rein som inngår i eiendeler holdt for salg.
Gjennomsnittlig Justert netto gjeld / justert EBITDA
Beløp i millioner kroner, unntatt forholdstall
2024
2023
Gjennomsnittlig Justert netto gjeld
(24 418)
(15 701)
Justert EBITDA
26 318
22 258
Gjennomsnittlig Justert netto gjeld / justert EBITDA
0,93
0,71
Konsernregnskap
Note 7.2
Regnskapsprinsipper for kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd regnskapsføres til pålydende verdi, og inkluderer kontanter, bankinnskudd og
andre betalingsmidler med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Hydro regnskapsfører
innbetalinger når beløpet er tilgjengelig på Hydros bankkonto. Tilsvarende regnskapsføres utbetalinger
når betalingen er initiert av Hydro og beløpet ikke lenger er tilgjengelig.
Likviditetsstyring
Hydro styrer likviditet og finansiering på konsernnivå for å sikre konsernets operasjonelle kapitalbehov.
Hydro benytter kontotømming (cash pools) i flere valutaer, hvor heleide selskaper deltar i den grad dette
tillates av de ulike landenes reguleringer. Kontotømming gjør det mulig å motregne posisjoner innenfor
Hydro-konsernet, reduserer behovet for ekstern finansiering og muliggjør sentralisert styring av den
aggregerte posisjonen i morselskapet. Ved utgangen av 2024 var 5,6 milliarder kroner av Hydros
kontantbeholdning på 15.0 milliarder kroner utenfor disse konsernordningene, hovedsakelig i Brasil.
Note 7.3
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Aksjer
376
357
Obligasjoner
752
733
Tidsinnskudd
1)
448
586
Innskudd stilt som sikkerhet og annet
1 891
965
Verdipapirer
3 467
2 641
1) Innskudd i banker med forfallstidspunkt tre måneder eller lenger fra innskuddstidspunkt. Kortsiktige bankinnskudd er vanligvis tilgjengelige
på kort varsel.
Note 7.4
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Banklån og kassekreditter
11
954
Kortsiktig andel av langsiktig gjeld
11 591
6 156
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
11 601
7 111
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Usikrede lån
30 069
30 018
Leieavtaler
4 669
5 117
Sum
34 738
35 134
Fradrag for første års avdrag
(11 591)
(6 156)
Sum langsiktige lån
23 147
28 978
Størstedelen av Hydros langsiktige gjeld er tatt opp av morselskapet. Det er ingen finansielle covenants
knyttet til disse lånene. Noen lån tatt opp av deleide datterselskaper har finansielle covenants som del av
lånevilkårene.
Langsiktige lån per 31. desember 2024 inkluderer fem obligasjonslån i norske kroner notert på Oslo Børs
(Euronext Oslo), samt to obligasjonslån i euro notert på the Irish Stock Exchange (Euronext Dublin).
Markedsverdien av obligasjonene er om lag den samme som amortisert kost, som er bokført verdi per 31.
desember 2024.
Informasjon om tilbakebetalingsplan for langsiktig gjeld vises i
note 8.1 Finansiell og kommersiell
risikostyring
Konsernregnskap
Avstemming av forpliktelser fra finansieringsaktiviteter
Beløp i millioner kroner
Langsiktige lån
Banklån og
annen
rentebærende
kortsiktig gjeld
Annet
Sum
forpliktelser fra
finansierings-
aktiviteter
31. desember 2022
26 029
6 746
45
32 819
Kontantstrømmer
8 368
(9 270)
2
(900)
Endringer uten kontanteffekt:
Netto endring i første års avdrag
(8 430)
8 430
-
-
Nye leieavtaler
2 457
-
-
2 457
Kansellerte leieavtaler
(34)
-
-
(34)
Nye finansielle forpliktelser for investeringer og
finansieringsaktiviteter uten kontantstrømeffekt
-
-
2 323
2 323
Foretaksintegrasjon
24
832
-
856
Amortiseringer og øvrige
27
(1)
(6)
21
Omregningsdifferanser
537
374
(81)
830
31. desember 2023
28 978
7
111
2 284
38 372
Kontantstrømmer
4 125
(8 636)
(1 718)
(6 229)
Endringer uten kontanteffekt:
Netto endring i første års avdrag
(13 951)
13 951
-
-
Nye leieavtaler
1 123
-
-
1 123
Kansellerte leieavtaler
(98)
-
-
(98)
Foretaksintegrasjon
73
40
-
113
Salg av virksomheter
(3)
(3)
421
415
Låneforlengelse
349
(349)
-
-
Amortiseringer og øvrige
38
-
-
38
Omregningsdifferanser
2 513
(512)
184
2 185
31. desember 2024
23 147
11 601
1 171
35 920
Note 7.5
Regnskapsprinsipper
Transaksjoner i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til det enkelte foretakets funksjonelle valuta med
transaksjonsdagens kurs. Pengeposter med pålydende i utenlandsk valuta regnes om til funksjonell valuta
med kursen på balansedagen. Kursgevinster og -tap inngår i Finanskostnader.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Renteinntekter (amortisert kost)
1 542
1 267
Utbytte og gevinst (tap) på verdipapirer, netto
59
35
Renter og andre finansinntekter
1 601
1 302
Valutagevinst (tap), netto
(5 646)
(2 084)
Rentekostnader (amortisert kost)
(2 734)
(2 054)
Renteeffekt av diskontering
(460)
(280)
Øvrige
(386)
71
Renter og andre finanskostnader
(3 580)
(2 264)
Finansinntekter (-kostnader), netto
(7 625)
(3 046)
Renteeffekt av diskontering gjelder pensjonseiendeler og -forpliktelser, fjerningsforpliktelser og andre
forpliktelser målt som nåverdien av fremtidige forventede utbetalinger.
Konsernregnskap
Note 7.6
Aksjekapital
Antall aksjer
Ordinære aksjer
utstedt
Egne aksjer
Ordinære aksjer
utestående
31. desember 2022
2 068 998 276
(26 593 403)
2 042 404 873
Egne aksjer solgt til ansatte
1 355 525
1 355 525
Egne aksjer anskaffet
(22 191 847)
(22 191 847)
Aksjer slettet
(27 789 655)
18 268 564
(9 521 091)
31. desember 2023
2 041 208 621
(29 161 161)
2 012 047 460
Egne aksjer solgt til ansatte
1 014 373
1 014 373
Egne aksjer anskaffet
(25 317 621)
(25 317 621)
Aksjer slettet
(32 192 623)
21 163 019
(11 029 604)
31. desember 2024
2 009 015 998
(32 301 390)
1 976 714 608
Norsk Hydro ASAs aksjekapital per 31. desember 2024 var 2.205.899.566 kroner og besto av
2.009.015.998 utstedte ordinære aksjer pålydende 1,098 per aksje, fullt innbetalt. Aksjekapital per 31.
desember 2023 var 2.241.247.066 kroner og besto av 2.041.208.621 utstedte ordinære aksjer pålydende
1,098 kroner per aksje, fullt innbetalt. Alle aksjene har like rettigheter og er fritt omsettelige.
Egne aksjer
10. mai 2023 ga generalforsamlingen fullmakt for tilbakekjøp av aksjer til kurser mellom 20 og 150 kroner
per aksje, med formål å slette aksjene. Fullmakten gjaldt til 30. juni 2024. Til sammen kunne inntil 100
millioner aksjer slettes, inkludert innløsning av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet, slik at
departementets eierandel på 34,26 prosent forblir uendret. Til sammen ble 21.163.019 aksjer kjøpt tilbake
gjennom dette programmet, til en kostnad inkludert transaksjonskostnader på 1.320 millioner kroner.
Slettingen av disse aksjene, innløsing av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet samt avslutning av
programmet ble godkjent av Generalforsamlingen 7. mai 2024. 25. juni 2024 ble alle aksjer kjøpt gjennom
tilbakekjøpsprogrammet slettet. I tillegg ble 11.029.604 aksjer, som representerte Nærings- og
fiskeridepartementets relative eierandel, innløst og slettet mot et vederlag på 681 millioner kroner.
7. mai 2024 ga generalforsamlingen fullmakt til et tilsvarende program for tilbakekjøp av aksjer til kurser
mellom 20 og 150 kroner per aksje. De tilbakekjøpte aksjene skal slettes ved en kapitalnedsettelse.
Fullmakten gjelder til 30. juni 2025. Til sammen kan inntil 100 millioner aksjer bli slettet , inkludert aksjer som
skal innløses for å holde Nærings - og fiskeridepartementets eierandel uendret. Til sammen er det kjøpt
18.218.885 aksjer gjennom tilbakekjøpsprogrammet i 2024. Tilbakekjøp et av aksjer gjenom dette programet
ble avsluttet 7. januar 2025.
Den gjenværende beholdningen på 14.082.505 egne aksjer kan, i henhold til vedtak i generalforsamlingen
da disse aksjene ble kjøpt, brukes som vederlag i forbindelse med forretningstransaksjoner eller
aksjeordninger for ansatte og tillitsvalgte.
Beholdningen av egne aksjer 31. desember 2024 utgjorde 1.667 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner
var aksjekapital og 1.632 millioner kroner var opptjent egenkapital.
Endring i annen egenkapital ikke resultatført
Tabellen spesifiserer endringer i annen egenkapital ikke resultatført i 2024 og 2023.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Annen egenkapital som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet:
Estimatavvik pensjoner
1. januar
2 676
3 481
Årets estimatavvik pensjoner
1 341
(989)
Reklassifisert til Opptjent egenkapital ved salg av datterselskap
3
-
Utsatt skatteeffekt
(293)
184
31. desember
3 727
2 676
Urealisert gevinst (tap) på finansielle eiendeleler målt til FVOCI
1. januar
414
(740)
Årets urealiserte gevinst (tap) på finansielle eiendeler målt til FVOCI
(404)
(135)
Avhendelse av egenkapitalinstrumenter målt til FVOCI
(141)
1 288
31. desember
(132)
414
Annen egenkapital ikke resultatført i tilknyttede selskaper/felleskontrollert
virksomhet som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet
1. januar
-
-
Reklassifisert til Opptjent egenkapital ved salg av datterselskap
(1)
-
31. desember
(1)
-
Annen egenkapital som skal reklassifiseres til resultatregnskapet:
Omregningsdifferanser
1. januar
2 444
(2 690)
Årets omregningsdifferanser
2 130
7 542
Reklassifisert til Årets resultat ved avhendelse av utenlandsk datterselskap
(51)
(4)
Reklassifisert til Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden ved avhendelse av utenlandsk datterselskap
(38)
-
Reallokering av egenkapital ved salg av aksjer til ikke-kontrollerende eierinteresser
-
(2 405)
31. desember
4 485
2 444
1. januar
612
340
Årets gevinst (-tap) i Øvrige resultatelementer
(1 667)
1 120
Reklassifisering av sikringsgevinst (-tap) til Årets resultat
(531)
(723)
Skattekostnad
758
(125)
31. desember
(828)
612
Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden
1. januar
2
6
Årets gevinst (tap) i Øvrige resultatelementer
(9)
(3)
Omregningsdifferanser reklassifisert til Annen egenkapital ikke resultatført i investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden ved avhendelse av utenlandsk datterselskap
38
-
31. desember
31
2
Sum annen egenkapital ikke resultatført henført til Hydros aksjonærer per 31. desember
11 854
9 559
Sum annen egenkapital ikke resultatført henført til ikke-kontrollerende eierinteresser per
31. desember
(4 572)
(3 411)
Konsernregnskap
Resultat per aksje
Resultat per aksje, basis og utvannet, beregnes på grunnlag av årets resultat henført til morselskapets
aksjonærer og vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer for hvert år. Det foreligger ingen vesentlige
utvannende effekter. Vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer brukt i beregningen av resultat per
aksje, basis og utvannet, var 1.997.800.202 for 2024 og 2.029.080.722 for 2023.
Hydros utestående stiftersertifikater og tegningssertifikater gir eierne rett til å delta i enhver
aksjekapitalutvidelse, med mindre kapitalutvidelsen gjennomføres for å tildele aksjer til tredjepart som
vederlag for overføring av eiendeler til Hydro. Disse sertifikatene representerer utvannende elementer for
beregning av resultat per aksje.
Note 7.7
Styret i Hydro foreslår et utbytte per aksje i forbindelse med godkjennelse av årsresultatet i februar.
Generalforsamlingen behandler forslaget, normalt i mai, og utbyttet utbetales deretter til aksjonærene.
Utbytte utbetales vanligvis en gang i kalenderåret, normalt i mai. For aksjonærer utenfor Norge blir kildeskatt
trukket fra utbetaling i henhold til gjeldende norsk skattelovgivning.
For regnskapsåret 2024 har styret foreslått et utbytte på
2025. Generalforsamlingen vil behandle forslaget 9. mai 2025. Hvis godkjent representerer dette et samlet
utbytte på om lag
2024 balanseført som en forpliktelse i regnskapet for 2024.
Utbytte vedtatt og utbetalt for foregående regnskapsår i 2024 og 2023 er som følger:
Utbetalt i 2024
som gjelder 2023
Utbetalt i 2023
som gjelder 2022
Utbytte utbetalt per aksje, kroner
2,50
5,65
Totalt utbetalt utbytte, millioner kroner
5 015
11 501
Dato foreslått
13. februar 2024
13. februar 2023
Dato godkjent
7. mai 2024
10. mai 2023
Utbetalingsdato
21. mai 2024
23. mai 2023
Utbytte til ikke-kontrollerende aksjonærer i Hydros datterselskaper rapporteres som utbytte i Endring i
egenkapital for konsernet.
Konsernregnskap
Seksjon 8 Finansiell risiko og finansielle instrumenter
Note 8.1
Hydro er eksponert for markedsrisiko knyttet til priser på produkter som produseres og selges, og til
innsatsfaktorer som kjøpes og brukes, i tillegg til valutarisiko. Risikoen kan være forskjellig på kort og lang
sikt. Kortsiktig risiko er i stor grad knyttet til global og regional markedsvolatilitet. På lengre sikt påvirkes
risiko også av megatrender som det grønne skiftet og relativ konkurranseposisjon for land og regioner.
Hydros produkter, både aluminium og fornybar energi, er viktige for det grønne skiftet. Hydro har CO
2
intensitet betydelig under gjennomsnittet for aluminiumprodusenter. Ettersom aluminiumprodukter med
lavere utslipp oppnår høyere pris enn generiske metallpriser mener vi at Hydro har en konkurransefordel, se
også omtale i
beholde og videreutvikle denne fordelen må vi lykkes i planlagte tiltak for ytterligere å redusere CO
2
intensiteten i produktene gjennom for eksempel å utvikle ny teknologi og å anskaffe tilstrekkelig fornybar
energi. Fortsatt preferanse for aluminium med lavt CO
2
-utslipp i markedet vil være en fordel for Hydro.
Endringer i rammebetingelser som global eller regional karbonpris vil påvirke konkurransebildet. Avhengig
av hvordan en slik prismekanisme utformes og hvor den etableres kan Hydro ha fordel av en slik endring,
mens det også er en risiko for at noen av Hydros anlegg vil få en kostnadsulempe i en overgangsperiode.
Prisrisiko på kort og mellomlang sikt styres ut fra marginer mellom salgspriser og kostpris for råmaterialer og
energi. Marginrisiko styres delvis på segmentnivå, delvis for konsernet som helhet.
Hydros overordnede strategi for å sikre seg mot svingninger i markedet, er å opprettholde en sterk likviditet
og finansiell stilling, og en kredittverdighet på investment grade-nivå. I tillegg benyttes en kombinasjon av
finansielle og fysiske kontrakter, herunder derivater, til å styre marginrisiko.
Hydros salgskontrakter dekker i hovedsak perioder opp til ett år, med tillegg av rammeavtaler som kan
dekke flere år. Priser fastsettes normalt med referanse til observerbare markedspriser eller faste,
forhandlede priser som fastsettes inntil ett år før levering. Råvarer kjøpes med priser fastsatt for perioder
som varierer fra noen få måneder opp til tre år. Noen viktige varer, som bauksitt og aluminiumoksid, kjøpes
på langsiktige kontrakter med prisreferanser til observerbare markedspriser for tilsvarende eller relaterte
produkter. Energi, hovedsakelig elektrisitet for bruk til aluminiumproduksjon, kjøpes på langsiktige kontrakter
med varighet opp til 20 år, hovedsakelig med faste priser. Energi for andre produksjonsanlegg, herunder
naturgass, fyringsolje og kull, kjøpes på kontrakter der priser fastsettes for kortere intervaller. Hydro sikrer
tilgang til de fleste viktige innsatsfaktorer for minst fire måneder, for mange råmaterialer lengre perioder.
Prisrisiko for råvarer og energi styres hovedsakelig gjennom prisfastsettelse i relevante kontrakter, derivater
benyttes i noen grad i tillegg der det anses hensiktsmessig. Hovedformålet er å styre risiko knyttet til
volatilitet i markedet for perioder opp til fire år. Hydro er også eksponert for risiko knyttet til tilgjengelighet av
råvarer. Disse risikoene styres gjennom overvåkning av økonomisk og operasjonell risiko hos
nøkkelleverandører, for å redusere risikoen for manglende leveranser til drift og viktige prosjekter, og ved å
opprettholde dialog med sentrale kontraktsmotparter.
Priser for solgte produkter, råmaterialer og energi fastsettes i forskjellige valutaer som eksponerer Hydro for
valutarisiko. Der produksjonsmarginer er utsatt for vesentlig valutarisiko og slike risikoer ikke går mot
hverandre mellom enheter innenfor konsernet benyttes valutaderivater i en viss utstrekning for å motvirke
uønsket risiko.
Eksponering for risiko knyttet til råvarepriser
Aluminium
Regionale markedsplasser for aluminium i form av standard ingot finnes flere steder. London Metal
Exchange (LME) er den viktigst e for Hydro, og benyttes som referansemarked i mange kontrakter, både ved
salg og kjøp av produkter og for derivater. Hydro produserer og resirkulerer aluminium, som delvis selges i
form av støperiprodukter, og delvis benyttes i bearbeidede aluminiumprodukter i Hydro Extrusions . Hydro
kjøper også aluminium for bruk i Extrusions , støperier og for resirkulering. Hydro kjøper og selger også et
begrenset volum av tilsvarende produkter for å optimalisere kapasitetsutnyttelsen , redusere logistikk-
kostnader, og å styrke Hydros markedsposisjon. Hydro deltar også i handel innenfor stramme volum- og
risikogrenser.
Kortsiktig prisrisiko for aluminium er knyttet til tidsforskjeller i prising av kjøp av aluminium for bruk i
produksjon av bearbeidede produkter eller for videresalg, i forhold til salgsavtaler. Hydro inngår futures-
kontrakter på LME, hovedsakelig med en løpetid på en til tre måneder for å redusere risikoen knyttet til
kortsiktige svingninger i metallprisen. Hovedformålet er å oppnå en gjennomsnittlig LME aluminiumpris på
aluminiumproduksjonen og styre prisiriko for aluminium i Hydro Extrusions og andre deler av porteføljen. I
tillegg søker Hydro å motvirke risikoen i prisingsmønsteret for salg av bearbeidede produkter, kjøp av
aluminium for resirkulering og kjøp av tredjeparts-produkter (back-to-back hedging). Disse
risikostyringsaktivitetene følges opp som en portefølje, og derivatposisjoner inngås basert på Hydros
nettoeksponering.
Langsiktig prisrisiko for aluminium styres med formål om å oppnå en rimelig produksjonsmargin målt som
forskjellen mellom prisen for aluminium og prisen for innsatsfaktorene aluminiumoksid, bek, petroleumkoks,
anoder og energi. Prisene for råvarer og energi er i begrenset grad bundet til eller korrelert med prisen for
aluminium. Hydro inngår derivatkontrakter i form av forward-salg av aluminium med LME eller banker for å
sikre prisen på deler av den planlagte aluminiumproduksjonen som en del av sikring av marginer for
perioder opp til om lag tre år i kombinasjon med at priser for deler av råvarer fastsettes gjennom avtalte
priser eller derivater når det anses hensiktsmessig ut fra enten markedsforholdene eller for å sikre
kontantstrømmen til enkeltprosjekter.
Hydros salg av primærmetall og støperiprodukter inkluderer en premie over markedsprisen for aluminium
notert på LME. Nivået på disse premiene varierer avhengig av fysisk tilbud og etterspørsel og har regionale
og produktspesifikke variasjoner. Det er begrenset mulighet for å sikre framtidige produktpremier for andre
produkter enn standard ingot, som det finnes et forward -marked for. Hydro har tidvis inngått kontrakter for
standard ingot-premier for å redusere risiko i kundekontrakter.
Bauksitt og aluminiumoksid
Hydros produksjon av aluminiumoksid overstiger normalt forbruket gjennom produksjon av aluminium. I
tillegg har Hydro langsiktige kontrakter med tredjeparter om kjøp av aluminiumoksid. Hoveddelen av
kontrakter for kjøp og salg av aluminiumoksid er priset med referanse til aluminiumoksid spot prisindeks,
mens enkelte langsiktige kontrakter har referanse til aluminiumprisen på LME. Priser for aluminium og
aluminiumoksid har historisk vært korrelert over lenger perioder, men prisutviklingen kan være svært
forskjellig på kort sikt. Forward -markedet for aluminiumoksid anses å ha begrenset likviditet.
Hydro er produsent og forbruker av bauksitt. Hydros forbruk av bauksitt er sikret gjennom langsiktige
kontrakter i tillegg til egen produksjon. Kjøpskontraktene har priser indeksert til LME aluminiumpris og til
aluminiumoksid spotpris-utvikling med en viss tidsforsinkelse.
Energi
Konsernregnskap
Hydro er en stor forbruker av energi i flere land. Energi forbrukes i form av elektrisitet, naturgass, fyringsolje
og kull, med elektrisitet som den viktigste energibæreren. Hydro er også en betydelig produsent av
elektrisitet i Norge. Hydros behov for kraft dekkes primært gjennom langsiktige kjøpskontrakter med
kraftleverandører, herunder prosjektselskaper med en begrenset produksjonsportefølje, og gjennom Hydros
egen produksjon. Energiproduksjon og -priser er i økende grad volatile, som følge av økt innslag av fornybar
energi fra sol og vind der tilgjengelig volum varierer med værforholdene, som følge av tiltak for å redusere
CO
2
-utslipp gjennom markedsmekanismer som kvotehandel og andre regulatoriske tiltak, og som følge av
energiknapphet i Europa som følge av geopolitisk usikkerhet .
Overgangen til null netto utslipp av drivhusgasser skaper både muligheter og risiko for Hydro, se omtale i
Hydros egen produksjon er påvirket av hydrologiske forhold som kan variere mye, og der produksjonen over
korte perioder styres for å tilpasses fysiske behov og markedspriser. Netto kraftposisjon i Norge blir
balansert gjennom kjøp og salg i det nordiske kraftmarkedet på timesbasis.
Hydro er engasjert i utviklingsprosjekter for fornybar energi, hovedsakelig sol og vindkraft i Brasil og
Skandinavia. Hoveddelen av disse prosjektene er gjennom den felleskontrollerte virksomheten Hydro Rein.
Hydro benytter også fossil energi, hovedsakelig kull i aluminiumoksid -raffineriet Alunorte, og naturgass for
støperier og andre industrielle prosesser.
For å styre risiko for svingninger i pris og produksjonsvolum, benytter Hydro hovedsakelig fysiske kontrakter
til fast pris eller med relevante prisreferanser, for noen kontrakter til aluminiumpris. Fossile energibærere
kjøpes i hovedsak på kontrakter med en løpetid opp til fire år, eller kontrakter med priser knyttet til
observerbare markedspriser. I tillegg til fysiske kjøpskontrakter benyttes finansielle derivater som futures,
terminkontrakter og opsjoner. Hydro deltar også i handel innenfor stramme volum- og risikogrenser.
Eksponering for valutarisiko
Salgsprisene på Hydros oppstrømsprodukter, bauksitt, aluminiumoksid og aluminium, er hovedsakelig
fastsatt i US-dollar. Salgsp risene på midt-og nedstrømsprodukter er hovedsakelig fastsatt i US-dollar og
euro. Videre er prisene på de viktigste råvarene Hydro bruker i sine produksjonsprosesser notert i US-dollar
i internasjonale råvaremarkeder, mens kraft hovedsakelig er priset i euro i Europa, inkludert i Norge. Hydro
har også betydelige lokale kostnader knyttet til produksjon, distribusjon og markedsføring av produkter i flere
forskjellige valutaer, hovedsakelig norske kroner, brasilianske real, euro og US-dollar. Hydros viktigste
valutarisiko er dermed knyttet til verdiendringer i US-dollar og euro, og forholdet mellom disse valutaene og
de valutaene betydelige kostnader oppstår i. I tillegg påvirkes Hydros resultat og egenkapital av effekten av
appresiering og depresiering av lokal funksjonell valuta og norske kroner , som er konsernets
presentasjonsvaluta.
For å avdempe noe av effekten av valutarisikoen benytter Hydro tidvis valutabytteavtaler og
valutaterminkontrakter og har langsiktig gjeld i valuta som reflekterer operasjonell risiko.
Valutarisiko i fordringer, leverandørgjeld og lån
Kortsiktige fordringer og forpliktelser er ofte fastsatt i andre valutaer enn den enkelte enhets funksjonelle
valuta, hovedsakelig US-dollar og euro. Lån og bankinnskudd er ofte fastsatt i valutaer som bidrar til å
redusere den totale valutaeksponeringen . Det meste av valutaeksponering for finansiering finnes i
morselskapet i Norge og i deleide datterselskaper, hovedsakelig i Brasil.
Innebygde valutaderivater i ikke-finansielle vertskontrakter, inkludert elektrisitetskontrakter priset i euro i
Norge, inneholder en valutaeksponering der endringer i virkelig verdi av derivatet innregnes separat.
Eksponering for renterisiko
Hydro er hovedsakelig eksponert for renteendringer som et resultat av finansiering av forretningsdriften med
gjeld og styring av likviditeten i ulike valutaer. Hydros finansielle instrumenter er også eksponert for
endringer i rentenivå i tilknytning til verdivurdering. Mens bankinnskudd opptjener kortsiktige renter, vil
obligasjonslånene betale en blanding av flytende kortsiktige renter og langsiktige faste renter. Strategien er
å holde en blanding av flytende og fast renteeksponering på gjelden.
Finansielle instrumenter og avsetninger er også eksponert for renteendringer i forbindelse med verdsettelse
og diskontering av posisjoner til nåverdi.
Ekponering for kredittrisiko
Hydro styrer sin kredittrisiko ved å sette kredittgrenser og etablere oppfølgingssystemer og oppgjørsrutiner
for å overvåke eksponering og tidsriktig oppgjør av fordringer og kontrakter. Kredittrisiko er ytterligere
begrenset gjennom bruk av kredittforsikring, og i noen markeder, salg av fordringer til banker.
Forskuddsbetaling eller garantier kreves dersom eksponeringen overstiger kredittgrensene for motparten.
Hydro følger også opp økonomiske resultater hos kritiske kontraktsparter for å redusere både operasjonell
og finansiell risiko. Kredittrisiko begrenses også gjennom en diversifisert kundebase, både med hensyn til
bransje og geografisk område. For ytterligere å redusere kredittrisikoen benyttes nettingavtaler, garantier og
kredittforsikring.
Kredittrisiko for finansielle derivater er normalt begrenset til en nettoeksponering. Hydro fastsetter
beløpsgrenser for eksponering knyttet til kortsiktige fordringer, innskudd og andre forhold for den enkelte
finansinstitusjon. Kredittrisiko ved handel med råvarederivater begrenses ved at handelen foregår ved
råvarebørser som London Metal Exchange, Nasdaq OMX, og banker. Marginavtaler benyttes også. Hydro
anser kredittrisikoen for handel med råvarederivater og finansielle posisjoner som moderat.
Eksponering for likviditetsrisiko
Volatile valutakurser og priser i tillegg til fluktuasjoner i forretningsvolum og lagernivåer kan medføre
betydelige svingninger i Hydros beholdning av betalingsmidler og lånebehov.
Likviditetsrisiko fra marginbetalinger på derivater varierer med posisjonene som er tatt. Langsiktige
posisjoner tilknyttet strategisk risikohåndtering er i hovedsak dekket av CSA (credit facilities), mens kort siktig
operasjonell risikohåndtering og spekulasjon er eksponert for likviditetsrisiko. Risikoen styres samlet for å
balansere råvareprisrisiko og likviditetsrisiko .
Kortsiktige likviditetsbehov er styrt ved å trekke på kontantbeholdning og eksisterende kredittfasiliteter.
Langsiktige finansieringsbehov dekkes i hovedsak gjennom å utstede langsiktige obligasjoner, bankgjeld , og
eventuelt gjennom innhenting av ny egenkapital i tilgjengelige markeder som beskrevet i
facilities) som kan gi leverandøren fordel av Hydros kredittprofil. Bruken av slike produkter er begrenset, og
forlenger ikke Hydros kredittid utover ordinære betingelser. Videre har alle andre finansielle forpliktelser,
som leverandørgjeld, med unntak av derivater, forfallsdato innen ett år fra balansedato.
Hydros kontraktsfestede og kommersielle forpliktelser til fremtidige betalinger er presentert i tabellen under:
Konsernregnskap
Beløp i millioner kroner
Langsiktig
gjeld inkl.
renter
1)
Ubetingede
kjøpsforpliktelser
2)
Kontrakts-
forpliktelser
Kortsiktige og
langsiktige
avsetninger
3)
Sum
forpliktelser,
udiskontert
2025
13 382
53 684
3 372
3 605
74 042
2026
9 713
43 456
101
1 401
54 670
2027
5 005
42 099
2
601
47 708
2028
5 315
40 512
1
477
46 305
2029
4 850
38 325
-
396
43 570
Deretter
1 287
205 071
-
3 635
209 992
Sum
39 552
423 147
3 476
10 114
476 288
2) Ubetingede kjøpsforplikelser inkluderer også lansiktige kontrakter med tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter som er
regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Hydro har langsiktige kontraktsforpliktelser for kjøp av aluminium, råvarer, elektrisk kraft og transport. De
fremtidige faste, uoppsigelige kjøpsforpliktelsene pr. 31. desember 2024 er vist i tabellen nedenfor:
Beløp i millioner kroner
Bauksitt,
aluminiumoksid
og aluminium
Energirelatert
Annet
Sum
2025
35 692
10 159
7 833
53 684
2026
29 291
10 477
3 688
43 456
2027
28 828
10 718
2 553
42 099
2028
28 201
10 357
1 955
40 512
2029
27 928
9 196
1 201
38 325
Deretter
122 268
76 935
5 868
205 071
Sum
272 209
127 841
23 097
423 147
Forpliktelser relatert til kontrakter som helt eller delvis er knyttet opp mot LME eller andre markedspriser, er
basert på spotpris på balansedagen.
Tabellen under spesifiserer Hydros betalingsforpliktelser knyttet til investeringer:
Beløp i millioner kroner
Sum
Kontraktsforpliktelser for anskaffelse og oppføring av varige driftsmidler
3 471
Øvrige godkjente fremtidige investeringer i varige driftsmidler
5 035
Kapitalforpliktelser i forbindelse med deltakelse i joint ventures
-
Kontraktsforpliktelser for andre fremtidige investeringer
5
Sum
8 511
Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjekter som er formelt godkjent av styret eller
ledelsen. De generelle investeringsbudsjettene er ikke inkludert i disse beløpene.
Nedenfor presenteres en oversikt over forventede brutto kontantstrømmer fra derivater regnskapsført som
forpliktelser og eiendeler. Mange av disse forpliktelsene og eiendelene vil bli utlignet av kontantstrømmer fra
kontrakter som ikke regnskapsføres som derivater.
Risiko for betydelige marginbetalinger eller andre utbetalinger knyttet til derivathandel styres innenfor
volumgrenser, value-at-risk og motpartsgrenser for aktuell forretningsaktivitet.
Forventet brutto kontantstrøm fra derivater regnskapsført som henholdsvis finansielle forpliktelser og
finansielle eiendeler ved utgangen av året:
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Forpliktelser
Eiendeler
Forpliktelser
Eiendeler
2024
(2 866)
3 786
2025
(2 478)
339
(1 896)
1 608
2026
(1 204)
206
(92)
29
2027
(113)
44
(80)
74
Deretter
(383)
529
(247)
406
Sum
(4 178)
1 118
(5 181)
5 903
Kontantstrømmene ovenfor er i stor grad omfattet av nettingavtaler som vil redusere Hydros eksponering
betydelig.
For ytterligere informasjon om kontrakter som regnskapsføres til virkelig verdi, se
Konsernregnskap
Note 8.2
Regnskapsprinsipper for finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler representerer en kontraktsfestet rett for Hydro til å motta kontanter eller andre
finansielle eiendeler i framtiden. Finansielle eiendeler omfatter finansielle derivater, råvarederivater,
fordringer og egenkapitalinstrumenter i tillegg til finansielle instrumenter som benyttes i
kontantstrømsikring.
Finansielle eiendeler innregnes i samsvar med IFRS 9 Finansielle instrumenter. Ved førstegangs
innregning klassifiseres finansielle eiendeler som målt til amortisert kost, til virkelig verdi over øvrige
resultatelementer (FVOCI) eller til virkelig verdi over resultatet (FVTPL). Klassifisering følger av
kontraktsbetingelser, forretningsmodellen, og for visse instrumenter av foretakets valg. Finansielle
eiendeler fraregnes når rettigheten til å motta kontanter fra eiendelen har utløpt, eller når Hydro har
overført eiendelen til andre.
Kundefordringer
Kundefordringer regnskapsføres til transaksjonspris når de oppstår. Fordringer måles til amortisert kost,
og vurderes løpende for mulig verdifall. Enkeltfordringer vurderes for nedskrivning basert på indikasjoner
på at kunden har betalingsvansker og ledelsens skjønn. Porteføljer av kundefordringer der forventede tap
er mer enn ubetydelig, reduseres for forventede tap. Tidsverdien er normalt ikke vesentlig, men
kundefordringer kan i noen tilfeller diskonteres dersom effekten er vesentlig. Hydros forretningsmodell for
hoveddelen av kundefordringene er å holde fordringene for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer.
For noen porteføljer benyttes factoring.
Gjeldsinstrumenter
Andre gjeldsinstrumenter enn kundefordringer omfatter bankinnskudd og alle andre pengeposter med en
løpetid ut over tre måneder fra anskaffelse, investeringer i gjeldsinstrumenter, og visse andre fordringer.
Slike instrumenter måles til amortisert kost med unntak av instrumenter der kontantstrømmene ikke er
kontraktfestet eller som omfatter andre elementer enn rente og tilbakebetaling, og som derfor skal måles
til FVTPL.
Kortsiktige gjeldsinstrumenter inngår i Verdipapirer. Langsiktige gjeldsinstrumenter inngår i Andre
anleggsmidler.
Egenkapitalinstrumenter
Hydros portefølje av egenkapitalinstrumenter som holdes for omsetningsformål klassifiseres som FVTPL,
og inngår i Verdipapirer. Andre egenkapitalinstrumenter som ikke konsolideres eller regnskapsføres etter
egenkapitalmetoden klassifiseres som enten FVOCI eller FVTPL etter valg for hver investering. Hydro
klassifiserer investeringer som har et strategisk eller operasjonelt formål, slik som å oppnå tilgang til
råvarer eller annet samarbeid, hovedsakelig som FVOCI, siden Hydro mener denne klassifiseringen er
mer relevant. Utbytte fra slike investeringer inngår i Finansinntekter. Ved salg av slike instrumenter vil
gevinst eller tap ikke resultatføres, men akkumulerte verdiendringer reklassifiseres fra Annen egenkapital
ikke resultatført til Opptjent egenkapital.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser representerer en kontraktsfestet plikt for Hydro til å betale kontanter i framtiden,
og klassifiseres som enten kortsiktige eller langsiktige forpliktelser. Finansielle forpliktelser omfatter
finansielle derivater, råvarederivater og andre finansielle forpliktelser i tillegg til finansielle instrumenter
som benyttes i kontantstrømsikring. Finansielle forpliktelser, med unntak for derivater, regnskapsføres på
det tidspunkt de oppstår til virkelig verdi inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader, og måles til
amortisert kost. Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen har opphørt gjennom betaling, når
Hydro har igangsatt en irreversibel betalingsprosess eller når Hydro har overført slike forpliktelser til andre
med bindende virkning.
Derivater
Derivater regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet med mindre instrumentet er utpekt som
sikringsinstrument i kontantstrømsikring og kriteriene for dette er tilfredsstilt. Derivater, inkludert
sikringsinstrumenter og innebygde derivater, med forventede kontantstrømmer mindre enn et år fra
balansedagen, og derivater som holdes for handelsformål, klassifiseres som kortsiktige. Instrumenter med
forventede kontantstrømmer mer enn 12 måneder fra balansedagen klassifiseres som kort- og langsiktige
i samsvar med forventet tidspunkt for kontantstrømmene.
Derivater presenteres brutto til virkelig verdi i balansen, med unntak av kontrakter der Hydro har intensjon
og mulighet til å gjøre opp to eller flere kontrakter netto. Nettooppgjør foreligger bare dersom kontraktene
har sammenfallende kontantstrømmer.
Fysiske kontrakter for råvarer som lett kan gjøres om til kontanter vurderes på porteføljebasis. Porteføljer
defineres ut fra forretningsformål, interne mandater og internt ansvar. Hvis en kontraktsportefølje
inneholder samme type kontrakter som gjøres opp finansielt, eller varer som leveres i henhold til
kontraktene ikke er ment for Hydros eget bruk, verdsettes hele kontraktsporteføljen til virkelig verdi og
klassifiseres som derivater. Råvarederivater med fysisk levering som inngås med sikte på å motta eller
levere varer for Hydros eget behov for innkjøpte varer, bruk av varer eller for videresalg, og som fortsatt
forventes å benyttes på denne måten (eget bruk) regnskapsføres ikke til virkelig verdi.
Kraftkjøpsavtaler vurderes nøye. Hydro kjøper store mengder kraft. Majoriteten kjøpes på kontrakter med
fast volum der samme mendge kraft leveres og mottas hver time gjennom kontraktsperioden. Disse
kontraktene er godt tilpasset Hydros behov ved produksjonsanleggene som drives døgnkontinuerlig
gjennom hele året uten avbruddsperioder, som aluminiumverkene. Noen kontrakter er for kraftproduksjon
fra sol- eller vindkraft. For slike kilder der produsert mengde varierer med værforhold og andre forhold
utenfor produsentens kontroll er kontrakter for en andel av faktisk produksjon vanligere. Hydro har slike
avtaler for energikjøp til aluminiumverkene i Norge. For dette formålet absorberes variasjonen i kjøpt kraft
i kombinasjon med Hydros vannkraftproduksjon som eies og styres av Hydro. Kjøpt kraft anses å være for
eget bruk så lenge Hydros faktiske kraftkonsum overstiger kjøpt kraft. Netto salg i spotmarkedet som
balanserer kraftoverskudd anses å være fra Hydros egen kraftproduksjon.
Hydro anser det nordiske kraftmarkedet som et integrert marked. Kraft kjøpt på et punkt i nettet anses
som fysisk mottatt og benyttet til eget bruk selv om kraft for bruk mottas fra et annet punkt i det integrerte
nettet og transporteres mellom disse punktene av nettoperatøren.
Konsernregnskap
Kjøpskontrakter anses normalt som primærkilden for bruk. Egenproduksjon av slike råvarer, eksempelvis
elektrisk kraft, aluminiumoksid og primæraluminium, anses å være tilgjengelig for bruk eller salg etter
Hydros valg med mindre det foreligger bruksrestriksjoner i konsesjonsbetingelsene.
Kontrakter som er betinget av visse forutsetninger, som bygging av et planlagt produksjonsanlegg, må
vurderes for å fastslå når forholdene i avtalen utgjør en forpliktelse, og avtalen dermed potensielt anses
som en kontrakt innenfor IFRS 9. Hydro anser normalt ikke kontrakter som et derivat etter IFRS 9 dersom
de avhenger av produksjon i et spesifikt anlegg som ikke eksisterer og som det ikke er tatt noen endelig
byggebeslutning for.
Råvarederivater verdsettes til markedsverdi. Verdien av derivater regnskapsføres som eiendeler eller
gjeld. Verdsettelsesmodellene hensyntar usikkerhet og variabilitet i volumene som skal leveres eller
mottas der dette ikke er fastsatt i kontrakt. Gevinster og tap som følge av endringer i markedsverdi inngår
i driftsinntekter og/eller råvarekost. Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til
markedsverdien på balansedagen. Valutagevinster eller valutatap inngår i Finanskostnader.
Renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler (swaps) presenteres netto og periodiseres
over kontraktenes løpetid.
Regnskapsmessig sikring benyttes når spesifikke sikringskriterier er oppfylt, herunder dokumentasjon av
sikringsforholdet. Endring i markedsverdi for disse sikringsinstrumentene blir helt eller delvis oppveid av
motsvarende verdiendringer eller endringer i kontantstrømmene til de underliggende sikrede
eksponeringene. Tap og gevinster på sikringsinstrumentet i kontantstrømsikringer blir ført i Øvrige
resultatelementer og inngår i Annen egenkapital ikke resultatført inntil de underliggende transaksjonene
blir resultatført. Dersom en sikret transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres umiddelbart
alle beløp som er midlertidig ført i Annen egenkapital ikke resultatført knyttet til den aktuelle
transaksjonen. Alle beløp knyttet til ineffektivitet i sikringsforhold blir løpende resultatført.
Innebygde derivater skilles ut og regnskapsføres som et separat finansielt instrument dersom de
økonomiske kjennetegnene og risikoer i det innebygde derivatet ikke er nært tilknyttet tilsvarende risikoer i
vertskontrakten, et separat instrument med tilsvarende betingelser som det innebygde derivatet ville
kvalifisere som et derivat, og vertskontrakten ikke regnskapsføres til virkelig verdi. Innebygde derivater
klassifiseres basert på underliggende risiko både i resultatregnskapet og balansen.
Finansielle instrumenter og kontrakter regnskapsført som finansielle instrumenter, er inkludert i flere
regnskapslinjer i balansen og klassifisert i kategorier for regnskapsmessig behandling.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av finansielle instrumenter
For å vurdere om råvarekontrakter skal anses som finansielle instrumenter til virkelig verdi vurderes ulike
markeder, Hydros bruk av slike kontrakter og historisk og planlagt bruk av produkter som leveres i
henhold til slike kontrakter. Forhold som vurderes inkluderer produksjonsvolum, salgsvolum og behov for
råmaterialer og energi i perioden som omfattes av kontrakten. Vurdering av om innebygde derivater skal
skilles ut for separat verdsettelse inkluderer vurdering av priskorrelasjoner og vanlige prisingsmekanismer
for forskjellige produkter og markeder.
Når markedspriser ikke kan observeres direkte gjennom prisnoteringer, estimeres virkelig verdi ved hjelp
av verdsettelsesmodeller som bygger på interne estimater i tillegg til observert markedsinformasjon som
forward-priskurver, avkastningskurver og rentesatser. Markedsstabiliteten påvirker påliteligheten av
observerte priser og annen markedsinformasjon, og volatile markeder øker behovet for skjønnsmessige
vurderinger ved fastsettelse av hvilke markedspriser som skal inngå i verdsettelser. Markedsvolatiliteten
påvirker størrelsen på endringer i estimert virkelig verdi, som kan bli betydelig spesielt for langsiktige
kontrakter. Historisk har priser i finansielle markeder og råvaremarkeder vært svært volatile.
Spesifikasjonen nedenfor inneholder regnskapslinjer som inneholder finansielle instrumenter. Informasjonen
er klassifisert og målt i samsvar med IFRS 9.
Konsernregnskap
Beløp i millioner kroner
Derivater til
FVTPL
Derivater
utpekt som
sikrings-
instrumenter
Gjelds-
instrument til
amortisert
kost
Finansielle
instrumenter
til FVTPL
2)
Egenkapital-
instrumenter
til FVOCI
1)
Finansielle
forpliktelser til
amortisert
kost
Ikke-
finansielle
eiendeler og
forpliktelser
3)
Sum
2024
Omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd
-
-
15 049
-
-
-
-
15 049
Verdipapirer
-
-
2 341
1 126
-
-
-
3 467
Fordringer
-
-
24 269
-
-
-
4 241
28 510
Andre finansielle omløpsmidler
268
-
-
-
-
-
144
412
Anleggsmidler
Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
-
-
-
-
-
-
25 054
25 054
Andre anleggsmidler
606
-
979
848
773
-
2 766
5 972
Kortsiktig gjeld
Banklån og annen rentebærende gjeld
-
-
-
-
-
11 601
-
11 601
Leverandørgjeld og annen gjeld
-
-
-
-
-
14 078
12 898
26 976
Andre finansielle forpliktelser
2 302
555
-
-
-
366
100
3 323
Langsiktig gjeld
Langsiktige lån
-
-
-
-
-
23 147
-
23 147
Andre finansielle forpliktelser
4 300
691
-
1 036
-
136
-
6 163
2023
Omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd
-
-
24 618
-
-
-
-
24 618
Verdipapirer
-
-
1 551
1 090
-
-
-
2 641
Fordringer
-
-
20 077
-
-
-
5 327
25 404
Andre finansielle omløpsmidler
890
825
-
-
-
-
185
1 900
Anleggsmidler
Investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden
-
-
-
-
-
-
21 228
21 228
Andre anleggsmidler
574
110
1 319
88
955
-
3 343
6 389
Kortsiktig gjeld
Banklån og annen rentebærende gjeld
-
-
-
-
-
7
111
-
7
111
Leverandørgjeld og annen gjeld
-
-
-
-
-
12 513
13 719
26 232
Andre finansielle forpliktelser
1 424
2
-
817
-
484
-
2 727
Langsiktig gjeld
Langsiktige lån
-
-
-
-
-
28 978
-
28 978
Andre finansielle forpliktelser
2 932
-
-
1 062
-
51
-
4 045
1)
FVTPL er finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet. FVOCI er finansielle instrumenter til virkelig verdi over øvrige resultatelementer.
2)
Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) er instrumenter som etter IFRS 9 skal regnskapsføres til FVTPL.
3)
Inkluderer poster som er utenfor scope av IFRS 7, som investeringer bokført etter egenkapitalmetoden, med unntak av lån til slike foretak.
Finansielle eiendeler, klassifisert som omløpsmidler og anleggsmidler, representerer Hydros maksimale kredittrisiko på balansedagen.
Sikkerhetsstillelser og margininnskudd kreves for noen finansielle forpliktelser, hovedsakelig finansielle derivater. Slike sikkerhetsstillelser gjøres i form av kontantinnskudd, og inngår i Verdipapirer og Andre anleggsmidler.
Per 31. desember 2024 utgjorde kortsiktige depositum 1,9 milliarderer kroner, mens langsiktige depositum var 257 millioner kroner. Tilsvarende tall per 31. desember 2023 var henholdsvis 1 milliard kroner og 638 millioner
kroner.
Nedskrivning av fordringer omtales i
note 6.2 Fordringer
. Ingen andre finansielle eiendeler er nedskrevet som følge av kredittkvalitet.
Gevinster og tap
Konsernregnskap
Realiserte og urealiserte gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter og kontrakter regnskapsført som finansielle instrumenter, inngår i resultatregnskapet i flere regnskapslinjer. Nedenfor presenteres en oppstilling
over effekter av finansielle instrumenter i Hydro:
Derivater til
FVTPL
Beløp i millioner kroner
Derivater
utpekt som
sikrings-
instrumenter
Gjelds-
instrument til
amortisert
kost
Finansielle
instrumenter
til FVTPL
Egenkapital-
instrumenter
til FVOCI
Finansielle
forpliktelser til
amortisert
kost
Ikke-
finansielle
eiendeler og
forpliktelser
Sum
1)
2024
Linje i resultatregnskapet
Driftsinntekter
1 014
(531)
-
-
-
-
-
483
Råvarer og energikostnader
(196)
-
-
-
-
-
-
(196)
Finansinntekter
-
-
-
(60)
-
-
-
(60)
Finanskostnader
(57)
-
-
-
-
-
-
(57)
Valutaeffekter
2 309
-
-
-
-
-
-
2 309
Gevinst/tap i Øvrige resultatelementer
Regnskapsført i Øvrige resultatelementer (før skatt)
403
403
Reklassifisert til resultat fra Annen egenkapital ikke resultatført (før skatt)
2023
Linje i resultatregnskapet
Driftsinntekter
(566)
(723)
-
-
-
-
-
(1 289)
Råvarer og energikostnader
236
-
-
-
-
-
-
236
Finansinntekter
55
-
-
(93)
-
-
-
(38)
Finanskostnader
(13)
-
-
-
-
-
-
(13)
Valutaeffekter
2 203
-
-
-
-
-
-
2 203
Gevinst/tap i Øvrige resultatelementer
Regnskapsført i Øvrige resultatelementer (før skatt)
135
135
Reklassifisert til resultat fra Annen egenkapital ikke resultatført (før skatt)
1) Beløp angir sum av gevinster og tap knyttet til finansielle instrumenter for hver regnskapslinje i resultatregnskapet.
Valutaeffekter, med unntak av valutaderivater, er ikke inkludert ovenfor. Negative tall er gevinst.
Konsernregnskap
Sensitivitetsanalyse
I samsvar med IFRS har Hydro valgt å utarbeide informasjon om markedsrisiko og potensiell eksponering for hypotetiske tap knyttet til bruk av finansielle derivater, andre finansielle instrumenter og råvarederivater gjennom
sensitivitetsberegninger. Sensitivitetsanalysen i tabellen nedenfor viser hypotetiske gevinster/tap i virkelige verdier som resultat av en 10 prosents økning i kurser eller priser, uten endringer i porteføljene som eksisterte i
Hydros videreførte virksomhet per 31. desember 2024 og 31. desember 2023. Virkningene som vises nedenfor er i hovedsak også representative for en 10 prosents reduksjon i priser eller kurser, med motsatt fortegn. Kun
effekter som vil bli innregnet i resultatregnskapet eller i egenkapitalen som et resultat av endringer i kurser eller priser er inkludert. Alle endringer er før skatt.
Gevinst (tap) fra 10 prosent økning i
Valutakurser
Råvarepriser
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdi
per 31.
desember
1)
USD
EUR
Andre
Aluminium
Andre
Renter
Annet
2024
Finansielle derivater
2)
(3 713)
(510)
(2 123)
-
-
-
101
-
Andre finansielle instrumenter
3)
(5 752)
(939)
(359)
136
-
-
7
38
Råvarederivater
4)
(2 015)
(24)
(187)
-
(3 619)
152
10
-
Finansielle instrumenter til FVOCI
5)
(473)
(1 342)
-
1
-
-
25
5
2023
Finansielle derivater
2)
(2 015)
(305)
(1 924)
-
-
-
85
-
Andre finansielle instrumenter
3)
(2 288)
(224)
(389)
149
-
-
7
36
Råvarederivater
(877)
(37)
(156)
19
(2 556)
115
11
3
Finansielle instrumenter til FVOCI
5)
1 902
(895)
-
1
-
-
2
65
1)
Endringer i virkelig verdi grunnet prisendringer er beregnet basert på prisingsformler for visse derivater, Black-Scholes/Turnbull-Wakerman modeller for opsjoner og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer for andre finansielle instrumenter og derivater. Diskonteringsrenter egnet for de
forskjellige finansielle instrumenter er benyttet.
2)
Inkluderer valutaterminkontrakter og innebygde valutaderivater.
3)
Inkluderer kontanter og bankinnskudd, investeringer i verdipapirer, banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld og langsiktige lån. Kundefordringer og leverandørgjeld er også inkludert.
4)
Inkluderer alle kontrakter med råvarer som underliggende, både finansielle og fysiske kontrakter, herunder LME-kontrakter og kontrakter med NASDAQ Nordic Power, som er regnskapsført til virkelig verdi.
5)
Inkluderer instrumenter benyttet i kontantstrømsikring.
Sensitivitetsanalysen over representerer kun sensitiviteter for instrumentene som inngikk i porteføljen på balansedato. Relaterte utlignende fysiske posisjoner, kontrakter og forventede transaksjoner er ikke reflektert.
Beregningene inkluderer ikke justeringer for potensielle korrelasjoner mellom risikoeksponeringskategoriene, slik som effekten av endringer i valutakurs på råvarepriser.
Omtalen ovenfor gjelder Hydros risikostyringsprinsipper, og beregnede effekter i sensitivitetsanalysen er basert på posisjoner per 31. desember. Faktiske resultater kan avvike vesentlig fra antakelsene grunnet utvikling i
globale markeder og Hydros posisjoner. Metoder og prinsipper benyttet av Hydro for å analysere risikofaktorer som omtalt over, bør ikke benyttes som antakelser om framtidige hendelser, gevinster eller tap.
Under følger en oversikt over finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved målingen. Noen poster måles basert på noterte priser i
aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser (nivå 1 informasjon). Andre poster verdsettes på grunnlag av modeller som benytter observerbare priser (nivå 2 informasjon), mens noen poster verdsettes utfra
skjønnsmessige vurderinger som bare i begrenset eller ingen grad benytter markedsdata (nivå 3 informasjon). Bilaterale kontrakter med referanser til observerbare priser er ansett å være nivå 2 informasjon. Nivået i dette
virkelig verdi-hierarkiet vurderes ut fra det laveste nivået for informasjon som kan ha en betydelig påvirkning på målingen
Konsernregnskap
Beløp i millioner kroner
2024
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
2023
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Eiendeler
Råvarederivater
713
177
306
231
1 247
346
561
339
Valutaderivater
1
-
1
-
48
-
48
-
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter
-
-
-
-
935
-
935
-
Finansielle eiendeler til FVTPL
1 974
398
737
839
1 178
370
733
74
Finansielle eiendeler til FVOCI
773
-
-
773
955
-
-
955
Annet
159
-
159
-
169
-
169
-
Sum
3 621
574
1 204
1 843
4 532
717
2 447
1 368
Gjeld
Råvarederivater
(2 729)
(368)
(1 523)
(837)
(2 124)
(488)
(812)
(824)
Valutaderivater
(3 873)
-
(3 873)
-
(2 232)
-
(2 232)
-
Andre finansielle forpliktelser
(1 035)
-
-
(1 035)
(1 879)
-
-
(1 879)
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter
(1 246)
-
(1 246)
-
(2)
-
(2)
-
Sum
(8 884)
(368)
(6 643)
(1 873)
(6 237)
(488)
(3 046)
(2 703)
Gevinst eller tap knyttet til nivå 3 råvarederivater inngår i Råvarer og energikostnader i resultatregnskapet. Endring i verdi av innebygde derivater er presentert som gevinst eller tap i perioden. Endringer i virkelig verdi for
sikringsinstrumenter inngår i Øvrige resultatelementer. Mottatt utbytte for egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader inngår i Finansinntekter.
Eksponering mot nivå 3 råvarederivater er redusert og sensitivitetene knyttet til disse råvarederivatene er uvesentlige per 31. desember 2024.
Konsernregnskap
Note 8.3
Prinsipper for klassifisering av innebygde derivater
Innebygde derivater klassifiseres ut fra den underliggende i kontraktsklausulene som representerer
separerbare innebygde derivater i tabellen under. Der det er flere innebygde derivater i den samme
vertskontrakten, gjøres disse derivatene opp netto, og de presenteres derfor samlet med et nettobeløp i
balansen.
Endringer i virkelig verdi på råvarekontrakter er inkludert i driftsinntekter eller råvarer og energikostnader
ut fra klassifisering av instrumentets underliggende risiko for innebygde derivater, og formålet med
instrumentet for frittstående derivater. Valutaderivater, både frittstående og innebygde derivater,
klassifiseres som finanskostnad.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av innebygde derivater
Noen kontrakter for fysisk levering av varer inneholder prislinker som påvirker kontantstrømmer på en
annen måte enn det den underliggende råvare eller annet produkt i kontrakten skulle tilsi. Slike innebygde
derivater som ikke har nær sammenheng med produktet i vertskontrakten blir regnskapsmessig skilt ut og
bokført til virkelig verdi. Hvilke prislinker som har nær sammenheng med vertskontrakten er en
skjønnsmessig vurdering basert på vanlige prisingsmekanismer og markedsutvikling over tid. Hydro har
skilt ut valuta- og aluminiumlinker fra ulike kontrakter, hovedsakelig energikontrakter.
Råvarederivater
Følgende råvarederivater, inkludert innebygde derivater, var balanseført til virkelig verdi per 31. desember
2024 og 2023. Sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring inngår ikke. Hydros risikostyring, herunder bruk
av derivater, omtales i
note 8.1 Finansiell og kommersiell risikostyring
.
Markedsverdien for derivater i tabellen nedenfor inkluderer tradisjonelle derivater som futures, forwards og
bytteavtaler, markedsverdi på fysiske kontrakter regnskapsført til virkelig verdi, og innebygde derivater.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Eiendeler
Elektrisitetskontrakter
394
425
Aluminium futures, forwards og opsjoner
309
756
Andre
11
66
Sum
714
1 247
Gjeld
Elektrisitetskontrakter
(725)
(699)
Aluminium futures, forwards og opsjoner
(1 925)
(1 165)
Andre
(79)
(260)
Sum
(2 729)
(2 124)
Sikringsbokføring – kontantstrømsikring
Hydro har i et begrenset omfang regnskapsført risikostyringsprogrammer som kontantstrømsikring.
Gevinster og tap på sikringsderivatene regnskapsføres i Øvrige resultatelementer og inngår i Annen
egenkapital ikke resultatført som sikring. Effektene blir reklassifisert til driftsinntekter eller kostnader når det
tilhørende sikrede salget eller forbruket resultatføres. Hydro har videreført sikringsprogramme t for valuta
knyttet til Alunorte og Albras i Brasil, for å sikre valutakursen mellom brasilianske real og US-dollar. Per 31.
desember 2024 har selskapene solgt 1.040 millioner US-dollar for 2025-202 6 til en gjennomsnittskurs på
5,52 brasilianske real mot US-dollar.
Ingen resultatført ineffektivitet ble identifisert og innregnet i 2024 eller 2023.
Tabellen nedenfor viser aggregerte tall for Hydros kontantstrømsikringer for 2024 og 2023.
Beløp i millioner kroner
2025
2024
2023
Forventet reklassifisert til resultat i løpet av året (millioner kroner)
(555)
826
264
Reklassifisert til resultat fra annen egenkapital ikke resultatført (millioner kroner)
1)
531
723
1) Avviker fra forventet reklassifisering grunnet endringer i markedspriser gjennom året. Negative tall er tap.
Sikringsinstrumenter balanseført til virkelig verdi utgjorde en forpliktelse på 1,247 millioner kroner per 31.
desember 2024 og en eiendel på 934 millioner kroner per 31. desember 2023.
Hydro gjennomfører valutahandel for å redusere valutaeksponeringen på råvareposisjonene. Effekten fra
slik risikostyring inngår i Finanskostnader.
For etter skatt-bevegelser i Hydros egenkapital knyttet til kontantstrømsikring, se
Konsernregnskap
Markedsverdi på finansielle og råvarebaserte derivater
Markedsverdi av derivater som valuta -forwards og bytteavtaler er basert på oppgitte markedspriser.
Markedsverdi av aluminium- og elektrisitets -futures/forwards og opsjoner er basert på oppgitte priser fra
henholdsvis London Metal Exchange og NASDAQ Nordic Power/EEX (European Energy Exchange).
Markedsverdi av andre ikke børsnoterte råvareinstrumenter er basert på noterte markedspriser, estimater
fra meglere og andre egnede verdsettelsesteknikker. Der langsiktige kontrakter for levering av råvarer blir
regnskapsført til virkelig verdi i henhold til kravene i IFRS 9 blir markedsverdien beregnet basert på noterte
markedspriser, og forutsetninger om prisbaner eller marginer når markedspriser ikke er tilgjengelig. Der
volumer, leveringsprofil eller andre elementer er usikkert eller betinget av variabler utenfor partenes kontroll
benyttes ledelsens beste estimat for utfallet og mulig utfallsrom for slike variabler i verdsettelsen. Hydro
hensyntar kredittrisiko i verdsettelsen av posisjoner når det er nødvendig.
For ytterligere informasjon om virkelig verdi, se
Konsernregnskap
Seksjon 9 Nærstående parter og godtgjørelse
Note 9.1
Per 31. desember 2024 eide den norske stat 34, 8 prosent av utestående aksjer (2023: 34,8 prosent) i Hydro
gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg eide Folketrygdfondet
1)
, som forvalter Statens
pensjonsfond Norge, 7,0 prosent av utestående aksjer (2023: 6,3 prosent). Det er ingen spesielle
stemmerettsregler knyttet til aksjer som eies av den norske stat. Hydro mener at den norske stats eierskap i
Hydro representerer betydelig innflytelse, og at staten derfor er en nærstående part.
Hydros tilbakekjøpsprogram, vedtatt på den ekstraordinære generalforsamlingen i september 2023 hadde
som forutsetning for tilbakekjøp og senere sletting av aksjer at programmet ikke skulle endre
departementets eierandel på 34,26 prosent av utstedte aksjer. Innløsning av aksjer eid av Nærings- og
fiskeridepartementet ble gjennomført til samme priser og betingelser som for tilbakekjøp via Oslo Børs.
Tilbakekjøpsprogrammet vedtatt på den ordinære generalforsamlingen i mai 2024 har også som forutsetning
for tilbakekjøp og senere sletting av aksjer at programmet ikke endrer departementets eierandel på 34,26
prosent av utstedte aksjer. Innløsning av aksjer eid av Nærings- og fiskeridepartementet vil bli gjennomført
til samme priser og betingelser som for tilbakekjøp via Oslo Børs.
Den norske stat har eierinteresser i et betydelig antall selskaper. Eierskapet i 69 selskaper forvaltes av
departementene og omfattes av offentlig informasjon om statens eierskap fra Nærings - og
fiskeridepartementet
2)
. Vi har ikke vurdert hvilke av disse selskapene staten kontrollerer. Hydro gjør
forretningstransaksjoner med flere av disse selskapene, herunder kjøp av elektrisk kraft fra Statkraft og kjøp
av banktjenester fra DNB. Generelt gjennomføres transaksjoner uavhengig av statens mulige kontroll med
foretakene.
En vesentlig del av Hydros pensjonsordninger administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Alle ansatte
som leder og driver pensjonskassen er ansatt i Norsk Hydro ASA. Lønn og andre ytelser til disse personene
refunderes av pensjonskassen månedlig, og utgjorde 12 millioner kroner i både 2024 og 2023. I tillegg
benytter pensjonskassen lokaler i Hydros hovedkontor. Kontorkostnader, inkludert oppvarming og
administrative tjenester, er belastet med 1 million kroner i både 2024 og 2023. Pensjonskassen yter
tjenester til Hydro for administrasjon av driftspensjoner med 6 millioner kroner i 2024 og 5 millioner kroner i
2023.
Pensjonskassen eier enkelte kontor lokaler som leies av Hydro. Gjeldende leieavtale ble inngått i 2015 som
en delvis videreføring av leieavtalen fra 2006, og priset basert på observerte markedspriser for tilsvarende
lokaler på avtaletidspunktet i 2006. Hydro har betalt leie på 94 millioner kroner og 86 millioner kroner for
2024 og 2023. Gjeldende leieperiode utløper i februar 2027. Hydro og Hydros pensjonskasse har i 2023
inngått en ny kontrakt som omfatter lokaler i det samme kontorkomplekset for en tiårsperiode fra 2026 med
oppsjoner på to ytterligere femårs-perioder. Hydro har også solgt elektrisitet til pensjonskassen for å dekke
operative behov i de samme kontorlokalene for et samlet beløp på 5 millioner kroner i 2024 og 8 millioner
kroner i 2023. Per 31. desember 202 4 utgjorde Hydros fordringer på Norsk Hydros Pensjonskasse 2
millioner kroner og Hydros gjeld til Norsk Hydros Pensjonskasse 34 millioner kroner, i sin helhet betalt tidlig i
2025.
Hydros vesentlige investeringer i ordninger under felles kontroll og tilknyttede selskaper; og transaksjoner
med disse, framgår av
Hydros forhold til partnere i felleskontrollert virksomhet er normalt begrenset til felles virksomhet innenfor et
begrenset område. Hydro vurderer partnerne i slike avtaler som konkurrenter i andre
forretningstransaksjoner, og ser ikke på disse som nærstående parter. Selskaper som er tilknyttede foretak
eller felleskontrollerte foretak av Hydros felleskontrollerte foretak Hydro Rein anses også som nærstående
parter av Hydro. Hydro har transaksjoner med noen av disse foretakene. Dette gjelder hovedsakelig kjøp av
elektrisk kraft etter langsiktige kraftkontrakter. De fleste kontraktene er priset til fast pris med
inflasjonsjustering. Kjøp i henhold til disse kontraktene vil starte i 2025 for vindprosjektet Stor-Skälsjön i
Nord-Sverige og sol- og vindprosjekter i Brasil. I 2024 er noen kraftvolumer kjøpt på spot-betingelser til
gjeldende markedspriser i de aktuelle markedene. Hydro Rein leverte også konstruksjonstjenester til Stor-
Skälsjön prosjektet for 101 millioner kroner i perioden før Hydro solgte den kontrollerende eierinteressen i
Hydro Rein i juni 2024.
1)
beholdning kan variere som følge av utlån av aksjer.
2)
Noen av styremedlemmene eller deres nære familiemedlemmer har styreverv eller lederposisjoner i andre
foretak. I tillegg har noen av medlemmene i Hydros konsernledelse eller deres nære familiemedlemmer
styreverv i andre foretak. Hydro har transaksjoner med noen av disse foretakene, men er ikke kjent med
transaksjoner hvor slike forhold har påvirket transaksjonen. Enkelte nære familiemedlemmer av Hydros
ledelse er ansatt i stillinger i Hydro som ikke inngår i selskapets ledelse.
Transaksjoner med nærstående parter er gjennomført til armlengdes betingelser.
Godtgjørelse til ledende ansatte framgår av tabellen nedenfor. Medlemmer av Hydros konsernledelse og
styre i 2024 og 2023 og deres individuelle godtgjørelse rapporteres i
Norsk Hydro ASA Report on executive
remuneration 2024
.
Beløp i tusen kroner
2024
2023
Lønn utbetalt
52 754
52 484
Andre kortsiktige ytelser
18 803
18 226
Pensjon
13 540
9 650
Langtidsinsentiv
10 350
13 692
Totalt konsernledelsen
95 447
94 052
Honorar styret
7 370
6 780
Sum
102 817
100 832
Konsernregnskap
Note 9.2
Regnskapsprinsipper for godtgjørelse til ansatte
Aksjebasert godtgjørelse
Hydro regnskapsfører aksjebasert godtgjørelse i samsvar med IFRS 2 Aksjebasert betaling. Aksjebasert
godtgjørelse måles til virkelig verdi, og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Aksjeordninger
kostnadsføres inkludert arbeidsgiveravgift. Alle endringer i virkelig verdi av forpliktelsen resultatføres i
perioden.
Lønn
Kortsiktig godtgjørelse til ansatte som lønn, arbeidsgiveravgift, betalt ferie og årlige bonusavtaler
kostnadsføres i den perioden den ansatte yter sine tjenester til Hydro gjennom arbeid.
Ansattes aksjespareordning
Hydro har etablert en subsidiert aksjespareordning for ansatte i Norge. Aksjespareordningen er knyttet til
hvorvidt aksjekursen (justert for utbytte) øker med minst 12 prosent eller ikke i løpet av måleperioden.
Ansatte som kommer inn under ordningen tilbys å kjøpe aksjer med en rabatt på 50 prosent for en verdi på
15.000 kroner eller 30.000 kroner, avhengig av oppnådd aksjonæravkastning. Detaljer knyttet til
aksjespareordningen er vist i tabellen nedenfor.
Periode for prestasjonsmåling
2024
2023
2022
Prestasjonsmål nådd
<12%
<12%
≥12%
Ansattes tilbudte rabatt, kroner
7 500
7 500
15 000
Lønnskostnad relatert til ansattes aksjespareordning
2024
2023
Aksjepris ved tildeling, kroner
71,14
81,94
Antall aksjer utstedt per ansatt
265
388
Sum antall aksjer utstedt til ansatte
898 615
1 277 684
Lønnskostnad relatert til ordningen, i tusen kroner
38 551
55 349
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Gjennomsnittlig antall ansatte i Hydro var 32.257 i 2024 og 32.580 i 2023. Ved utgangen av 2024 hadde
Hydro 32.031 ansatte, sammenlignet med 32.724 ansatte ved utgangen av 2023. Ansatte i felleskontrollert
drift inngår ikke. Spesifikasjon av lønn og lønnsavhengige kostnader, inkludert andel fra felleskontrollert drift,
fremgår nedenfor.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Lønn
20 899
20 254
Arbeidsgiveravgift
3 101
3 065
Andre ytelser
1 782
1 483
1 164
1 130
Sum
26 946
25 931
Konsernregnskap
Note 9.3
Regnskapsprinsipper for pensjon
Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte. Kostnadene med å tilby pensjon i en
ytelsesordning beregnes for hver ordning som nåverdien av påløpte ytelser (projected unit credit-
metoden). Effekt av endringer i ytelsesordninger resultatføres umiddelbart. Rentekomponenten i
periodens kostnad inngår i Finanskostnader. Gevinster og tap ved ny måling inngår i Øvrige
resultatelementer.
Tilskudd til innskuddsordninger kostnadsføres når de påløper. Flerforetaks ytelsesordning der tilgjengelig
informasjon ikke er tilstrekkelig til å regnskapsføre ordningen som ytelsesordning, regnskapsføres som
om den var innskuddsordning.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av pensjon
Måling av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse for ytelsesordninger krever en rekke forutsetninger og
estimater som kan ha betydelig effekt på innregnede beløp, herunder diskonteringsrenter, dødelighet, og
framtidige reguleringer av pensjonsytelser og lønnsnivå
Pensjon i Hydro
Hydro tilbyr pensjonsordninger til en betydelig andel av de ansatte. Pensjonsordninger og ytelsesnivå
varierer mellom selskaper og land. I de senere årene har det vært et skifte fra tradisjonelle sluttlønnsbaserte
ytelsesordninger til innskudds- og innskuddsbaserte ordninger. Mange ytelsesordninger har blitt lukket for
nye medlemmer, og i enkelte ytelsesordninger er større grupper ansatte overført til innskuddsbaserte
ordninger. Det er likevel et synkende antall ansatte som fortsetter å opptjene rettigheter i ytelsesbaserte
ordninger.
Pensjonskostnad
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Norge
Andre
Sum
Norge
Andre
Sum
Ytelsesordninger
68
64
132
71
66
137
Innskuddsordninger
285
509
794
257
488
745
Flerforetaksordninger
64
-
64
60
-
60
Førtidspensjoner og øvrige
39
44
83
52
53
105
Arbeidsgiveravgift
63
28
91
52
30
82
Pensjonskostnad
519
645
1 164
493
637
1 130
Rentekostnader (-inntekter)
(100)
114
14
(110)
101
(9)
Estimatavvik i øvrige
resultatelementer
(1 484)
143
(1 341)
528
461
989
Netto beregnet pensjonsforpliktelse
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Norge
Andre
Sum
Norge
Andre
Sum
Beregnet pensjonsforpliktelse
største ordninger
(12 130)
(6 526)
(18 657)
(12 706)
(6 309)
(19 016)
Pensjonsmidler
17 075
3 649
20 724
16 078
3 556
19 634
Refusjonsrettigheter
261
-
261
280
-
280
Forpliktelse andre ordninger
(54)
(695)
(749)
(53)
(714)
(767)
Arbeidsgiveravgift
(666)
(24)
(690)
(680)
(10)
(689)
Netto pensjonseiendel (-
forpliktelse)
4 485
(3 596)
889
2 919
(3 478)
(558)
Forskuddsbetalt pensjon
9 867
248
10 115
8 416
248
8 664
Påløpte pensjonsforpliktelser
(5 382)
(3 844)
(9 226)
(5 497)
(3 725)
(9 222)
Netto balanseført
4 485
(3 596)
889
2 919
(3 478)
(558)
Andre ordninger inkluderer noen mindre pensjonsordninger i ulike land og selskaper. Ordningene kan være
både fonderte og ufonderte. Ingen av ordningene er vesentlige, verken enkeltvis eller samlet.
Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (DBO)
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Norge
Andre
Sum
Norge
Andre
Sum
Pensjonsforpliktelse ved årets
begynnelse
(12 706)
(6 309)
(19 016)
(11 556)
(5 814)
(17 370)
Årets pensjonsopptjening
(63)
(30)
(93)
(70)
(35)
(105)
Rentekostnad
(408)
(265)
(673)
(359)
(269)
(627)
Aktuarmessig gevinst (tap)
demografiske forutsetninger
-
7
7
-
78
78
Aktuarmessig gevinst (tap)
økonomiske forutsetninger
454
205
659
(817)
(146)
(963)
Erfaringsavvik
(112)
(72)
(184)
(558)
(133)
(691)
Pensjonsutbetalinger
737
423
1 160
704
432
1 136
Førtidspensjoner
(33)
-
(33)
(77)
-
(77)
Reklassifisert til Eiendeler holdt for
salg
-
-
-
26
-
26
Omregningsdifferanser
-
(484)
(484)
-
(422)
(422)
Beregnet pensjonsforpliktelse
ved utgangen av året
(12 130)
(6 526)
(18 657)
(12 706)
(6 309)
(19 016)
Konsernregnskap
Endring i pensjonsmidler
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Norge
Andre
Sum
Norge
Andre
Sum
Pensjonsmidler til markedsverdi
ved årets begynnelse
16 078
3 556
19 634
15 142
3 497
18 639
Renteinntekt
521
177
698
479
194
673
Avkastning utover renteinntekt
1 127
(277)
850
897
(265)
632
Tilskudd fra selskapet
74
37
111
23
71
94
Midler utbetalt til selskapet
(250)
-
(250)
-
-
-
Pensjonsutbetalinger
(475)
(215)
(690)
(463)
(222)
(685)
Omregningsdifferanser
-
372
372
-
281
281
Pensjonsmidler til markedsverdi
ved utgangen av året
17 075
3 649
20 724
16 078
3 556
19 634
Analyse av beregnet pensjonsforpliktelse
2024
2023
Beløp i millioner kroner
Norge
Andre
Sum
Norge
Andre
Sum
Aktive medlemmer
(1 710)
(852)
(2 562)
(1 977)
(780)
(2 757)
Medlemmer med hvilende
rettigheter
(875)
(1 532)
(2 407)
(898)
(1 472)
(2 370)
Pensjonister
(9 546)
(4 142)
(13 688)
(9 831)
(4 058)
(13 889)
Beregnet
pensjonsforpliktelse
(12 130)
(6 526)
(18 657)
(12 706)
(6 309)
(19 016)
Veid gjennomsnittlig varighet (år)
10,6
11,3
Utbetalinger til innskuddsordninger og fonderte ytelsesordninger, pensjonsutbetalinger fra ufonderte
pensjonsordninger samt tilhørende arbeidsgiveravgift utgjør om lag 1.700 millioner kroner for 2024 og om
lag 1.550 millioner kroner for 2023. Kontantutbetalingene forventes å øke langs samme trendmønster i
2025. Midler utbetalt til selskapet i form av utbytte fra Norsk Hydros Pensjonskasse til Norsk Hydro ASA på
250 millioner kroner reduserte netto utbetalinger til om lag 1.450 millioner kroner for 2024.
De største pensjonsordningene tilbys i Norge og er beskrevet nærmere nedenfor.
Norge
Hydro har lukket de største ytelsesbaserte ordningene, og flertallet av de ansatte er nå dekket av
innskuddsbaserte pensjonsordninger. Ytelsesordningene er både fonderte og ufonderte. Den største
fonderte ordningen administreres av Norsk Hydros Pensjonskasse. Ytelser fra Hydros pensjonsordninger
supplerer ytelser fra Folketrygden.
Hydro er tilknyttet LO-NHO ordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Ordningen gir en livslang
tilleggspensjon for de fleste ansatte. Ordningen finansieres ved premie fra bedriftene som deltar og bidrag
fra staten. Pensjonsordningen er en ytelsesordning med begrenset fondering og hvor pensjonsmidlene ikke
kontoføres per selskap. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon fra administrator av ordningen til at
medlemsbedriftene kan beregne sin proporsjonale andel av ordningen og regnskapsføre den som en
ytelsesordning. Hydro regnskapsfører derfor ordningen som en innskuddsordning. Premien inngår i
flerforetaksordninger.
Vesentlige aktuarmessige forutsetninger for norske ytelsesordninger inkluderer:
Pensjon-
forpliktelse
Pensjons-
kostnad
Pensjons-
forpliktelse
Pensjons-
kostnad
Forutsetninger
2024
2024
2023
2023
Diskonteringsrente
3,90 %
3,30 %
3,30 %
3,20 %
Forventet pensjonsregulering
2,75%
2,50%
2,50%
1,75%
Dødelighetsgrunnlag
K2013
K2013
K2013
K2013
Diskonteringsrenten er beregnet ut fra renter på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt i Norge. Siden
markedet for obligasjoner med fortrinnsrett har utviklet seg både i størrelse og likviditet vurderer vi dette
markedet som tilstrekkelig dypt til å være et referansemarked når vi fastsetter diskonteringsrenten for
Hydros pensjonsforpliktelser i Norge.
Sensitivitetsanalysene vist nedenfor er beregnet for de største norske ordningene og illustrerer virkningen av
å endre en av forutsetningene uten å endre de andre. Eventuell korrelasjon mellom forutsetningene er ikke
hensyntatt.
Sensitivitet redusert (økt) pensjonsforpliktelse ved årsslutt
Beløp i millioner kroner, unntatt prosent
2024
2024
Økt diskonteringsrente 0,5% poeng
5,1%
617
Økt pensjonsregulering 0,5% poeng
(5,4%)
(652)
Ett år lengre levetid
(4,6%)
(553)
Fordeling av pensjonsmidler investert gjennom Norsk Hydros Pensjonskasse ved utgangen av 202 4 og
2023 var som følger:
Beløp i millioner kroner, unntatt prosent
2024
2024
2023
2023
Kontanter og kontantekvivalenter
2,8%
467
3,6%
565
Egenkapitalinstrumenter Norge
16,9%
2 861
18,5%
2 941
Egenkapitalinstrumenter andre land
23,5%
3 976
21,5%
3 412
Gjeldsinstrumenter
24,9%
4 201
25,1%
3 985
Investeringsfond
14,5%
2 441
14,1%
2 241
Fast eiendom
17,4%
2 939
17,2%
2 731
Sum
100,0%
16 886
100,0%
15 875
Konsernregnskap
Fast eiendom er forretningseiendommer i Oslo-området. En del av eiendommene er leid av Hydro og
benyttes i virksomheten. Investeringsfond er hovedsakelig private equity fond som investerer i unoterte
selskaper innenfor ulike bransjer i Europa, USA og Asia, og i infrastrukturfond som investerer i Europa
(EØS, Sveits og Storbritannia). Egenkapitalinstrumenter er investeringer i børsnoterte selskaper i Norge og
globalt som eies gjennom fond. Gjeldsinstrumenter er hovedsakelig obligasjoner med løpetid inntil 10 år og
med "investment grade" kredittrating.
Andre
Andre omfatter Hydros pensjonsytelser utenfor Norge. De fleste berørte ansatte dekkes av
innskuddsordninger. Ytelsesordninger knytter seg i stor grad til Tyskland, Storbritannia og USA. I Tyskland
er Hydros hovedordninger ufonderte, mens de større ytelsesordningene i Storbritannia og USA er finansiert
og administrert via uavhengige stiftelser.
Konsernregnskap
Seksjon 10 – Øvrig informasjon
Note 10.1
Regnskapsprinsipper for inntektsskatt
Betalbar skatt beregnes ut fra skattbart resultat for året, som ikke omfatter inntekter og kostnader som
periodiseres til andre perioder skattemessig enn regnskapsmessig. I tillegg er enkelte inntekter og
kostnader ikke del av skattegrunnlaget. Hydros avsetning for betalbar skatt er beregnet med skattesatser
som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen.
Beregning av utsatt skatt er basert på gjeldsmetoden i henhold til IAS 12 Inntektsskatt. Utsatt skatt og
utsatt skattefordel klassifiseres som henholdsvis anleggsmiddel og langsiktig forpliktelse, og beregnes på
grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier av eiendeler og
forpliktelser. For elementer som regnskapsføres som eiendeler og forpliktelser ved førstegangs
innregning, som for eksempel fjerningsforpliktelser eller leieavtaler, vurderes midlertidige forskjeller knyttet
til eiendelen og tilhørende forpliktelse i sammenheng. Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres
derfor knyttet til endringer i midlertidige forskjeller for slike elementer. Utsatt skatt knyttet til urealisert
internfortjeneste periodiseres med kjøpers skattesats. Det vurderes ved hver balansedato om utsatt
skattefordel kan utnyttes, og beløp som det er sannsynlig at kan utnyttes balanseføres.
Utsatt skatt i resultatregnskapet representerer endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel i balansen
gjennom året, med unntak av endringer i utsatt skatt som inngår i Øvrige resultatelementer, eller oppstår
som følge av kjøp eller salg av virksomhet. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres
når endringen er i hovedsak vedtatt. Usikre skatteposisjoner regnskapsføres basert på ledelsens
forventninger om utfallet.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar
skatt mot skattefordeler innenfor samme skattesystem og konsernet forventer å gjennomføre
nettooppgjør.
Det avsettes ikke for utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datterselskaper når tidspunktet for
reversering av den midlertidige forskjellen kontrolleres av Hydro, og reversering ikke forventes i
overskuelig framtid. Dette er tilfelle for majoriteten av Hydros datterselskaper.
Vesentlige vurderinger ved regnskapsføring av inntektsskatt
Hydro er involvert i et betydelig antall skattesaker knyttet til forskjellige typer av skatt og avgift. Hydros
omfattende internasjonale virksomhet eksponerer oss for flere skatteregimer og hvordan de samvirker. Vi
ser at skattemyndigheter utfordrer overføringspriser mellom selskaper og land i økende grad. Selv om
Hydro for tiden ikke har vesentlige skattesaker knyttet til overføringspriser gjør den lange verdikjeden med
et stort antall interne transaksjoner og forretningsvirksomhet som omfatter flere skatteregimer at Hydro er
eksponert for slike saker. Dette gjelder både for gjennomførte og framtidige transaksjoner.
Verdsettelse av utsatt skattefordel avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen.
Verdien avhenger av om det forventes skattbar inntekt i framtiden, herunder planlagte transaksjoner og
om det er hensiktsmessige skatteplanleggingsmodeller tilgjengelig. Alle disse forholdene er usikre.
Økonomiske forhold kan endres og medføre at konklusjonen endres i framtidige perioder.
Skattemyndigheter i de forskjellige land kan utfordre Hydros beregning av betalbar skatt i tidligere
perioder. Slike prosesser kan medføre endringer i tidligere perioders betalbare skatt, og dermed påvirke
skattekostnaden i den perioden endringer gjennomføres, i tillegg til renter og bøter.
Konsernregnskap
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Resultat før skatt
8 862
6 546
Betalbar skattekostnad
4 771
4 790
Utsatt skattekostnad (-inntekt)
(948)
(1 048)
Årets skattekostnad (-inntekt)
3 822
3 742
Utsatt skattekostnad (-inntekt)
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Endring i midlertidige forskjeller
(1 612)
(1 011)
Endring i utsatt skattefordel av fremførbare underskudd
(404)
(968)
Effekt av skattesatsendringer
-
(40)
Netto endring i ikke balanseført utsatt skattefordel
603
912
Utsatt skatteeffekt ført mot Øvrige resultatelementer
466
59
Utsatt skattekostnad (-inntekt)
(948)
(1 048)
Avstemming av skattekostnad mot norsk nominell skattesats
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats
1)
1 950
1 440
Særskatt kraftverk
2)
1 289
1 514
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
120
(98)
Skattesatsforskjeller i utlandet 3)
237
(336)
Ikke balanseført utsatt skattefordel og utløpt fremførbart underskudd
3)
597
615
Skatteffekt av nedskrivninger goodwill
-
479
Justeringer vedrørende tidligere år
4)
(248)
(4)
Andre skatteeffekter
(122)
130
Skattekostnad (-inntekt)
3 822
3 742
1)
Norsk nominell skattesats er 22 prosent. Tabellen er basert på denne skattesatsen.
2)
Inntekt fra kraftverk i Norge beskattes med en særskatt som beregnes som en prosentsats av skattbar inntekt med visse justeringer. Den
effektive skattesatsen er 45 prosent. Denne særskatten kommer i tillegg til normal selskapsbeskatning.
3)
Utsatt skattefordel for tap i noen datterselskaper, hovedsakelig i Brasil, Spania og Tyskland, innregnes ikke i sin helhet. Ikke innregnet
utsatt skattefordel har i 2024 økt i disse landene. I 2023 ble den ikke-innregnede delen økt i Brasil, men redusert i Spania og Tyskland. Et
beløp tilsvarende 22 prosent av tapet inngår i linjen Ikke balanseført utsatt skattefordel, mens forskjellen mellom enhetens skattesats og
22 prosent inngår i linjen Skattesatsforskjeller i utlandet.
4)
Justering vedrørende tidligere år inneholder i 2024, inntektsføring av forventede tilbakebetalinger i forbindelse med tidligere års
skattesaker på 108 millioner kroner i Spania og 48 millioner kroner i Polen.
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler
og utsatt skatt
Fordel
Forpliktelse
Fordel
Forpliktelse
Beløp i millioner kroner
2024
2024
2023
2023
Varelagervurdering
1 272
(338)
566
(284)
Periodiserte kostnader
2 056
(215)
2 381
(194)
Driftsmidler
10 250
(13 903)
9 695
(13 874)
Immaterielle eiendeler
838
(1 628)
1 054
(1 903)
Pensjoner
1 592
(2 171)
1 638
(1 963)
Derivater
1 898
(215)
971
(689)
Øvrige
1 714
(3 458)
1 682
(2 834)
Fremførbare underskudd
7 492
7 571
Sum
27 112
(21 929)
25 558
(21 741)
Herav ikke balanseført utsatt skattefordel
(5 711)
(5 479)
Brutto utsatt skattefordel (utsatt skatteforpliktelse)
21 401
(21 929)
20 079
(21 741)
Netto utsatt skattefordel (utsatt skatteforpliktelse)
(528)
(1 662)
Avstemming mot balansen
Utsatt skattefordel
4 233
3 055
Utsatt skatteforpliktelse
4 761
4 717
Netto utsatt skattefordel (utsatt skatteforpliktelse)
(528)
(1 662)
Balanseføring av netto utsatt skattefordel er basert på forventning om skattepliktig inntekt i fremtiden.
Ved utgangen av 2024 hadde Hydro skattemessig fremførbare underskudd på 24.296 millioner kroner,
hovedsakelig i Brasil, Spania, Australia og Tyskland . 23.008 millioner kroner av underskuddene er uten
tidsbegrensing. Det meste av de fremførbare underskuddene med utløpstidspunkt utløper etter 2029. Det er
balanseført utsatt skattefordel for omlag 30 prosent av de fremførbare underskuddene. Total balanseført
skattefordel er 4.233 millioner kroner, hovedsakelig i Brasil, Norge, Tyskland, Polen og Spania.
Balanseføring av skattefordelene er basert på individuelle vurderinger av forventet utnyttelse for det
skattepliktige selskapet eller skattegruppen. For virksomheten i Brasil er det ingen skattekonsoliderings-
muligheter, og heller ikke mulig å overføre skattepliktig over - eller underskudd, hvilket påvirker mulighetene
for å utnytte fremførbare underskudd.
Lovregulering om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (Pillar Two income tax) er vedtatt
eller i hovedsak vedtatt i flere land der Hydro har virksomhet. Bestemmelsene har effekt for Hydro fra 1.
januar 2024. Hydro har vurdert potensiell effekt av slik suppleringsskatt.
Vurderingen av mulig fremtidig suppleringsskatt er gjennomført ut fra siste skatterapportering og land-for-
land-rapportering til skattemyndighetene, i tillegg til Hydros konsernregnskap. Vår vurdering er at effektiv
skattesats slik den beregnes etter suppleringsskatt -reglene i de fleste land er over 15 prosent. Det er et
begrenset antall land der begrensningen i overgangsreglene ikke gjelder, og der skattesatsen er nær 15
prosent. Hydro har estimert og kostnadsført 24 millioner kroner for forventet suppleringsskatt i disse landene
i 2024, som er inkludert i linjen andre skatteeffekter i avstemmingen av skattekostnaden.
IFRS har et pliktig unntak for innregning av utsatt skatt og tilhørende opplysninger etter IAS 12 for Base
Erosion and Profit Shifting (BEBS) Pillar Two model rules. Hydro anvender dette unntaket.
Konsernregnskap
Note 10.2
Regnskapsprinsipper for forskning og utvikling
Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Utgifter til utvikling balanseføres som immaterielle eiendeler til
kost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 Immaterielle eiendeler er oppfylt, herunder sannsynlige
fremtidige økonomiske fordeler og at anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Se
Forskning og utvikling i 2024 og 2023
Hydro utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter gjennom forskningssentr e i forretningsområdene.
Kostnadsførte forsknings- og utviklingsutgifter utgjorde 980 millioner kroner i 2024 og 786 millioner kroner i
2023. Storparten av kostnadsførte forsknings- og utviklingsutgifter knytter seg til interne forsknings - og
applikasjonsutviklings-organisasjoner, mens øvrige kostnader består av aktiviteter utført av eksterne
institusjoner. Offentlig støtte som er mottatt på grunnlag av disse prosjektene er inntektsført som andre
inntekter, og er ikke trukket fra i beløpene nevnt ovenfor.
Hydro utfører forsknings- og utviklingsaktiviteter for å oppfylle sine strategiske ambisjoner, herunder å oppnå
bærekraftsambisjonene. Hydro har forpliktet seg til å oppnå netto nullutslipp i form av scope 1 og 2 innen
2050 og forventer å ha iverksatt initiativer for å redusere egne karbonutslipp med 30 prosent innen 2030.
For å oppnå dette må ny teknologi som muliggjør produkter og prosesser med netto nullutslipp utvikles.
Forsknings- og utviklingsaktiviteter for å oppnå dette er igangsatt, og omfatter aktiviteter i forskjellige deler
av Hydros verdikjede.
Aluminiumoksid
Bauksittrester er restmateriale fra raffineringsprosessen av bauksitt til alumina ved Alunorte -raffineriet.
Hydro og Senai Institute of Innovation in Mineral technologies (ISI-TM) har videreført partnerskap et for å
utvikle metoder og prosesser for gjenbruk av bauksittrester, herunder industriell anvendelse og utvinning av
andre mineraler fra restene, samt muligheter for å benytte restene som jordforbedringsmidler for lokalt
jordbruk.
Produksjon av primæraluminium
Hydro arbeider med flere muligheter for å utvikle teknologi for nær nullutslipp aluminium. For å sikre verdien
av eksisterende primæraluminiumsanlegg, utvikler Hydro løsninger for karbonfangst og -lagring som kan
tilpasses eksisterende anlegg. Hydro planlegger å teste den mest lovende teknologien i pilotanlegg,
inkludert pilotanlegg i industriell skala innen 2030. I tillegg har Hydro og Rio Tinto avtalt å samarbeide om å
utvikle karbonfangst-teknologi for elektrolyseprosessen. Begge vil også videreføre egne initiativ for
dekarbonisering.
En annen teknologi som er hensiktsmessig for nye aluminiumsanlegg er Hydros egen HalZero teknologi.
Denne teknologien omdanner aluminiumoksid til aluminiumklorid før elektrolysen, i en prosess hvor klor og
karbon holdes i en lukket sirkel, noe som medfører en prosess helt uten karbonutslipp. I løpet av noen år har
Hydro arbeidet med en løsning i laboratorie format. I slutten av 2023 ble bygging av et HalZero testanlegg
besluttet, noe som tar prosjektet fra testing i laboratorieformat til småskala industriell testing, med første
metall planlagt i 2025.
Resirkulering av aluminium
Resirkulering av 100 prosent brukt (post-consumer) skrap ved å benytte nullutslipp energikilder, som grønt
hydrogen, er den raskeste veien til å produsere netto null aluminium. I 2024 besluttet Hydro å videreføre
prosjektet med en tre-års pilot for grønt hydrogen ved resirkuleringsanlegget ved Hydro Høyanger. I piloten
vil Hydro delvis erstatte naturgass i én av ovnene for omsmelt, og utvikle løsninger og teknologi med et
globalt potensial. Hydro har patentert sorteringsteknologi for aluminium, og arbeider jevnlig med forbedringer
og videreutvikling av teknologien og prosessene, herunder sorteringsteknologi for brukt metallskrap.
Hydro arbeider mot å ta ibruk teknologi uten karbonutslipp for støp eriene i resirkulerings- og
primæranleggene for å oppnå netto nullutslipp, inkludert bygging av en pilot for å teste grønt hydrogen i en
av ovnene for omsmelting. I tillegg vil Hydro teste plasma-teknologi, som vil muliggjøre elektrifisering og
dekarbonisering av prosessen for omsmelting i støperiene, ved bruk av samme fornybare kraft som driver
Hydros smelteverk.
Extrusion
Hydro Extrusions har utviklingsprosjekt i tett samarbeid med kundene hvor det benyttes vitenskapelig
material- og modelleringskompetanse for tilbudte løsninger. Mange prosjekter har som mål å forbedre
utforming og bruk av produktene, redusere karbonavtrykket, i utvalgte markeder som bil- og
byggeindustrien, og fornybar energi . Teknologien og produksjonsprosessene forbedres også jevnlig
gjennom utviklingsprosjekter som involverer forsknings- og utviklingssenter, sammen med
produksjonsanleggene.
Note 10.3
Kontante inn- og utbetalinger inkludert i kontantstrøm fra driften
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Betalte skatter
4 719
7 177
Betalte renter
2 661
1 959
Mottatte renter
1 542
1 267
Investeringer uten kontantstrømeffekt knyttet til fjerningsutgifter utgjør negative 327 millioner kroner i 2024,
sammenlignet med positive 727 millioner kroner i 2023. Investeringer uten kontantstrømeffekt knyttet til
leieavtaler utgjør 1.123 millioner kroner i 2024 og 2.457 millioner kroner i 2023.
Konsernregnskap
Note 10.4
KPMG er konsernrevisor for Norsk Hydro ASA. Tabellen nedenfor viser honorarer til de valgte revisorene for
2024 og 2023. Rapporterte tall for alle kategorier tilsvarer årets kostnadsførte honorarer.
Beløp i millioner kroner
Revisjons-
honorar
1)
Revisjons-
relaterte
tjenester
2
)
Øvrige
tjenester
Skatte-
messige
tjenester
Sum
2024
Norge
14
4
-
-
18
Utenfor Norge
48
1
-
4
53
Sum
62
6
-
4
72
2023
Norge
14
3
3
-
20
Utenfor Norge
42
1
1
3
47
Sum
56
3
4
3
67
1)
Revisjonshonorar på 62 millioner kroner (2023: 56 millioner kroner) reflekterer revisjonshonorar til KPMG på 57 millioner kroner (2023: 50
millioner kroner).
2)
Honorar for revisjonsrelaterte tjenester på 6 millioner kroner i 2024 var honorar til KPMG inkludert attestasjon relatert til Hydro’s
bærekraftsrapportering som tidligere lå under Øvrige tjenester.
Note 10.5
regnskapsstandarder
Endringer i regnskapsprinsipper
Hydro har ikke implementert noen nye regnskapsstandarder eller av andre grunner gjort endringer i
regnskapsprinsipper i 2024.
Nye regnskapsstandarder
IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap
I
FRS 18 vil erstatte
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. IFRS 18 gjelder for rapporteringsperioder som
begynner 1. januar 2027 eller senere. IFRS 18 introduserer nye krav for presentasjon av linjer og
delsummer i resultatregnskap, og følger en struktur med fem kategorier som er drift, investering,
finansiering, skatt og avhendet virksomhet. Selv om innregning og måling av inntekter og kostnader i
resultatregnekspet ikke vil endres, vil ny, pliktig presentasjon av regnskapslinjer medføre endringer i
delsummer i forhold til den strukturen som nå presenteres. Delsummen
Resultat før finansposter og skatt
ikke bli presentert som en delsum i resultatregnskapet etter IFRS 18. Den pliktige delsummen
Driftsresultat
vil bli presentert. Denne delsummen vil inneholde visse valutagevinster og -tap som ikke er knyttet til
finansiering av konsernet, mens andel resultat i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden vil bli
presentert i Investeringskategorien .
IFRS 18 inneholder i tillegg mer veiledning for hvordan innformasjon aggregeres i finansregnskapet, relevant
både for hovedoppstillingene og for noter. Standarden krever også at delsummen
driftsresultat
startpunktet
for beregning av kontantstrømmer fra drift i en kontantstrømoppstilling etter den indirekte
metoden. Videre fastsettes pliktig klassifisering av mottatte renter og utbytte som
investeringsaktiviteter
klassifisering av betalte renter som
finansieringsaktiviteter.
IFRS 18 inneholder også definisjon av, og opplysningskrav for ledelsesdefinerte resultatmål (Management-
defined Performance Measures, MPM-er), et sett av finansielle måltall som er delvis overlappende med
alternative resultatmål (APMs) som nå opplyses om og avstemmes utenfor finansregnskapet.
Hydro har startet prosessen med å vurdere hvordan IFRS 18 vil påvirke rapporteringen, med vekt på
struktur for resultatregnskap og kontantstrøm. Dette omfatter hvordan informasjon klassifiseres og
grupperes i resultatregnskapet. I forbindelse med implementeringen av IFRS 18 vil Hydro også vurdere
visse andre prinsipper for presentasjon av finansiell informasjon, herunder om presentasjon av offentlige
tilskudd, som nå presenteres brutto i
Andre inntekter
.
Hydro vurderer også hvilke MPM -er som skal presenteres i framtiden, og hvordan de skal defineres.
Endringer i IFRS 9 Finansielle instrumenter for naturavhengige elektrisitetskontrakter
IFRS 9 ble endret i desember 2024, og introduserer endret regulering av regnskapsføring for
elektrisitetskontrakter inngått og fortsatt holdt, med formål om eget bruk, når kontraktene overfører
volumrisiko fra selger til kjøper. Endringen gjelder regnskapsperioder som starter 1. januar 2026 eller
senere. Hydro har startet vurderingen av hvordan endringene vil påvirke regnskapsføring av kraftkontrakter.
Vår foreløpige vurderinger er at få av Hydros eksisterende kraftkontrakter vil bli påvirket av endringen.
Endringen kan imidlertid medføre endringer i regnskapsføringen av framtidige kraftkontrakter siden det vil
være mindre sannsynlig at en portefølje av kontrakter for kjøp av kraft som inneholder slike kontrakter vil bli
regnskapsført til virkelig verdi etter endringen i IFRS 9.
Ingen av de øvrige regnskapsstandardene eller endringene i regnskapsstandarder som er utgitt, men enda
ikke effektive forventes å ha betydelig påvirkning på Hydros finansielle rapportering. Videre forventes ingen
av de nylig utgitte agendabeslutningene fra fortolkningsorganet IFRS Interpretations Committee å medføre
behov for endringer av betydning i Hydros regnskapsprinsipper eller praktisering av disse.
Konsernregnskap
Årsregnskap
Norsk Hydro ASA
Årsregnskap
209
209
210
211
212
Noter til årsregnskap
213
213
214
215
215
215
216
216
218
218
218
218
219
219
219
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Årsregnskap Norsk Hydro ASA
Resultatregnskap
Beløp i millioner kroner
Noter
2024
2023
Driftsinntekter
14
89
165
Sum driftsinntekter
89
165
Lønn og lønnsavhengige kostnader
2, 3
824
739
Avskrivninger
4
93
89
Andre driftskostnader
8
2 100
1 934
Kostnader viderefakturert til datterselskaper
8
(2 022)
(1 913)
Sum driftskostnader
996
849
Driftsresultat
(907)
(684)
Finansinntekter, netto
5
13 781
15 898
Resultat før skatt
12 874
15 214
Inntektsskatt
6
(83)
(150)
Årets resultat
12 792
15 064
Anvendelse
Avsatt til utbytte
4 448
5 030
Annen egenkapital
8 344
10 034
Sum disponeringer
12 792
15 064
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Utvidet resultatregnskap
Beløp i millioner kroner
Noter
2024
2023
Årets resultat
12 792
15 064
Øvrige resultatelementer
Øvrige resultatelementer som ikke skal reklassifiseres til resultatregnskapet
Estimatavvik pensjoner, netto etter skatt
2
649
(6)
Øvrige resultatelementer
649
(6)
Totalresultat
13
13 441
15 058
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Balanse
Beløp i millioner kroner, 31. desember
Noter
2024
2023
Eiendeler
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
4
641
518
Aksjer i datterselskaper
7
57 052
57 052
Fordringer på datterselskaper
8, 10
15 250
15 360
Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler
2, 9
7 347
6 636
Finansielle anleggsmidler
79 648
79 049
Fordringer på datterselskaper
8
11 431
7 592
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
299
252
Andre finansielle investeringer
-
500
Kontanter og bankinnskudd
9 448
19 340
Omløpsmidler
21 178
27 684
Sum eiendeler
101 468
107 250
Beløp i millioner kroner, 31. desember
Noter
2024
2023
Egenkapital og gjeld
Innskutt egenkapital
Aksjekapital
13
2 206
2 241
Egne aksjer
13
(35)
(32)
Overkurs
13
28 987
28 987
Annen innskutt egenkapital
13
332
295
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
13
25 229
18 187
Egne aksjer
13
(1 632)
(1 349)
Egenkapital
13
55 087
48 330
Avsetning for forpliktelser
2, 9
4 261
3 909
Langsiktig lån
12
11 363
16 879
Gjeld til datterselskaper
10
-
4
Annen langsiktig gjeld
11 363
16 883
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
5 991
1 066
Avsatt utbytte
4 448
5 030
Gjeld til datterselskaper
8, 10
19 265
31 046
Annen kortsiktig gjeld
1 054
987
Kortsiktig gjeld
30 757
38 129
Sum egenkapital og gjeld
101 468
107 250
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Kontantstrømoppstilling
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Årets resultat
12 792
15 064
Avskrivninger
93
89
Valutatap, netto
136
1 176
Endringer i fordringer og forpliktelser, og øvrige poster
1 037
(2 243)
Netto kontantstrøm tilført fra driften
14 058
14 086
Kjøp av kortsiktige investeringer
(2 500)
(500)
Salg av kortsiktige investeringer
3 000
750
Netto kjøp av andre investeringer
(150)
(6)
Netto kontantstrøm tilført fra investeringsaktiviteter
350
244
Betalt utbytte
(5 015)
(11 501)
Tilbakekjøp av aksjer
(2 272)
(2 157)
Utstedelse av aksjer
31
49
Andre finansieringsaktiviteter, netto
(17 717)
(2 956)
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
(24 973)
(16 565)
Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd
673
(195)
Netto endring i kontanter og bankinnskudd
(9 892)
(2 430)
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
19 340
21 770
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
9 448
19 340
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Note 1
Årsregnskapet for Norsk Hydro ASA er utarbeidet i henhold til regnskapsloven og forskrift om forenklet
anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (forenklet IFRS).
Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke
regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende
betingede forpliktelser. Endelig utfall kan avvike fra estimatene. Renter benyttet i forbindelse med
nåverdiberegninger er avrundet til nærmeste 10 basispunkter for pensjonsforpliktelser, til nærmeste 25
basispunkter for andre ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser. Summen av tallene i en eller flere kolonner i
regnskapet kan avvike fra den rapporterte summen for kolonnen som følge av avrundinger.
Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er regnskapsført etter
kostmetoden. Mottatt konsernbidrag er inkludert i utbytte fra datterselskaper. Utbytte fra datterselskaper
regnskapsføres i det året utbyttet foreslås av datterselskapet i den utstrekning Norsk Hydro ASA kan
kontrollere utdelingsbeslutningen gjennom sitt eierskap. Aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall. Dersom grunnlaget for
nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres nedskrivningen.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Norsk Hydro ASA regnskapsfører pensjonsordninger etter IAS 19 Ytelser til ansatte. Se
til konsernregnskapet for beskrivelse av regnskapsprinsipper.
Utenlandsk valuta
Selskapets funksjonelle valuta er norske kroner. Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår
på transaksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn norske kroner er resultatført som Finansinntekter,
netto.
Kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato
som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
Verdipapirer
Verdipapirer klassifisert som omløpsmidler omfatter bankinnskudd og alle andre plasseringer med
forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse, samt børsnoterte verdipapirer som eies for
handelsformål og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres
sammen med annen avkastning og vises under Finansinntekter, netto. Avkastning på investeringer
resultatføres når den er opptjent.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for av- og nedskrivninger. Anleggsmidler vurderes
for nedskrivning ved indikasjon på verdifall i henhold til IAS 36 Verdifall på eiendeler. Nedskrivning
gjennomføres dersom balanseført verdi overstiger det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi for
eiendelen eller gruppen av eiendeler. Eiendelen skrives ned med den beregnede forskjellen. Dersom
grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede, reverseres nedskrivningen.
Leieavtaler
Leide eiendeler regnskapsføres som bruksrettseiendel i samsvar med IFRS 16 Leieavtaler.
Kontraktsmessige faste leiebetalinger regnskapsføres som leieforpliktelse. Ved måling av leieavtaler
inkluderes faste leiebetalinger for leieforlengelser der Norsk Hydro ASA har en forlengelsesopsjon som det
er rimelig sikkert at vil bli benyttet. Som en praktisk forenkling skilles ikke tjenestekomponenter som inngår i
leieavtaler ut. Avtaler som omfatter eiendeler med lav verdi, hovedsakelig eiendeler som PC-er, kontorutstyr
og lignende, balanseføres ikke. Bruksrettseiendeler inngår i Varige driftsmidler, og leieforpliktelser inngår i
Langsiktige lån. Se
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til virkelig verdi på
anskaffelsestidspunktet i henhold til IAS 38 Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler avskrives lineært
over antatt økonomisk levetid, og testes for nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall.
Derivater
Terminkontrakter og opsjoner for kjøp og salg av valuta og renter balanseføres til markedsverdien på
balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten Finansinntekter, netto.
Norsk Hydro ASA benytter muligheten i forskriften til ikke å regnskapsføre innebygde derivater og kontrakter
som vanligvis regnskapsføres som derivater fordi de omfatter produkter som lett kan omgjøres til kontanter
og som ikke er til eget bruk til virkelig verdi, når slike kontrakter er med et datterselskap. Slike
kontraktsbetingelser skilles derfor ikke fra vertskontrakten.
Lån og annen finansiell gjeld
Lån og annen finansiell gjeld inkluderer utstedt obligasjonsgjeld, banklån og lignende forpliktelser. Lån
måles til amortisert kost.
Avsetninger
Avsetninger for forpliktelser regnskapsføres når Norsk Hydro ASA har en forpliktelse (juridisk eller
selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at selskapet må gjøre opp forpliktelsen.
Det gjøres avsetning dersom forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig pålitelighet, inkludert vurdering av
risiko og usikkerhet. Avsetningen måles som nåverdien av estimerte kontantstrømmer som vil være
nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen. Usikre utfall måles som forventningsverdien av rimelig sannsynlige
utfall.
Betingede forpliktelser og garantier
Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen. Betingede forpliktelser
regnskapsføres når det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli betalbar og beløpet kan beregnes.
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Aksjebasert godtgjørelse
Norsk Hydro ASA benytter IFRS 2 Aksjebasert betaling. Se
konsernregnskapet for ytterligere informasjon.
Risikostyring
For informasjon om finansiell markedsrisiko for Norsk Hydro ASA, se
note 8.1 Finansiell og kommersiell
risikostyring
Skatt
Utsatt skatt er beregnet etter IAS 12 Inntektsskatt. Ifølge IAS 12 beregnes utsatt skatt/utsatt skattefordel på
grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier av eiendeler
og gjeld. Utsatt skatt på estimatavvik for pensjonsforpliktelser regnskapsføres i utvidet resultat.
Skatteeffekten av egenkapitaltransaksjoner, med unntak for utdelinger, behandles som en del av
egenkapitaltransaksjonen og påvirker ikke skattekostnaden. Årets resultateffekt fremkommer som andre
endringer i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser
resultatføres når endringen er vedtatt.
Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern ble vedtatt i januar 2024. Loven innfører Pillar 2
regler som krever at Norsk Hydro ASA betaler suppleringsskatt i Norge dersom datterselskaper betaler
mindre enn minimumsskatten som er definert i OECD/G20-rammeverket for Base Erosion and Profit Shifting
(BEBS). Lovgivningen vil gjelde fra 1. januar 2024. Hydro forventer ingen eller begrensede skattebetalinger
som følge av denne lovgivningen. IFRS har et nylig innført pliktig unntak for innregning av utsatt skatt og
tilhørende opplysninger etter IAS 12 for BEPS-reglene. Hydro anvender dette unntaket.
Note 2
De fleste ansatte i Norsk Hydro ASA dekkes av en innskuddspensjonsordning. Norsk Hydro ASA har lukket
de største ytelsesordningene. Ytelsesordningene er fondert for rettigheter opptjent på lønn opp til 12G, der
G er Folketrygdens grunnbeløp, og ufondert for rettigheter ut over 12G og for ytelser som følger av
tidligpensjonering. Pensjonsordningene oppfyller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Norsk Hydro ASA er tilknyttet LO-NHO ordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Ordningen gir en livslang
tilleggspensjon for de fleste ansatte. Ordningen finansieres ved premie fra bedriftene som deltar og bidrag
fra staten. Pensjonsordningen er en ytelsesordning med begrenset fondering og hvor pensjonsmidlene ikke
kontoføres per selskap. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon fra ordningsadministrator til at
medlemsbedriftene kan beregne sin proporsjonale andel av ordningen og regnskapsføre den som en
ytelsesordning. Hydro regnskapsfører derfor ordningen som en innskuddsordning. Premien inngår i
flerforetaksordninger.
Pensjonskostnad
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Ytelsesordninger
20
18
Innskuddsordninger
43
38
Flerforetaksordninger
7
6
Førtidspensjoner og øvrige
-
(2)
Arbeidsgiveravgift
9
7
Pensjonskostnad
79
68
Rentekostnader (-inntekter)
(126)
(118)
Estimatavvik i øvrige resultatelementer
(832)
10
Netto beregnet pensjonsforpliktelse
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Beregnet pensjonsforpliktelse største ordninger
(4 659)
(4 899)
Pensjonsmidler
9 356
8 753
Refusjonsrettigheter
261
280
Forpliktelse andre ordninger
(1)
(1)
Arbeidsgiveravgift
(329)
(340)
Netto pensjonsmidler
4 628
3 793
Forskuddsbetalt pensjon
7 290
6 547
Påløpte pensjonsforpliktelser
(2 662)
(2 754)
Netto balanseført
4 628
3 793
Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (DBO)
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse
(4 899)
(4 676)
Årets pensjonsopptjening
(18)
(17)
Rentekostnader
(156)
(139)
Aktuarmessig gevinst (tap) økonomiske forutsetninger
159
(299)
Erfaringsavvik
(89)
(244)
Pensjonsutbetalinger
322
318
Førtidspensjon
-
(3)
Frikjøp fra pensjonsforpliktelse
22
162
Beregnet pensjonsforpliktelse på slutten av året
(4 659)
(4 899)
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Endring i pensjonsmidler
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Pensjonsmidler ved årets begynnelse
8 753
8 260
Renteinntekt
283
259
Avkastning utover renteinntekt
760
541
Midler utbetalt til selskapet
(250)
-
Pensjonsutbetalinger
(183)
(184)
Frikjøp fra pensjonsforpliktelse
(8)
(124)
Pensjonsmidler til markedsverdi på slutten av året
9 356
8 753
Analyse av nåverdien av beregnet pensjonsforpliktelse
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Aktive medlemmer
(604)
(594)
Medlemmer med oppsatte rettigheter
(474)
(495)
Pensjonister
(3 581)
(3 810)
Beregnet pensjonsforpliktelse
(4 659)
(4 899)
Pensjons-
forpliktelse
Pensjons-
kostnad
Pensjons-
forpliktelse
Pensjons-
kostnad
2024
2024
2023
2023
Forutsetninger
Diskonteringsrente
3,90 %
3,30 %
3,30 %
3,20 %
Forventet pensjonsregulering
2,75 %
2,50 %
2,50 %
1,75 %
Dødelighetsgrunnlag
K2013
K2013
K2013
K2013
Se
Note 3
lønnsavhengige kostnader
Se Norsk Hydro ASA Lederlønnsrapport 2024 for informasjon om konsernledelsens og styrets godtgjørelse.
Kostnader for enkelte medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i datterselskaper belastes Norsk Hydro
ASA for tjenester som medlem av konsernledelsen.
Se konsernregnskapets
I Norsk Hydro ASA var gjennomsnittlig antall ansatte 374 i 202 4 mot 357 personer i 2023. Per 31. desember
2024 og 2023 var antall ansatte henholdsvis 384 og 368 personer.
Norsk Hydro ASA har gitt lån til Hydro -ansatte i Norge med 7 millioner kroner per 31. desember 2024,
bestående av lån uten sikkerhet knyttet til aksjespareordningen for ansatte.
Lønn og lønnsavhengige kostnader er vist i tabellen nedenfor.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Lønn og lønnsavhengige kostnader:
Lønn
636
578
Arbeidsgiveravgift
106
93
Andre ytelser
3
-
79
68
Sum
824
739
Note 4
Leieavtaler kostnadsført i perioden utgjør 18 millioner kroner og relaterer seg til kortsiktige leieavtaler,
leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi eller leieavtaler med variable betalinger.
Varige
driftsmidler
Immaterielle
eiendeler
Sum
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost 31. desember 2023
872
162
1 034
Tilgang
201
17
218
Avgang
(5)
-
(5)
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger 31. desember 2024
(504)
(102)
(606)
Balanseført verdi 31. desember 2024
565
77
641
Årets avskrivninger
(79)
(14)
(93)
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av programvare.
Note 5
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Utbytte på aksjer i datterselskaper
13 753
17 080
Renter fra konsernselskaper
1 452
1 195
Andre renteinntekter
647
578
Renter til konsernselskaper
(1 271)
(1 090)
Andre rentekostnader
(778)
(803)
Valutagevinst (tap), netto
(136)
(1 176)
Øvrige, netto
114
114
Finansinntekter (-kostnader), netto
13 781
15 898
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Note 6
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skattefordel (-forpliktelse):
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Kortsiktige poster
42
44
Langsiktige fordringer på datterselskaper
(589)
(468)
Pensjoner
1)
(1 018)
(834)
Langsiktig lån
442
337
Andre langsiktige poster
(138)
(80)
Utsatt skattefordel (-forpliktelse)
(1 261)
(1 001)
1)
Inkluderer (183) millioner kroner og 2 millioner kroner i utsatt skatteeffekt ført rett mot egenkapitalen i henholdsvis 2024 og 2023.
Negative midlertidige forskjeller og positive midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i
samme periode er utlignet og nettoført.
Avstemming av skattekostnad
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Ordinært resultat før skatt
12 874
15 214
Forventet innteksskatt etter nominell skattesats
2 832
3 347
Aksjeutbytte
(2 784)
(3 124)
Permanente forskjeller og annet, netto
34
(73)
Skattekostnad (-inntekt)
83
150
Inntektsskatt består av
Betalbar inntektsskatt
10
46
Endring i utsatt skatt
73
104
Skattekostnad (-inntekt)
83
150
Se
Betalbar skatt utgjorde 19 millioner kroner per 31. desember 2024 og 64 millioner kroner per 31. desember
2023.
I tillegg har Nosk Hydro ASA bokført en skattefordring på 116 millioner kroner per 31. desember 2024 som
gjelder et positivt vedtak i forbindelse med en tidligere års skattesak. Beløpet inngår i Forskuddsbetalte
kostnader og andre omløpsmidler.
Note 7
Følgende aksjer i datterselskaper eies direkte av Norsk Hydro ASA:
Selskapets navn
Land
Sted
Eierandel til
Norsk Hydro
ASA (i
prosent)
Balanseført
verdi
(millioner
kroner)
Hydro Aluminium AS
Norge
Oslo
100
51 293
Hydro Energi AS
Norge
Oslo
100
5 643
Hydro Aluminium Deutschland GmbH
1)
Tyskland
Grevenbroich
25
92
Industriforsikring AS
Norge
Oslo
100
20
Hydro Kapitalforvaltning AS
Norge
Oslo
100
4
Sum
57 052
1)
Selskapet eies 74,96 prosent av Hydro Aluminium AS, og 25,04 prosent av Norsk Hydro ASA.
Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor, eier aksjer i andre selskaper.
I tillegg til direkte eide datterselskaper som nevnt ovenfor, har Norsk Hydro ASA følgende datterselskaper
med vesentlige aktiviteter. Salgskontorer, selskaper som hovedsakelig har funksjon som holdingselskaper,
og sovende selskaper i tillegg til selskaper som eier mindre operasjonelle virksomheter inngår ikke i listen
nedenfor. En fullstendig liste over datterselskaper finnes i land-for-land-rapporten og på www.hydro.com.
Selskapene er angitt etter det forretningsområdet som styrer hoveddelen av selskapets virksomhet.
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Selskapets navn
Land
Eierandel
Hydro Bauxite & Alumina
ALUNORTE - Alumina do Norte do Brasil S.A.
Brasil
62 %
Mineração Paragominas S.A.
Brasil
100 %
Hydro Aluminium Metal
Hydro Aluminium Australia Pty Limited
Australia
100 %
ALBRAS - Alumínio Brasileiro S.A.
Brasil
51 %
Sør-Norge Aluminium AS
Norge
100 %
Slovalco a.s.
Slovakia
55 %
Hydro Metal Markets
Extrusion Services Sarl
Frankrike
100 %
Hydro Aluminium Gießerei Rackwitz GmbH
Tyskland
100 %
Alumetal Group Hungary Kft
Ungarn
100 %
Hydro Aluminium Clervaux S.A.
Luxembourg
100 %
Alumetal Poland Sp. z o.o
Polen
100 %
Hydro Aluminium Iberia S.A.U
Spania
100 %
Hydro Aluminium Deeside Ltd.
Storbritannia
100 %
Hydro Aluminium Metals USA, LLC
USA
100 %
Hydro Extrusions
Hydro Extrusion Nenzing GmbH
Østerrike
100 %
Hydro Building Systems Belgium NV
Belgia
100 %
Hydro Extrusion Lichtervelde NV
Belgia
100 %
Hydro Extrusion Raeren SA
Belgia
100 %
Hydro Extrusion Brasil S.A.
Brasil
100 %
Hydro Extrusion Canada Inc.
Canada
100 %
Hydro Aluminium Fabrication (Taicang) Co. Ltd
Kina
100 %
Hydro Precision Tubing (Suzhou) Co. Ltd.
Kina
100 %
Hydro Extrusion Denmark A/S
Danmark
100 %
Hydro Precision Tubing Tønder A/S
Danmark
100 %
Hydro Building Systems France Sarl
Frankrike
100 %
Hydro Extrusion Albi SAS
Frankrike
100 %
Hydro Extrusion Lucé/Chateauroux SAS
Frankrike
100 %
Hydro Extrusion Puget SAS
Frankrike
100 %
Hydro Building Systems Germany GmbH
Tyskland
100 %
Hydro Extrusion Deutschland GmbH
Tyskland
100 %
Hydro Extrusion Offenburg GmbH
Tyskland
100 %
Hydro Building Systems Extrusion GmbH
Tyskland
100 %
Hydro Extrusion Lüdenscheid GmbH
Tyskland
100 %
Hydro Extrusion Hungary Kft
Ungarn
100 %
Hydro Building Systems Italy S.p.a.
Italia
100 %
Hydro Extrusion Italy S.r.l.
Italia
100 %
Hydro Building Systems Atessa S.r.l.
Italia
100 %
Hydro Extrusion Netherlands B.V.
Nederland
100 %
Hydro Extrusion Norway AS
Norge
100 %
Hydro Extrusion Poland Sp. z.o.o
Polen
100 %
Hydro Aluminium Extrusion Portugal HAEP S.A.
Portugal
100 %
Hydro Extrusion Slovakia a.s.
Slovakia
100 %
Hydro Building Systems Spain S.L.U.
Spania
100 %
Hydro Extrusion Spain S.A.U.
Spania
100 %
Hydro Extrusion Sweden AB
Sverige
100 %
Hydro Aluminium UK Ltd.
Storbritannia
100 %
Hydro Building Systems UK Ltd.
Storbritannia
100 %
Hydro Extrusion Portland Inc
USA
100 %
Hydro Extrusion USA LLC
USA
100 %
Hydro Precision Tubing Monterrey LLC
USA
100 %
Hydro Precision Tubing USA LLC
USA
100 %
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Note 8
Norsk Hydro ASA har ansatt nøkkelpersoner i ledelsen, herunder majoriteten av konsernledelsen og
sentrale staber som administrerer og sikrer kvaliteten i nøkkelprosesser som forretningsplanlegging og
resultatoppfølging, finansiell rapportering og betalingstjenester, IT infrastruktur, policy og sikkerhet, HR-
prosesser, juridisk rammeverk og styring, og andre konsernprosesser. Utgifter til ansatte og innkjøpte varer
og tjenester viderebelastes til datterselskaper i den utstrekning datterselskapene anses å ha nytte av disse
prosessene. Belastninger for slike konsernkostnader beregnes ut fra de faktiske utgiftene og anses derfor
som dekning av kostnader i motsetning til inntekter fra kontrakter med kunder. Utgifter knyttet til å betjene
Hydros aksjonærer belastes ikke til datterselskapene. Samlet viderebelastning for konsernprosesser
utgjorde 834 millioner kroner for 202 4 og 1.013 millioner kroner for 2023.
Norsk Hydro ASA er også ansvarlig for fellestjenester i Norge som tilbyr tjenester innenfor regnskap, HR og
IS/IT-tjenester. Disse tjenestene belastes ut fra bruk, til priser som reflekterer faktiske utgifter til å yte
tjenestene i motsetning til avtalte priser og anses derfor som dekning av kostnader i motsetning til inntekter
fra kontrakter med kunder. Samlede belastninger for fellestjenester som er beregnet ut fra påløpte kostnader
utgjorde 1.189 millioner kroner for 2024 og 899 millioner kroner for 2023.
Fordringer knyttet til konsernkostnader og fellestjenester utgjorde 255 millioner kroner per 31. desember
2024 og 118 millioner kroner per 31. desember 202 3.
Norsk Hydro ASA eier kraftanlegget på Notodden. Anlegget styres av datterselskapet Hydro Energi AS som
kjøper all kraft som produseres i henhold til en langsiktig avtale til fast pris inngått i 2019. Totalt vederlag for
salg av kraft var 69 millioner kroner i 2024 og 145 millioner kroner i 2023.
Norsk Hydro ASA administrerer konsernkontoordningene for konsernet. I tillegg yter Norsk Hydro ASA lån til
datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak til markedsmessige betingelser inkludert
en margin som skal dekke administrasjon og risiko. Kort - og langsiktige fordringer på datterselskaper og
kortsiktig gjeld til datterselskaper som framgår av balansen er i hovedsak knyttet til dette. I tillegg omfattes
enkelte derivater som framgår av
belastninger. Se
For informasjon om transaksjoner med ansatte og ledelse, se
Norsk Hydro ASA Report on executive remuneration 2024
. Se
konsernregnskapets
for nærmere beskrivelse av nærstående parter og typen av
forhold til disse.
Godtgjørelse til revisor for ordinær revisjon utgjorde 6 millioner kroner for både 2024 og 2023. Honorar for
øvrige tjenester utgjorde 3 millioner kroner i 2024 og 4 millioner kroner i 2023
.
Note 9
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Verdipapirer
10
10
Forskuddsbetalt pensjon
7 290
6 547
Andre anleggsmidler
46
80
Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler
7 347
6 636
Påløpte pensjonsforpliktelser
2 662
2 754
Utsatt skatt
1 261
1 001
Andre langsiktige forpliktelser
337
154
Sum forpliktelser
4 261
3 909
Note 10
Norsk Hydro ASA tilbyr valutaderivater til datterselskaper som benytter slike instrumenter til sin risikostyring.
Kontraktene regnskapsføres til beregnet markedsverdi, som fastsettes ved at kontraktenes kontantstrømmer
beregnes ut fra valutakurs på balanse dagen, og diskonteres til beregnet nåverdi. Ved utgangen av 2024 og
2023 var verdien av utestående valutaterminkontrakter til datterselskaper som følger:
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Valuta terminkontrakter, kortsiktige
8
(17)
Valuta terminkontrakter, langsiktige
-
-
Sum valuta terminkontrakter
8
(17)
Kontraktene representerer eksponering hovedsakelig mot euro og US-dollar. I tillegg er det inngått
kontrakter på mindre beløp med eksponering i britiske pund, svenske kroner og danske kroner. De lengste
kontraktene utløper i 2025.
Note 11
Som ledd i den løpende drift av selskapet har Norsk Hydro ASA gitt forskjellige former for garantier,
kontraktsgarantier, lånegarantier og andre betalingsgarantier. Kommersielle garantier er i sin helhet
garantier på vegne av datterselskaper.
Beløp i millioner kroner
2024
2023
Kommersielle garantier
3 073
2 464
Sum ikke balanseførte garantier
3 073
2 464
Årsregnskap Norsk
Hydro ASA
Note 12
Beløp i millioner kroner
2024
2023
NOK
7 742
8 739
EUR
9 453
8 989
Sum usikrede lån
17 195
17 728
Leieavtaler
159
217
Utestående lån
17 354
17 944
Fradrag for første års avdrag
(5 991)
(1 066)
Sum langsiktige lån
11 363
16 879
Langsiktige lån per 31. desember 2024 som forfaller etter 2029 utgjorde 1.000 millioner kroner.
Hydros policy for finansiering og likviditet, se
Note 13
Norsk Hydro ASAs aksjekapital per 31. desember 2024 var på 2.205.899.566 kroner fordelt på
2.009.015.998 ordinære aksjer pålydende kroner 1,098. Per 31. desember 2024 hadde Norsk Hydro ASA
32.301.390 egne aksjer med en total anskaffelseskost på 1.667 millioner kroner. Se Endringer i egenkapital
for konsernet og
Tabellen viser aksjeeiere som har en prosent eller mer av selskapets totalt 2.009.015.998 utestående aksjer
per 31. desember 2024, i henhold til Verdipapirsentralens opplysninger.
Navn
Antall aksjer
Nærings- og Fiskeridepartementet
688 314 558
Folketrygdfondet
139 375 344
State Street Bank and Trust Comp
1)
51 885 896
Citibank, N.A.
1)
50 589 355
State Street Bank and Trust Comp
1)
31 420 555
State Street Bank and Trust Comp
1)
31 306 152
JP Morgan Chase Bank, N.A., London
1)
28 614 519
State Street Bank and Trust Comp
1)
27 533 728
J.P. Morgan SE
1)
23 108 742
JP Morgan Chase Bank, N.A., London
1)
22 547 090
Clearstream Banking S.A.
1)
21 309 528
1)
Klientkonti eller lignende.
Endringer i egenkapital
Beløp i millioner kroner
Innskutt
egenkapital
Opptjent
egenkapital
Sum
egenkapital
31. desember 2023
31 492
16 838
48 330
Totalresultat
-
13 441
13 441
Avsatt utbytte i 2023 ikke utbetalt i 2024
-
15
15
Avsatt utbytte
-
(4 448)
(4 448)
Egne aksjer
1)
(2)
(2 249)
(2 251)
31. desember 2024
31 490
23 597
55 087
Note 14
Driftsinntekter i Norsk Hydro ASA omfatter inntekter ved salg av varer og tjenester til datterselskaper,
hovedsakelig salg av energi produsert ved morselskapets kraftverk til datterselskapet Hydro Energi AS. I
tillegg inngår tilskudd til forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Erklæring fra styret
og konsernsjefen
Erklæring fra styret og konsernsjefen i Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro ASA (morselskapet ) hadde et resultat etter skatt på NOK 12 792 millioner i 2024 sammenliknet med 15 064 millioner i 202 3.
Hydros styre foreslår å utbetale et utbytte på 2,25 kroner per aksje for 2024, til godkjenning av generalforsamlingen 9. mai 2025. Forslaget til utbytte reflekterer selskapets langsiktige politikk om å gi sine aksjonærer et
forutsigbart utbytte. Hydros utbyttepolitikk gir uttrykk for vår ambisjon om å øke avkastningen til aksjonærene over forretningssyklusen. Utbyttepolitikken er å utbetale minst 50 prosent av justert resultat etter skatt over
forretningssyklusen, med 1,25 kroner per aksje som minimumsnivå.
I henhold til regnskapslovens paragra f 2-2 (8), bekrefter styret at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift.
Oslo, 13. februar 2025
Rune Bjerke
Styreleder
Kristin F. Kragseth
Nestleder
Margunn Sundve
Styremedlem
Arve Baade
Styremedlem
Marianne Wiinholt
Styremedlem
Torleif Sand
Styremedlem
Espen Gundersen
Styremedlem
Peter Kukielski
Styremedlem
Bjørn Petter Moxnes
Styremedlem
Phillip Graham New
Styremedlem
Jane Toogood
Styremedlem
Eivind Kallevik
Konsernsjef
Erklæring fra styret
og konsernsjefen
De delene av Hydros integrerte årsrapport for 2024 som er oppgitt i listen under utgjør styrets årsberetning
Lovreferanse
Innhold
Referanse til kapitler
Side
Regnskapsloven
Rskl. 2-2 (1)
Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.
5-7
11-12
11-30
Rskl. 2-2 (2), (3), (4)
Oversikt over utviklingen og resultatet av selskapets virksomhet og stilling, sammen med en beskrivelse av de
mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor, herunder informasjon om forsknings- og
utviklingsaktiviteter.
31-37
48-65
78-86
Rskl. 2-2 (5)
En redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere selskapets framtidige utvikling, inkludert om resultatet for året er i
samsvar med tidligere angitte resultatmål og forventet utvikling og begrunne eventuelle avvik.
5-7
19-20
31-37
Rskl. 2-2 (6)
Opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme selskapets eiendeler, gjeld, finansielle
stilling og resultat.
26
37
48-65
Rskl. 2-2 (7)
Opplysninger om sentrale immaterielle ressurser, og hvilken måte foretakets forretningsmodell grunleggende er
avhegngige av slike ressurser, og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskapning for virksomheten.
5-7
19-20
71-142
Rskl. 2-2 (8)
Informasjon om forutsetningen om fortsatt drift.
220
Rskl. 2-2 (9)
Forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.
208
Rskl. 2-2 (10)
Opplysninger om arbeidsmiljøet, en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet og særskilt
om skader, ulykker og sykefravær.
117-124
Rskl. 2-2 (11)
Opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dets innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke
ubetydelig påvirkning på det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved
virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere
negative miljøvirkninger.
11-30
48-65
71-142
Rskl. 2-2 (12)
Opplysninger om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og konsernsjefen for deres mulige ansvar overfor
selskapet og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen.
274
Rskl. 2-2 (13)
Aksjonærinformasjon: En beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets
aksjer.
Ikke aktuelt
-
Rskl. 2-2 (13)
Aksjonærinformasjon: En beskrivelsce av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle
ansatteaksjeordninger når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen.
Ikke aktuelt
-
Rskl. 2-2 (13)
Aksjonærinformasjon: Avtaler mellom aksjonærer selskapet er kjent med, som begrenser mulighetene til å
omsette eller utøve stemmerett for aksjer.
Ikke aktuelt
-
Rskl. 2-2 (13)
Aksjonærinformasjon: Vesentlige avtaler selskapet er part i, hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge
av et overtakelsesbud samt en redegjørelse for vilkårene.
Ikke aktuelt
-
Rskl. 2-9
Redegjørelse om foretaksstyring.
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
39-69
271-276
CSRD
Redegjørelse om samfunnsansvar.
71-142
Rskl. 2-10
Rapportering om betalinger til myndigheter mv. (land -for-land-rapportering) .
261-270
Likestilling- og diskrimineringsloven
§ 26a
Redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling, likelønn og mangfold og hva selskapet gjør
for å oppfylle kravene.
117-124
Allmennaksjeloven
§ 6-16 a og b
Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer.
Lederlønnsrapport (Report on executive remuneration)
Hydro.com
Britisk og australsk lovgivning om moderne
slaveri (UK Modern Slavery Act 2015
Australia Modern Slavery Act 2018)
Åpenhetsloven (Norwegian Transparency
Act 2021)
informasjon om tiltak som er tatt for å sikre at moderne slaveri ikke finner sted i Hydros virksomhet eller
leverandørkjede.
Arbeidstakere i verdikjeden
117-124
125-130
131-136
Vedlegg
228
233
261
271
277
279
282
284
Alternative
resultatmål
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål, det vil si finansielle måltall som ikke er definert eller angitt i relevant regelverk for
rapportering av historisk finansiell informasjon, benyttes av Hydro for å kunne gi supplerende informasjon
ved å ekskludere poster som, etter Hydros vurdering, ikke gir en god indikasjon på periodisk driftsresultat
eller kontantstrøm, eller bør vurderes i en annen sammenheng enn klassifisering etter sin art.
Finansielle alternative resultatmål er ment å gi bedre sammenlignbarhet av resultater og kontantstrømmer
fra periode til periode, og det er Hydros erfaring at disse ofte blir brukt av analytikere, investorer og andre
aktører. Hydro benytter disse resultatmålene internt i arbeidet med resultatforbedringer ved å sette
langsiktige finansielle mål og som grunnlag for prestasjonsbasert lønn. Hydros alternative resultatmål er
justerte IFRS begreper som er definert, beregnet og benyttet på en konsekvent og transparent måte over tid
og, der det er relevant, på tvers av forretningsområdene og i konsernet totalt. Operasjonelle mål som, men
ikke begrenset til, volumer, pris per tonn, produksjonskostnader og forbedringsprogrammer er ikke definert
som finansielle alternative resultatmål i Hydro.
For å gi en bedre forståelse av selskapets underliggende økonomiske resultater for den aktuelle perioden,
fokuserer Hydro på underliggende EBITDA i beskrivelsen av periodiske underliggende finansielle og
operasjonelle resultater og likviditet for forretningsområdene og for konsernet totalt, mens effekter ekskludert
fra underliggende EBITDA, EBIT og periodiske resultater omtales særskilt. Finansielle alternative
resultatmål må ikke anses som en erstatning for rapporterte resultater i henhold til IFRS. Alternative
resultatmål er underlagt Hydros etablerte interne kontrollrutiner.
Hydro's finansielle alternative resultatmål
EBIT
: Resultat før finansposter og skatt.
Justert EBIT
: EBIT +/- poster ekskludert fra justert EBIT som beskrevet nedenfor.
EBITDA:
EBIT + avskrivninger og nedskrivninger, justert for investeringstilskudd.
Justert EBITDA
: EBITDA +/- poster ekskludert fra justert EBITDA som beskrevet nedenfor.
Justert resultat fra videreført virksomhet:
Resultat fra videreført virksomhet +/- poster ekskludert fra justert
resultat som beskrevet nedenfor.
Justert resultat per aksje fra videreført virksomhet:
Justert resultat fra videreført virksomhet henført til
Hydros aksjonærer delt på vektet gjennomsnitt av utestående ordinære aksjer (jfr. note 7.6 til
konsernregnskapet).
Investeringer:
Tilgang til bygninger, maskiner, inventar og lignende (investeringer), langsiktige verdipapirer,
immaterielle eiendeler, langsiktige utlån og investeringer i selskaper regnskapsført etter
egenkapitalmetoden, inkludert beløp innregnet gjennom virksomhetskjøp.
Netto gjeld:
Kort- og langsiktig rentebærende gjeld justert for Hydros likviditetsposisjoner
Justert netto gjeld:
Netto gjeld justert for likviditet som anses utilgjengelig for betjening av gjeld,
pensjonsforpliktelser og andre gjeldslignende forpliktelser.
Justert netto gjeld på justert EBITDA:
Justert netto gjeld/justert EBITDA.
(Justert) RoaCE
for de foregående 12 måneder delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital for de fire siste kvartalene.
(Justert) Resultat etter skatt er definert som (justert) Resultat før finansposter og skatt minus Justert
skattekostnad. Siden RoaCE representerer avkastningen til aksjonærer og obligasjonseiere før betaling
av utbytte og renter, ekskluderer justert skattekostnad skatteeffekter av poster rapportert som
Finansinntekter (kostnader) og skatteeffekt av elementer ekskludert fra underliggende resultat.
Sysselsatt kapital
kortsiktig rentebærende gjeld minus Kontanter og kontantekvivalenter og Kortsiktige investeringer.
Kontanteffektive investeringer:
langsiktige investeringer, justert for elementer som ikke anses å ha kontanteffekt.
Kontanteffekt fra endring i driftskapital:
Endring i Fordringer pluss/minus endringer i Varebeholdninger
pluss/minus endringer i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld som rapportert i
kontantstrømoppstillingen.
Fri kontantstrøm:
Netto kontantstrøm tilført fra driften minus Netto kontantstrøm benyttet til
investeringsaktiviteter, justert for Kjøp av kortsiktige investeringer , Salg av kortsiktige investeringer og
netto kontantstrøm fra kort- og langsiktige sikkerhetsstillelser.
Justeringer til EBIT, EBITDA, resultat og resultat per aksje
Hydro har definert to kategorier av poster som justeres for i resultater i alle forretningsområder, i deleide
selskaper og på konsernnivå. En kategori er midlertidige effekter som er definert som urealiserte endringer i
markedsverdi av visse derivater. Ved realisering inngår totaleffekten av endringer i markedsverdi siden
anskaffelsestidspunktet i justert EBITDA og justert EBIT. Endringer i markedsverdi av handelsporteføljene er
inkludert i justerte resultater. Den andre kategorien omfatter vesentlige poster som ikke er direkte knyttet til
periodens virksomhet, som større rasjonaliserings- og nedstengingskostnader, større nedskrivninger på
bygninger, maskiner, inventar og lignende, effekter av salg av virksomhet og driftsmidler, samt andre
vesentlige poster av spesiell karakter, og realiserte resultater av valutaderivater som er benyttet for
risikostyring. Vesentlighet er definert som poster med en verdi over 20 millioner kroner. Alle poster som
justerer resultater reflekterer en reversering av transaksjoner bokført i inneværende periode, unntatt
valutaderivater. Deleide selskaper har implementert tilsvarende justeringer.
Urealiserte derivateffekter på LME-relaterte kontrakter
inkluderer urealiserte gevinster og tap på kontrakter
verdsatt til markedsverdi som brukes til operasjonell sikring av forventede fremtidige kjøps- og
salgstransaksjoner, både fast -pris kontrakter med kunder og leverandører og transaksjoner der prisen
enda ikke er fastsatt. Inkluderer også eliminering av endringer i virkelig verdi av visse interne fysiske
aluminiumkontrakter.
Urealiserte derivateffekter på kraft - og råvarekontrakter
inkluderer urealisert gevinst og tap på innebygde
derivater i råvare- og kraftkontrakter til bruk i Hydros egen produksjon og på fysiske og finansielle
kraftkontrakter brukt til styring av prisrisiko og volumendringer. Urealiserte verdiendringer for
kraftkontrakter som er inngått i en forretningsmodell med formål om både å styre hydrologisk risiko i egen
produksjon av vannkraft, variasjoner i kraftbehov i nye forretningsaktiviteter i Hydro, og å bidra til
utbygging av nye prosjekter for produksjon av fornybar energi justeres også for. Justeringen omfatter
også eliminering av endringer i virkelig verdi av innebygde derivater i visse interne kraftkontrakter.
Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader
inkluderer kostnader knyttet til større prosjekter og
som anses å ikke reflektere periodens resultat i de enkelte anlegg eller virksomhet. Slike kostnader
inkluderer sluttvederlag, demontering og riving av installasjoner og bygninger, oppryddings aktiviteter som
overstiger juridiske forpliktelser etc. Kostnader knyttet til regelmessige og kontinuerlige forbedringstiltak
inngår i de underliggende resultatene.
Vesentlige bidrag til lokalsamfunn i Brasil
gjelder avsetninger for TAC- og TC-avtalene som ble inngått med
myndighetene i Parà og Ministèrio Pùblico i 2018, senere justeringer av estimerte kostnader og visse
lignende avtaler
.
Bidrag gitt som del av Hydros sosiale programmer i områder der vi har virksomet,
herunder store enkeltdonasjoner som annonseres og avsettes for samlet, anses som nært tilknyttet
driften, og inngår derfor i justerte resultater.
Andre effekter
inkluderer forsikringsoppgjør som dekker skade på eiendeler, forlik, etc. Forsikringsoppgjør
som dekker tapt inntekt i samme eller tidligere perioder er inkludert i justerte resultater.
Pensjon
Transaksjonsrelaterte effekter
reflekterer (gevinst) tap ved salg av virksomhet og/eller individuelle større
eiendeler, netto (gevinst) tap ved revurdering av verdi av tidligere eide aksjer i forbindelse med oppkjøp,
kostnad i forbindelse med lagerverdiendringer relatert til slike transaksjoner, i tillegg til oppkjøpskostnader .
Alternative
resultatmål
Poster justert i selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden
justert i underliggende resultat i Qatalum, og er basert på Hydros definisjoner, inkludert både midlertidige
effekter og vesentlige elementer som ikke anses å være en del av underliggende resultater for perioden.
Nedskrivninger (bygninger, maskiner, inventar og lignende, og immaterielle eiendeler)
omfatter betydelige
nedskrivninger av eiendeler eller grupper av eiendeler til estimert gjenvinnbart beløp ved et identifisert
verdifall. Gevinst ved reversering av nedskrivninger er tilsvarende ekskludert fra underliggende resultater.
Realisert (gevinst) tap på valutainstrumenter for risikostyring
representerer valutaderivater som inngås og
styres for å motvirke valutarisiko i produktmargin, det vil si forskjellen mellom salgsprisene for produkter
som aluminium eller aluminiumoksid i forhold til pris for råmaterialer og energi som benyttes i
produksjonen. Realiserte innebygde valutaderivater i visse kraftkontrakter i Norge inngått i euro justeres
også for. Slike valutaeffekter er klassifisert som valutagevinster og -tap som inngår i finanskostnader i
resultatregnskapet, og inngår i justert EBITDA og justert EBIT.
Netto valuta (gevinst) tap:
Realiserte og urealiserte gevinster og tap på kundefordringer og leverandørgjeld i
utenlandsk valuta, lån og innskudd, innebygde valutaderivater i enkelte kraftkontrakter, kjøps - og
salgskontrakter av valuta til sikring av netto fremtidige kontantstrømmer fra driften, salgskontrakter og
driftskapital, med unntak av realiserte valutaeffekter på instrumenter benyttet for risikostyring som omtalt
over.
Beregnet skatteeffekt:
For å kunne presentere underliggende årsresultat på sammenlignbar basis med
underliggende driftsresultat, er underliggende skatt justert for forventet skattepliktig effekt av elementer
ekskludert fra underliggende resultat før skatt.
Andre justeringer til resultat fra videreført virksomhet
inkluderer andre større finansielle og skattemessige
effekter som ikke anses å være en del av underliggende resultat for perioden
Alternative
resultatmål
Justeringer av EBITDA og EBIT per segment og for Øvrige aktiviteter og elimineringer
1)
Millioner kroner
2024
2023
Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter
(15)
-
Urealiserte derivateffekter råmaterialkontrakter
(167)
412
Samfunnsbidrag Brasil
2)
-
25
Nedskrivninger investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
3)
132
-
Hydro Bauksitt & Alumina
(50)
437
Urealiserte derivateffekter kraftkontrakter
66
401
(Gevinst) / tap på salg
4)
(321)
-
Nedskrivninger investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
5)
896
-
Transaksjonstilknyttede effekter
6)
(35)
-
Netto valuta- (gevinst) / tap
7)
(20)
(20)
Andre effekter
8)
(164)
164
Hydro Energy
422
544
Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter
836
(1 667)
Urealiserte derivateffekterkraftkontrakter
16
103
(Gevinst) / tap på salg
(60)
-
Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader
9)
55
-
Nedskrivninger investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
10)
52
-
Netto valuta- (gevinst) / tap
7)
(322)
(320)
Andre effekter
11)
(642)
-
Hydro Aluminium Metal
(65)
(1 884)
Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter
(131)
215
Transaksjonsrelaterte effekter
12)
-
120
Andre effekter
13)
(137)
-
Hydro Metal Markets
(269)
335
Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter
(109)
(34)
Urealiserte derivateffekter kraftkontrakter
(5)
(28)
Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader
14)
352
265
(Gevinst) / tap på salg og andre transaksjonstilknyttede effekter
15)
(9)
25
Andre effekter
16)
-
(107)
Hydro Extrusions
228
121
Urealiserte derivateffekter LME-relaterte kontrakter
17)
(1)
(43)
(Gevinst)/tap på salg
(14)
(25)
Netto valuta- (gevinst) / tap
7)
(252)
(543)
Andre effekter
18)
(225)
26
Øvrige aktiviteter og elimineringer
(492)
(585)
Justeringer av EBITDA
(225)
(1 033)
Nedskrivninger
19)
-
3 773
20)
-
628
21)
22
23
Justeringer av EBIT
(202)
3 391
1)
Negative tall indikerer reversering av rapportert gevinst og positive tall indikerer reversering av rapportert tap.
2)
Bidrag til lokalsamfunn inkluderer avsetninger i forbindelse med avtaler (TAC og TC) inngått i 2018 med myndighetene i Parà og
Ministèrio Pùblico, med senere justeringer av estimerte kostnader, og lignende avtaler som ikke anses som del av ordinær virksomhet.
3)
Nedskrivninger i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som driver virksomhet innenfor fornybar energi i Brasil.
4)
Gevinst ved salg av Rein, som fra 24. juni 2024 er en felleskontrollert virksomhet.
5)
Nedskrivninger i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i Batterier og Rein. Nedskrivninger i Rein i 2024 gjelder selskaper
som driver virksomhet innenfor fornybar energi i Brasil.
6)
Gevinst på Hydrovolt regnskapsført etter egenkapitalmetoden ved overgang til konsolidert datterselskap i august 2024.
7)
Realisert valutagevinst og -tap fra risikostyringskontrakter og innebygde valutaderivater i kraft- og råmaterialpriser.
8)
Andre effekter i Energy inkluderer avsetning til potensielle prosjektrelaterte kostnader i forbindelse med visse lovkrav, avsatt i 2023 og
reversert i 2024.
9)
Rasjonaliserings- og nedstengingskostnader i Hydro Aluminium Metal gjelder Aluchemie.
10)
Nedskrivninger i investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som driver virksomhet innenfor fornybar energi i Brasil.
11)
Andel av kompensasjon for kansellering av en kontrakt for kjøp av vindkraft fra produsenten Markbygden i Nord-Sverige ut over direkte
kostnader som påløp i tilknytning til kontrakstavslutningen. Innregnet verdi på 770 millioner kroner utgjør estimert virkelig verdi av kravet.
12)
Transaksjonsrelaterte effekter i Hydro Metal Markets inkluderer oppkjøpskostnader for Alumetal, og realisasjon av revaluert
varebeholdning med lavere margin i tredje kvartal 2023.
13)
Andre effekter i Hydro Metal Markets inkluderer refundert toll i tilknytning til den avhendede Rolling-virksomheten.
14)
Vesentlige rasjonaliserings- og nedstengingskostnader inkluderer avsetninger for kostnader knyttet til reduksjon i overkapasitet og
nedstenginger i Hydro Extrusions.
15)
Salg av produksjonsanlegg i Hydro Extrusions, inkludert justeringer av salgspris, og oppkjøpskostnader.
16)
Andre effekter i Hydro Extrusions gjelder en skatterelatert tvist avgjort i 2023 for kostnader påløpt før Hydros kjøp av de omfattede
virksomhetene.
17)
Urealiserte derivateffekter knyttet til kraftkontrakter og LME-relaterte kontrakter er resultat av eliminering av endringer i verdi av
innebygde derivater.
18)
Andre effekter i 2024 gjelder refundert toll i tilknytning til den avhendede Rolling-virksomheten, og en redusert avsetning for
salgskostnader. Andre effekter i 2023 gjelder miljøavsetninger knyttet til stengte anlegg i Norge og Tyskland.
19)
Nedskrivning i Hydro Bauksitt & Alumina gjelder nedskrivning av goodwill og bygninger, maskiner, inventar og lignende i de
operasjonelle driftsanleggene.
20)
Nedskrivning i Hydro Aluminium Metal reflekterer nedskrivning av Hydros eierandel i aluminiumverket Tomago i Australia.
21)
Nedskrivning inkluderer nedskrivninger av forskjellige anlegg og eiendeler i Hydro Extrusions.
Alternative
resultatmål
Justeringer av EBITDA
Millioner kroner
2024
2023
EBIT
16 487
9 592
Avskrivninger og nedskrivninger
10 170
13 815
Investeringstilskudd
(114)
(116)
EBITDA
26 543
23 291
Justeringer av EBITDA
(225)
(1 033)
Justert EBITDA
26 318
22 258
Justert resultat per aksje
Millioner kroner
2024
2023
Årets resultat
5 040
2 804
Justeringer av årets resultat
1) 2)
4 238
5 031
Justert resultat
9 278
7 835
Justert resultat henført til ikke-kontrollerende eiere
285
(799)
Justert resultat henført til Hydros aksjonærer
8 993
8 634
Antall aksjer
1 998
2 029
Justert resultat per aksje
4,50
4,26
1)
Se Andre nøkkeltall og justeringer av EBIT i seksjonen Finansielle resultater
2)
Justering av årets resultat består av justering av EBIT spesifisert over, nedskrivning av et lån til Vianode med 375 millioner kroner, og
realiserte og urealiserte valutaeffekter. Beløpene er etter skatt, som for de fleste elementene er beregnet med en standard skattesats på
30 prosent.
Justert netto gjeld og justert netto gjeld på justert EBITDA
Hydros kapitalstyring er beskrevet i Note 7.1 Kapitalstyring i Årsregnskapet, herunder avstemminger og
sammenlignbar informasjon.
Justert RoaCE
Hydro benytter justert RoaCE for å følge opp resultat og lønnsomhet for konsernet samlet og for de enkelte
forretningsområdene, både i absolutte tall og relativt fra periode til periode. Ledelsen vurderer dette
resultatmålet til å gi en bedre forståelse av avkastning på investeringer over tid i hver av de kapitalintensive
virksomhetene, og for oppnådd resultat fra forretningsområdene. Justert RoaCE beregnes som (justert)
EBIT etter skatt delt på gjennomsnittlig Sysselsatt kapital for de respektive periodene.
EBIT etter skatt
Rapportert
Justert
Millioner kroner
2024
2023
2024
2023
Resultat før finansposter og
skatt (EBIT)
16 487
9 592
16 284
12 983
Justert skattekostnad
1)
(6 110)
(4 656)
(5 884)
(4 475)
EBIT etter skatt
10 377
4 937
10 400
8 508
Sysselsatt kapital
Millioner kroner
Des 31
2024
Sep 30
2024
Jun 30
2024
Mar 31
2024
Des 31
2023
Sep 30
2023
Jun 30
2023
Mar 31
2023
Omløpsmidler
2)
57 109
56 224
54 849
55 609
52 753
55 761
59 091
59 869
Bygninger, maskiner, inventar
og lignende
77 937
75 391
74 448
77 334
74 981
74 367
72 985
67 827
Andre anleggsmidler
3)
53 553
52 088
53 042
50 787
47 145
53 266
52 697
49 935
Kortsiktig gjeld
4)
(37 810)
(35 605)
(34 898)
(34 599)
(36 781)
(35 954)
(35 123)
(36 443)
Langsiktig gjeld
4)
(27 361)
(27 851)
(27 357)
(27 490)
(26 267)
(25 850)
(26 516)
(25 079)
Eiendeler holdt for salg
-
-
-
4 131
3 685
-
-
-
Forpliktelser i
avhendelsesgruppe
-
-
-
(129)
(141)
-
-
-
Sysselsatt kapital
123 428
120 246
120 085
125 642
115 374
121 591
123 135
116 108
Rapportert
Justert
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (RoaCE)
2024
2023
2024
2023
Hydro
8,5%
4,1%
8,5%
7,1%
1)
Justert skattekostnad er beregnet basert på rapportert og underliggende skattekostnad justert for skatt på finansielle poster.
2)
Eksklusive kontanter og bankinnskudd, samt verdipapirer.
3)
Eksklusive langsiktige innskudd stilt som sikkerhet for strategiske og operasjonelle sikringsinstrumenter.
4)
Eksklusive banklån og annen rentebærende gjeld.
Alternative
resultatmål
5 år gjennomsnittlig justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
Hydro har gitt en 5-års gjennomsnittlig justert RoaCE for å reflektere justert RoaCE for en lengre periode
enn årlige observasjoner. Justert RoaCE for 2020, 2021 og 2022 fremkommer i Alternative resultatmål-
seksjonene i årsrapportene. Avstemmingene for årene 2022 og 2021 er tilgjengelig i årsrapporten for 2022.
Avstemmingen for 2020 er tilgjengelig i årsrapporten for 2020.
5 år gjennomsnittlig justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
2024
2023
2022
2021
2020
5 år gjennomsnitt
Justert RoaCE
8,5 %
7,1 %
22,2 %
18,6 %
3,7 %
12,0 %
Kontanteffektive investeringer
Kontanteffektive investeringer er et mål på kontanter brukt til investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l.,
og andre langsiktige investeringer som rapportert i kontantstrømoppstillingen for konsernet. Hydro bruker
dette måltallet for å optimalisere kapitalallokering. Tallene reflekterer videreførte virksomheter.
Millioner kroner
2024
2023
Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l.
(13 555)
(13 638)
Andre langsiktige investeringer
(1 622)
(7 535)
Sum
(15 177)
(21 173)
Mottatte investeringstilskudd
99
105
Kontanteffektive investeringer (videreførte virksomheter)
(15 078)
(21 068)
Kontanteffekt fra endring i driftskapitalposter
Hydro bruker dette måltallet for å overvåke og følge opp kontantgenerering og finansielle resultater . Hydro
følger opp endringer i driftskapital-elementer hovedsakelig ut fra kontanteffekter av endringene, siden
endringer i balanseverdier i stor grad er påvirket av omregning fra utenlandsk valuta uten kontanteffekt.
Tallene reflekterer videreførte virksomheter.
Millioner kroner
2024
2023
Endring i Fordringer
1)
(1 768)
1 017
Endring i Varebeholdninger
1)
(2 263)
7 155
Endring i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
1)
(162)
(1 293)
Kontanteffekt fra endring i driftskapitalposter (videreførte virksomheter)
(4 193)
6 879
1)
Se Kontantstrømoppstilling for konsernet i Årsregnskapet.
Fri kontantstrøm
Fri kontantstrøm er et måltall for netto kontantstrøm etter investeringsaktiviteter. Hydro bruker dette måltallet
i oppfølgingen av finansielle resultater. Hydro bruker finansielle derivater til risikostyring, og definisjonen av
fri kontantstrøm ekskluderer derfor virkningen fra endringer i innskudd stilt som sikkerhet. I tillegg er det gjort
en justering for kontanteffekten fra netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer, ettersom disse er relatert til
likviditetsstyring og ikke reflekterer den underliggende kontantgenereringen fra driftsaktiviteter. Hydro mener
dette er en bedre illustrasjon av den underliggende kontantgenereringen i konsernet. Verdiene inkluderer
kun videreførte virksomheter.
Millioner kroner
2024
2023
Netto kontantstrøm tilført fra driften
1)
15 356
22 220
Justert for endringer i innskudd stilt som sikkerhet
2)
588
(1 617)
Justert for salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer, netto
3)
(33)
39
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
1)
(12 916)
(20 759)
Justert for kjøp av kortsiktige investeringer
1)
3 148
659
Justert for salg av kortsiktige investeringer
1)
(3 299)
(753)
Fri kontantstrøm
2 844
(211)
1)
Se Kontantstrømoppstilling for konsernet i Årsregnskapet.
2)
Innskudd stilt som sikkerhet gitt som kontanter, hovedsaklig knyttet til strategiske og operasjonelle sikringsinstrumenter (se justert netto
gjeld).
3)
Verdipapirer brukt til likviditetsstyring, tilgjengelig på kort varsel. Endringer i disse midlene reflekterer ikke underliggende
kontantgenerering fra driftsaktiviteter.
Alternative
resultatmål
Tilleggsnoter til
bærekraftsrapporten
Informasjon om miljømessige forhold
234
Note E1.4 Totale klimagassutslipp
234
Note E1.5 Totale klimagassutslipp per type klimagass
235
Note E1.6 Energiforbruk
236
Note E1.7 Energy intensity
236
237
Note E2.4 Utslipp til luft og vann
237
Note E2.5 Indirekte ikke-klimagassutslipp knyttet til
elektrisitetforbruk.
238
Note E2.6 Stoffer som gir grunn til bekymring (SoC / SVHC)
238
239
Note E3.2 Vannuttak
239
Note E3.3 Vanninteraksjon i områder der vannforsyningen er
under press
329
240
Note 4.3 Virksomhet i nærheten av verneområder
240
Note 4.4 Fotavtrykk og arealbruk i aluminiumsverdikjeden
241
Note 4.5 Fotavtrykk og arealbruk i Hydro Energi
241
Note 4.6 Arealbruk per land
242
Note 4.7 Overjord flyttet i Paragominas
243
244
Note 5.4 Utgående materialstrømmer – avfall etter komposisjon
244
Informasjon om sosiale forhold
245
Note S1.4 Opplæring og utvikling
245
Note S1.5 Kollektive forhandlinger og sosial dialog
245
Note S1.6 Kjønn og godtgjørelse i Norge
246
Note S1.7 Mangfold i ledelsen
246
Note S1.8 Lokal representasjon
247
Note S1.9 Mangfold og inkludering i norske datterselskap
247
Informasjon om forretningsetikk
249
Note G1.3 Opplæring i etterlvelse
249
Note G1.4 Inntektsskatt
249
Note G1.5 Sertifiseringer
250
Note G1.6 PArtnerskap og forpliktelser
251
Note G1.7 ICMM Performance Expectations
252
Annen informasjon
Innholdsindeks for ESRS-rapporteringskrav
253
Liste over datapunkter knyttet til andre EU-regelverk
256
Tilleggsnoter til
bærekraft
E1 Tilleggsnoter om klimaendringer
E1.4 Totale klimagassutslipp i konsolidert virksomhet
Rapporteringsprinsipper
Følgende utslipp er beregnet for Hydros konsoliderte virksomhet i henhold til ESRS E1-6. De
rapporterte utslippene inkluderer Scope 1 og 2 GHG-utslipp på 100 prosent basis for fullt konsoliderte
enheter, og på en egenkapitalbasis for Hydros joint operation, Toma go.
Scope 1 og lokasjonsbaserte Scope 2 GHG-utslipp for de ikke -kontrollerte smelteverkene Alouette og
Qatalum er inkludert i de rapporterte Scope 3 kategori 15 -utslippene, på en egenkapitalbasis. Hydros
andel av GHG-utslipp fra det naturgassfyrte kraftverket ved Qatalum er inkludert i Scope 2-utslippene .
Hydro har operasjonell kontroll over eiendeler knyttet til to ikke-konsoliderte fellesordninger:
kraftverkene til vannkraftprodusenten Lyse Kraft DA og Tonstad vindpark. Totale ikke-konsoliderte
klimagassutslipp fra disse ordningene utgjorde 110 tonn CO
2
-ekvivalenter i 2024.
For 2024 rapporterer Hydro også scope 2-utslipp i henhold til markedsbasert tilnærming i tråd med
kravene i ESRS. Hydro har grønne kraftkjøpsavtaler (PPAer) som dekker strømforbruket i Norge og
noen av ekstruderingsanleggene i Europa og Nord -Amerika. Noen av Hydros ekstruderingsanlegg har
også installert solcellepaneler og vindmøller på stedet. PPAene i Norge dekker 100 prosent av
strømforbruket i Norge, og omtrent 60 prosent dekkes av en intern PPA med Hydro Energy hvor
energiattributtsertifikatene kanselleres. Resten av energiforbruket i Norge dekkes av grønne PPAer,
men energiattributtsertifikatene (EAC) kanselleres ikke av energileverandøren. For Hydro-anlegg som
ikke har installert fornybar energiproduksjon på stedet eller ikke har en kraftkjøpsavtale med EACer,
brukes restblandingsutslippsfaktorer for å beregne scope 2-utslipp i henhold til markedsbasert
tilnærming. De anvendte restblandingsutslippsfaktorene er enten fra AiB, NORSUS, Green-ethe
Australian Government eller IEA. For Hydro-anlegg med fornybar elektrisitetsproduksjon på stedet
settes utslippsfaktoren for elektrisitet til null, og for anlegg med en grønn PPA hvor EACene
kanselleres, brukes utslippsfaktorene angitt i PPAene, eller settes til null hvis ikke definert.
Tabellen inkluderer konsoliderte brutto markedsbaserte scope 2-utslipp, som anerkjenner grønne
PPAer som dokumentasjon. På egenkapitalbasis vil dette tilsvare 2,75 millioner tonn CO
2
e. Hvis
residualfaktorer brukes for kontrakter uten EACer, vil scope 2-utslippene tilsvare 5,66 millioner tonn
CO
2
e. Hydro mener at bruk av restblandingsfaktorer gir et feilaktig bilde av markedsbaserte scope 2-
utslipp.
Tilbakeskuende
Milepæler og mål
Alle tall I millioner tonn CO
2
e
2018
2023
2024
% N /
N-1
2025
2030
2050
Årlig %
mål /
basisår
Scope 1 klimagassutslipp
Totale Scope 1 klimagassutslipp
6,09
6,82
6,36
93 %
10%
reduk-
sjon
30%
reduk-
sjon
Netto-
null
Prosent av Scope 1 klimagassutslipp fra
regulerte ordninger for klimakvotehandel (%)
24 %
25 %
Scope 2 klimagassutslipp
Totale lokasjonsbaserte Scope 2
klimagassutslipp
2,31
1,59
1,56
98 %
10%
reduk-
sjon
30%
reduk-
sjon
Netto-
null
Totale markedsbaserte Scope 2
klimagassutslipp
6,61
Vesentlige Scope 3 klimagassutslipp
Totale indirekte (Scope 3) klimagassutslipp
24,06
16,38
15,35
94 %
30%
reduk-
sjon
1 Kjøpte varer og tjenester
18,60
10,99
10,06
3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter
(ikke inkludert I Scope 1 eller Scope 2)
0,86
0,84
0,76
4 Oppstrøms transport og distribusjon
0,31
0,26
0,26
9 Nedstrøms transport og distribusjon
0,06
0,06
0,05
10 Bearbeiding av solgte produkter
1,40
1,40
1,40
15 Investeringer
2,83
2,83
2,82
Totale klimagassutslipp
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert)
32,46
24,8
23,3
94 %
Totale klimagassutslipp (markedsbasert)
28,3
1) Reduksjonsmål for Scope 1 og 2-utslipp viser til Hydros strategiske målsetting for summen av Scope 1- og Scope 2-utslipp, og viser ikke til
utslipp på konsolidert basis iht. ESRS-definisjonene. Se Note E1.1 for mer informasjon.
Tilleggsnoter til
bærekraft
Hydro rapporterer ikke en beregning av årlige reduksjonsmål basert på Hydros mellomlange og langsiktige mål. Dette
skyldes at årlige utslipp varierer avhengig av eksterne forhold som etterspørselsdrevne variasjoner i produksjonsvolumer,
og at omberegninger av basisutslipp etter porteføljeendringer også vil endre beregningen av slike årlige mål.
E1.5 Totale klimagassutslipp per type klimagass
Rapporteringsprinsipper
Fordeling av rapporterte direkte klimagassutslipp i konsoliderte aktiviteter, etter type klimagass. Tallene
rapporteres i CO
2
-ekvivalenter for hver type klimagass.
GRI-referanse: GRI 305-5 (2016).
Direkte klimautslipp per klimagasstype – konsoliderte aktiviteter
Millioner tonn CO
2
e
2024
2023
2022
2021
2020
CO
2
6,10
6,54
6,84
7,28
6,63
PFC (perfluorocarbon)
0,12
0,12
0,15
0,28
0,21
Andre klimagasser
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Total
6,22
6,66
7,00
7,57
6,84
Tilleggsnoter til
bærekraft
E1.6 Energiforbruk
Rapporteringsprinsipper
Totalt energiforbruk i Hydros konsoliderte aktiviteter, rapportert etter energibærer. Energiforbruk
inkluderer energi generert av Hydro-operasjoner samt kjøpt energi. Energibruk inkluderer energitap i
vannkraftverk. Andre rapporterte energikilder inkludere r oppvarming, kjøling og damp generert i Hydro-
operasjoner samt kjøpt damp og varme i forretningsområdet Extrusions.
GRI-referanse: GRI Standarder 302-1 (2016).
Energiforbruk per energibærer – konsoliderte aktiviteter
Megawatt timer (MWh)
2024
2023
2022
2021
2020
Kull
2 937 008
3 179 541
3 719 862
3 627 597
3 880 638
Elektrisitet
18 836 925
18 275 543
21 763 317
21 536 416
15 388 929
Diesel
465 521
616 393
513 675
435 030
385 464
Bensin
299
468
424
494
310
Varme
36 126
46 552
50 389
53 585
44 524
Tungolje
4 121 769
7 602 343
7 240 639
8 041 564
6 580 532
Fyringsolje
717
659
653
865
6 800
Naturgass
6 651 089
3 503 332
3 545 356
3 792 200
3 496 749
Flytende naturgass
299 242
301 411
302 591
308 444
318 866
Andre hydrokarboner
6 753
6 917
6 814
6 542
-
Totalt energiforbruk
33 355 447
33 533 158
37 143 719
37 802 739
30 102 811
All Hydros energiforbruk er knyttet til aktiviteter i sektorer som er klassifisert som høy påvirkning på klima
(gruvedrift, produksjon, elektrisitet). I et normalt år driver Hydro 13,7 TWh fornybar elektrisitetsproduksjon i
det nordiske markedet. Justert for eierandel tilsvarer dette en egenproduksjon på 9,4 TWh, som utgjør
omtrent 70 prosent av det totale elektrisitetsforbruket i 2024.
Reduksjonen i totalt energiforbruk i 2024 skyldes lavere energiforbruk ved de norske smelteverkene.
Alle heleide smelteverk, seks omsmeltere og 19 ekstruderingsanlegg er også sertifisert i henhold til ISO
50001 energistyringssystem, som representerer 66 prosent av Hydros totale strømforbruk.
Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket i Hydros konsoliderte aktiviteter er estimert til 41,2
prosent i 2024. Forbruket av fornybar energi er estimert basert på totalt energiforbruk etter energibærer og
data om landspesifikk energimiks i strømnettet fra International Energy Agency (IEA) oppdatert i 2023.
Elektrisitet fra biobrensel, avfall, vannkraft, geotermisk energi, solenergi, vindkraft og tidevann anses som
fornybar. Rundt 3 prosent av energiforbruket kommer fra kjernekraft basert på lan dspesifikk gridmiks.
E1.7 Energiintensitet
Rapporteringsprinsipper
Energiforbruket ved aluminaraffinering på Alunorte beregnes basert på totalt energiforbruk ved Alunorte
delt på total aluminaproduksjon.
Energiforbruket i Hydros konsoliderte smelteverk beregnes basert på direkte strømforbruk i
elektrolyseprosessen per kg aluminium.
Energiforbruket basert på nettoinntekter beregnes basert på totalt energiforbruk i Hydros konsoliderte
aktiviteter, delt på totale inntekter som rapportert i Hydros konsoliderte resultatregnskap.
GRI-referanse: GRI Standarder 302-3 (2016).
Energiintensitet
2024
2023
2022
2021
2020
MWh per tonn alumina
2,20
2,21
2,21
2,10
2,13
MWh per tonn aluminium
14,13
14,03
13,88
14,00
14,07
Totalt energiforbruk i 2024 var 578,9 MWh per million NOK omsetning. Energiforbruk basert på
nettoinntekter er et ESRS-rapporteringskrav, men ikke et operasjonelt mål for Hydro, da verdien vil variere
avhengig av markedspriser. Verdien beregnes basert på totalt energiforbruk og nettoinntekter fra
konsoliderte aktiviteter, siden Hydro-gruppen er klassifisert som operasjon i en sektor med høy
klimaeffekt, selv om en betydelig del av de totale inntektene er knyttet til aktiviteter i sektorer med lav
klimaeffekt, som fornybar energi. Se
til det konsoliderte regnskapet for informasjon om inntekter
etter segment.
Tilleggsnoter til
bærekraft
E2 Tilleggsnoter til forurensning
E2.4 Andre klimagasser
Rapporteringsprinsipper
Totalt rapporterte utslipp av andre gasser enn klimagasser i Hydros konsoliderte aktiviteter.
Utslipp til luft overvåkes forskjellig avhengig av utslippets art og kilde. Som et minimum vil et anleggs
miljøtillatelser diktere overvåkningssteder, hyppighet og metodikk samt juridiske rapporteringskrav. Hvis
det er behov for ytterligere utslippsdata utover lovkravene, inkluderes disse også i et anleggs
overvåkningsplan.
Utslippene rapportert nedenfor omfatter forurensninger utsendt fra steder som overskrider grensene
oppført i vedlegg II til EU E-PRTR. Rapporterte tall er basert på kontinuerlig overvåking, periodisk
måling, lokasjonsspesifikke utslippsfaktorer, generiske utslippsfaktorer eller en annen form for
estimater. I 2024 har Hydro oppdatert de generiske utslippsfaktorene for andre utslipp enn
klimagassutslipp fra forbrenning av fossil energi. Utslippsfaktorene for ikke-klimagassutslipp fra
stasjonær forbrenning er basert på siste faktorer som er publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB), sist
oppdatert i 2023, med unntak av sot som er basert på Tier I-faktorene fra EMEP/EEA air pollutant
inventory guidebook 2023. Utslippsfaktorer for mobil forbrenning er basert på Tier II-faktorene fra
EMEP/EEA air pollutant inventory guidebook 2023. Der hvor fabrikker har utviklet spesifikke
utslippsfaktorer basert på egne oppnådde resultater, brukes disse istedet for Hydros generiske
utslippsfaktorer. Se også Appendix for ytterlige re data knyttet til utslipp.
Totale utslipp av PAH -relaterte forurensninger inkluderer ikke data fra Albras, vårt joint venture-
smelteverk i Barcarena, Brasil. Under brasiliansk lovgivning er det ikke et lovkrav for Albras å måle
denne gruppen av utslipp, så dataene eksisterer ikke. Hydro vil arbeide med å lukke dette datagapet i
2025.
GRI-referanse: GRI-standardene 305-7 (2016).
Utslipp til luft
Metrisk tonn
2024
Svoveldioksid (SO2)
14 770
Nitrogenoksid (NOx)
3 832
Partikler / svevestøv (PM10)
2 745
Ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC)
116
Antracen
0,06
Naftalen
1,97
Fluor og uorganiske forbindelser (HF)
428
Klor og uorganiske forbindelser (som HCl)
35
Dioksiner og furaner (PCDD og PCDF)
0,009
Arsen og forbindelser (som As)
0,15
Krom og forbindelser (som Cr)
0,89
Kobber og forbindelser (som Cu)
0,11
Kvikksølv og forbindelser (som Hg)
0,49
Nikkel og forbindelser (som Ni)
4,36
Utslipp til vann
Metrisk tonn
2024
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
1)
0,14
Naftalen
0,50
Fluoranten
0,08
Benzo(g,h,i)perylen
0,02
Fluorider (som total F)
214
Arsen og forbindelser (som As)
0,03
Krom og forbindelser (som Cr)
0,38
Kobber og forbindelser (som Cu)
0,15
Nikkel og forbindelser (som Ni)
0,16
Sink og forbindelser (som Zn)
0,31
1) PAH-utslipp inkluderer ikke utslipp fra Albras
Tilleggsnoter til
bærekraft
E2.5 Indirekte ikke-klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk
Rapporteringsprinsipper
I 2024 har Hydro utviklet utslippsfaktorer for å beregne indirekte ikke-klimagassutslipp knyttet til
elektrisitetsforbruk, lignende tilnærmingen som brukes for å beregne scope 2 klimagassutslipp.
Beregningene er basert på data om landspesifikk energimiks fra International Energy Agency (IEA) og
utslippsfaktorer fra EMEP/EEA air pollutant inventory guidebook 2023. Rapporteringen er knyttet til
Hydros medlemskap i Alliance for Clean Air og ble utviklet i samarbeid med Stockholm Environment
Institute.
Total non -GHG emissions from electricity consumption (tonnes)
2024
2023
Black Carbon
119,1
121,8
Carbon monoxide (CO)
899,7
920,8
NM VOC
70,0
71,7
Nitrogen oxide (NOx)
2 945,6
3 022,9
Particulate Matter (PM10)
719,1
736,2
Particulate Matter (PM2.5)
592,9
606,8
Sulphur dioxide (SO2)
6 326,0
6 512,1
E2.6 Stoffer som gir grunn til bekymring (SoC / SVHC)
Rapporteringsprinsipper
Den totale mengden stoffer av bekymring (SoC) og stoffer av svært høy bekymring (SVHC) som
genereres eller anskaffes og brukes i Hydros produksjonsaktiviteter.
Det er betydelig usikkerhet i de rapporterte dataene. Hydros interaksjon med SoC og SVHC er
hovedsakelig som en del av blandinger, som maling og løsemidler brukt i overflatebehandling av
ekstruderte aluminiumprofiler, bek brukt til anodeproduksjon og kryolittbad brukt i primæraluminium.
Stoffer rapporteres som summen av blandinger som inneholder SoC og SVHC, etter hovedfareklasser,
basert på mengden av blandingene som ble brukt i rapporteringsåret. Data om innhold per blanding er
ikke tilgjengelig på et konsolidert nivå, og mange stoffer er klassifisert i flere fareklasser . Summen av
stoffene rapportert etter fareklasse, nedenfor, gjenspeiler derfor ikke summen av blandinger som
inneholder stoffer som genereres eller brukes i produksjonsaktiviteter.
Stoffer brukt i ikke-produksjonsaktiviteter, som konstruksjon, vedlikehold og reparasjon, forskning og
laboratorium, og andre stoffer brukt i mengder under ett tonn per år, er ikke inkludert. .
Substances of concern / very high concern
Hazard class
Tonnes SoC
Tonnes SVHC
Carcinogenicity categories 1 and 2
83 264
78 599
Chronic hazard to the aquatic environment categories 1 to 4
33 303
Endocrine disruption for human health
27
27
Endocrine disruption for the environment
34
0
Germ cell mutagenicity categories 1 and 2
78 723
27
Persistent, Mobile and Toxic or Very Persistent and Very Mobile
4
Persistent, bioaccumulative and toxic or very persistent, very bioaccumulative properties
78 553
78 535
Reproductive toxicity categories 1 and 2
84 322
53
Respiratory sensitisation category 1
109
Skin sensitisation category 1
82 351
Specific target organ toxicity, repeated exposure categories 1 and 2
23 876
Specific target organ toxicity, single exposure categories 1 and 2
47
Negatively affects the re-use and recycling of materials in the product
115 308
Det meste av de rapporterte blandinge ne som inneholder SoC og SVHC er anskaffe t for bruk i Hydro.
Majoriteten av de rapporterte blandinger brukes til anodisering, maling, pulverlakkering og annen
overflatebehandling av ekstruderte aluminiumprofiler, anodeproduksjon eller produksjon av
primæraluminium.
Tilleggsnoter til
bærekraft
E3 Tilleggsnoter til vannressurser
E3.2 Vannuttak
Rapporteringsprinsipper
Totalt vannuttak etter land og vanninteraksjon i Hydros konsoliderte aktiviteter. Alle operasjoner knyttet
til aluminiumverdikjeden opprettholder en vannbalanse, i tråd med regulatoriske krav og
minimumskravene til offentliggjøring diktert av ICMMs Water 2021 Water Reporting: Good practice
guide. Dette inkluderer volum av uttak (etter kvalitet og kilde), utslipp (etter kvalitet og destinasjon),
forbruk (etter type) og prosentandelen av det operasjonelle vannbehovet som dekkes av vann gjenbruk
og/eller resirkulering, hvis aktuelt. Metoder for å beregne disse verdiene er stedsspesifikke. Der
operasjonelle steder mottar vannforsyningen fra tredjeparter, som kommunal vanninfrastruktur, er
mengdene basert på fakturerte volumer gjennom året. I operasjoner som håndterer sin egen vannuttak
og utslipp, kan dataene måles direkte ved bruk av strømningsmålere, eller beregnes ut fra
pumpekapasitet og driftstider. Hydro har tilfeller av "Annet håndtert vann" (dvs. vann som må håndteres
aktivt, men som ikke går inn i det operasjonelle vannsystemet som brukes til å dekke det operasjonelle
vannbehovet), så denne parameteren er ikke inkludert i vår konsoliderte rapportering.
Vi overvåker vannbruk i bygging og utvikling av nye energiprosjekter, inkludert vann til byggeprosesser
og menneskelig forbruk. Vannforbruket i Hydro Reins prosjekter er ikke vesentlig i volum sammenlignet
med forbruket i andre aktiviteter. Alt vannbruk i bygging og utvikling av nye energiprosjekter leveres av
tredjeparter.
GRI referanse: GRI Standards 303-3, 303-4 og 303-5 (2018).
Totalt vannuttak, etter land
Millioner m
3
2024
2023
2022
2021
2020
Norge
216,3
212,6
218,0
216,1
224,8
Brasil
1)
59,4
63,4
62,0
67,1
54,5
USA
3,4
3,9
4,5
4,8
4,3
Resten av verden
3,4
3,8
4,2
4,7
3,9
Totalt vannuttak
282,5
283,7
288,7
292,8
287,5
1) Inkluderer 15,5 millioner m3 regnvann som behandles og slippes ut. Dette tallet varierer med nedbørsmengden.
E3.3 Vanninteraksjon i områder der vannforsyningen er under press
Vanninteraksjon i områder der vannforsyningen er under press
Millioner m
3
Høy
kvalitet
Lav
kvalitet
2024
2023
2022
2021
2020
Antall steder
34
34
34
34
34
Vannuttak, etter kilde
Uttak av Overflatevann
-
0,1
0,1
-
-
-
-
- Elv, bekk, innsjø
-
-
-
-
-
-
-
- Oppsamling av regnvann
-
0,1
0,1
-
-
-
-
Grunnvann
-
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
-
Sjøvann
-
-
-
-
-
-
-
Tredjepartsforsyning
-
1,0
1,0
1,3
1,4
1,4
1,2
Totalt vannuttak, etter kilde
-
1,2
1,2
1,4
1,5
1,5
1,3
Vannutslipp, etter destinasjon
Overflatevann
-
-
-
0,1
0,1
0,1
0,1
Grunnvann
-
-
-
-
-
-
-
Sjøvann
-
-
-
-
-
-
-
Tredjepartsforsyning
0,7
0,1
0,8
1,0
1,0
1,1
0,9
Totalt vannutslipp
0,7
0,2
0,9
1,0
1,1
1,1
1,0
Totalt vannforbruk
-
0,3
0,3
0,4
0,4
0,4
0,3
Total gjenbruk/resirkulering av
vann
-
-
-
-
-
-
-
Tilleggsnoter til
bærekraft
E4 Tilleggsnoter til biologisk mangfold og økosystemer
E4.3 Virksomhet i nærheten av verneområder
Rapporteringsprinsipper
Tabellen oppsummerer konsoliderte Hydro -eiendeler innen verdikjeden for aluminium, som er lokalisert i
eller nær biologisk sensitive områder, slik de er definert av ESRS (dvs. lovbeskyttede områder,
nøkkelområder for biologisk mangfold og UNESCOs verdensarvsteder). Avstanden som brukes for å
definere om en eiendel ligger nær et biologisk sensitivt område, avhenger av den primære aktiviteten som
utføres av eiendelen, og er oppgitt i tabellen under kolonnen merket «nærhetsområdet»
Tabellen inkluderer kun eiendeler som er knyttet til aktiviteter som potensielt kan ha en innvirkning på
biologisk sensitive områder. Operasjoner knyttet til aktiviteter med svært lav sannsynlighet for å påvirke
biologisk sensitive områder er utelatt fra listen.
Av de nevnte eiendelene er bauxittgruven i Paragominas den eneste eiendelen som med sikkerhet har en
påvirkning på et biologisk sensitivt område, ettersom den overlapper med et nøkkelområde for biologisk
mangfold kalt Rio Capim.
GRI-referanse: GRI-standardene 304-1 (2016).
Tilleggsnoter til
bærekraft
Hydros aktivitet i nærheten av områder med sensitivt biologisk mangfold
Anleggsnavn
Land
Forretnings-
område
Hoved-
aktivitet
Eier-
andel
Nærhets
område,
avstand
(km)
Nærhets
område
(Km
2
)
Juridisk
beskytt
et
område
KBA
Unesco
WHS
Paragominas
Brasil
Bauxite & Alumina
Gruvedrift
100
30
187,53
1
1
-
Alunorte
Brasil
Bauxite & Alumina
Rafinering
62
20
45,28
2
1
-
Albras
Brasil
Aluminium Metal
Smelteverk
51
20
1,88
2
1
-
Ardal
Norge
Aluminium Metal
Smelteverk
100
20
0,33
6
-
-
Hoyanger
Norge
Aluminium Metal
Smelteverk
100
20
0,14
8
-
-
Husnes
Norge
Aluminium Metal
Smelteverk
100
20
0,36
39
-
-
Karmoy
Norge
Aluminium Metal
Smelteverk
100
20
2,26
24
-
-
Qatalum
Qatar
Aluminium Metal
Smelteverk
50
20
1,79
1
-
-
Slovalco
Slovakia
Aluminium Metal
Smelteverk
55
20
0,64
67
-
-
Sunndal
Norge
Aluminium Metal
Smelteverk
100
20
0,7
16
1
-
Atessa Buildex
Italia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,07
10
1
-
Avintes
Portugal
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,02
3
-
-
Delhi
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,2
9
-
-
Drunen
Nederland
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,11
9
2
-
Feltre
Italia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,07
16
3
1
Ghlin
Belgia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,26
22
1
-
Itu
Brasil
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,09
2
-
-
Ludenscheid EE
Tyskland
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,11
78
-
-
Monett
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,09
1
-
-
Navarra
Spania
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,08
9
1
-
Phoenix
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,04
-
1
-
Puget
Frankrike
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,05
11
1
-
Spanish Fork
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,11
7
-
-
St Augustine
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,63
6
-
-
The Dalles Cast
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,1
7
-
-
Tibshelf
Storbritannia
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,04
31
1
-
Toronto
Canada
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,01
2
-
-
Utinga
Brasil
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,08
4
-
-
Vetlanda EE
Sverige
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,16
33
-
-
Yankton
USA
Extrusions
Resirkulering
100
10
0,09
10
1
-
Alumetal Gorcyze
Polen
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,06
10
4
-
Alumetal Kety
Polen
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,04
5
1
-
Alumetal
Komaron
Ungarn
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,11
25
3
-
Alumetal Nowa
Sol
Polen
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,11
9
1
-
Azuqueca
Spania
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,09
4
1
-
Cassopolis
USA
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,4
4
-
-
Clervaux
Luxemburg
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,05
51
6
-
Deeside
Storbritannia
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,05
19
-
-
Henderson
USA
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,07
4
-
-
Luce MM
Frankrike
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,09
1
-
-
Rackwitz MM
Tyskland
Metal Markets
Resirkulering
100
10
0,08
19
2
-
Hydros vannkraftoperasjoner i nærhet til områder med sensitivt biologisk mangfold
Anleggsnavn
Juridisk beskyttet
område
Overlapp med juridisk
beskyttet område (ha)
KBA
UNESCO WHS
RSK
8
21 894
-
-
Fortun
4
19 200
-
-
Tyin and Holsbru
3
18 017
-
-
Stavanger
10
16 928
-
-
Telemark
11
105 253
1
-
Vigelandfoss
-
-
-
-
Tabellen viser en oversikt over Hydros vannkraftoperasjoner som ligger i eller nær områder med sensitivt
biologisk mangfold, slik de er definert av ESRS (dvs. lovlig beskyttede områder, nøkkelområder for biologisk
mangfold og UNESCOs verdensarvsteder). Nærhet til områder med sensitivt biologisk mangfold ble definert
som antallet lovlig beskyttede områder, KBAs og UNESCO verdensarvsteder som krysset det definerte
påvirkningsområdet for de enkelte vannkraftoperasjonene. Drift i nærhet til disse områdene betyr ikke at
driften har en negativ innvirkning på de biologiske mangfoldsverdiene som disse klassifiseringene ble tildelt
for, og i mange av disse tilfellene er operasjonen eldre enn etableringen av klassifiseringen.
Vind- og solkraftoperasjoner i nærhet til områder med sensitivt biologisk mangfold
Anleggsnavn
Juridisk beskyttet
område
Overlapp med juridisk
beskyttet område (ha)
KBA
UNESCO WHS
Stor-Skalsjön
30
-
-
-
Ventos de São Zacarias
1
790
-
-
Mendubim
-
-
-
-
Boa Sorte
2
-
-
-
Tilleggsnoter til
bærekraft
E4.4 Fotavtrykk og arealbruk i aluminiumsverdikjeden
Rapporteringsprinsipper
Tabellen oppsummerer arealet som er okkupert av konsoliderte Hydro -eiendeler innen verdikjeden for
aluminium, etter aktivitet og primær naturtype i landskapet der eiendelene er lokalisert. Naturtypen er
klassifisert i henhold til UNEP-WCMC's globale kart over terrestriske naturtyper. Angitt areal representerer
den totale eiendomsflaten til eiendelene, som kan være større enn det faktiske fotavtrykket til
infrastrukturen og inkludere ikke-operasjonelle landområder.
GRI-referanse: GRI-standardene 304-1 (2016).
Verdikjedefotavtrykk per aktivitet
Hektar
Gruvedrift
Rafineri
Smelte-
verk
Ekstrud-
ering
1)
Fabrikkerin
g
Resirkuleri
ng
Total
Skog - subtropisk-tropisk fuktig lavland
18 753
4 528
188
10
-
17
23 496
Skog - Temperert
-
-
347
235
18
302
902
Ørken - Varm
-
-
179
-
1
4
184
Skog - Boreal
-
-
117
-
-
-
117
Krattskog - Temperert
-
-
-
61
1
33
95
Gressland - Temperert
-
-
-
15
-
39
54
Savanne - Tørr
-
-
-
11
-
-
11
Krattskog - subtropisk -tropisk tørr
-
-
-
8
-
-
8
Fotavtrykk
18 753
4 528
831
340
21
395
24 868
1) Ekstrudering inkluderer noen resirkuleringsaktiviteter
E4.5 Fotavtrykk og arealbruk i Hydro Energi
Rapporteringsprinsipper
Vannkraft
Per i dag finnes det ingen enhetlig definisjon av arealbruk og arealbruksendring for energisektoren i
Norge, og vi har derfor gjort noen antakelser som kan endres i årene som kommer, basert på
standardisering.
I Hydros rapportering skilles det mellom det direkte fotavtrykket og det indirekte påvirkningsområdet for
vannkraftoperasjonene. Dataene tar ikke hensyn til eierandeler.
Følgende områder har blitt estimert og akkumulert for å etablere en tilnærming til det direkte fotavtrykket
for våre vannkraftoperasjoner:
• Overflatearealet av reservoarer som brukes til kraftproduksjon (reservoarer regulert av Hydro),
basert på HRV (høyeste regulerte vannstand).
• Overflatearealet av deponihauger, som er områder forstyrret på grunn av bygge- eller
vedlikeholdsaktiviteter.
• Vannløp nedstrøms for kraftverk (estimert ned til mottakersjø/ fjord).
Det indirekte påvirkningsområdet for våre vannkraftoperasjoner er definert som en tilnærming til
nedbørfeltet som gir vann til hvert kraftsystem. Følgende antakelser er gjort:
• Det totale nedbørfeltet er kombinasjonen av nedbørfeltet for alle inntakspunktene for
vannkraftstasjonene i hvert kraftsystem.
• Nedbørfeltet for inntakspunktene er hentet ved hjelp av NEVINA-nettstedet.
• I de tilfellene hvor inntakspunktet er i reservoaret, brukes det laveste punktet i reservoaret (det
punktet som er nærmest demningen/utløpspunktet fra demningen) for å bestemme nedbørfeltet
for det punktet.
• For hver enkelt vannkraftsystem slås alle mindre nedbørsfeltsammen for å skape ett enkelt
nedbørsfelt.
Denne tilnærmingen representerer det maksimale overflatearealet som antas å være indirekte påvirket av
Hydros egne vannkraftoperasjoner, men vil ofte overlappe med driften av andre vannkraftprodusenter.
Vind- og solkraft
Område påvirket av driften defineres som det totale overflatearealet som er endret/forvaltet av selskapet.
Per i dag finnes det ingen felles tilnærming for å estimere arealbruk eller arealbruksendring for
energisektoren i Norge, og vi har derfor gjort noen antakelser som kan endres i årene som kommer,
basert på standardisering.
Hydro skiller mellom det direkte fotavtrykket og det indirekte påvirkningsområdet for selskapets
operasjoner i rapporteringen. Dataen tar ikke hensyn til eierandeler.
For vind- og solprosjekter er det direkte fotavtrykket basert på landområdet som er omgjort for bygging av
prosjektet. Det direkte fotavtrykket estimert under prosjektutvikling og bygging av vind- og solparker kan
endres under faktisk drift. Det indirekte påvirkningsområdet for vind- og solprosjekter er definert som
prosjektområdet (direkte fotavtrykk) pluss en buffer-sone på henholdsvis 10 km og 5 km.
Tilleggsnoter til
bærekraft
Fotavtrykk vannkraftproduksjon
Røldal-
Suldal
(RSK)
Sogn:
Sogn:
Tyin/Holsbru
Stavanger
Telemark
(incl.
Svelgfoss)
Vigelands-
foss
Totalt
Eierandel
25,6%
100 %
100 %
25,6%
100 %
100 %
Direkte fotavtrykk
5 383
2 281
4 308
4 997
8 183
15
25 167
5 208
2 038
4 164
4 766
8 125
15
1)
24 316
17
78
27
38
24
-
184
- Elver (nedstrøms)
158
165
117
193
34
-
667
Tilknyttet nedbørsfelt
52 811
37 764
37 886
64 910
161 805
217
355 393
Totalt påvirkningsområde
52 969
37 929
38 003
65 103
161 839
217
356 060
Infrastruktur
- Antall dammer
45
23
21
50
10
4
78
69
49
62
34
-
5
-
2
-
2
-
- Overføringslinjer (km)
152
94
30
172
589
7
1) Basert på reservoarets overflate
Fotavtrykk for vind- og solenergiprosjekter
1)
Boa Sorte,
Brasil
Mendubim,
Brasil
Stor-
Skälsjön,
Sverige
Tonstad
2)
,
Norge
Ventos de São
Zacarias,
Brasil
Eierandel
3)
30,0 %
30,0 %
25,0 %
0,0 %
44,9 %
Fotavtrykk (km
2
)
Direkte fotavtrykk
8,8
9,9
3,4
4,0
9,5
Påvirkningsområde solkraft (5km buffer zone)
373,4
219,1
-
-
-
Påvirkningsområde vindkraft (10km buffer
zone)
-
-
730,5
217,0
1 783,2
1) Boa Sorte and Mendubim er solenergianlegg. Ventos de São Zacarias, Stor-Skälsjön og Tonstad er vindkraftanlegg. Disse anleggene er
under Hydro Reins ansvar. Stor-Skälsjön er fortsatt under utbygging.
2) Eierandel av Tonstad er 0 prosent, men Hydro er operatør.
3) Rein sin eierandel
E4.6 Arealbruk per land
Rapporteringsprinsipper
Tabell en oppsummerer arealet som brukes av konsoliderte Hydro-eiendeler, innen verdikjeden for
aluminium, sortert etter aktivitet og land. Angitt areal representerer den totale eiendomsflaten til
eiendelene, som kan være større enn det faktiske fotavtrykket til infrastrukturen og inkludere ikke-
operasjonelle landområder.
Arealbruk per land, per aktivitet
Land/aktivitet
Gruvedrift
(bauksitt)
Rafineri
Smelter
Extrusion
Fabrikkering
Resirkulering
Total
Brasil
18 753
4 528
188
10
-
17
23 497
Norge
-
-
383
5
-
-
389
USA
-
-
-
56
10
211
278
Qatar
-
-
179
-
-
-
179
Slovakia
-
-
64
10
-
-
73
Frankrike
-
-
-
55
-
13
69
Tyskland
-
-
18
24
-
19
61
Belgia
-
-
-
23
-
26
49
Polen
-
-
-
20
7
21
48
Spania
-
-
-
17
-
17
34
Ungarn
-
-
-
21
-
11
32
Italia
-
-
-
17
-
14
31
Sverige
-
-
-
8
2
16
26
Storbritannia
-
-
-
8
3
9
20
Nederland
-
-
-
8
-
11
19
Canada
-
-
-
13
-
1
14
Danmark
-
-
-
13
-
-
13
Mexico
-
-
-
11
-
-
11
Kina
-
-
-
10
-
-
10
Østerrike
-
-
-
7
-
-
7
Luxemburg
-
-
-
-
-
5
5
Argentina
-
-
-
4
-
-
4
Portugal
-
-
-
-
-
2
2
Totalt
18 753
4 528
832
340
22
393
24 868
Tilleggsnoter til
bærekraft
E4.7 Overjord flyttet i Paragominas
Rapporteringsprinsipper
Totalt volum (i tonn) av overjord flyttet i gruven innenfor konsoliderte virksomheter.
GRI-referanse: GRI-standardene G4-MM3.
Hydro bruker dagbruddsgruver i Paragominas, en teknikk som unngår at det dannes et stort lager av
overjord. All overjord som flyttes for gruveformål, brukes til å rekonstruere topografien til det bruddet
som tidligere ble utvunnet, før rehabilitering av de utvunnede områdene. En del av overjorden
(lateritten) brukes også til asfaltering av veier. Den sterile jorden er ubehandlet og har ingen farlige
egenskaper. Potensialet for utvasking på grunn av fjerning av overjord er ubetydelig. Et program for
forvaltning av vannressurser er på plass for å redusere slamdannelse fra platåområdene.
Flyttet overjord
Millioner tonn
2024
2023
2022
2021
2020
Flyttet overjord
82
87
82
79
67
Tilleggsnoter til
bærekraft
E5 Tilleggsnoter til Ressursbruk og sirkulærøkonomi
E5.4 Utgående materialstrømmer – Avfall
Rapporteringsprinsipper
Avfall generert av Hydros konsoliderte aktiviteter, rapportert etter sammensetning og etter
avfallskategori og behandling .
Avfall måles og rapporteres i henhold til en harmonisert kategorisering i Hydro, basert på fellesnavnene
på viktige avfallsstrømmer som er relevante for virksomheten vår (f,eks, bauksittrester, SPL, kaustisk
soda). Dette tilrettelegger for aggregering av data på konsernnivå, og unngår bruk av flere avfallskoder
for samme avfallskategori .
GRI-referanse: GRI-standardene 306-3, 306-4 og 306-5 (2020).
Avfall etter sammensetning
1 000 tonn
Avfall
omdirigert fra
avfallsbehandling
Avfall sendt til
avfallsbehandling
2024
2023
2022
2021
2020
Anoderester
167
11
178
163
197
208
157
Slagg (dross)
126
0
126
131
87
94
81
Flyge- og bunnaske
0
39
39
43
49
38
26
SPL
13
14
27
41
71
73
50
Brukt kaustisk soda
22
1
24
26
33
34
30
Annet avfall
193
130
323
311
268
268
257
Totalt avfall
521
195
717
715
705
715
601
Avgangsmasse og bauksittrester
1000 tonn
1)
2024
2023
2022
2021
2020
Avgangsmasse
4 874
4 521
4 451
4 239
3 345
Avgangsmasse til Plateau
4 010
3 396
2 943
-
-
Avgangsmasse til Valley
865
1 125
1 508
4 239
3 345
Bauksittrester
5 554
5 571
5 303
5 384
4 827
1) På tørr basis
Avgangsmassen i Paragominas lagres i dedikerte anlegg der partiklene setter seg. Paragominas er
Hydros eneste konsoliderte gruve. I lagringsanlegget for avleiringer på Plateau gjennomgår avleiringene
en tørkesyklus som kan ta ca, 30 eller 60 dager, henholdsvis i den tørre sesongen og regnsesongen. Etter
tørkeprosessen har materialet et faststoffinnhold på minst 60 prosent, og blir deretter gravd ut og deponert
tilbake i gruveområdene . Denne metoden er det Hydro omtaler som “Tørr etterfylling” (Tailings Dry
Backfill). I 2024, ble 4,80 millioner kubikkmeter tørket materiale gjenvunnet og returnert til gruveområdene.
Netto volumendring i avgangsmasse til lagringfasilitetene i Plateau
Millioner m3
2024
2023
2022
2021
2020
Avgangsmasse lagret ved begynnelsen av rapporteringsåret
3,66
5,22
6,00
3,73
4,08
Avgangsmasse til deponi i løpet av rapporteringsåret
4,18
3,54
3,07
3,67
2,66
Utgravd avgangsmasse for tørr etterfylling i løpet av rapporteringsåret
4,80
5,10
3,84
1,40
3,02
Avgangsmasse lagret ved utgangen av rapporteringsåret
3,04
3,66
5,22
6,00
3,73
Netto endring i avgangsmassevolum lagret i rapporteringsåret
-0,62
-1,56
-0,78
2,27
2,27
Tilleggsnoter til
bærekraft
S1 Tilleggsnoter til egne arbeidstakere
S1.4 Opplæring og utvikling
Rapporteringsprinsipper
Opplærings- og utviklingsstatistikk er basert på opplæring som er fullført og registrert av Hydro-ansatte i
Hydros personalsystemer. Opplærings -, utdannings - og karriereutviklingsaktiviteter som ikke registreres
av den enkelte ansatte, samt opplæringsaktiviteter på arbeidsplassen, registreres ikke i de rapporterte
parameterne. Instruktørledede kurs som gjennomføres lokalt er ikke alltid registrert, og er dermed ikke
inkludert i de rapporterte målingene.
Måleverdiene inkluderer både obligatorisk og frivillig opplæring. Se også
compliance -relatert opplæring, særskilt.
Opplæring og utvikling
2024
2023
2022
Opplæringstimer gjennomført av Hydros ansatte
Fullførte kurs
Gj.snitt timer opplæring per deltaker
Gj.snitt timer opplæring per ansatt
Opplæringstiltak kan variere fra år til år basert på virksomhetens behov og initiativer. I 2024 har Hydro
investert i opplæring av hele organisasjonen, med fokus på nøkkelferdigheter som trengs for å levere på
selskapets strategiske mål. De mest gjennomførte opplæringsprogrammene i 2024 var innen bærekraft,
kunstig intelligens og digital kompetanse. Digital kompetanse for alle ansatte vil fortsette å være et
prioritert opplæringsområde i 2025. I samarbeid med Oxford og MIT gjennomførte Hydro også to
lederutdanningsprogrammer for et utvalgt antall deltakere: "Leading sustainable organizations" (Oxford)
og "AI Implications for Business Strategy" (MIT). Disse programmene hadde svært høy gjennomførings-
grad og fikk svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Hydro brukte mer enn 13 millioner NOK på
eksterne opplæringsressurser i 2024.
S1.5 Kollektive forhandlinger og sosial dialog
Rapporteringsprinsipper
Data om kollektive forhandlinger og sosial dialog er basert på lokale HR-data. Hydro estimerer at 67
prosent av den globale arbeidsstokken er dekket av tariffavtaler eller andre kollektive avtaler, men
lokale HR-data kan være ufullstendige i noen land ettersom informasjon om individuelle
ansettelsesavtaler og deltakelse i arbeidstakerforeninger kan være sensitive . Informasjonen som er
rapportert i tabellen under omfatter alle ansatte i land som representerer mer enn ti prosent av Hydros
ansatte, og er presentert i tabellene som kreves av ESRS.
Kollektive forhandlinger
Sosial dialog
Dekningsgrad
Ansatte
(EØS)
Ansatte
(utenfor EØS)
Ansattrepresentanter
(kun EØS)
0-19%
20-39%
40-59%
Nordamerika
(Canada, Mexico, USA)
60-79%
80-100%
Norge
Søramerika
(Brasil)
Norge
Tilleggsnoter til
bærekraft
S1.6 Kjønn og godtgjørelse i Norge
Rapporteringsprinsipper
Kjønnsfordelingen per stillingsnivå er basert på antall ansatte per stillingsnivå i Norge som har mottatt
lønn i løpet av 2023. Sum antal ansatte vil derfor avvike fra antall ansatte per årsslutt, som rapportert
andre steder i rapporten.
Hydro analyserer lønn ved å ta hensyn til flere faktorer, inkludert stillingsnivå. Stillingsnivåene 1 til 3
dekker vanligvis operatører, nivåene 5 og 6 krever høyere utdanning, f.eks. bachelor eller master med
typisk 1-5 års erfaring. Nivåene 6 og 7 er jobber som krever omfattende erfaring innen sitt fagområde,
og nivåene 8 og 9 dekker de mest senior spesialist- og lederstillingene.
Data om kjønnsrelaterte lønnsforskjeller er basert på lokale lønnssystemer, og gjennomsnittlig lønn per
kjønn per stillingsnivå er beregnet med utgangspunkt i utbetalt lønn per ansatt, i løpet av 2023.
Lønnsforskjellene som er rapportert her er basert på krav til rapportering i Likestillings - og
antidiskrimineringsloven, og avviker fra dataen for Norge i note S1.6, som er basert på medianlønn per
kjønn på hvert stillingsnivå, beregnet med utgangspunkt i nominell lønn ved slutten av året.
GRI-reference: GRI Standards 405-2 (2016).
Kjønnsandel 2023
Kvinners lønn sammenlignet med menn
Stillingsnivå
Andel kvinner
Andel menn
Head count
Årslønn
Total kompensasjon
Nivå 1
31 %
69 %
99 %
96 %
Nivå 2
19 %
81 %
97 %
93 %
Nivå 3
27 %
73 %
102 %
92 %
Nivå 4-5
27 %
73 %
104 %
98 %
Nivå 6-7
29 %
71 %
98 %
95 %
Nivå 8-9
37 %
64 %
97 %
93 %
Sum
24 %
76 %
106 %
101 %
S1.7 Mangfold i ledelsen
Rapporteringsprinsipper
Mangfoldsdata for styret og konsernledelsen for Norsk Hydro ASA telles ved årsslutt. Mangfold i
ledelsen rapporteres for nivå 0, 1, 2 og 3. Nivå 0 henviser til konsernsjefen, nivå 1 henviser til
konsernledelsen, nivå 2 henviser til personer som rapporterer til konsernledelsen, og nivå 3 henviser til
personer som rapporterer til nivå 2.
GRI-reference: GRI Standards 405-1 (2016).
Antall personer
Prosent av total
Kjønnsfordeling
2024
2023
2022
2021
2020
2024
2023
2022
2021
2020
Styret, kvinner
1)
4
4
4
4
4
36 %
36 %
36 %
40 %
40 %
Styret, menn
7
7
7
6
6
64 %
64 %
64 %
60 %
60 %
Konsernledelsen, kvinner
5
4
4
4
4
56 %
40 %
40 %
44 %
40 %
Konsernledelsen, menn
4
6
6
5
6
44 %
60 %
60 %
56 %
60 %
Ledere, nivå 0-2
29
35 %
37 %
37 %
35 %
31 %
Ledere, nivå 0-3
179
38 %
36 %
35 %
36 %
32 %
1) Med tre kvinner blant de sju aksjonærvalgte representantene, én kvinne blant de fire ansatterepresentantene i styret, tilfredsstiller Hydro det
lovfestede kravet til kjønnsbalanse.
Antall personer
Prosent av totalen
Ikke-norske i ledelsen
2024
2023
2022
2021
2020
2024
2023
2022
2021
2020
Board of Directors, women
2
2
2
1
1
18 %
18 %
18 %
10 %
10 %
Board of Directors, men
2
2
2
2
2
18 %
18 %
18 %
20 %
20 %
Executive Leadership Team, women
-
-
-
1
-
-
-
-
10 %
-
Executive Leadership Team, men
1
1
1
1
1
11 %
10 %
10 %
10 %
10 %
Management, levels 0-2
27
32 %
29 %
29 %
34 %
43 %
Management, levels 0-3
212
45 %
44 %
44 %
41 %
53 %
I tillegg til gruppene ovenfor overvåker Hydro også kjønnsfordelingen på tvers av flere stillingskategorier. I
lederstillinger for kvinner, hvor minst én person rapporterer direkte til dem, har Hydro et mål om 25
prosent innen 2025. Vi overvåker også kvinner i kontorstillinger. For denne gruppen inkluderer dataene
ledere på nivå 0, 1, 2, 3, 4 og 5. Hydro har satt et mål på 35 % innen 2025 i denne kategorien.
Tilleggsnoter til
bærekraft
S1.8 Lokal representasjon
Rapporteringsprinsipper
Lokal representasjon i toppledelsen for steder med betydelig virksomhet. Toppledelse er definert som
ledelsesgruppen ved hvert anlegg (anleggsledere og de som rapporterer til dem) i tillegg til
forretningsområdets ledelsesteam. Lokal er definert på landsnivå for Norge og på delstatsnivå for Brasil.
GRI-reference: GRI standards 202-2 (2016).
Andel av ledelsen ansatt fra lokalsamfunnet
2024
2023
2022
2021
2020
Norge
98 %
100 %
94 %
88 %
98 %
88 %
91 %
80 %
80 %
80 %
29 %
50 %
43 %
14 %
29 %
Brasil
15 %
14 %
0 %
15 %
9 %
27 %
25 %
9 %
17 %
22 %
0 %
0 %
9 %
0 %
0 %
S1.9 Mangfold og inkludering for norske datterselskap er
Rapporteringsprinsipper
Denne noten inneholder kvantitativ informasjon som kreves etter likestillings - og diskrimineringsloven
for følgende datterselskaper: Hydro Aluminium AS, Hycast AS, Sør-Norge Aluminium, Hydro Energi AS,
Hydro Extruded Solutions AS, Hydro Extrusion Norway AS.
En beskrivelse av selskapets tilnærming og arbeid knyttet til mangfold og inkludering i Hydro,
aktivitetene som gjennomføres for å identifisere og analysere risiko for diskriminering, finnes i Hydros
medarbeiderstrategi og avsnittet Opplysninger i henhold til likestillings - og diskrimineringsloven.
Hydro rapporterte om likelønn og ufrivillig deltid annethvert år, i henhold til likestillings - og
diskrimineringsloven.
Deltidsansatte arbeider vanligvis heltid. Muligheten til å arbeide deltid regnes som et gode som det må
søkes spesielt om. I 2023 undersøkte Hydro om det var tilfeller av ufrivillig deltidsarbeid i den norske
virksomheten. Gjennomgangen bekreftet at alle deltidsansatte hadde søkt om redusert arbeidstid.
I desember 2023 inngikk Hydro avtale om en global foreldrepermisjonspolicy for alle ansatte. Den
globale foreldrepermisjonspolicyen setter en minimumsstandard på 4 måneders permisjon med full lønn
for den primære omsorgspersonen og én måneds permisjon med full lønn for den sekundære
omsorgspersonen. Den globale foreldrepermisjonspolicyen vil bli rullet ut i 2024, men der lokal standard
allerede har en mer fordelaktig ordning, vil dette overstyre den globale planen. Lokale avvik fra den
globale planen kan også forekomme hvis dette kreves av lokal lov og/eller forskrifter som gjelder i
jurisdiksjonen.
I vår medarbeiderundersøkelse registrerer vi oppfatninger om sunn balanse mellom arbeid og fritid, og
har funnet stressnivå som en viktig indikator for et bærekraftig arbeidsmiljø.
Tilleggsnoter til
bærekraft
Hydro Monitor-resultater for norske datterselskaper 2024
Engasjementsi
ndeksen (EEI)
Psykososial
risikoindeks
(PRI)
Integritetskultur
indeks (ICI)
Inkluderingsind
eks
Alle Hydro-ansatte i Norge
73 %
74 %
74 %
72 %
78 %
75 %
78 %
75 %
71 %
73 %
73 %
71 %
Hydro Aluminium AS
70 %
71 %
71 %
69 %
74 %
73 %
74 %
72 %
70 %
71 %
70 %
68 %
Hycast AS
71 %
73 %
70 %
73 %
80 %
76 %
70 %
84 %
69 %
73 %
70 %
71 %
Sør-Norge Aluminium
67 %
68 %
68 %
65 %
67 %
69 %
68 %
65 %
66 %
67 %
67 %
65 %
Hydro Energy AS
84 %
82 %
86 %
85 %
90 %
81 %
87 %
86 %
82 %
82 %
86 %
84 %
Hydro Extruded Solutions AS
83 %
81 %
87 %
82 %
82 %
80 %
84 %
74 %
83 %
81 %
88 %
84 %
Hydro Extrusion Norway AS
71 %
80 %
77 %
75 %
70 %
73 %
68 %
68 %
71 %
82 %
80 %
77 %
Oppsummert statistikk 2024 – norske enheter
Antall ansatte
Foreldrepermi
sjon i uker *
Fast ansatte
på deltid
Midlertidig
ansatte på
deltid
Fast
Midlertidig
Alle Hydro-ansatte i Norge
3 981
877
16
38
530
25 %
39 %
19
39 %
45 %
75 %
61 %
8
61 %
55 %
Hydro Aluminium AS
2 534
685
13
21
407
20 %
38 %
16
43 %
44 %
80 %
62 %
7
57 %
56 %
Hycast AS
67
4
12
-
1
19 %
50 %
12
-
100 %
81 %
50 %
-
-
-
Sør-Norge Aluminium AS
378
146
19
6
100
22 %
44 %
22
33 %
51 %
78 %
56 %
6
67 %
49 %
Hydro Energy AS
358
16
15
4
8
30 %
13 %
22
-
13 %
70 %
88 %
11
100 %
88 %
Hydro Extruded Solutions AS
47
2
1
2
28 %
50 %
-
50 %
72 %
50 %
100 %
50 %
Hydro Extrusion Norway AS
99
7
1
-
21 %
29 %
-
-
79 %
71 %
100 %
-
* Snitt antall uker per person, basert på antall personer som har tatt foreldrepermisjon i 2024.
Tilleggsnoter til
bærekraft
G1 Tilleggsnoter til forretningsetikk
G1.3 Opplæring i etterlevelse
Rapporteringsprinsipper
Opplæring i etterlevelse omfatter e-læringskurs og klasseromsopplæring knyttet til samsvar og
forretningsførsel. Opplæring i etterlevelse rapporteres basert på fullførte opplæringsmoduler. En ansatt
kan fullføre flere e-læringsmoduler relatert til samme emne og/eller delta på både klasseromsopplæring
og e-læringskurs om samme emne.
Se
Kurs i etterlevelse
2024
2023
2022
2021
Fullførte opplæringsmoduler, etter tema
Anti-korrupsjon
3 839
6 697
20 495
6 470
Etiske retningslinjer (Code of Conduct)
19 532
4 615
19 232
7 990
Generell integritet
1 075
1 509
994
317
Konkurranse
1 146
1 372
1 743
1 207
Menneskerettigheter
4 935
3 599
1 881
182
Personvern
20 074
9 916
9 385
9 110
Handelssanksjoner
223
795
1 869
239
Markedsreguleringer
392
710
917
194
Totalt antall fullførte moduler
51 216
29 213
56 516
25 709
I 2024 hadde Hydro selskapsomfattende kampanjer om den reviderte etiske retningslinjen og om
databeskyttelse, og i 2022 hadde Hydro e-læringskampanjer om antikorrupsjon og flere kampanjer
kategorisert under "etiske retningslinjer" som et risikoområde. Dette forklarer de relativt høye tallene for
disse temaene.
G1.4 Inntektsskatt
Rapporteringsprinsipper
Gjeldende inntektsskatt for Hydros konsoliderte aktiviteter og steder med betydelig virksomhet er basert
på Hydros regnskap. Se
Løpende inntektsskatt
Millioner NOK
2024
2023
2022
2021
2020
Norge
3 108
3 371
3 678
1 990
709
Østerrike
16
43
62
55
33
Belgia
7
33
60
14
5
Danmark
2
(1)
-
30
36
Frankrike
36
80
130
161
112
Tyskland
13
3
(69)
81
12
Ungarn
67
78
62
72
41
Italia
38
42
32
14
4
Luxembourg
5
39
119
34
14
Nederland
61
81
50
30
19
Polen
(29)
8
54
57
48
Portugal
20
28
19
17
11
Slovakia
12
81
644
114
17
Spania
(84)
40
62
44
21
Sverige
26
68
(11)
57
89
Øvrige EU
3
2
3
3
3
Sum EU
190
626
1 217
782
466
Sveits
114
87
14
6
9
Øvrige Europa
(5)
2
49
8
-
Sum Europa
3 406
4 086
4 959
2 786
1 184
USA
65
307
424
53
154
Canada
170
141
296
384
92
Brasil
993
136
1 145
1 238
540
Asia
114
75
69
80
36
Andre
21
45
(1)
23
13
Sum utenfor Europa
1 364
704
1 933
1 779
835
Sum
4 771
4 790
6 891
4 565
2 019
1)
Inkluderer felleskontrollert drift som er inkludert i Hydros regnskap på linjebasis. Se note 3.1 til konsernregnskapet for mer informasjon
om felleskontrollerte virksomheter.
Tilleggsnoter til
bærekraft
G1.5 Sertifiseringer
Rapporteringsprinsipper
I henhold til Hydros retningslinjer skal alle driftssteder overholde, men ikke nødvendigvis være sertifisert i
henhold til, ISO 9001, ISO 14001 og ISO 45001. Sertifisering i henhold til disse standardene er et
desentralisert ansvar basert på identifiserte forretningsbehov. OHSAS 18001 er utgått, og er erstattet av
ISO 45001.
Selskapets kraftverk i Norge er i samsvar med ISO 14001 standardene og opererer i henhold til disse
standardene, men er ikke sertifisert. I tillegg må kraftverkene overholde kravene gitt av Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE), det vil si konsesjoner for drift samt miljø-, tredjepartssikkerhet,
sikkerhet og beredskapsforskrifter. Tabellen nedenfor viser fordelingen av sertifisering av de andre
driftsstedene i Hydro.
I tillegg til de nevnte ISO-standardene er flere anlegg også sertifisert i henhold til forskjellige bransje- og
kundespesifikke standarder. Eksempler på slike sertifiseringer er IATF 16949 for bilindustrien og
Aluminium Stewardship Initiative (ASI).
Andel av relevante driftssteder sertifisert
ISO 9001
ISO 14001
ISO 45001
ASI
Kvalifisert
100
98
94
96
Sertifisert
89
96
80
80
Prosent sertifisert
89 %
98 %
85 %
83 %
IATF 16949 er helt i tråd med strukturen og kravene i ISO 9001, og kreves av kunder som produserer
servicedeler eller deler til bilproduksjon. Av våre anlegg som leverer til bilindustrien, er 92 prosent sertifisert i
henhold til IATF 16949.
Alle heleide smelteverk, seks omsmeltere og 19 ekstruderingsanlegg er også sertifisert i henhold til ISO
50001 energistyringssystem, som representerer 66 prosent av Hydros totale strømforbruk.
Tilleggsnoter til
bærekraft
G1.6 Partnerskap og forpliktelser
Rapporteringsprinsipper
Informasjon om Hydros viktigste partnerskap og forpliktelser.
ASI
Aluminium Stewardship Initiative (ASI) er en global, ideell standardsettings - og sertifiseringsorganisasjon
med flere interessenter. ASI arbeider for ansvarlig produksjon, innkjøp og forvaltning av aluminium i henhold
til en tilnærming gjennom hele verdikjeden.
Hydro er aktivt medlem av Aluminium Stewardship Initiative. ASIs oppgave er å anerkjenne og samarbeide
om ansvarlig produksjon, innkjøp og forvaltning av aluminium. Hydro har vært involvert i alle stadier av
interessentinvolveringen for å utviklinge ASI-standarden. Hydro har deltatt i utviklingen av ASIs
sertifiseringsprogram. Tredjepartssertifiseringsplattformen ble lansert i desember 2017. Frem til utgivelsen
av denne rapporten er 80 produksjonsanlegg sertifisert i henhold til ASI Performance Standard, som dekker
Hydros verdikjede fra bauksittgruvedrift til ferdige produkter. Hydro har også sertifisert flere anlegg i henhold
til sporbarhetsstandarden, og leverte det første ASI-sertifiserte metallet til en kunde i juli 2019.
Hydros
GRI-indeks
kriterier. Kartleggingen av ASI-prinsippene i GRI-indeksen er inkludert i den eksterne revisorens
konsistenskontroll av Hydros GRI-indeks.
Det globale rapporteringsinitiativet og GRI standard ene
Hydro bruker GRI-standardene for frivillig rapportering av bærekraftig utvikling. GRI samarbeider med FNs
miljøprogram og FNs Global Compact. Hydro har rapportert i henhold til GRI siden 2003.
Selskapet mener at rapporteringen er i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper i alle vesentlige
henseende, som definert i GRIs universelle standarder (2021). Hydros GRI Content Index 2023 finnes på
Hydro.com/GRI
.
Bærekraftsrapporteringens etterlevelse av GRI-standardene er underlagt begrenset kontroll av Hydros
eksterne revisorer, KPMG. Kontrollen, som beskrevet i den uavhengige revisors assurance-rapport,
konkluderer med at rapporten er presentert, i alle vesentlige henseende, i samsvar med GRI-standardene.
ICMM
Hydro er medlem av International Council on Mining and Metals, og rapporterer i henhold til ICMM -kravene.
Dette inkluderer Hydros rapportering i samsvar med GRI-standardene, se delen om GRI ovenfor.
Rapporteringen er også utarbeidet i tråd med kravene i ICMMs 10 prinsipper og posisjonserklæringer for
konsernet. I tillegg har Hydro oppdatert en egenvurdering av oppfyllelsen av ytelsesforventningene for Hydro
Paragominas, Alunorte og Albras, alle i Brasil, og Hydros fem heleide produksjonsanlegg for
primæraluminium i Norge, se
Note G1.6.
FNs Global Compact og fremdriftsrapportering
Hydro støtter prinsippene i FNs Global Compact. Menneskerettigheter, internasjonale arbeidsstandarder,
arbeid mot korrupsjon og miljøhensyn er grunnleggende for selskapets tilnærming til samfunnsansvar.
Hydro har spilt en aktiv rolle i Global Compact siden initiativet ble dannet. Hydros engasjement er uttrykt av
styrets leder og konsernsjefen i brev til interessenter. Hydros fremdriftsrapport i forhold til de 10 Global
Compact-prinsippene er tilgjengelig på Global Compacts nettsider. Informasjonen i Hydros årsrapport 2023
er avstemt med informasjonen i Hydro s fremdriftsrapport 2023 av revisor. Se Hydro.com for mer
informasjon. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter (heretter UNGP) ble godkjent av FNs menneskerettighetsråd i juni 2011.
De har gitt en klar, global forståelse av statlige plikter og selskapets ansvar for menneskerettigheter. UNGP
uttrykker at uansett hvor og hvordan et selskap driver virksomhet, må det avstå fra å krenke
menneskerettighetene. Bedrifter forventes å være fullt klar over sin innvirkning på menneskerettighetene,
iverksette konkrete tiltak for å håndtere dem og iverksette tiltak for å redusere negativ innvirkning i
fremtiden. Bedrifter forventes også å kommunisere eventuelle påvirkninger eller risikoer for påvirkninger, og
tiltak for å redusere dem. Hydro er forpliktet til åpenhet, blant annet gjennom denne årsrapporten.
Hydro rapporterer om overholdelse av UNGP i
GRI-indeksen
. Dette er også inkludert i den eksterne
revisorens konsistenskontroll av Hydros GRI-indeks. Hydro rapporterer også i henhold til relevante lover
som er basert på UNGP, inkludert den norske åpenhetsloven av 2021, UK Modern Slavery Act 2015 og
Australia Modern Slavery Act 2018. De mest fremtredende og prioriterte menneskerettighetsspørsmålene
rapporteres i kapittelet om menneskerettigheter.
FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å skape bærekraftig utvikling på verdensbasis. Disse målene
oppfordrer næringslivet uttrykkelig til å bruke kreativitet og innovasjon for å finne gode løsninger, og ber
myndighetene om å oppmuntre til rapportering om arbeidet som gjøres for å nå disse målene. Hydro har
innvirkning på alle de 17 utviklingsmålene, men noen mer enn andre. For en vurdering av hvordan Hydros
aktiviteter påvirker hvert av de 17 bærekraftsmålene, se
SDG-indeksen.
Tilleggsnoter til
bærekraft
G1.7 ICMM Performance Expectations
Rapporteringsprinsipper
Gjennom sitt medlemskap i International Council on Mining and Metals (ICMM) er Hydro forpliktet til å overholde
ICMMs ytelsesforventninger
. Hydro har gjort en egenevaluering av oppfyllelsen av ICMMs
ytelsesforventninger for Hydro Paragominas, Alunorte og Albras, alle i Brasil, og Hydros fem heleide primæraluminiumproduksjo nsanlegg i Norge.
Alle relevante operasjoner er sertifisert i henhold til ASI Performance og Chain of Custody-standardene. ICMM-indikatorer som er i samsvar med ASI-indikatorer anses, ifølge ICMM -metodikken, som eksternt validert.
Gjenværende indikatorer har vært gjenstand for en egenevaluering mot disse ytelsesindikatorene. ICMM -egenevalueringen i sin helhet har blitt gjennomgått av Hydros eksterne revisor KPMG som en del av den eksterne
attestasjonen gitt over Hydros bærekraftsrapport i årsrapporten for 2024. Se
KPMGs attestasjonsrapport
Sted
Aktivitet
Eierforhold
ASI-
sertifiserte
indikatorer
Selvevaluerte indikatorer,
validert av KPMG
Ikke relevante
indikatorer
Sum
Kommentar
Fullt oppfylt
Delvis oppfylt
Paragominas
Bauksittgruvedrift
100%
23
13
0
2
36
Alunorte
Aluminaraffinering
62%
23
13
0
2
36
Albras
Produksjon av
primæraluminium
51%
23
9
2
4
32
Albras oppfyller delvis ytelsesforventning 6.2. I 2024 har Albras gjennomført en
risikovurdering for vannressurser, med hensyn til aspektene ved vannuttak og utslipp fra
behandlingssystemet. De neste trinnene, planlagt for 2025, består av å utdype vår kunnskap
om vannløpene i studieområdet. Ytelsesforventning 6.5 er også delvis oppfylt. Enheten
offentliggjør årlig sitt energiforbruk og sine GHG-utslipp, som er uavhengig verifisert og
validert. I-REC-sertifiseringen for bruk av fornybar energi ble oppnådd i 2023, og
energiforbruket overvåkes månedlig. I tillegg inkluderer Albras' strategiske planlegging for
2024 energiytelse som en nøkkelindikator, som følges opp månedlig gjennom sitt
styringssystem.
Husnes
Produksjon av
primæraluminium
100%
23
11
0
4
34
Høyanger
Produksjon av
primæraluminium
100%
23
11
0
4
34
Karmøy
Produksjon av
primæraluminium
100%
23
11
0
4
34
Sunndal
Produksjon av
primæraluminium
100%
23
11
0
4
34
Årdal
Produksjon av
primæraluminium
100%
23
11
0
4
34
Tilleggsnoter til
bærekraft
Innholdsfortegnelse for ESRS rapporteringskrav
ESRS 2
General disclosures
BP-1
General basis for preparation of sustainability statement
Generell informasjon:
BP-2
Disclosures in relation to specific circumstances
Generell informasjon:
rapportering og rapporterings-standarder ; Innarbeiding av ESRS-krav ved henvisning
GOV-1
The role of the administrative, management and supervisory bodies
Selskapsledelse:
GOV-2
Information provided to and sustainability matters addressed by the undertaking's administrative,
management and supervisory bodies
Selskapsledelse:
GOV-3
Integration of sustainability -related performance in incentive schemes
Generell informasjon:
GOV-4
Statement on due diligence
Generell informasjon:
Aktsomhetsvurderinger for bærekraft
SBM-1
Risk management and internal controls over sustainability reporting
Generell informasjon:
Risikostyring og intern kontroll over bærekraftsrapporteringen
SBM-2
Strategy, business model and value chain
Vår virksomhet:
Egne arbeidstakere:
Konsernregnskap
: Note 1.4
SBM-3
Interests and view of stakeholders
Generell informasjon:
Selskapsledelse:
konsernledelsen (ELT)
IRO-1
Material impacts, risks and opportunities and their interaction with strategy and business model
Generell informasjon:
IRO-2
Description of the process to identify and assess material impacts, risks and opportunities
Generell informasjon:
E1
Climate change
E1-1
Transition plan climate change mitigation
Klimaendringer:
Taxonomy
E1-2
Policies related to climate change mitigation and adaptation
Klimaendringer:
E1-3
Actions and resources in relation to climate change policies
Klimaendringer:
E1-4
Targets related to climate change mitigation and adaptation
Klimaendringer:
og scope 3 utslipp ; Håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter; Note E1.1
E1-5
Energy consumption
Vedlegg
: Note E1.6; Note E1.7
E1-6
Gross Scopes 1, 2, 3 and Total GHG emissions
Klimaendringer:
Vedlegg:
E1-8
Internal carbon pricing
Klimaendringer:
Vedlegg:
E2
Pollution
E2-1
Policies related to pollution
Forurensning:
E2-2
Actions and resources related to pollution
Forurensning:
E2-3
Targets related to pollution
Forurensning:
E2-4
Pollution of air, water and soil
Forurensning:
E2-5
Substances of concern and substances of very high concern
Vedlegg:
Note E2.6
E3
Water
E3-1
Policies related to water and marine resources
Vann:
E3-2
Actions and resources related to water and marine resources
Vann:
E3-3
Targets related to water and marine resources
Ingen gruppefelles mål for vann
E3-4
Water consumption
Vann:
E3-4
Water consumption
Vann:
Tilleggsnoter til
bærekraft
E4
Biodiversity and ecosystems
E4-2
Transition plan and consideration of biodiversity and ecosystems in strategy and business mode
Biologisk mangfold og økosystemer:
E4-3
Policies related to biodiversity and ecosystems
Biologisk mangfold og økosystemer:
E4-4
Actions and resources related to biodiversity and ecosystems
Biologisk mangfold og økosystemer:
mangfold; Tiltak for å minimere påvirkningen av vannkraftvirksomheten
E4-5
Targets related to biodiversity and ecosystems
Biologisk mangfold og økosystemer:
forretningsmodell ; Tiltak for å redusere og kompensere for gruvedriftens påvirkning på biologisk mangfold; Tiltak for å minimere
påvirkningen i utviklingen av vind- og solkraft
E5
Resource use and circular economy
E5-1
Policies related to resource use and circular economy
Ressursbruk og sirkulærøkonomi:
E5-2
Actions and resources related to resource use and circular economy
Ressursbruk og sirkulærøkonomi:
E5-3
Targets related to resource use and circular economy
Ressursbruk og sirkulærøkonomi:
Annet avfall og biprodukter)
E5-4
Resource inflows
Ressursbruk og sirkulærøkonomi:
E5-5
Resource outflows
Ressursbruk og sirkulærøkonomi:
S1
Own workforce
S1-1
Policies related to own workforce
Egne arbeidstakere:
inclusion; and belonging
S1-2
Process for engaging with own workforce and workers' representatives about impacts
Egne arbeidstakere:
omstilling
S1-3
Process to remediate negative impacts and channels for own workforce to raise concerns
Egne arbeidstakere:
Forretningsetikk:
S1-4
Taking action on material impacts on own workforce, and approaches to mitigating material risks
and pursuing material opportunities related to own workforce, and effectiveness of those actions
Egne arbeidstakere:
Labor rights; Rettferdig omstilling; Sikkerhet og beredskap
S1-5
Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and
managing material risks and opportunities
Egne arbeidstakere:
Arbeidstakerrettigheter ; Rettferdig omstilling ; Sikkerhet og beredskap
S1-6
Characteristics of the undertaking’s employees
Egne arbeidstakere:
S1-8
Collective bargaining coverage and social dialogue
Egne arbeidstakere:
Vedlegg
: Note S1.5
S1-9
Diversity metrics
Egne arbeidstakere:
S1-10
Adequate wages
Egne arbeidstakere:
S1-11
Social protection
Egne arbeidstakere:
S1-13
Training and skills development metrics
Egne arbeidstakere:
Vedlegg
: Note S1.4
S1-14
Health and safety metrics
Egne arbeidstakere:
S1-15
Work-life balance metrics
Egne arbeidstakere:
S1-16
Compensation metrics (pay gap and total compensation)
Egne arbeidstakere:
S1-17
Incidents, complaints and severe human rights impacts
Egne arbeidstakere:
Forretningsetikk:
S2
Workers in the value chain
S2-1
Policies related to value chain workers
Arbeidstakere i verdikjeden:
S2-2
Processes for engaging with value chain workers about impacts
Arbeidstakere i verdikjeden
: Vår tilnærming; Støtte og utvikling ; Opplysninger knyttet til spesifikke land; Note S2.1; Note S2.2;
Egne
arbeidstakere:
S2-3
Processes to remediate negative impacts and channels for value chain
workers to raise concerns
Arbeidstakere i verdikjeden:
Opplysninger knyttet til spesifikke land;
Forretningsetikk:
S2-4
Taking action on material impacts on value chain workers, and approaches to managing
material risks and pursuing material opportunities related to value chain workers, and
effectiveness of those action
Arbeidstakere i verdikjeden:
knyttet til spesifikke land
S2-5
Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and
managing material risks and opportunities
Arbeidstakere i verdikjeden:
Tilleggsnoter til
bærekraft
S3
Affected communities
S3-1
Policies related to affected communities
Berørte lokalsamfunn:
Forretningsetikk:
Note G1.1
S3-2
Processes for engaging with affected communities about impacts
Berørte lokalsamfunn:
felleseide foretak og verdikjeden;
Forretningsetikk:
S3-3
Processes to remediate negative impacts and channels for affected communities to raise
concerns
Berørte lokalsamfunn:
felleseide foretak og verdikjeden ; Berørte lokalsamfunn i Nord-Brasil
S3-4
Taking action on material impacts on affected communities, and approaches to managing
material risks and pursuing material opportunities related to affected communities, and
effectiveness of those actions
Berørte lokalsamfunn:
lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjeden ; Robuste lokalsamfunn i en verden i endring ;
Ferdigheter og arbeidsplasser for framtidens lavkarbonøkonomi; Note S3.1; Note S3.2;
Forretningsetikk:
S3-5
Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts, and
managing material risks and opportunities
Berørte lokalsamfunn:
Berørte lokalsamfunn i felleseide foretak og verdikjeden; Note S3.1; Note S3.2;
Forretningsetikk:
G1
Business conduct
G1-1
Corporate culture and Business conduct policies and corporate culture
Forretningsetikk:
cybersikkerhet
G1-2
Management of relationships with suppliers
Forretningsetikk:
G1-3
Prevention and detection of corruption and bribery
Forretningsetikk:
Vedlegg:
Note G1.3;
Selskapsledelse:
G1-4
Confirmed incidents of corruption or bribery
Forretningsetikk:
Vedlegg:
G1-5
Political influence and lobbying activities
Forretningsetikk:
G1-6
Payment practices
Forretningsetikk:
Tilleggsnoter til
bærekraft
Liste med datapunkter knyttet til andre EU-regelverk
Referencer for andre regelverk: SFDR = Sustainable Finance Disclosure Regulations; P3 = EBA Pillar 4 disclosure requirements; BRR = Climate Benchmark Standards Regulation; EUCL = EU Climate Law.
DR
Disclosure requirement
Referanse andre
regelverk
Materiality
Annual report reference
ESRS 2 GOV-1 21 d
Board's gender diversity ratio
SFDR
Material
Corporate governance: Board of Directors
ESRS 2 GOV-1 21 e
Percentage of independent board members
SFDR
Material
Corporate governance: Board of Directors
ESRS 2 GOV-4 30; 32
Disclosure of mapping of information provided in sustainability statement about due diligence
process
SFDR
Material
General information: Sustainability due diligence
ESRS 2 SBM-1 40 d i
Undertaking is active in fossil fuel (coal, oil and gas) sector
SFDR
Not material
N/A
ESRS 2 SBM-1 40 d ii
Undertaking is active in chemicals production
SFDR
Not material
N/A
ESRS 2 SBM-1 40 d ii
Revenue from chemicals production
SFDR
Not material
N/A
ESRS 2 SBM-1 40 d iii
Undertaking is active in controversial weapons
SFDR
Not material
N/A
ESRS 2 SBM-1 40 d iii
Revenue from controversial weapons
SFDR
Not material
N/A
ESRS 2 SBM-1 40 d iv
Undertaking is active in cultivation and production of tobacco
SFDR
Not material
N/A
ESRS 2 SBM-1 40 d iv
Revenue from cultivation and production of tobacco
SFDR
Not material
N/A
E1 E1-1 14
Disclosure of transition plan for climate change mitigation
EUCL
Material
Climate change: Strategy and transition plan and Net-Zero Hydro
E1 E1-1 16 g
Undertaking is excluded from EU Paris-aligned Benchmarks
P3, BRR
Not material
N/A
E1 E1-4 34 a + 34 b
Absolute value of total Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Percentage of total Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year)
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Intensity value of total Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Absolute value of Scope 1 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Percentage of Scope 1 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year)
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Intensity value of Scope 1 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Absolute value of location-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Percentage of location-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of
base year)
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Intensity value of location-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Absolute value of market-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Not material
N/A
E1 E1-4 34 a + 34 b
Percentage of market-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base
year)
SFDR, P3, BRR
Not material
N/A
E1 E1-4 34 a + 34 b
Intensity value of market-based Scope 2 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Not material
N/A
E1 E1-4 34 a + 34 b
Absolute value of Scope 3 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Percentage of Scope 3 Greenhouse gas emissions reduction (as of emissions of base year)
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-4 34 a + 34 b
Intensity value of Scope 3 Greenhouse gas emissions reduction
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change: Targets and ambitions
E1 E1-5 37
Total energy consumption related to own operations
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 37 a
Total energy consumption from fossil sources
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 37 b
Total energy consumption from nuclear sources
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 37 c
Total energy consumption from renewable sources
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 37 c i
Fuel consumption from renewable sources
SFDR
Not material
N/A
E1 E1-5 37 c ii
Consumption of purchased or acquired electricity, heat, steam, and cooling from renewable sources
SFDR
Not material
N/A
E1 E1-5 37 c iii
Consumption of self-generated non -fuel renewable energy
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 38 a
Fuel consumption from coal and coal products
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 38 b
Fuel consumption from crude oil and petroleum products
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 38 c
Fuel consumption from natural gas
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 38 d
Fuel consumption from other fossil sources
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
Tilleggsnoter til
bærekraft
E1 E1-5 38 e
Consumption of purchased or acquired electricity, heat, steam, or cooling from fossil sources
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 40
Energy intensity from activities in high climate impact sectors (total energy consumption per net
revenue)
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 41
Total energy consumption from activities in high climate impact sectors
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 42
High climate impact sectors used to determine energy intensity
SFDR
Material
Appendix: Note E1.6
E1 E1-5 43
Disclosure of reconciliation to relevant line item or notes in financial statements of net revenue from
activities in high climate impact sectors
SFDR
Material
Appendix: Note E1.7
E1 E1-6 48 a
Gross Scope 1 greenhouse gas emissions
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 48 b
Percentage of Scope 1 GHG emissions from regulated emission trading schemes
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 49 a, 52 a
Gross location-based Scope 2 greenhouse gas emissions
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 49 b, 52 b
Gross market-based Scope 2 greenhouse gas emissions
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 51
Gross Scope 3 greenhouse gas emissions
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 44, 52 a
Total GHG emissions location based
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 44, 52 b
Total GHG emissions market based
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Notes E1.4
E1 E1-6 53
GHG emissions intensity, location-based (total GHG emissions per net revenue)
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Note E1.3
E1 E1-6 53
GHG emissions intensity, market-based (total GHG emissions per net revenue)
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Note E1.3
E1 E1-6 55
Disclosure of reconciliation to financial statements of net revenue used for calculation of GHG
emissions intensity
SFDR, P3, BRR
Material
Climate change Note E1.3
E1 E1-7 56 a
Disclosure of GHG removals and storage resulting from projects developed in own operations or
contributed to in upstream and downstream value chain
EUCL
Not material
No such projects
E1 E1-7 56b
Disclosure of GHG emission reductions or removals from climate change mitigation projects outside
value chain financed or to be financed through any purchase of carbon credits
EUCL
Not material
No use of credits
E1 E1-9 66 a
Assets at material physical risk before considering climate change adaptation actions
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 66 a
Assets at acute material physical risk before considering climate change adaptation actions
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 66 a
Assets at chronic material physical risk before considering climate change adaptation actions
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 66 a
Percentage of assets at material physical risk before considering climate change adaptation actions
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 66 c
Disclosure of location of significant assets at material physical risk
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 AR 70 c i
Disclosure of location of its significant assets at material physical risk (disaggregated by NUTS
codes)
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 67 c
Total carrying amount of real estate assets by energy efficiency classes
P3
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 69 a
Expected cost savings from climate change mitigation actions
BRR
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 69 a
Expected cost savings from climate change adaptation actions
BRR
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 69 b
Potential market size of low-carbon products and services or adaptation solutions to which
undertaking has or may have access
BRR
Material
N/A - Phasing in requirement
E1 E1-9 69 b
Expected changes to net revenue from low-carbon products and services or adaptation solutions to
which undertaking has or may have access
BRR
Material
N/A - Phasing in requirement
E2 E2-4 28 a
Emissions to air by pollutant
SFDR
Material
Appendix: Note E2.4 Non-GHG emissions
E2 E2-4 28 a
Emissions to water by pollutant [+ by sectors/Geographical Area/Type of source/Site location]
SFDR
Material
Appendix: Note E2.4 Non-GHG emissions
E2 E2-4 28 a
Emissions to soil by pollutant [+ by sectors/Geographical Area/Type of source/Site location]
SFDR
Not material
N/A
E3 E3-1 11
Policies to manage its material impacts, risks and opportunities related to water and marine
resources [see ESRS 2 MDR-P]
SFDR
Material
Water: Our approach
E3 E3-1 13
Disclosure of reasons for not having adopted policies in areas of high-water stress
SFDR
Material
Water: Our approach
E3 E3-1 13
Disclosure of timeframe in which policies in areas of high-water stress will be adopted
SFDR
Not material
N/A
E3 E3-1 14
Policies or practices related to sustainable oceans and seas have been adopted
SFDR
Not material
N/A
E3 E3-4 28 c
Total water recycled and reused
SFDR
Material
Water: Note E3.1
E3 E3-4 29
Water intensity ratio
SFDR
Material
Water: Note E3.1
E4 E4.SBM-3 16 a i
Disclosure of activities negatively affecting biodiversity sensitive areas
SFDR
Material
Biodiversity and ecosystems: Drivers of nature loss; Identified impact s
Tilleggsnoter til
bærekraft
E4 E4.SBM-3 16 b
Material negative impacts with regards to land degradation, desertification or soil sealing have been
identified
SFDR
Material
Biodiversity and ecosystems: identified impact; first paragraph
E4 E4.SBM-3 16 c
Own operations affect threatened species
SFDR
Material
Biodiversity: Note E4.2; Appendix: Note 4.3
E4 E4-2 24 b
Sustainable land or agriculture practices or policies have been adopted
SFDR
Not material
No agriculture activities in Hydro
E4 E4-2 24 c
Sustainable oceans or seas practices or policies have been adopted
SFDR
Not material
No sea-based activities in Hydro
E4 E4-2 24 d
Policies to address deforestation have been adopted
SFDR
Material
Biodiversity and ecosystems: Our approach; Actions to mitigate and compensate for mining
impacts on biodiversity
E5 E5-5 37 d
Non-recycled waste
SFDR
Material
Resource use and circular economy: Note E5.3
E5 E5-5 37 d
Percentage of non-recycled waste
SFDR
Material
Resource use and circular economy: Note E5.3
E5 E5-5 39
Total amount of hazardous waste
SFDR
Material
Resource use and circular economy: Note E5.3
E5 E5-5 39
Total amount of radioactive waste
SFDR
Not material
No radioactive waste generated
S1 S1.SBM-3 14 f i
Information about type of operations at significant risk of incidents of forced labour or compulsory
labour
SFDR
Material
Own workforce: Salient human rights in own workforce
S1 S1.SBM-3 14 f ii
Information about countries or geographic areas with operations considered at significant risk of
incidents of forced labour or compulsory labour
SFDR
Material
Own workforce: Salient human rights in own workforce
S1 S1.SBM-3 14 g i
Information about type of operations at significant risk of incidents of child labour
SFDR
Material
Own workforce: Salient human rights in own workforce
S1 S1.SBM-3 14 g ii
Information about countries or geographic areas with operations considered at significant risk of
incidents of child labour
SFDR
Material
Own workforce: Salient human rights in own workforce
S1 S1-1 20
Description of relevant human rights policy commitments relevant to own workforce
SFDR
Material
Own workforce: Our approach
S1 S1-1 20a
Disclosure of general approach in relation to respect for human rights including labour rights, of
people in its own workforce
SFDR
Material
Own workforce: Our approach; Salient human rights in own workforce
S1 S1-1 20b
Disclosure of general approach in relation to engagement with people in its own workforce
SFDR
Material
Own workforce: Our approach
S1 S1-1 20c
Disclosure of general approach in relation to measures to provide and (or) enable remedy for human
rights impacts
SFDR
Material
Own workforce: Occupational health and safety; Diversity, inclusion, and belonging
S1 S1-1 21
Disclosure of whether and how policies are aligned with relevant internationally recognised
instruments
SFDR
Material
Own workforce: Our approach; Salient human rights in own workforce
S1 S1-1 22
Policies explicitly address trafficking in human beings, forced labour or compulsory labour and child
labour
SFDR
Material
Own workforce: Our approach; Salient human rights in own workforce
S1 S1-1 23
Workplace accident prevention policy or management system is in place
SFDR
Material
Own workforce: Occupational health and safety
S1 S1-3 32 c
Grievance or complaints handling mechanisms related to employee matters exist
SFDR
Material
Own workforce: Diversity, inclusion, and belonging
S1 S1-16 97 a
Gender pay gap
SFDR, BRR
Material
Own workforce: Reward
S1 S1-16 97 b
Annual total remuneration ratio
SFDR
Material
Own workforce: Reward
S1 S1-17 103 a
Number of incidents of discrimination [table]
SFDR
Material
Business conduct: Note G1.1
S1 S1-17 104 a
Number of severe human rights issues and incidents connected to own workforce
SFDR, BRR
Material
Own workforce: Note S1.3; Business conduct: Note G1.1
S1 S1-17 104 a
Number of severe human rights issues and incidents connected to own workforce that are cases of
non respect of UN Guiding Principles and OECD Guidelines for Multinational Enterprises
SFDR, BRR
Not material
Business conduct: Note G1.1
S1 S1-17 104 a
No severe human rights issues and incidents connected to own workforce have occurred
SFDR, BRR
Not material
Business conduct: Note G1.1
S2 S2.SBM-3 11 b
Disclosure of geographies or commodities for which there is significant risk of child labour, or of
forced or compulsory labour, among workers in undertaking’s value chain
SFDR
Material
Workers in the value chain: Salient human rights risks affecting workers in the value chain;
Findings and impacts
S2 S2-1 17
Description of relevant human rights policy commitments relevant to value chain workers
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 17a
Disclosure of general approach in relation to respect for human rights relevant to value chain
workers
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 17b
Disclosure of general approach in relation to engagement with value chain workers
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 17 c
Disclosure of general approach in relation to measures to provide and (or) enable remedy for human
rights impacts
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 18
Policies explicitly address trafficking in human beings, forced labour or compulsory labour and child
labour
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 18
Undertaking has supplier code of conduct
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
Tilleggsnoter til
bærekraft
S2 S2-1 AR 15
Provisions in supplier codes of conudct are fully in line with applicable ILO standards
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 19
Disclosure of whether and how policies are aligned with relevant internationally recognised
instruments
SFDR
Material
Workers in the value chain: Our approach
S2 S2-1 19
Disclosure of extent and indication of nature of cases of non-respect of the UN Guiding Principles on
Business and Human Rights, ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work or
OECD Guidelines for Multinational Enterprises that involve value chain workers
SFDR, BRR
Material
Workers in the value chain: Findings and impacts
S2 S2-4 36
Disclosure of severe human rights issues and incidents connected to upstream and downstream
value chain
SFDR
Material
Workers in the value chain: Findings and impacts; Disclosures related to specific countries
S3 S3-1 16
Description of relevant human rights policy commitments relevant to affected communities
SFDR
Material
Affected communities: Policy commitments
S3 S3-1 16 a
Disclosure of general approach in relation to respect for human rights of communities, and
indigenous peoples specifically
SFDR
Material
Affected communities: Policy commitments
S3 S3-1 16 b
Disclosure of general approach in relation to engagement with affected communities
SFDR
Material
Affected communities: Stakeholder engagement
S3 S3-1 16 c
Disclosure of general approach in relation to measures to provide and (or) enable remedy for human
rights impacts
SFDR
Material
Affected communities: Policy commitments
S3 S3-1 17
Disclosure of whether and how policies are aligned with relevant internationally recognised
instruments
SFDR
Material
Affected communities: Policy commitments
S3 S3-1 17
Disclosure of extent and indication of nature of cases of non-respect of the UN Guiding Principles on
Business and Human Rights, ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work or
OECD Guidelines for Multinational Enterprises that involve affe cted communities
SFDR, BRR
Material
Affected communities: Potential and actual adverse impacts; Business conduct: Note G1.1
S3 S3-4 36
Disclosure of severe human rights issues and incidents connected to affected communities
SFDR
Material
Affected communities: Potential and actual adverse impacts; Business conduct: Note G1.1
G1 G1-1 10 b
No policies on anti -corruption or anti -bribery consistent with United Nations Convention against
Corruption are in place
SFDR
Material
Business conduct: Anti-corruption
G1 G1-1 10 d
No policies on protection of whistle-blowers are in place
SFDR
Not material
N/A
G1 G1-4 24 a
Number of convictions for violation of anti -corruption and anti- bribery laws
SFDR
Not material
No such cases reported. See Business conduct: Note G1.2
G1 G1-4 24 a
Amount of fines for violation of anti -corruption and anti- bribery laws
SFDR
Not material
No such cases reported. See Business conduct: Note G1.2
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Land for land-rapporten er godkjent av styret, og inkludert i styrets ansvarserklæring.
Skatt
Land-for-land rapportering
Hydros land-for-land-rapportering er utviklet i samsvar med kravene i regnskapsloven §3-3d og
verdipapirhandelloven §5-5a gjeldende fra 2014, og oppdatert i 2017, og erstatter vår tidligere rapportering
vedr. utbetalinger til vertsmyndigheter i henhold til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Vår
rapportering inkluderer, og går utover, EITI -kravene. I henhold til regnskapsloven skal land-for-land
rapportering være på prosjektnivå, og utbetalinger skal rapporteres per offentlig myndighet. Etter en grundig
evaluering har vi definert «prosjekt» som juridisk enhet i rapporten, og «offentlig myndighet» som de tre
føderale nivåene; tilstand(er); og kommune(-er).
Rapporteringskravene gjelder Hydro som norsk børsnotert selskap med lete- og utvinningsaktiviteter. For
øyeblikket inkluderer dette Hydros konsoliderte virksomhet i Brasil, gjennom lete- og utvinningsaktiviteter i
Paragominas i delstaten Pará. På frivillig basis, og i samsvar med vår EITI-rapportering siden 2005, tar vi
også med aluminaraffineriet Alunorte. Alumina raffineres fra bauksitt, og er det kommersielle produktet fra
Hydros forretningsområde Bauksitt & Alumina.
Hydros smelteverk for primæraluminium, Albras, er også tett knyttet til utvinningen av råvarer i Pará. For å
illustrere skattebidraget fra Hydros verdikjede i Pará, er Albras inkludert på frivillig grunnlag i land-for-land-
rapporten. I tillegg vil Hydro frivillig rapportere om skattebidrag som ikke er dekket av kravene i land-for-
land-rapporten.
For å følge norsk lovgivning om land -for-land-rapportering, kreves det også at Hydro rapporterer informasjon
på selskapsnivå også for øvrige juridiske enheter, nærmere bestemt hvor de er registrert, antall ansatte og
renter som betales til andre juridiske enheter i Hydro i andre jurisdiksjoner. Det er også krav om å gi en kort
beskrivelse av hver juridisk enhet i form av aktiviteter, inntekter, resultat før skatt, påløpt og betalt skatt i
rapporteringsåret, og akkumulert fortjeneste. Se Hydros GRI-indeks for ytterligere rapportering i henhold til
skattestandarden GRI 207, på
Hydro.com/gri
.
Global skattepolitikk
Hydro er forpliktet til å opptre som en ansvarlig samfunnsborger globalt, med skatteoverholdelse og
planlegging som er profesjonelt administrert, transparent og i tråd med legitime forretningsmål. Hydros
globale skattepolitikk setter rammen for skatteforvaltning og -styring i konsernet, og oppdateres årlig for å
tilfredsstille regulatoriske endringer i dialog med eksterne interessenter. De siste oppdateringene i 2024 ble
godkjent av Hydros styre i mai 2024 og er publisert på
Hydro.com
.
nøyaktighet i sin skatteforvaltning og er basert på prinsippet om at rettferdige skatter skal betales der den
økonomiske verdien genereres.
Mer informasjon om skatterelatert rapportering er inkludert i
Note G1.4 inntektsskatt
Beskatning av vannkraftproduksjon i Norge
Overskudd fra Hydros vannkraftproduksjon i Norge er gjenstand for ordinær inntektsskatt på 22 prosent for
inntektsåret 2024. For skatteformål er inntektene basert på realiserte priser. Demninger, tuneller og kraftverk
blir for skatteformål avskrevet lineært over 67 år, mens maskiner og generatorer avskrives over 40 år. Slike
varige driftsmidler blir imidlertid avskrevet over konsesjonsperioden dersom denne er kortere. Anlegg for
overføring og distribusjon og annet elektroteknisk utstyr avskrives med 5 prosent årlige saldoavskrivninger.
Det kreves en naturressursskatt på 13 kroner per MWh for produksjon av vannkraft. Denne skatten kommer
i sin helhet til fradrag i ordinær inntektsskatt
I tillegg pålegges en spesiell grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon i Norge. For inntektsåret 2024 er den
effektive skattesatsen 45 prosent, uendret fra 2023. Alle nyinvesteringer og oppgraderings-
/vedlikeholdskostnader kan kostnadsføres/uttas fra grunnlaget for grunnrenteskatten. Marginal skattesats for
2024 er 67 prosent, uendret fra 2023.
Beskatning i Brasil
Betalinger til myndigheter per prosjekt og per myndighet (Lete- og utvinningsaktiviteter,
aluminiumsraffinering og aluminiumsproduksjon ) i 2024 er presentert i første tabell under.
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Betalinger til myndigheter per prosjekt og myndighetsnivå (lete - og utvinningsaktiviteter, aluminaraffinering og aluminiumproduksjon) i 2024
Utvinningsrelaterte aktiviteter (alle i Brasil)
1)
Skatter og
avgifter
2)
Royalty
Lisens- avgifter
3)
Infrastruktur,
kontraktsbasert
4)
Infrastruktur,
frivillig
4)
Investeringer
Inntekter
5)
Produksjon volum
Totale kostnader
5)6)
NOK million
NOK million
NOK million
NOK million
NOK million
NOK million
NOK million
1 000 mt
NOK million
Mineracao Paragominas SA, totalt
163
122
1
48
7
1 903
4 240
10 506
4 076
Føderalt
99
12
1
-
-
-
-
-
-
Pará State
64
37
-
-
-
-
-
-
-
Paragominas kommune
-
73
-
-
-
-
-
-
-
Norsk Hydro Brasil Ltda, totalt
6
-
-
-
0
55
10
-
5
Føderalt
6
-
-
-
-
-
-
-
-
Rio de Janeiro State
-
-
-
-
-
-
-
-
-
São Paulo kommune
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Alunorte - Alumina do Norte do Brasil SA, totalt
795
-
-
111
4
2 263
29 827
5 973
22 932
Føderalt
778
-
-
-
-
-
-
-
-
Pará State
17
-
-
-
-
-
-
-
-
Barcarena kommune
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Albras - Alumínio Brasileiro SA, totalt
2
-
-
55
0
1 917
12 125
344
13 514
Føderalt
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Pará State
2
-
-
-
-
-
-
-
-
Barcarena kommune
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Totalt
7)
966
122
1
214
12
6 137
46 202
16 822
40 527
1)
I 2024 hadde ikke Hydros utvinningsvirksomhet følgende typer betalinger til vertsmyndighetene:
- rettigheter til produksjon
- utbytte
- signatur, funn og produksjonsbonuser
- aksjer, aksjer eller andre eierrettigheter
2)
Skatter og avgifter (inntekt, overskudd og produksjon) unntatt skatter og avgifter på forbruk som for eksempel moms, forskuddsskatt på vegne av ansatte, omsetningsavgift. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med den videre land-for-land-rapporten.
3)
Lisens-, leasing- eller tilgangsavgifter eller andre betalinger for lisenser eller provisjoner
4)
Betalinger på forbedret infrastruktur, enten kontraktsmessig basert på lete- eller driftslisenser, eller frivillige er basert på Hydros rapportering om sosiale investeringer, se note S1.3 til bærekraftsrapporten.
5)
Inkludert kraftinnkjøp og -salg
6)
Kostnadene hos Alunorte inkluderer kjøp av bauxitt fra Paragominas. Kostnader hos Albras inkluderer kjøp av alumina fra Alunorte.
7)
Kun tall der en total er presentert kan konsolideres.
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
I delstaten Pará er Hydro gjenstand for et skatteregime som tar sikte på å forhindre akkumulering av bokført
ICMS-kreditt, og reduserer netto betalbar ICMS. I Hydros virksomhet genereres inntekter i form av ICMS-
avgift til Pará når vi kjøper elektrisitet (Albras), diesel, brenselolje, og LNG, på salg av produkter til kunder
med beliggenhet utenfor delstaten.
I 2015 innvilget delstaten Pará en fornyelse av regimet med utsettelse av ICMS (merverdiavgift) for
Paragominas, Alunorte og Albras. Dette regimet betinger at Hydro følger flere vilkår, som alle er knyttet til
vertikalisering av verdikjeden for aluminium i delstaten Pará, og krav om at Hydro bidrar til utvikling av
regionen og legger til rette for bærekraftig vekst i delstaten.
Mer informasjon om utsatt ICMS, se kapittelet om risikostyring, risiko nummer 12 om vesentlige endringer i
beskatning.
PIS/COFINS er to sosiale avgifter som beregnes på grunnlag av bruttoinntekt, i de fleste tilfeller med en sats
på 9,25 prosent. Hydros konsernselskaper i Brasil belastes med en ikke-kumulativ avgift som likner på
merverdiavgift. I likhet med ICMS, er eksporttransaksjoner ikke gjenstand for denne avgiften. Som følge av
dette akkumulerer brasilianske eksportører, som Alunorte, kreditt som enten kan refunderes eller utliknes
mot gjeld knyttet til andre statlige avgifter.
Oversikten inkluderer Hydro enheter i delstaten of Pará.
Andre skatter betalt til myndigheter i Brasil 1)
Utvinningsrelaterte aktiviteter
ICMS
PIS
COFINS
IPTU
Totalt
NOK million
NOK million
NOK million
NOK million
NOK million
Mineracao
Paragominas SA, totalt
73
2
5
0,5
81
Føderalt
-
2
5
-
7
Pará State
73
-
-
-
73
Paragominas kommune
-
-
-
0,5
1
Norsk Hydro Brasil Ltda, totalt
1
2
9
0
12
Føderalt
-
2
9
-
11
Rio de Janeiro State
1
-
-
-
1
São Paulo kommune
-
-
-
0
0
Alunorte - Alumina do
Norte do Brasil SA, totalt
571
2
10
201
784
Føderalt
-
2
10
-
12
Pará State
571
-
-
-
571
Barcarena kommune
-
-
-
201
201
Albras -
Alumínio Brasileiro SA, totalt
421
2
9
41
473
Føderalt
-
2
9
-
11
Pará State
421
-
-
-
421
Barcarena kommune
-
-
-
41
41
Total
1 066
8
33
243
1 350
1) Motregnede skatteposisjoner er ikke inkludert
Andre skatteytelser til myndighetene i Brasil
Det brasilianske skattesystemet er komplisert og ustabilt. I tillegg til de direkte skattene på inntekt,
overskudd og produksjon, som er rapportert over, har Brasil flere indirekte skatter og avgifter som kreves inn
på statlig og regionalt nivå, samt andre skatter som kreves inn på kommunalt nivå.
For Hydro er det tre relevante indirekte skattemekanismer som ikke er dekket av kravene til land-for-land-
rapporten, dvs. ICMS og PIS/COFINS.
ICMS er en brasiliansk avgift på salg av varer, transport og enkelte andre tjenester. ICMS skal etter
intensjonen være en ikke-kumulativ avgift, noe som betyr at salg genererer ICMS-debet hos selger og at
kjøp genererer ICMS-kreditt hos kjøper. Ettersom eksporttransaksjoner er fritatt for ICMS, og ikke genererer
debetbeløp for ICMS, vil imidlertid eksportører akkumulere ICMS-kreditt som ikke kan utlignes av andre
skatter og avgifter. Siden ICMS er en avgift på innsatsvarer, inngår nettobeløpet i andre kostnader i Hydros
resultatregnskap og ikke i skatter.
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Ytterligere land-for-land-informasjon for alle konsoliderte juridiske enheter
Det norske kravet om land-for-land -rapportering i regnskapsloven og i forskrift om land-for-land-rapportering krever at det skal oppgis visse opplysninger på konsernnivå knyttet til juridiske enheter, som angitt i tabellen
under.
Hydros datterselskaper har både en ekstern inntekt som stammer fra salg til Hydros sluttkunder, og en intern inntekt som stam mer fra salg til andre Hydro -enheter. I tabellen under oppgis begge inntektsstrømmene, mens
i
Hydros konsoliderte årsregnskap blir alle interne transaksjoner eliminert for å komme frem til Hydros driftsinntekter. Summen av de ulike postene for Hydros datterselskaper vil derfor ikke stemme med de respektive tallene
i konsernregnskapet.
For å presentere en totalsum i land-for-land-rapporten som kan sammenliknes med Hydros konsoliderte årsregnskap, har vi tatt med konsernelimineringer. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, elimineringer av interne
inntekter og kostnader, interne fordringer og gjeldsposter, utdelt overskudd, som utbytte innenfor konsernet, goodwill og merverdi som ikke kan henføres til individuelle juridiske enheter, opptjent egenkapital allokert til ikke-
kontrollerende eierinteresser og alle felleskontrollerte virksomheter.
Eiendeler og gjeld i datterselskaper som er kjøpt opp, er målt til virkelig verdi i Hydros regnskap. Denne verdijusteringen, som ofte omtales som merverdi, representerer forskjellen mellom den virkelige verdien på selskapet,
som Hydro har betalt, og den bokførte verdien på eiendeler og gjeld på det aktuelle kjøpstidspunktet. Denne overskytende verdien reflekteres ikke i datterselskapenes lokale lovpålagte rapportering. På grunn av dette er
rapporterte tall i Hydros land-for-land-rapport ikke nødvendigvis sammenlignbare med enhetens lokale lovpålagte årsrapportering. Oppkjøpte enheter inkluderes fra oppkjøpstidspunktet. På grunn av avrundingsprinsipper
kan tall i en eller flere kolonner nødvendigvis ikke summeres til totalen i kolonnen.
Denne informasjonen er en del av ekstern revisors beretning.
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Ytterligere land- for land informasjon for datterselskaper
1)
Jurisdiksjon
Juridisk enhet
Beskrivelse av datterselskapets
aktiviteter
Eierskap
31.12
Antall faste
ansatte
31.12
2)
Antall
midlertidige
ansatte
31.12
2)
Renter betalt til
juridiske enheter
i Hydro I annen
jurisdiksjon, 1000
NOK
Drifts-
inntekter,
NOK million
3)
Inntekt
før skatt,
NOK million
4)
Inntekts-
skatt i
regnskaps-
året,
NOK million
5)
Inntektsskatt
betalt i
regnskaps-
året,
NOK million
6)
Opptjent
egenkapital
(akkumulert
fortjeneste),
NOK million
7)
Argentina
Hydro Extrusion Argentina SA
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
105
-
2 407
325
(5)
(7)
28
26
Hydro Building Systems France SARL (Branch)
Produksjon av byggesystemer
100 %
-
-
-
-
-
-
-
(1)
Argentina Totalt
105
-
2 407
325
(5)
(7)
28
25
Australia
Hydro Aluminium Australia Pty. Limited
8)
Holdingselskap
100 %
-
-
-
2 008
311
70
-
369
Hydro Aluminium Kurri Kurri Pty. Limited
Eiendomsforvaltning
100 %
3
-
-
3
89
(74)
-
(2 121)
Australia Totalt
3
-
-
2 011
400
(4)
-
(1 752)
Østerrike
Hydro Building Systems Austria GmbH
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
45
-
10
388
10
2
3
71
Hydro Extrusion Nenzing GmbH
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
423
1
484
2 161
52
12
-
554
Hydro Holding Austria GmbH
Holdingselskap
100 %
-
-
28
-
30
-
42
239
Østerrike Totalt
468
1
522
2 549
92
14
45
864
Bahrain
Hydro Building Systems Middle East WLL
Produksjon av byggesystemer
100 %
88
-
-
619
37
(7)
-
(69)
Bahrain Totalt
88
-
-
619
37
(7)
-
(69)
Belgia
Norsk Hydro EU Sprl
Myndighetskontakt
100 %
3
-
-
-
-
-
-
2
Hydro Extrusion Lichtervelde NV
Ekstruderingsproduksjon og
omsmelting
100 %
219
-
980
2 231
(29)
(5)
40
278
Hydro Allease NV
Virksomhetsstyring
100 %
-
-
-
-
(2)
(1)
-
205
Hydro Building Systems Belgium NV
Produksjon av byggesystemer
100 %
143
2
3 347
486
(31)
(1)
-
(409)
Hydro Extrusion Eupen SA
Produksjon av pressformer
100 %
43
2
375
93
5
5
-
(46)
Hydro Extrusion Raeren S.A.
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
210
6
450
902
1
1
9
72
Belgia Totalt
618
10
5 152
3 712
(56)
-
49
101
Bosnia-Herzegovina
Hueck Service d.o.o.
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
17
-
-
-
-
-
-
1
Bosnia-Herzegovina Totalt
17
-
-
-
-
-
-
1
Brasil
ALBRAS - Alumínio Brasileiro SA
Produksjon av primæraluminium
51 %
1 390
116
-
12 125
(2 225)
(428)
5
1 457
ALUNORTE - Alumina do Norte do Brasil S.A.
Aluminaraffineri
62 %
2 196
177
-
29 827
2 649
1 038
449
(3 733)
Hydro Alumina Holdings Ltda
Holdingselskap
100 %
-
-
-
118
119
37
33
76
Atlas Alumínio SA
Holdingselskap
100 %
-
-
-
537
165
56
57
674
CAP - Companhia de Alumina do Pará SA
Planlagt aluminaraffineri
100 %
-
-
-
-
(31)
-
-
(610)
Hydro Extrusion Brasil S.A.
Produksjon av ekstrudering og
presisjonsrør
100 %
813
35
15 828
2 252
54
32
10
(235)
Mineração Paragominas SA
Bauksittutvinning
100 %
1 670
130
83 658
4 240
15
113
108
2 254
Norsk Hydro Brasil Ltda.
Holdingselskap
100 %
446
42
-
10
4
6
3
(510)
Norsk Hydro Energia Ltda.
Krafthandel og energitjenester
100 %
20
3
993
3 269
(3)
(2)
5
51
Hydro Enrein Ltda.
Krafthandel og energitjenester
100 %
-
-
-
(2)
8
17
2
(8)
Hydro Rein Brasil Soluções Renováveis Ltda
9)
Fornybar energi
-
-
-
-
(6)
(27)
(12)
-
-
Brasil Totalt
6 535
503
100 479
52 370
726
857
670
(585)
Canada
Hydro Aluminium Canada & Co. Ltd.
10)
Holdingselskap
100 %
-
-
2 557
3 646
460
138
44
1 661
Hydro Aluminium Canada Inc.
Holdingselskap
100 %
2
-
-
-
-
-
-
30
Hydro Extrusion Canada Inc.
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
552
8
15
2 994
177
41
33
767
Hydro REIN Energy Solutions Canada Ltd.
Fornybar energi
-
-
-
-
-
(2)
-
-
-
Canada Totalt
554
8
2 572
6 641
635
179
77
2 458
Kina og Hong Kong
Hydro Aluminium Beijing Ltd.
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
8
-
-
3 321
106
27
19
142
Hydro Building Systems (Beijing) Co. Ltd.
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
18
-
-
128
4
-
-
(131)
Hydro Aluminium Fabrication (Taicang) Ltd
Produksjon av aluminiumsrør
100 %
-
-
-
1 014
195
53
46
430
Hydro Precision Tubing (Suzhou) Co. Ltd.
Produksjon av aluminiumsrør
100 %
810
4
-
1 527
2
4
15
150
Sapa Extrusion (Jiangyin) Co. Ltd.
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
-
-
-
-
-
-
-
(31)
Hycast Technology Shanghai Co., Ltd
FoU
100 %
3
-
-
33
2
-
-
-
Kina og Hong Kong Totalt
839
4
-
6 023
309
83
80
561
Kroatia
Hydro Building Systems Croatia d.o.o.
Produksjon av byggesystemer
100 %
12
-
21
-
-
-
-
2
Kroatia Totalt
12
-
21
-
-
-
-
2
Tjekkiske republikk
Hydro Building Systems Czechia sro
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
5
-
-
-
-
-
-
6
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Tjekkiske republikk Totalt
5
-
-
-
-
-
-
6
Danmark
Hydro Extrusion Denmark A/S
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
260
4
9 533
1 595
10
2
-
400
Hydro Holding Denmark A/S
Holdingselskap
100 %
-
-
5
-
20
(4)
(7)
1 738
Hydro Precision Tubing Tønder A/S
Produksjon av aluminiumsrør
100 %
415
19
5 004
1 773
(25)
(4)
-
541
Hydro Rein Solar Holding DK 1 ApS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Solar BidCo DK 1 ApS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Solar General Partner DK 1 ApS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Solar 1 K/S
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
(1)
-
-
-
Hydro Rein Solar Holding DK 2 ApS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Solar BidCo DK 2 ApS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Solar General Partner DK 2 ApS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Solar 2 K/S
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Danmark Totalt
675
23
14 542
3 368
5
(6)
(7)
2 679
Estland
Hydro Extrusion Baltics AS
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
9
-
46
91
7
1
-
26
Estland Totalt
9
-
46
91
7
1
-
26
Finland
Hydro Extrusion Finland Oy
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
9
-
-
118
6
1
1
28
Finland Totalt
9
-
-
118
6
1
1
28
Frankrike
Extrusion Services S.a.r.l
Resirkulering
100 %
50
-
-
1 059
30
5
-
292
Hydro Building Systems France Sarl
Produksjon av byggesystemer
100 %
965
44
-
3 886
219
60
4
711
Hydro Extrusion Albi SAS
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
231
7
-
1 084
44
15
4
108
Hydro Extrusion Lucé/Châteauroux SAS
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
269
10
7 345
864
(142)
(6)
1
(241)
Hydro Extrusion Puget SAS
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
139
10
448
740
(53)
9
1
(24)
Hydro Holding France SAS
Holdingselskap
100 %
3
-
-
-
250
(54)
-
(414)
Hydro Tool Center SAS
Leverandør av verktøy- og
reservedel-tjenester
100 %
4
-
769
48
-
-
-
5
Hydro Shared Services France
Støttetjenester
100 %
10
-
-
-
1
-
-
6
Hydrovolt France SAS
Batteries
-
-
-
-
(2)
-
-
(2)
Frankrike Totalt
1 671
71
8 562
7 681
347
30
10
439
Tyskland
Hydro Extrusion Deutschland GmbH
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
407
39
-
1 818
(93)
(1)
-
129
Hydro Building Systems Extrusion GmbH
Produksjon av byggesystemer
100 %
115
6
-
830
39
-
-
(1)
Hydro Extrusion Offenburg GmbH
Produksjon av ekstruderte
komponenter
100 %
252
-
-
929
40
(3)
-
100
Hydro Extrusion Lüdenscheid GmbH
Holdingselskap
100 %
201
3
-
734
(138)
(5)
7
(218)
Hydro Building Systems Germany GmbH
Produksjon av byggesystemer
100 %
324
15
2 776
1 644
(52)
-
-
151
Eugen Notter GmbH
Produksjon av byggesystemer
100 %
26
1
-
34
1
-
(1)
35
Eduard Hueck GmbH & Co. KG
Moderselskap
100 %
-
-
-
13
80
13
2
216
Hydro Aluminium Deutschland GmbH
Holdingselskap
100 %
80
1
-
(1)
944
177
30
3 781
Hueck Geschäftsführungsgesellschaft mbH
Moderselskap
100 %
-
-
-
-
-
-
-
7
Hydro REIN Energy Solutions Germany Gmbh
9)
Fornybar energi
-
-
-
-
-
(13)
-
(1)
-
Hydro Holding Offenburg GmbH
Holdingselskap
100 %
47
-
-
29
(42)
(76)
(11)
485
Hydro Building Systems Lüdenscheid GmbH
Moderselskap
100 %
169
4
-
809
(57)
-
-
(230)
Hydro Building Systems Coating GmbH
Produksjon av byggesystemer
100 %
87
4
-
104
(3)
(1)
-
30
Hydro Aluminium Gießerei Rackwitz GmbH
Resirkulering
100 %
89
5
-
1 518
(111)
10
-
110
Hydro Aluminium High Purity GmbH
Høyraffinert aluminiumproduksjon
100 %
62
4
-
395
(39)
(6)
-
73
VAW-Innwerk Unterstützungs -Gesellschaft GmbH
Pensjonskassen
80 %
-
-
-
-
(268)
(112)
-
35
Hydro Aluminium Recycling Deutschland GmbH
Resirkulering
100 %
25
5
-
345
(46)
-
-
102
Tyskland Totalt
1 884
87
2 776
9 201
242
(5)
27
4 804
Hellas
Hydro Building Systems A.E.
Under avvikling / Under oppsigelse
100 %
-
-
-
-
1
-
-
(46)
Hellas Totalt
-
-
-
-
1
-
-
(46)
Ungarn
Hydro Extrusion Hungary Kft
Produksjon av ekstruderte
komponenter og støttetjenester
100 %
1 675
20
47 235
2 514
(122)
51
62
130
Alumetal Group Hungary Kft
Resirkulering
100 %
99
-
680
870
(126)
(2)
2
79
Ungarn Totalt
1 774
20
47 915
3 384
(248)
49
64
209
India
Hydro BS India Private Limited
Støttetjenester og produksjon av
byggesystemer
100 %
254
10
-
150
35
-
1
12
India Totalt
254
10
-
150
35
-
1
12
Italia
Hydro Aluminium Metal Products S.r.l.
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
2
-
-
5
1
-
-
24
Hydro Building Systems Italy S.P.A.
Produksjon av byggesystemer
100 %
189
3
-
1 084
113
14
6
(134)
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Hydro Extrusion Italy S.r.l.
Produksjon av ekstruserte
komponenter
100 %
243
11
-
1 682
17
20
(1)
165
Hydro Building Systems Atessa s.r.l.
Produksjon av byggesystemer
100 %
154
6
-
1 205
53
10
3
242
Italia Totalt
588
20
-
3 976
185
45
8
297
Japan
Hydro Aluminium Japan KK
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
5
-
-
207
22
7
3
86
Japan Totalt
5
-
-
207
22
7
3
86
Litauen
Hydro Building Systems Lithuania UAB
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
10
-
-
-
2
-
-
36
Hydro Extrusion Lithuania UAB
11)
Produksjon av ekstruserte
komponenter
-
-
-
-
29
1
-
-
-
Litauen Totalt
10
-
-
29
3
1
-
36
Luxembourg
Hydro Aluminium Clervaux S.A.
Resirkulering
100 %
65
-
-
1 827
21
5
8
234
Luxembourg Totalt
65
-
-
1 827
21
5
8
234
Mexico
Hydro Precision Tubing Monterrey S. de R.L. de C.V.
Produksjon av aluminiumsrør
100 %
190
-
5
182
23
8
12
116
Hydro Precision Tubing Reynosa S. de R.L. de C.V.
Produksjon av ekstruserte
komponenter og aluminiumsrør
100 %
303
10
2 951
205
14
2
5
67
Mexico Totalt
493
10
2 956
387
37
11
17
183
Marokko
Hydro Building Systems France Sarl (Branch)
Produksjon av byggesystemer
100 %
-
-
-
-
-
-
-
(7)
Marokko Totalt
-
-
-
-
-
-
-
(7)
Nederland
Hydro Aluminium Brasil Investment B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
-
-
-
(251)
Hydro Albras B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
23
-
(1)
-
-
-
Enerein Holding BV
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro REIN Feijão Solar Holding B.V.
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Norsk Hydro Holland B.V.
Holdingselskap
100 %
9
-
22
31
2 932
35
90
6 176
Hydro Aluminium Qatalum Holding B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
923
2
-
1 651
Hydro REIN Feijão Holding B.V
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
13
3
-
-
Hydro REIN Irupé Holding B.V.
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro REIN Netherlands B.V.
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
(2)
-
-
-
Hydro Aluminium Investment B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Rein Vista Alegre Holding B.V.
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Paragominas B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Extrusion Netherlands B.V.
Holdingselskap
100 %
565
23
-
3 005
80
18
-
1 097
Hydro Building Systems Netherlands B.V.
Produksjon av byggesystemer
100 %
8
-
-
-
9
2
-
17
Hydro Aluminium Netherlands B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
93
-
-
486
Hydro Aluminium Pará B.V.
Holdingselskap
100 %
-
-
-
-
-
-
-
482
Hydro REIN Boa Sorte Holding B.V.
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
4
1
-
-
Nederland Totalt
582
23
45
3 037
4 051
61
89
9 658
Norge
Hycast AS
FoU
100 %
67
4
-
503
58
12
18
249
Hydro Aluminium AS
Produksjon av primæraluminium
100 %
2 534
684
637 837
65 747
13 959
1 810
1 509
29 558
Hydro Energi AS
Vannkraftproduksjon
100 %
358
16
18 964
10 060
1 838
1 189
1 477
8 659
Hydro Energi Anode AS
Batteri
100 %
-
-
-
-
(10)
-
-
(10)
Hydrovolt AS
Batteri
68 %
71
-
-
21
(51)
53
-
(353)
Hydro Energi Invest AS
Holdingselskap
100 %
-
-
2 703
-
(1 323)
(99)
-
(1 344)
Hydro Extruded Solutions AS
Holdingselskap
100 %
47
2
428 921
-
1 730
88
57
(590)
Hydro Extrusion Norway AS
Produksjon av ekstrudering
100 %
99
7
-
489
8
4
6
85
Hydro Kapitalforvaltning AS
Holdingselskap
100 %
4
-
-
15
-
-
-
2
Hydro Vigelands Brug AS
Høyraffinert aluminiumproduksjon
100 %
35
3
3 713
144
12
-
-
151
Hydro REIN AS
9)
Overført til Hydro REIN JV
50 %
-
2
(2)
-
32
-
Hydro REIN Holding AS
Holdingselskap
100 %
-
-
44
126
74
36
-
(35)
Industriforsikring AS
Forsikring
100 %
4
1
-
209
(62)
(32)
29
895
Norsk Hydro ASA
Moderselskap
100 %
384
14
-
76
12 874
83
59
26 950
Hydro REIN Invest AS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
98
17
4
-
-
Hydro Rein Norway Holding AS
Fornybar energi
100 %
-
-
-
-
(20)
(3)
1
(1)
Hydro REIN Energy Solutions AS
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
3
(22)
(3)
-
-
Svelgfos AS
Krafthandel og energitjenester
100 %
-
-
-
-
-
-
-
1
Sør-Norge Aluminium AS
Produksjon av primæraluminium
100 %
378
146
72 516
4 567
727
159
206
3 415
Hydro HAVRAND AS
Hydrogen
100 %
-
-
2
17
(33)
(7)
-
-
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Norge Totalt
3 981
877
1 164 700
82 205
29 775
3 292
3 393
67 632
Oman
Hydro Building Systems Middle East (FZC) LLC
Produksjon av byggesystemer
99 %
-
-
-
-
1
-
-
27
Oman Totalt
-
-
-
-
1
-
-
27
Polen
Hydro Building Systems Poland Sp. z o.o.
Produksjon av ekstrudering
100 %
42
-
-
38
(8)
1
1
(13)
Hydro Extrusion Poland Sp. z o.o.
Produksjon av ekstrudering
100 %
1 398
1
4
3 126
(64)
(39)
(59)
1 264
Alumetal Poland Sp. z o.
Resirkulering
100 %
424
-
1 085
4 259
(21)
(96)
8
1 525
Alumetal S.A
Resirkulering
100 %
63
-
6
47
75
(14)
-
1 639
T+S Sp. z o.o.
Resirkulering
100 %
3
-
34
10
1
-
-
18
Polen Totalt
1 930
1
1 129
7 481
(17)
(149)
(50)
4 434
Portugal
Hydro Aluminium Extrusion Portugal HAEP S.A.
Produksjon av ekstrudering
100 %
103
23
-
626
(25)
(5)
-
143
Hydro Building Systems Portugal (HBSPT) SA
Produksjon av byggesystemer
100 %
65
-
-
309
42
18
10
100
Portugal Totalt
168
23
-
935
17
12
10
243
Serbia
Hydro Building Systems Beograd d.o.o.
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
3
-
-
-
-
-
-
-
Serbia Totalt
3
-
-
-
-
-
-
-
Singapore
Hydro Aluminium Asia Pte. Ltd.
Trading
100 %
20
-
51
14 482
149
16
7
494
Hydro Holding Singapore Pte. Ltd.
Holdingselskap
100 %
22
-
4
58
(13)
-
-
(373)
Singapore Totalt
42
-
55
14 540
136
16
7
121
Slovakia
Hydro Extrusion Slovakia a.s.
Produksjon av ekstrudering
100 %
370
1
-
852
(21)
(4)
(5)
42
Slovalco a.s.
Resirkulering
55 %
184
-
-
1 139
76
11
(2)
208
ZSNP DA, s.r.o.
Transport
55 %
-
-
-
2
1
-
-
1
Slovakia Totalt
554
1
-
1 993
56
8
(6)
251
Sør Afrika
Technal Systems South Africa (Pty) Ltd.
Under avvikling / Under oppsigelse
100 %
-
-
-
-
-
-
(14)
Sør Afrika Totalt
-
-
-
-
-
-
-
(14)
Spania
Hydro Aluminium Iberia S.A.U
Resirkulering
100 %
80
1
-
1 545
38
(5)
(25)
1 050
Hydro Building Systems Spain S.L.U.
Produksjon av byggesystemer
100 %
274
1
-
886
9
(10)
1
9
Hydro Extrusion Spain S.A.U.
Produksjon av ekstrudering
100 %
346
10
-
1 740
58
178
(3)
917
Hydro REIN Energy Solution Spain
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Torija S.L.U
Resirkulering
100 %
-
-
-
-
-
-
-
72
Spania Totalt
700
12
-
4 172
104
163
(27)
2 047
Sverige
Hydro Building Systems Sweden AB
Produksjon av byggesystemer
100 %
119
-
49
761
52
1
-
15
Hydro Extruded Solutions AB
Holdingselskap og FoU
100 %
7
-
2 690
3
675
25
49
3 144
Hydro Extrusion Sweden AB
Produksjon av ekstrudering
100 %
832
5
-
2 993
10
5
-
(459)
Hydro Rein Energy Services AB
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
1
(1)
-
-
-
Hydro REIN Solar Holding AB
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro REIN Solar 1 AB
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
(4)
-
-
-
Hydro REIN Solar 2 AB
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro REIN Sweden AB
9)
Overført til Hydro REIN JV
-
-
-
-
-
(4)
-
-
-
Sverige Totalt
958
5
2 739
3 758
727
31
49
2 701
Sveits
Hydro Aluminium International SA
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
16
1
1 391
31 558
668
97
105
788
Hydro Building Systems Switzerland AG
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
44
3
-
468
82
15
19
107
Sveits Totalt
60
4
1 391
32 026
750
112
124
895
Tyrkia
Hydro Yapi Sistem Sanayi VE Ticaret AS
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
24
-
857
59
(9)
(2)
-
(3)
Tyrkia Totalt
24
-
857
59
(9)
(2)
-
(3)
Forente Arabiske
Emirater
Hydro Building Systems Middle East FZE
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
-
-
-
81
1
-
-
1
Forente Arabiske Emirater Totalt
-
-
-
81
1
-
-
1
Storbritannia
Hydro Aluminium Deeside Ltd.
Resirkulering
100 %
57
1
-
1 331
32
8
-
569
Hydro Building Systems UK Ltd.
Produksjon av byggesystemer
100 %
114
1
387
605
2
(3)
-
302
Hydro Components UK Ltd.
Inaktivt
100 %
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Aluminium UK Ltd.
Produksjon av ekstrudering
100 %
597
1
772
1 821
(329)
(26)
-
(74)
Hydro Holdings UK Ltd.
Holdingselskap
100 %
1
-
-
1
1
-
-
79
Hueck UK Ltd.
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
-
-
170
-
(3)
(1)
-
2
Storbritannia Totalt
769
3
1 329
3 758
(297)
(22)
-
879
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
USA
EMC Ashtabula Inc
Inaktivt
100 %
-
-
-
-
2
(1)
-
(3 176)
EMC Metals Inc
Inaktivt
100 %
-
-
-
-
(26)
1
-
1 014
Hydro Aluminium Metals USA, LLC
Resirkulering og salg
100 %
100
-
-
8 331
(4)
103
-
(1 066)
Hydro Building Systems North America LLC
Salgs- og markedsføringsselskap
100 %
2
-
-
36
(2)
-
-
(46)
Hydro Extrusion Portland Inc.
Produksjon av ekstrudering
100 %
273
-
-
1 578
(13)
(27)
-
(334)
Hydro Extrusion USA LLC
Produksjon av ekstrudering
100 %
4 812
13
-
24 695
119
(193)
1
1 729
Hydro Holding North America Inc.
Holdingselskap
100 %
-
-
30 239
-
145
94
46
3 922
Norsk Hydro USA LLC
Myndighetskontakt
100 %
-
-
-
-
-
-
-
-
Hydro Precision Tubing Louisville Inc.
Inaktivt
100 %
-
-
-
-
(1)
-
-
(280)
Hydro Precision Tubing Monterrey LLC
Produksjon av aluminiumsrør
100 %
-
-
-
685
47
(5)
-
610
Hydro Precision Tubing USA LLC
Produksjon av aluminiumsrør
100 %
392
-
-
1 898
48
4
-
(588)
USA Totalt
5 579
13
30 239
37 223
315
(24)
47
1 787
Sum elimineringer, ikke-kontrollerte eierinteresser, goodwill og merverdier ikke tilhørende spesifikke juridiske enheter
(92 300)
(29 609)
(929)
-
(56 113)
Total virksomheter under felles kontroll
-
55
(1)
-
14 611
Totalt alle land
32 031
1 729
1 390 434
203 636
8 862
3 822
4 719
59 749
1)
En utvidet tabell som dekker GRI 207 skatterapproteringskrav finnes på www.hydro.com.
2)
Antall ansatte er basert på den juridiske enheten hver ansatt er ansatt i. Dette kan avvike fra antall ansatte etter arbeidsland, som er rapportert i Noter om egen arbeidsstyrke. Tallene er per 31. desember 2024.
3)
Inntekter består av eksterne og interne inntekter fra salg av produkter og tjenester, og realiserte og urealiserte resultater fra derivater knyttet til salg av produkter. Eliminering av salg til andre Hydro-selskaper presenteres på samlet basis i «Elimineringer». Inntektene i denne rapporten
tilsvarer inntektene i Hydros konsernregnskap. Betalinger inkluderer oppgjør av skatteforpliktelser med skattefradrag generert fra andre betalinger til føderale myndigheter.
4)
For sammensetning av resultat før skatt vises det til konsernresultatregnskap og tilhørende noter.
5)
For en beskrivelse og sammensetningen av inntektsskatt vises det til konsoliderte resultatregnskap og tilhørende noter.
6)
Innbetalt inntektsskatt representerer faktiske utbetalinger i løpet av året uavhengig av hvilket år skatten gjelder. I noen skatteregimer, inkludert Brasil, inkluderer skattebetalinger oppgjør av skatteforpliktelser med skattefradrag generert fra andre betalinger til føderale myndigheter.
7)
Opptjent overskudd består av akkumulerte gevinster og tap, fratrukket utdelt overskudd sett fra den juridiske enhetens synspunkt. Tilbakeholdt overskudd som eksisterer i selskapene på tidspunktet for Hydros oppkjøp trekkes fra i «Elimineringer». I tillegg består «Elimineringer» av
urealiserte gevinster i transaksjoner mellom Hydro-selskaper.
8)
Hydro Aluminium Australia Pty Ltd eier Hydros eierandel i smelterverket Tomago, en felleskontrollert driftsordning.
9)
Hydro Rein ble solgt 24. juni 2024 og etablert som Hydro Rein JV fra samme dato.
10)
Hydro Aluminium Canada & Co. Ltd. brukes til å rapportere Hydro-delen av virksomheten for Aluminerie Alouette Inc, et joint venture.
11)
Hydro Extrusion Lithuania UAB ble solgt 28. mars 2024.
Land-for-land
rapportering
1.
2.
3.
4.
5. Bærekraft
6.
7.
Enhetsbeskrivelser
I tabellen over er det en kort beskrivelse av de viktigste aktivitetene i hvert selskap. Noen av enhetene kan også ha noen av aktivitetene som er listet opp under.
Kort beskrivelse
Hovedaktivitet
Aluminaraffinering
Raffinering av bauksitt til alumina. Hydro driver aluminaraffineriet Alunorte
Bauksittutvinning
Utvinning av bauksitt, råmaterialet for aluminiumproduksjon. Hydro har kun en konsoliderte bauksittgruve
Produksjon av byggesystemer
Produksjon av byggesystemer der alumnium inngår
Økonomistyring og ledelse
Koordinering og organisering av Hydros forretningsvirksomhet
Produksjon av pressformer
Produksjon for pressformer for ekstrudering av aluminiumprofiler
Inaktiv
Hydro-virksomhet uten forretningsvirksomhet i rapporteringsperioden
Produksjon av ekstruderte komponenter
Videre bearbeiding av ekstruderte komponenter
Høyraffinert aluminiumproduksjon
Aluminiumproduksjon med renhet på minimum 99,99 prosent
Holdingselskap
Holding & Finansiering. Eier aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter. Administrative -, ledelses- eller støttetjenester
Vannkraftproduksjon
Produksjon og drift av vannkraft
Hydrogen
Utvikling av hydrogen basert på fornybar energi
Under avvikling / Under oppsigelse
Drift under avvikling eller oppsigelse
Forsikring
Egen forsikringsvirksomhet
Morselskap
Selskap som har en kontrollerende eierandel i et annet selskap
Pensjonskasse
Ansattes pensjonskasse
Krafthandel
Handel av kraftinstrumenter og energitjenester
Produksjon av aluminiumrør
Produksjon av ekstruderte aluminiumsrør, flerportsrør og sveisede rør
Primæraluminiumproduksjon
Inkluderer en eller flere primæraluminiumfabrikker, og kan inkludere stløperi, anodeproduksjon, og/eller FoU-aktiviteter.
Myndighetskontakt
Hydros kontorer for myndighetskontakt i Brüssel og USA
Eiendomsforvaltning
Forvaltning og utvikling av eiendom. Eier av land og infrastruktur
Resirkulering
Anlegg for omsmelting av standard ingot, prosess skrap og/eller brukt skrap
Fornybar energi
Planlagte og pågående produksjoner av fornybar energi
FoU
Forsknings- og utviklingsaktiviteter
Salgs- og markedsføringsselskap
Salg, markedsføring og distribusjonskontor
Støttetjenester
Administrative og andre støttetjenester
Leverandør av verktøy- og reservedel -tjenester
Leverandør av verktøy- og reservedel -tjenester, i tillegg til administrativ støtte
Tradingselskap
Salg, markedsføring og distribusjon av støperiprodukter
Transport
Transport av råmaterialer på togskinner
NUES
Styrets redegjørelse for
eierstyring og selskapsledelse
Dette kapittelet gir en detaljert redegjørelse for hvordan Norsk Hydro
ASA (“Hydro” eller “selskapet”) følger Norsk anbefaling for eierstyring
og selskapsledelse (“anbefalingen”) datert 14. oktober 2021 (“NUES-
rapporten” eller “Rapporten”). Informasjon som Hydro må oppgi i
henhold til regnskapslovens paragraf 3-3b er også inkludert.
Styret i Hydro (“Styret”) støtter prinsippene for god eierstyring og
selskapsledelse. Anbefalingen dekker 15 temaer, som alle er inkludert
i denne rapporten, og beskriver Hydros etterlevelse av anbefalingen.
Aksjeeier og andre interessenter bes merke seg at selv om rapporten
tar sikte på å gi en oversikt over hvordan selskapet har organisert sin
eierstyring og selskapsledelse, kan rapporten henvise til mer detaljert
informasjon andre steder i den integrerte årsrapporten eller på
selskapets nettsted. Relevante referanser er inkludert gjennomgående
og etter behov.
Mer utfyllende informasjon finnes på
selskapets nettsider
.
Avvik fra anbefalingen
Etterlevelse av anbefalingen er basert på et “følg eller forklar” -prinsipp.
Dette innebærer at selskapet må redegjøre for eventuelle avvik fra
anbefalingen, og forklare hvilke alternative løsninger selskapet har
valgt. Dette inkluderer å forklare hvilken alternativ løsning bedriften har
valgt. Etter Styrets beste skjønn har selskapet tre avvik fra
anbefalingen. Dette inkluderer ett avvik fra punkt 6, ett fra punkt 8 og
ett fra punkt 14. Alle disse avvikene forklares nedenfor og under
relevant punkt i denne rapporten.
Punkt 6. Generalforsamlingen
Hydro har ett avvik fra dette punktet
:
“Påse at styret ... er til stede i generalforsamlingen”:
Hele styret har normalt ikke vært tilstede på generalforsamlingen.
Sakene som har vært til behandling på generalforsamlingen har
tidligere ikke gjort dette nødvendig. Styrets leder er alltid detagende
for å presentere årsrapporten og besvare eventuelle spørsmål fra
aksjeeierne. Alle Styrets medlemmer oppfordres til å delta på
selskapets generalforsamling, enten fysisk eller elektronisk.
Punkt 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
Hydro har ett avvik fra dette punktet:
Generalforsamlingen skal velge
styrelederen.
Det fremgår imidlertid av Allmennaksjeloven § 6-1(2) at styret alltid
skal velge sin leder hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha
bedriftsforsamling. Styret velger styreleder for inntil to år av gangen.
Punkt 14. Selskapsovertakelse:
Hydro har ett avvik fra dette punktet: “
Styret bør ha utarbeidet
hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle
overtakelsestilbud.
”
Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for
håndtering av overtakelsesbud. Bakgrunnen for dette er at den norske
stat ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 34, 26 prosent av
aksjene i Hydro (per 31.12.2024) og Nærings- og fiskeridepartementet
har gjennom Eierskapsmeldingen (Stortingsmelding nr. 6 (2022-2023))
gitt uttrykk for langsiktig eierskap i selskapet med formål om å beholde
et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i
Norge, jfr. Eierskapsmeldingen (Stortingsmelding nr. 6 (2022-2023) s.
44.
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Hydro følger den nyeste utgaven av norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse, datert 14. oktober 2021. Hydro følger internasjonal
beste praksis ved utarbeidelse av konstituerende dokumenter og
globale direktiver, og Styret fører aktivt og jevnlig tilsyn med temaet
eierstyring og selskapsledelse. Styret mener det er en klar
sammenheng mellom god eierstyring og selskapsledelse og det å
skape langsiktige aksjonærverdier.
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltning av selskapet, og
skal føre tilsyn med selskapets daglige ledelse og virksomheten for
øvrig. Styret mener at god eierstyring og selskapsledelse er av
avgjørende betydning for størst mulig verdiskaping over tid, til beste
for Hydros ansatte, aksjeeiere og andre interessenter, og er opptatt av
å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse i
hele konsernet. Styret godkjente denne redegjørelsen på styremøtet
13. februar 2025 gjennom signering av den integrerte årsrapporten.
2. Hydros virksomhet
Hydro er et globalt aluminiumselskap med produksjon, salgs- og
handelsvirksomhet i hele verdikjeden fra bauksitt, alumina og energi til
produksjon av primæraluminium, ekstruderte produkter, og
resirkulering. Med base i Norge, har selskapet om lag 32 000 ansatte
involvert i aktiviteter i 40 land på alle kontinenter. En detaljert
beskrivelse av Hydros virksomhet finnes i seksjonen «Hydros
virksomhet» i den integrerte årsrapporten.
Selskapets formål, uttrykt i paragraf 2 i vedtektene, er å drive industri,
handel og transport, og å utnytte energi og råstofforekomster, samt å
drive annen virksomhet i forbindelse med dette formålet. Hydro ønsker
å skape verdier ved å ta en ledende rolle i det grønne skiftet. Med
dette som utgangspunkt arbeider selskapet for å styrke lokale
relasjoner, lokalsamfunn og samarbeidspartnere gjennom opplæring
og medbestemmelse. Hydro har som mål å ivareta sikkerheten for
våre ansatte og ha et skadefritt arbeidsmiljø. Selskapets
forretningsaktiviteter kan også drives ved deltakelse i eller samarbeid
med andre selskaper.
Styret er ansvarlig for selskapets verdiskaping, og fastsetter og fører
tilsyn med selskapets mål, strategier og risikoprofiler. Disse evalueres
minst årlig. Styrets strategiske planlegging og beslutninger danner
grunnlag for at selskapets ledelse kan forberede og gjennomføre
investeringer og strukturelle tiltak.
Styret fører også tilsyn for at Hydro har formålstjenlige globale
direktiver for risikostyring, HMS, personalledelse, samfunnsansvar og
menneskerettigheter. Bærekraft, inkludert miljø og klimaendringer,
samfunnsansvar, mangfold, helse, sikkerhet og arbeidsmiljø og
etterlevelse er integrert i konsernets risikostyrings- og
strategiprosesser, og står sentralt i Styrets vurderinger og
beslutningstaking i løpet av året. Tilnærmingen er nærmere omtalt i
konsernets integrerte årsrapport der det er aktuelt, og det henvises til
bærekraftsrapporten.
Se Hydros vedtekter på
selskapets nettside
3. Selskapskapital og utbytte
Hydros selskapskapital er etter Styrets oppfatning tilpasset konsernets
mål, strategi og risikoprofil.
Hydros utbyttepolitikk gir uttrykk for selskapets ambisjon om å øke
avkastningen til aksjonærene over forretningssyklusen.
Utbyttepolitikken er å utbetale minst 50 prosent av justert resultat etter
skatt over forretningssyklusen, med 1,25 kroner per aksje som
minimumsnivå. Hydro tar sikte på en justert netto gjeld på rundt 25
milliarder kroner over forretningssyklusen. Utbyttepolitikken i
kombinasjon med kapitalstrukturmålet er etter styrets oppfatning klar
og forutsigbar. Se også note 7.1 til årsregnskapet for mer informasjon
om kapitalforvaltning og kontantforvaltning.
Utbytte per aksje foreslås av Styret, basert på Hydros utbyttepolitikk,
og godkjennes av generalforsamlingen. I 2024 foreslo Styret overfor
generalforsamlingen 7. mai 2024 utdeling av et kontantutbytte på 2,5
kr per aksje, og dette ble godkjent av generalforsamlingen.
I tråd med gjeldende lovgivning kan Styret få fullmakt fra
generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Hydro-aksjer i markedet eller
NUES
øke aksjekapitalen. Mandat som gis til Styret for å øke selskapets
aksjekapital eller kjøpe tilbake egne aksjer har normalt et definert
formål, i tråd med gjeldende lovgivning, og varigheten for slike
fullmakter er normalt frem til dato for neste årlige generalforsamling.
Fullmakt til å kjøpe tilbake selskapets egne aksjer ble gitt til Styret av
selskapets årlige generalforsamling 7. mai 2024. Fullmakten ble gitt i
samsvar med gjeldende lover og regler, og den er også registrert i
Foretaksregisteret.
Fullmakten som ble gitt av generalforsamlingen innebærer at Styret
kan erverve aksjer i Norsk Hydro ASA med pålydende verdi på inntil
109 800 000 kroner i markedet og fra Nærings- og
fiskeridepartementet, fordelt på inntil 100 000 000 aksjer. Aksjene vil
bli gjenstand for påfølgende sletting. Det er en forutsetning for alle
tilbakekjøp og påfølgende sletting av aksjer at Nærings- og
fiskeridepartementets eierandel på 34,26 prosent ikke endres som
følge av nevnte tilbakekjøp og sletting av aksjer. Ervervede aksjer er
gjenstand for betingelser som til enhver tid er fastsatt av Styret. Minste
og høyeste beløp som kan betales per aksje skal være henholdsvis 20
og 150 kroner. Fullmakten gitt av generalforsamlingen er gyldig fra 7.
mai 2024 til generalforsamlingen i 2025, men senest 30. juni 2025.
På selskapets generalforsamling i mai 2025 vil selskapets aksjeeiere
få en redegjørelse for innholdet i den gjeldende fullmakten og status i
tilbakekjøpsprogrammet. Transaksjoner som foretas som del av
eksisterende tilbakekjøpsprogram gjennomføres på Oslo Børs, med
løpende kunngjøring via børsmeldinger og på selskapets nettsider. Se
også NUES punkt 4 om Likebehandling av Aksjeeier.
Innkalling, vedlegg og protokoll fra generalforsamlingen finnes på
Hydros nettside
.
Referanser:
kapittelet
4. Likebehandling av aksjeeiere
Hydro har én aksjeklasse. Alle aksjene har de samme rettighetene.
Transaksjoner i egne aksjer foretas vanligvis på børs. Tilbakekjøp av
egne aksjer gjøres til gjeldende kurs i markedet.
Transaksjoner som gjennomføres som del av det eksisterende
tilbakjøpsprogrammet, basert på fullmakt gitt til Styret fra
generalforsamlingen 7. mai 2024, gjennomføres på Oslo Børs, med
løpende kunngjøringer via børsmeldinger og på selskapets nettsider.
Innløsning av aksjer fra den norske stat utføres til samme prisvilkår
som for tilbakekjøp som utføres via børsen. Hydro gjennomfører
tilbakekjøpene via et eksternt bankmandat og i samsvar med EUs
markedsmisbruksforordning (EU Market Abuse Regulation, EU
596/2014 (MAR). 5.
Personer som eier aksjer fem virkedager før generalforsamlingen, har
rett til å delta og stemme på generalforsamlingen.
Salg av aksjer til ansatte skjer med rabatt i forhold til markedsverdi. Se
også punkt 6.
Styrets kontakt med investorer går normalt gjennom ledelsen. Under
spesielle omstendigheter kan Styret, representert ved styreleder, ha
direkte dialog med investorer.
Reguleringen av aksjeemisjoner og fortrinnsretter er beskrevet i
selskapets vedtekter.
Når det gjelder selskapets transaksjoner med tilknyttede parter
kommer også IFRS (International Financial Reporting Standards) i
tillegg til de obligatoriske kravene i Allmennaksjeloven §§3-9 and 3-10
flg. Se også punkt 9.
Staten som eier
Staten, representert ved Nærings - og fiskeridepartementet, eide 34,26
prosent av Hydros samlede utstedte aksjer per 31. desember 2024.
Hydro har jevnlig møter med departementet. Temaer som diskuteres
er blant annet Hydros økonomiske og strategiske utvikling, bærekraft
og statens forventninger til resultater og avkastning på investeringer.
Møtene gjennomføres på linje med det som er vanlig praksis mellom
allmennaksjeselskaper og dets største aksjeeiere. Møtene
gjennomføres i samsvar med krav som følger av selskapets vedtekter
og gjeldende lovverk, ikke minst hva angår likebehandling av
aksjeeiere. Som aksjeeier har staten som hovedregel ikke tilgang på
mer informasjon enn det som er tilgjengelig for andre aksjeeiere. Hvis
statlig deltakelse er nødvendig og regjeringen må søke godkjenning
fra Stortinget), kan det være nødvendig å gi departementet
“innsideinformasjon”, jf. EUs markedsmisbruksforordning (EU
596/2014). Hvorvidt dette er nødvendig, vil alltid bli nøye vurdert i
hvert enkelt tilfelle. I slike tilfeller er staten gjenstand for de regler og
forskrifter som gjelder for behandling av slik informasjon.
Referanser: Les mer om de største aksjeeierne i kapittelet
arbeidsetikk finnes på
Hydro.com/principles
, og Hydros vedtekter er
tilgjengelig på
Hydro.com/governance
. Se også
til konsernregnskapet.
5. Fri omsettelighet
Hydro-aksjen er fritt omsettelig, og det er ingen
stemmerettsbegrensninger knyttet til aksjen. Den er blant de mest
omsatte aksjene ved Oslo Børs og gjenstand for effektiv
kursfastsettelse. Gjennom Nærings- og fiskeridepartementet eide den
norske staten 34,26 prosent av aksjene i Hydro per 31. desember
2024, mens Folketrygdfondet eide 6,94 prosent. Aksjeeierskapet er
basert på informasjon fra Verdipapirsentralen (VPS) per 31. desember
2024. En aksjeeiers registrerte beholdning kan variere som følge av
utlån av aksjer.
Referanser:
kapittelet
6. Generalforsamling
Generalforsamlingen, som alle aksjeeiere inviteres til, er selskapets
øverste organ. Selskapets vedtekter vedtas av generalforsamlingen.
Selskapets aksjeeiere utøver sin myndighet på generalforsamlingen.
Personer som eier aksjer den femte virkedagen før
generalforsamlingen, har rett til å delta og stemme på
generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmakt.
Generalforsamlingen velger aksjonærrepresentanter til styret og
fastsetter godtgjørelse til styret, Videre velger den selskapets eksterne
revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Den godkjenner også
selskapets årsregnskap og årsberetning, herunder styrets foreslåtte
utbytte. Generalforsamlingen velger også valgkomiteen og fastsetter
deres godtgjørelse og behandler andre saker som er oppført i
innkallingen til møtet. Aksjeeiere kan, minst fire uker før ordinær
generalforsamling, skriftlig be om at forslag til vedtak legges fram for
generalforsamlingen, eller at saker legges til dagsorden.
Årlig Generalforsamling ble avholdt 7. mai 2024 som fysisk møte ved
selskapets hovedkontorer på Vækerø i Oslo, med elektronisk
stemmegiving og med mulighet for aksjeeierne til å delta digitalt. Til
sammen var 79,09 prosent av den samlede aksjekapitalen
representert.
Innkallingen til generalforsamlingen med relevante vedlegg publiseres
normalt på Hydro.com minst tre uker før generalforsamlingen
avholdes, og sendes aksjeeierne og nominerte senest tre uker før
generalforsamlingen avholdes.
Innkallingen til generalforsamlingen gir informasjon om de prosedyrer
aksjeeierne må følge for å kunne delta og stemme på
generalforsamlingen. Innkallingen angir også:
●
fullmaktsskjema
NUES
●
generalforsamlingen skal behandle
●
være tilgjengelig
Følgende informasjon er tilgjengelig på hydro.com:
●
generalforsamlingen
●
behandles av generalforsamlingen, alternativt merknader til saker
der det ikke foreslås noe vedtak
●
Styrets mål er at vedtak og underlagsinformasjon som sendes ut, er
tilstrekkelig detaljert, dekkende og konkret slik at aksjeeierne kan ta
stilling til de saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på
generalforsamlingen, må gi selskapet beskjed om dette to virkedager
før generalforsamlingen finner sted. jf. aksjeloven § 5-3.
Aksjeeiere som ikke selv kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt.
Styret kan oppnevne en person som kan stemme for aksjeeierne som
fullmektig, normalt styrets leder. Det er mulig å stemme elektronisk på
forhånd
Generalforsamlingen stemmer på hver enkelt av kandidatene som er
foreslått til verv i selskapets styre og valgkomité. Fullmaktskjemaet for
utnevnelse av fullmektig gi mulighet til separat stemmegivning i hver
av sakene som skal behandles, og for kandidatene som er nominert til
valg.
Selskapets generalforsamling ledes av en uavhengig leder. På
generalforsamlingen 7. mai 2024, ble møtet ledet av advokat Anne
Lise Ellingsen Gryte fra advokatfirmaet Wiersholm. Styret anser Anne
Lise Ellingsen Gryte som uavhengig av selskapet.
Styrets leder, leder for valgkomiteen, konsernsjefen, konserndirektør
for økonomi og finans og selskapets revisor deltar på alle
generalforsamlinger. Alle styremedlemmer oppfordres til å delta på
generalforsamlingen, enten fysisk eller digitalt.
Protokoll fra generalforsamlingen publiseres via børsmeldinger og på
Hydro.com/generalmeeting
Referanser:
Hydro.com/investor.
Avvik:
7. Valgkomité
Selskapet har en valgkomité. Medlemmene av komiteen, inkludert
komiteens leder, skal velges av generalforsamlingen for inntil to år av
gangen, jf. paragraf 5A i selskapets vedtekter. Valgkomiteens leder
har det overordnede ansvaret for komiteens arbeid.
Valgkomiteens hovedoppgave er å lage en innstilling til selskapets
generalforsamling om valg av medlemmer til Styret og valgkomiteen,
for å sikre best mulig grunnlag for de beslutningene
generalforsamlingen skal ta. I tillegg kommer valgkomiteen med
forslag til godtgjørelse for medlemmer og varamedlemmer i Styret
samt valgkomiteen.
Valgkomiteen består av minst tre og maksimalt fire medlemmer, som
er aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Dersom komiteens
leder fratrer som medlem av valgkomiteen i løpet av valgperioden,
skal valgkomiteen velge en ny leder blant sine medlemmer for resten
av den nye lederens valgperiode, jf. paragraf 5A i selskapets
vedtekter.
Retningslinjene for valgkomiteen er godkjent av generalforsamlingen,
og fastsetter hvordan valg til valgkomiteen skal foregå, kriterier for
hvem som kan velges, antall medlemmer, valgperiode for de
medlemmene som velges osv. Retningslinjene for valgkomiteen er
tilgjengelig på selskapets nettsider.
Aksjeeier kan når som helst foreslå kandidater til valgkomiteen. For å
komme i betraktning ved neste ordinære valg må forslaget være
fremsatt innen utgangen av november året før valgåret.
Valgkomiteens innstillinger inkluderer informasjon om kandidatenes
bakgrunn og uavhengighet, og begrunner hvorfor den enkelte kandidat
blir foreslått. Valgkomiteens innstillinger blir normalt sendt ut sammen
med innkallingen til selskapets generalforsamling.
Valgkomiteen sikrer at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser
og selskapets krav til kompetanse, kapasitet og mangfold blir ivaretatt.
Valgkomiteen tar også hensyn til relevante lovfestede krav vedrørende
sammensetningen av selskapets styrende organer.
I henhold til sitt mandat skal valgkomiteen være mottakelig for
eksterne synspunkter, og sikre at alle frister for forslag på medlemmer
til valgkomiteen og Styret blir kunngjort i god tid på forhånd på
selskapets nettsider. I utførelsen av sitt arbeid holder valgkomiteen
aktiv kontakt med aksjeeierne og gjør sitt beste for å sikre at
komiteens innstillinger er forankret hos de største aksjeeierne.
Aksjeeierne kan kontakte valgkomiteen via et elektronisk skjema som
ligger på selskapets nettside. Valgkomiteen har jevnlige møter med
medlemmer av Styret.
Samtlige medlemmer av valgkomiteen er uavhengig av Hydros styre,
konsernsjef og andre ledende ansatte. Som største aksjeeier er den
norske stat representert i valgkomiteen ved Muriel Bjørseth Hansen fra
Nærings -og fiskeridepartementet. Folketrygdfondet representeres av
Karl Mathisen. Mer informasjon om sammensetningen av selskapets
valgkomite er tilgjengelig på selskapets nettsider.
Referanser:
Informasjon om Hydros vedtekter, valgkomite og
komiteens medlemmer finnes på
Hydro.com/governance
. Her kan du
også legge inn nominasjoner elektronisk.
8. Styret: sammensetning og uavhengighet
Detaljert informasjon om hvert styremedlem finnes i kapittelet om
eierstyring og selskapsledelse
.
Alle styremedlemmer er etter Styrets beste skjønn uavhengige av
selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
I henhold til paragraf 5 i Hydros vedtekter skal Styret bestå av ni til tolv
medlemmer. De aksjonærvalgte medlemmene av Styret velges av
generalforsamlingen for inntil to år av gangen, jf. nevnte bestemmelse.
De ansattvalgte medlemmene av Styret velges av og blant selskapets
ansatte i Norge. Generalforsamlingen vedtar honorar til Styrets
medlemmer og varamedlemmer.
Valgkomiteen søker å sette sammen et styre som kan ivareta
aksjonærenes interesser, og selskapets behov for kompetanse,
kapasitet og mangfold. Det blir lagt vekt på at representantene skal
utfylle hverandres ekspertise, og Styrets evne til å fungere som et
kollegium.
Per 31. desember 2024 hadde styret 11 medlemmer. Sju er valgt av
generalforsamlingen, mens fire er valgt av og blant selskapets ansatte
i Norge. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer velges for en periode på
inntil to år. Alle aksjonærvalgte medlemmer er eksterne. Ingen
ansattvalgte styremedlemmer er en del av selskapets ledelse.
Ansattvalgte styremedlemmer har ingen tjenesteavtale med selskapet
utenom arbeidskontraktene, men er underlagt sine forpliktelser som
styremedlemmer Alle aksjonærvalgte medlemmer ble i 2024 ansett
som uavhengige i henhold til norske krav.
Alle styremedlemmer oppmuntres til å eie aksjer i selskapet. Styrets
11 medlemmer eide totalt 56 465 aksjer i Norsk Hydro ASA
31.12.2024. Hydro har ikke noe program for styremedlemmers kjøp av
aksjer, med unntak av de ansattes representanter, som har rett til å
kjøpe aksjer gjennom de ansattes aksjespareordning. Alle
NUES
aksjetransaksjoner gjennomføres i samsvar med lov om
verdipapirhandel og tilhørende forskrifter.
På selskapets generalforsamling 10. mai 2022 vedtok
generalforsamlingen å avvikle bedriftsforsamlingen. Mer informasjon
om avviklingen av bedriftsforsamlingen finnes på hydro.com. Det
fremgår av allmennaksjeloven paragraf 6-1(2) at Styret alltid skal velge
sin leder hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling.
Styret i Hydro følger dette lovkravet. Styret velger sin leder (og
nestleder etter behov) for inntil to år av gangen.
Referanser:
medlemmenes uavhengighet finnes i redegjørelsen om
eierstyring og
selskapsledelse,
Hydro.com
.
Avvik:
Se første side i dette kapittelet.
9. Styrets arbeid
Styret i Norsk Hydro ASA (“Styret”) er ansvarlig for selskapets
verdiskaping, og fastsetter og fører tilsyn med selskapets mål, strategi
og risikoprofil. Styret er opptatt av å sikre at vurderinger som gjelder
bærekraft er nært knyttet til selskapets aktiviteter og verdiskaping.
Styret fører videre tilsyn med at Hydro har formålstjenlige globale
direktiver for blant annet risikostyring, HMS, personalledelse,
samfunnsansvar og menneskerettigheter. Bærekraft, inkludert miljø-
og klimaendringer, samfunnsansvar, mangfold, helse, sikkerhet og
arbeidsmiljø og etterlevelse er integrert i konsernets risikostyrings - og
strategiprosesser og står sentralt i Styrets vurderinger og
beslutningstaking i løpet av året. Dette blir nærmere beskrevet i
konsernets integrerte årsrapport der det er relevant.
Styret har etablert prosedyrer for sitt eget arbeid. Disse fremgår av
Styreinstruksen
. Instruksen legger særlig vekt på en klar intern
ansvars- og oppgavefordeling mellom Styret og konsernsjefen.
Det fremgår av styreinstruksen at Styret representerer og står
ansvarlig overfor alle aksjeeierne i selskapet. I henhold til
allmennaksjeloven paragraf 6-12 og 6-13 har Styret det overordnede
ansvaret for forvaltningen av selskapet, og skal føre tilsyn med
selskapets daglige ledelse og virksomheten for øvrig.
Styret har en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi
og gjennomføring. Den består av tilbakevendende temaer som
gjennomgang av strategi, forretningsplanlegging, risiko og tilsyn med
etterlevelse av lover og regler, økonomisk rapportering,
personalstrategi og planlegging av lederressurser, i tillegg til helse og
sikkerhet og bærekraft, inkludert samfunnsansvar, klima og miljø.
Styret følger nøye med på markedet og makroøkonomisk utvikling
som er relevant for aluminiumindustrien. Hydro har siden 2001 hatt et
revisjonsutvalg og medarbeider og kompensasjonsutvalg.
Revisjonsutvalget består av 4 medlemmer, mens medarbeider- og
kompensasjonsutvalget består av 3 medlemmer. De aksjonærvalgte
medlemmene er alle uavhengig av selskapet. Etter Styrets oppfatning
tilfredsstiller revisjonsutvalget de norske kravene til uavhengighet og
kompetanse.
Saker som skal behandles av Styret forberedes av konsernsjefen i
samarbeid med Styrets leder. Styrets leder har et særlig ansvar for å
sikre at Styrets arbeid utføres med høy kvalitet, er godt organisert og
at det fungerer effektivt. Det legges vekt på å skape et styremiljø
basert på åpen og konstruktiv dialog og diskusjon.
Hydro holder en styreansvarsforsikring på vegne av
styremedlemmene og konsernsjefen. Forsikringen dekker også
ansatte som opptrer i en ledende rolle og inkluderer også kontrollerte
datterselskaper. Forsikringen er utstedt av et anerkjent
forsikringsselskap med en egnet/tilstrekkelig rating.
I samsvar med styrets forretningsorden § 6 har styret opprettet et
personal- og kompensasjonsutvalg og et revisjonsutvalg:
Medarbeider- og kompensasjons utvalg
Utvalget består av tre av styrets medlemmer. Utvalget skal bistå styret
i å utøve sitt tilsynsansvar, med særlig vekt på saker som gjelder lønn
og godtgjørelse til konsernsjefen og andre medlemmer av
konsernledelsen, andre godtgjørelsessaker av prinsipiell betydning og
strategiske personalprosesser i selskapet, særlig knyttet til planlegging
av lederressurser, ledelse og talenter og mangfold og inkludering.
Utvalget skal jevnlig vurdere om lønns- og godtgjørelsespakken til
konsernsjefen og de andre medlemmene av konsernledelsen er
hensiktsmessig og konkurransedyktig.
Medlemmer: Rune Bjerke (leder), Kristin Fejerskov Kragseth og Arve
Baade.
Referanser: Mandatet for Medarbeider - og kompensasjonsutvalget er
tilgjengelig på
Hydro.com/governance
Revisjonsutvalg
Revisjonsutvalget består av fire av styrets medlemmer og oppfyller
norske krav til uavhengighet og kompetanse. Revisjonsutvalget bistår
styret i å utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar relatert til integriteten til
selskapets regnskap, rapporteringsprosesser for finans og bærekraft,
internkontroll, risikostyring og etterlevelsessystem. I tillegg fører
utvalget tilsyn med ekstern revisors kvalifikasjoner, uavhengighet og
arbeidsutførelse, og selskapets internrevisjonsfunksjon.
Som en del av tilsynet med den eksterne revisorens uavhengighet og
ytelse, opprettholder revisjonsutvalget en forhåndsgodkjenningspolicy
som styrer den eksterne revisorens engasjement. Policyen styrer
engasjement av Hydros primære eksterne revisor for
revisjonstjenester og andre tjenester til Hydro eller andre enheter
innenfor konsernet. I henhold til denne forhåndsgodkjenningspolicyen
har revisjonsutvalget definert og forhåndsgodkjent underkategorier av
revisjonstjenester og andre tjenester. Revisjonsutvalgets
forhåndsgodkjenningspolicy består også av en årlig økonomisk ramme
for følgende kategorier av tjenester:
●
●
●
●
I henhold til policyen skal alle tjenester forhåndsgodkjennes.
Rapporterte beløp for revisjon, revisjonsrelaterte tjenester, skatt og
andre tjenester som ikke er relatert til revisjon er innenfor de
økonomiske rammene som er etablert av revisjonsutvalget.
For å sikre den interne revisjonsfunksjonens uavhengighet rapporterer
revisjonssjefen til styret gjennom revisjonsutvalget og møter styret for
godkjenning av revisjonsplanen og årsrapporten. Leder for etterlevelse
(Chief Compliance Officer) har en stiplet rapporteringslinje til og
jevnlige møter med revisjonsutvalget.
Medlemmer: Marianne Wiinholt (leder), Philip Graham New , Espen
Gundersen (fra mai 2024) og Bjørn Petter Moxnes.
Interessekonflikter og inhabilitet
Hydros etiske direktiv inneholder blant annet retningslinjer for hvordan
eventuelle interessekonflikter skal håndteres. Reglene gjelder for alle
styremedlemmer og ansatte i Hydro. Etter Styrets vurdering har det
ikke vært transaksjoner av vesentlig karakter mellom konsernet og
3
tror ikke at dette forholdet har noen vesentlig negativ innvirkning på revisjonsutvalgets evne til
å opptre uavhengig eller tilfredsstille de andre kravene. Se informasjon om styret over når det
gjelder egenevaluering.
NUES
dets aksjeeiere, styremedlemmer, konsernledelse eller tilknyttede
parter i 2024, med unntak av de som er beskrevet under punkt 8.1.
Hvis styreleder er eller har vært aktivt involvert i en sak, for eksempel i
forhandlinger om fusjoner og oppkjøp osv., vil et annet styremedlem
normalt lede diskusjonen i denne saken.
Styreinstruksen omfatter også bestemmelser om at et styremedlem
med sentral stilling i et selskap med konkurrerende aktiviteter ikke kan
delta i diskusjonen eller beslutningen i saker der konkurransesensitive
spørsmål blir behandlet. Videre følger det av instruksen at det enkelte
styremedlem har plikt til hele tiden å vurdere om det er andre forhold
som kan undergrave den generelle tilliten til hans eller hennes
uavhengighet, og hvordan styret skal håndtere transaksjoner med
tilknyttede parter.
Styrets egenevaluering
Styret gjennomfører en årlig egenevaluering av styrets arbeid og
kompetanse samt samarbeidet med ledelsen, og en separat
evaluering av styrets leder. I tillegg gjennomfører revisjonsutvalget en
egenevaluering. Resultatene legges fram for valgkomiteen, som så
vurderer Styrets sammensetning og kompetanse. Denne evalueringen
blir normalt gjennomført og tilrettelagt av en ekstern aktør.
Egenevalueringen i 2024 ble tilrettelagt av rådgivningsfirmaet Spencer
Stuart.
Referanser:
styremedlemmenes kompetanse finnes i kapittelet om eierstyring og
selskapsledelse i Hydros årsrapport. Styrets mandat er tilgjengelig på
Hydro.com.
10. Internkontroll over finansiell rapportering og risikostyring
Styret er ansvarlig for at selskapet har god internkontroll og
hensiktsmessige systemer for risikostyring. Dette ansvaret utøves
gjennom oppfølging og dypdykk i henhold til revisjonsutvalgets (BAC)
årshjul, med gjennomgang av de viktigste risikoområdene i selskapets
systemer for internkontroll og risikostyring.
Hydros internkontrollsystem inkluderer alle Hydros konserndirektiver,
inkludert selskapets etiske direktiv (Code of Conduct) og krav til HMS
og samfunnsansvar. En nærmere beskrivelse av selskapets systemer
for internkontroll og risikostyring er tilgjengelig på
Hydro.com/governance
.
Leder for internrevisjonen (Chief Audit Executive) rapporterer direkte til
styret, men er administrativt underlagt konserndirektør for økonomi og
finans. Hydros interne revisjonsfunksjon er beskrevet i kapittelet
Forretningsetikk.
10.1 Internkontroll over finansiell rapportering
Hydros interne kontroll over finansiell rapportering (ICFR) er i tråd med
COSO 2013 Internal Controls Integrated Framework, som består av
fem sammenhengende komponenter og 17 relevante prinsipper som
må være til stede og etterleves. De fem elementene er: Kontrollmiljø,
risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og
overvåkingsaktiviteter.
Hydros overordnede kontrollmiljø for finansiell rapportering styres av
Hydros globale direktiver, og gjenspeiler tonen som er satt av styret og
ledelsen. Dette inkluderer et felles sett med holdninger, etikk og
verdier som deles av alle ansatte.
Group Accounting and Reporting (GAR) har på vegne av CFO det
styrende ansvaret for prosesser på tvers av Hydro knyttet til periodisk
finansiell rapportering og ICFR. Hydros ICFR-rammeverk er primært
utformet for å gi ledelsen og styret betryggende sikkerhet for
utarbeidelse og riktig presentasjon av regnskapet.
ICFR-rammeverket ivaretas gjennom en risikobasert og ovenfra og
ned-tilnærming, som sikrer hensiktsmessig organisering av den
finansielle rapporteringen og sikrer at Hydros aktiviteter, regnskaper
og ledelse er gjenstand for forsvarlig kontroll.
En risikovurdering av finansiell rapportering utføres årlig som en del av
Hydros ICFR-årshjul. Denne er basert på identifiserte interne og
eksterne faktorer som påvirker den finansielle rapporteringen, og
resulterer i identifisering av Hydros finansielle rapporteringsrisikoer
(HFRR) som rapporteres til CFO og styrets revisjonsutvalg.
Risikovurderingen er dynamisk, og oppdateres kontinuerlig etter hvert
som endringer i risikofaktorer identifiseres. Et sett med
kontrollaktiviteter er utformet og implementert på flere nivåer i
organisasjonen for å redusere risikoer i samsvar med HFRR.
Kontrollen anses som effektiv når de identifiserte risikoene i HFRR-
prosessen, håndteres og reduseres av én eller flere kontroller. Dette
inkluderer implementerte kontroller relatert til IT og
applikasjonskontroller (ITGC), kontroller på prosessnivå,
gjennomgangskontroller og kontroller på enhetsnivå. Korrigerende
tiltak iverksettes hvis risikoene ikke er fullstendig redusert, og slike
korrigerende tiltak kan være implementering av nye kontroller,
redesign av nåværende kontroller og/eller ekskludering av foreldede
kontroller fra ICFR-rammeverket.
Overvåking av hensiktsmessigheten av ICFR-kontrolldesign og
operasjonell effektivitet skjer gjennom en kombinasjon av
egenvurderinger, testing av kontroller i henhold til en global
overvåkingsplan og evaluering av mangler identifisert gjennom den
økonomiske rapporteringsprosessen.
Hydros utvalg for regnskapsframlegging (disclosure committee) bistår
konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans når det
gjelder å sikre at Hydros offentlige rapportering og
regnskapsframlegging er betryggende, nøyaktig og fullstendig og skjer
til riktig tid. Utvalget er også en integrert del av Hydros
kontrollfunksjoner og prosedyrer for informasjonsframlegging, og
vurderer effektiviteten og identifiserer mangler og etterlevelse knyttet
til Hydros ICFR-tiltak. Utvalget gir hvert kvartal et sammendrag av sine
aktiviteter til styrets revisjonsutvalg. Gjennom rapporteringen fra
utvalget for regnskapsframlegging tar revisjonsutvalget en aktiv rolle
når det gjelder å sikre at ICFR-rammeverket fungerer. Styret har
jevnlige møter med ekstern revisor uten at medlemmer av
konsernledelsen er til stede.
10.2 Helhetlig risikostyring (ERM)
En gjennomgang av Hydros største risikoer er beskrevet i kapittelet
Risikostyring i Hydro. Mer informasjon om Hydros konserndirektiver er
tilgjengelig på
Hydro.com/principles
.
11. Godtgjørelse til Styret
De aksjonærvalgte medlemmene av Styret har ingen andre oppgaver
for selskapet enn styrevervet.
Godtgjørelsen til Styret fastsettes av generalforsamlingen, etter forslag
fra valgkomiteen. Valgkomiteen angir godtgjørelsen med sikte på at
den skal gjenspeile Styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk, samt
selskapets kompleksitet og globale virksomhet, sammenholdt med det
generelle styrehonorarnivået i Norge. Styret har ikke resultatavhengig
godtgjørelse eller godtgjørelse basert på aksjer eller aksjeopsjoner.
Referanser
: Alle elementer av Styrets godtgjørelse er beskrevet i
Rapport om godtgjørelse til ledende personer
.
Se også Hydros
vedtekter.
12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
Styret har etablert en lønnspolitikk for lønn og godtgjørelse til
konsernledelsen. I henhold til lønnspolitikken skal Hydro gi
konsernledelsen en samlet godtgjørelse som er konkurransedyktig,
men ikke lønnsledende, og i samsvar med god bransjestandard lokalt.
Der det er hensiktsmessig, bør lønnspakken også bestå av en
resultatbasert andel. Resultatbaserte incentiver skal støtte Hydros
forretningsstrategi og langsiktige interesser, og skal også bidra til å
sikre at konsernet drives på en bærekraftig måte. Resultatbasert
godtgjørelse for nye medlemmer av konsernledelsen har en øvre
grense i samsvar med statlige retningslinjer for lønn og godtgjørelse til
ledende personer.
NUES
Selskapet har aksjebaserte langtidsincentiver, med en bindingsperiode
på tre år. Hydro har ingen opsjonsordninger.
Styrets retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til
ledende personer ble først godkjent av aksjeeierne på general-
forsamlingen i 2021. Reviderte retningslinjer ble godkjent av
generalforsamlingen 7. mai 2024. Retningslinjene er tilgjengelig på
Hydros nettsider. Styrets rapport om lønn og annen godtgjørelse til
ledende personer for regnskapsåret 2024 vil legges fram for
generalforsamlingen i 2025 for rådgivende avstemming.
Referanser:
Alle elementer av godtgjørelse til ledende personer er beskrevet i
Rapport om godtgjørelse til ledende personer
. Aksjespareordningen
for de ansatte er beskrevet i
13. Informasjon og kommunikasjon
Hydros bedriftskultur er basert på prinsipper om åpenhet og respekt
for andre. Vår evne til å drive effektivt, både i Norge og internasjonalt,
krever konsekvent og profesjonell kommunikasjon. Vi følger derfor
prinsippet om åpenhet, ærlighet og ansvarlighet når vi samhandler
med våre interessenter.
Hydro har etablert et globalt direktiv for regnskap og finansiell
rapportering. Våre prinsipper for bærekraftsrapportering er presentert i
delen Generell informasjon i bærekraftsrapporten. Vår tilnærming til
rapportering er basert på åpenhet og hensyn til kravet om lik
behandling av alle aktører i verdipapirmarkedet. Dette gjelder også
kontakt med akskeeierne utenom generalforsamlingen.
Aksjonærinformasjon er tilgjengelig på Hydro.com. Årsregnskap og
årsberetning blir på forespørsel sendt gratis til aksjeeierne. Innkalling
til generalforsamling blir sendt direkte til aksjeeiere og til nominee-
kontoer som holder aksjer på vegne av en aksjonær med kjent
adresse, med mindre de har gitt samtykke til å motta disse
dokumentene elektronisk. All informasjon sendt til askjeeierne og
nominee-kontoer blir gjort tilgjengelig på www.hydro.no (og
hydro.com) når den distribueres. Presentasjon av kvartalsresultatene
og generalforsamlingen sendes samtidig på nett-TV (webcast). All
relevant informasjon sendes elektronisk til Oslo Børs for offentlig
arkivering.
Hydro har beredskapsplaner på relevante nivåer i organisasjonen. Det
gjennomføres regelmessige øvelser for disse. Regler for hvem som
kan snakke på vegne av selskapet er regulert gjennom Hydros etiske
direktiv.
Referanser:
på
Hydro.com/investor
, hvor det også finnes mer informasjon om
Hydro-aksjen og nettsendinger, inkludert viktig juridisk informasjon for
aksjeeiere i Norsk Hydro ASA. “Vårt etiske ansvar - Hydros regler for
arbeidsetikk” (Hydros Code of Conduct), er tilgjengelig på
Hydro.com/principles
.
14. Selskapsovertakelse
Styret vil behandle overtakelsestilbud i samsvar med norsk lov og
norske retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse. Det er ingen
mekanismer for å hindre oppkjøpstilbud i selskapets vedtekter eller
underliggende styrende dokumenter. Vi har heller ikke iverksatt tiltak
for å begrense muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet. Se også punkt
5.
Avvik:
15. Revisor
Ekstern revisor legger hvert år fram de viktigste punktene i planen for
revisjon av Hydro for styrets revisjonsutvalg.
Ekstern revisor deltar på alle møter i revisjonsutvalget. Referat fra
disse møtene sendes til alle styremedlemmene. Denne praksisen er i
samsvar med EUs revisjonsdirektiv. Hvert år presenterer revisor de
viktigste elementene fra revisjonen, inkludert ukorrigert feilinformasjon
og svakheter i selskapets internkontroll.
Ekstern revisor har møter med Styret når selskapets årsregnskap skal
godkjennes. På møtet gir revisor en oversikt over de viktigste
elementene i revisjonen, identifiserte svakheter og forslag til
forbedringer i Hydros internkontroll. Styret har møter med ekstern
revisor uten at medlemmer av konsernledelsen er til stede.
Hydro legger vekt på uavhengighet, og har klare retningslinjer for bruk
av tjenester fra ekstern revisor, i samsvar med EUs revisjonsreform og
IESBAs uavhengighetsregler. All bruk av tjenester fra ekstern revisor,
inkludert tjenester utenom revisjon, er gjenstand for
forhåndsgodkjenning som er definert av revisjonsutvalget. Prosessen
for forhåndsgodkjenning av tjenester utenom revisjon sikrer at det ikke
blir levert noen tjenester som er forbudt ved lov til Hydro eller Hydros
kontrollerte datterselskaper. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en
årlig skriftlig bekreftelse på uavhengighet, og et sammendrag av alle
tjenester utenom revisjon som er levert til Hydro i løpet av året.
Godtgjørelsen til revisor blir oppgitt i den integrerte årsrapporten, og
fastsettes av generalforsamlingen. Det er en egen beslutningssak på
generalforsamlingens dagsorden. I 2020 valgte generalforsamlingen å
beholde KPMG som konsernets eksterne revisor etter en
anbudsrunde. KPMG har vært revisor for Hydro siden 2010. Lead
Audit Partner har vært en del av revisjonsteamet siden 2020.
Oppdragsansvarlig revisor byttes hvert sjuende år.
Referanser:
NUES
Opplysninger i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven
Det følgende kapittelet gir informasjon om status for mangfold og
inkludering i Hydro, og aktivitetene som gjennomføres for å
identifisere og analysere risikoen for diskriminering og for å iverksette
tiltak for å forbedre vår mangfold, inkludering og tilhørighet (diversity,
inclusion and belonging – DIB). Rapporteringen er i samsvar med
kravene i norsk lov om likestilling og forbud mot diskriminering.
Rapporteringen og dens referanser er godkjent av styret.
Hydros program for mangfold, inkludering og tilhørighet
Hydro verdsetter mangfoldige perspektiver som essensielle for å
levere på sin langsiktige strategiske agenda. Mangfold gjør det mulig
for Hydro å tenke, tilnærme seg utfordringer og løse problemer på
forskjellige måter.
Hydro er forpliktet til å tilby like ansettelsesmuligheter og behandle
alle ansatte rettferdig og med respekt, uavhengig av primære eller
sekundære mangfoldskarakteristikker. Hydros ansatte og
forretningsområder skal kun bruke meritter, kvalifikasjoner og andre
profesjonelle kriterier som grunnlag for beslutninger knyttet til
ansatte, som rekruttering, opplæring, prestasjon, belønning og
forfremmelse. Hydro etterstreber å utvikle programmer og tiltak for å
oppmuntre til en mangfoldig organisasjon basert på prinsippet om
likeverdige muligheter. Hydro fø lger prinsippene om ikke-
diskriminering og tolererer ikke noen form for trakassering eller
mobbing på arbeidsplassen.
Kartlegging og reduksjon av risiko knyttet til DIB
Hydro bruker sine medarbeiderundersøkelser, Hydro Monitor og
pulsundersøkelser, for å identifisere og overvåke risikoer knyttet til
mangfold, inkludering og tilhørighet i Hydro. Hydro bruker også den
interne klagemekanismen AlertLine for å vurdere risikoen for
diskriminering og trakassering i organisasjonen og spore relevante
medarbeiderdata fra sitt sentrale medarbeidersystem. Hydro Monitor
gjør det også mulig for selskapet å vurdere medarbeiderengasjement
og psykoso siale risikofaktorer på tvers av forskjellige demografiske
grupper, inkludert kjønn, alder, rolle, minoritetsstatus og
omsorgsbehov.
Siden 2021 har Hydro målt inkludering gjennom sin
inkluderingsindeks. Indeksen består av åtte spørsmål relatert til
mangfold, inkludering og tilhørighet, hentet gjennom Hydro Monitor
og pulsundersøkelsen. Inkluderingsindekspoengsummen utgjør en
av administrerende direktørs KPI -er fra 2023, målt årlig som en
forbedringsscore.
Hydros DIB-policy uttrykker selskapets prinsipper og forpliktelse r til
mangfold, inkludering og tilhørighet. Konsernledelsen er ansvarlig for
å overvåke og drive DIB -agendaen på tvers av selskapet, og sikre
ansvarlighet på høyeste nivå. Et globalt DIB-kjerneteam ledet av
Hydros DIB-leder og støttet av en DIB-representant fra hvert
forretningsområde har i oppgave å gjennomføre og fremme denne
agendaen.
For å modne Hydros arbeid med mangfold, inkludering og tilhørighet,
implementerer selskapet kontinuerlig tiltak på alle nivåer i
organisasjonen på tvers av sine strategiske pilarer. DIB er integrert i
alle personalprosesser, inkludert rekruttering, onboarding og
etterfølgerplanlegging, og er inkludert i alle Hydros globale
medarbeider - og lederutviklingsprogrammer.
Hydro feirer fem mangfoldsdager for å øke bevisstheten og forbedre
inkluderingen: Den internasjonale kvinnedagen, Den internasjonale
dagen for avskaffelse av rasediskriminering, Pride, Verdensdagen for
psykisk helse og Den internasjonale dagen for personer med nedsatt
funksjonsevne . Hver mangfoldsdag er sponset av et medlem av
konsernledelsen. I tillegg er det etablert medarbeiderressursgrupper
som Hydro Rainbow LGBTQI+-nettverket og kvinnenettverk, på tvers
av ulike forretningsområder og hovedkontorer .
DIB-resultater i 2024
●
forpliktelsesbrev signert av Hydro Extrusions -teamet og i flere av
forretningsområdenes lederteam.
●
forbedring er 75 prosent, basert på Hydro-ansattes oppfatning
av inkludering i Hydro Monitor-undersøkelsen for 2024.
●
Hydro med sponsorer fra den øverste ledergruppen.
●
resultatindikatorer for å måle forbedringer.
●
som en del av Hydro Fundamentals -kurset og inkludert
dybdelæringsveier og verkstedmateriale gitt til alle.
●
kvinnenettverk i mange forretningsområder, samt globalt for
kvinner i operasjoner, mental helse, unge profesjonelle og
LGBTQI+ Rainbow Network) .
●
Verdensdagen for psykisk helse 2024 med mental helse og
velvære som vår prioritet i alle forretningsområder - Courage to
Care-workshops.
●
medarbeidersystem .
●
●
Strategy 2030.
Mål og resultater
Hydro har arbeidet systematisk for å øke kjønnsbalansen siden den
første handlingsplanen for å fremme kvinnelige ansatte og ledere ble
vedtatt i 1997. Samtidig som Hydro har hatt suksess med å forbedre
kjønnsbalansen i stabsstillinger, gjenstår det utfordringer for
operatør- og lederstillinger.
Hydros mål for andelen kvinner i Hydro er 25 prosent innen 2025,
inkludert faste og midlertidige ansatte. I 2024 oppnådde Hydro totalt
24 prosent kvinner. Se
ansatte.
Andelen kvinner i Hydros styre var 36 prosent i 2024. Med tre kvinner
blant de syv aksjonærvalgte medlemmene og én kvinne blant de fire
ansatterepresentantene i styret, oppfyller Hydro de norske
lovkravene om kvinnerepresentasjon. Andelen kvinner i Hydros
øverste ledergruppe var 56 prosent i 2024. Se
om kjønnsfordelingen i Hydros ledelse .
Selv om kjønnsbalanse er en utfordring blant operatører på de fleste
av Hydros operasjonelle steder, utgjør kvinner 52 prosent av
arbeidsstyrken i Hydros konsernstaber og 45 prosent i Global
Business Services.
Hydro anerkjenner viktigheten av en god balanse mellom arbeid og
andre aspekter av livet. For eksempel har Aluminium Metal, som er
Hydros største forretningsområde i Norge, implementert prosedyrer
for å sikre en forutsigbar arbeidsplan for operatører og muligheter for
fleksible arbeidstider for ikke-operatøransatte .
Muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne
NUES
Hydro søker å skape muligheter og bli en attraktiv arbeidsgiver for
ansatte med funksjonsnedsettelser, på tvers av våre globale
operasjoner. For å fremme et miljø og en kultur der mennesker med
forskjellige fysiske, kognitive og mentale helseevner kan føle seg
støttet og lykkes, har Hydro utviklet en global veiledning for
inkludering av personer med funksjonsnedsettelser. Hydro justerer
kontinuerlig arbeidsforholdene slik at alle ansatte har de samme
mulighetene på arbeidsplassen .
Hydro er pålagt å ansette minst 5 prosent ansatte med funksjons-
nedsettelser i Brasil. Ved utgangen av 2024 var 5 prosent av de
ansatte i Paragominas personer med funksjonsnedsettelser, 5,1
prosent ved Alunorte og 5,1 prosent ved Albras. Hydro Extrusions-
anleggene i Sør-Brasil oppfylte også sine lovkrav.
Likelønn og godgjørelse
I 2024 startet Hydro implementeringen av den globale
belønningsstrategien, der Hydros filosofi beskriver selskapets
holdning til belønning. Hydro mener at det er menneskene som driver
selskapets suksess. Hydro anerkjenner at verdien selskapet skaper
avhenger av innsatsen til hver enkelt. Selskapet er forpliktet til å
skape en arbeidsplass som er rettferdig og likeverdig for alle,
uavhengig av bakgrunn og personlige egenskaper .
Hydro arbeider for å sikre rettferdig kompensasjon for arbeid av lik
verdi, uavhengig av kjønn. Hydros globale belønningsprinsipper sier
at alle ansatte skal motta total kompensasjon som er
konkurransedyktig og i tråd med den lokale industristandarden.
Kompensasjonen skal være helhetlig, prestasjonsorientert og
transparent .
Et globalt jobbarkitektur -rammeverk gjør det mulig for selskapet å
kartlegge alle ansatte i Hydro på en konsistent måte. Hydros globale
jobbarkitektur -rammeverk er bygget på Mercers internasjonale
posisjonsevalueringssystem (IPE). Derfor består Hydros arkitektur av
to hovedelementer: en jobbfamiliestruktur og en jobbnivåstruktur .
Aktiviteter og kompetansekrav bestemmer hvilken familie en jobb
tilhører, og det er jobben som en person har som kartlegges, ikke
personen selv. Jobbene er kartlagt i familiestrukturen. Hydro
kartlegger ansattes stillinger i en nivåstruktur basert på
kompleksiteten i hver jobb. Jobbnivåstrukturen består av ni nivåer fra
operatører, spesialister til ledere. Nivåene 1 til 3 dekker vanligvis
operatører, nivåene 5 og 6 krever høyere utdanning, f.eks. bachelor
eller master med typisk 1-5 års erfaring. Nivåene 6 og 7 er jobber
som krever omfattende erfaring innen sitt ekspertiseområde, og
nivåene 8 og 9 dekker senior spesialist- og lederstillinger.
Forholdet mellom høyeste grunnlønn og median grunnlønn for alle
faste ansatte globalt var 17,4 i 2024. Se godtgjørelsesrapporten for
mer informasjon om høyest betalt lønn. Se også
statistikk om lønnsgap for norske ansatte i henhold til den norske
likestillings- og diskrimineringsloven .
Velvære
Hydro bryr seg om de ansattes helse og velvære, og tilbyr initiativer
for å fremme fysisk og mental helse.
De fleste av Hydros anlegg tilbyr velværeinitiativer, som varierer fra
sunn mat, treningsmuligheter, vektkontroll, røykesluttkampanjer og
balanse mellom arbeid og fritid. Flere anlegg har tilgang til en
sosialarbeider eller rådgiver for å ta opp psykologisk helse og
sikkerhet, og helse og velvære tas også opp på anleggets helse- og
sikkerhetsdagsarrangementer.
Etter en stresshåndteringspilot i 2022 har selskapet fortsatt med
grundige stressrisikovurderinger, og det er utviklet en rekke verktøy
for å støtte fremtidige stressrisikovurderinger, som e-læring for
generell bevissthet og for ledere, lederkompetanseverktøy og
retningslinjer. Hydro feiret også World Mental Health Day med en
kampanje med fokus på velvære.
Produksjonskapasitet
og -volum
Produksjonskapasitet og -volum
Produksjonskapasitet Hydro Energy
Kraftverksområde
Kraftverk
Hydro eierandel (TWh)
1)
Hydro drift (TWh)
Eierskap
Nøkkelegenskaper
Telemark
Tinn: Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt, Mæl
og Svelgfoss. Vennesla: Vigelandsfoss.
3,7
3,9
100 % eierskap, utenom
Svelgfoss (70,22 % eierskap og
100 % operatør)
Magasinbasert vannkraft, unntatt Vigelandsfoss som er
elvekraftverk. Ingen tilbakeføring utenom for Frøystul 50 %
2044, Moflåt og Mæl 2049. Totalt nedslagsfelt 4 094 km2.
Sogn
Fortun: Skagen, Herva og Fivlemyr. Årdal:
Tyin, Holsbru og Mannsberg
3,2
3,2
100 % eierskap
Magasinbasert vannkraft. Konsesjonen utløper: Tyin 2051 og
Fortun 2057. Totalt nedslagsfelt 803 km2.
Røldal-Suldal
Suldal 1, Suldal 2, Røldal, Novle, Kvanndal,
Svandalsflona, Vasstøl, Middyr og Midtlæger
0,8
3,3
Eierskap gjennom Lyse Kraft DA
Magasinbasert vannkraft. Ingen tilbakeføring etter Lyse Kraft
DA-transaksjonen. Totalt nedslagsfelt 793 km2. Hydro eier
24.37 % av RSK DA.
Stavanger
Lyse plants: Lysebotn l, Lysebotn ll, Tjodan,
Flørli, Maudal, Breiava, Oltedal, Oltesvik,
Hjelmeland, Sviland, Hetland og Hauskje. Sira-
Kvirna 7 anlegg og Ulla-Førre 4 anlegg
1,6
2,6
25.6 % eierskap gjennom Lyse
Kraft DA
Magasinbasert vannkraft. Ingen tilbakeføring. Lyse Kraft DA har
deleierskap i Sira-Kvina (41 %) and Ulla-Førre (18 %).
Skafså
Åmdal, Osen, Skree og Gausbu
0,1
0
33 % eierskap
Vannkraft. Ingen tilbakeføring.
Tonstad
Tonstad Vindmøllepark
0
0,7
Ingen eierskap
Vindkraft. Operatørskap, kommersiell håndtering og PPA-
opptak fra Hydro.
Totalt
9,4
13,7
1) Normalkapasitet
Produksjonskapasitet
og -volum
Produksjonskapasitet Hydro Aluminium Metal
Fabrikk
Land
Ansatte (per 31. des)
Elektrolysekapasitet (000 mt)
1)
Støperikapasitet (000 mt)
Hovedprodukter
Nøkkelegenskaper
Karmøy
Norge
567
274
320
Ekstruderingsblokk,
valsetråd
To forvarmingslinjer. FoU-senter.
Årdal
Norge
555
203
300
Valseblokk,
støperilegeringer
Two forvarmingslinjer. Teknologi - og kompetansesenter.
Betydelig anodeproduksjon.
Sunndal
Norge
669
428
525
Ekstruderingsblokk,
valsetråd
To forvarmingslinjer. FoU-senter for metallurgi og
støping. Det største anlegget i Vest -Europa.
Høyanger
Norge
191
67
156
Valseblokk, Omsmeltet
skrotingot
En forvarmingslinjer, et omsmelteter anlegg
Husnes
Norge
378
199
220
ekstruderingsblokk,
Hyforge
To forvarmingslinjer
Slovalco (55.3%)
Slovakia
181
3)
175
2)
250 (100% basis)
75 (2023)
2)
,100 (2024)
2)
Ekstruderingsblokker,
støperilegeringer
Joint venture med Penta (Slovakia). En forvarmingslinjer.
Tomago (12.4%)
Australia
1024
74
75
Standardblokk,
ekstruderingsblokk
Joint venture med RTA og GAF. Langsiktig kraftkontrakt
som utløper i 2028. Største produsent i Australia. Tre
forvarmingslinjer.
Qatalum (50%)
Qatar
1000
325
340
Ekstruderingsblokker,
støperilegeringer
Joint venture med Qatar Petroleum. 40 års
gassforsyningskontrakt med utløp i 2049. Er et
smelteverk i første kvartil på den globale
kostnadskurven. Blant verdens smelteverk med lavest
kostnader. To forvarmingslinjer.
Alouette (20 %)
Canada
1051
128
150
Standardblokk
Joint venture med RTA, AMAG og IQ/Marubeni.
Langsiktig kraftkontrakt med utløp i slutten av 2029. Er et
smelteverk i første kvartil på den globale
kostnadskurven. Største produsent i Nord-Amerika. To
forvarmingslinjer.
Albras (51 %)
Brasil
1390
460 (100% basis)
460 (100% basis)
Standardblokk,
støperilegeringer, salg av
flytende metall
Datterselskap deleid med NAAC.Langsiktig kraftkontrakt
med utløp i slutten av 2024. Største produsent i Sør-
Amerika. Fire forvarmingslinjer.
1) Produksjons- og støperikapasitet for deleide selskaper representerer vår forholdsmessige andel. Slovalco og Albras er fullstendig konsolidert når det gjelder volumer og økonomiske resultater.
2) Elektrolyseproduksjonen ble redusert til 5 % av kapasiteten i august 2022. Fullstendig stenging i februar 2023. Støperiet forblir i drift, med lavere kapasitet på grunn av nedstegningen av elektrolyseproduksjonen.
3) Bemanning redusert som følge av nedstengningen.
Produksjonskapasitet
og -volum
Primæraluminium og støperiproduksjon (kmt)
Primæraluminium
Støperiproduksjon
Lokasjon
2024
2023
2024
2023
Albras
Brasil
449
450
362
372
Karmøy
Norge
206
208
190
189
Årdal
Norge
198
192
226
207
Sunndal
Norge
427
428
457
458
Høyanger
Norge
67
67
93
92
Husnes
Norge
154
150
158
159
Slovalco
Slovakia
-
-
45
56
Tomago (12.4 %)
Australia
73
73
72
73
Qatalum (50 %)
Qatar
325
322
341
335
Alouette (20 %)
Canada
126
127
126
126
Technology
Norge
13
13
Total produksjon primæraluminium
2 038
2 030
2 070
2 067
For informasjon om flere produksjonsvolumer se
FNs bærekrafts-
mål indeks
FNs bærekraftsmål indeks
Avskaffe fattigdom i alle dens former
overalt
Mål: 1.2, 1.4 og 1.5
Se kapitlene Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for
informasjon om Hydros initiativer for å fremme levelønn for arbeidere i
Hydro og i Hydros verdikjede.
Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros
støtte til lokale initiativer som muliggjør økonomisk utvikling,
kompetanse- og jobbutvikling.
Se Land for land-rapporteringen i vedlegget for mer informasjon om
Hydros skattebidrag i ulike jurisdiksjoner.
Avskaffe sult, oppnå matsikkerhet og
forbedret ernæring og fremme bærekraftig
landbruk
Mål: 2.4 og 2.5
Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros
støtte til lokale initiativer som muliggjør økonomisk utvikling,
kompetanse- og jobbutvikling, inkludert prosjekter knyttet til landbruk.
Se kapittelet Biologisk mangfold og økosystemer for informasjon om
Hydros initiativer for å minimere negativ innvirkning på natur og
biologisk mangfold
Sikre et sunt liv og fremme velvære for alle i
alle aldre
Mål: 3.5 og 3.9
Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om Hydros initiativer
for å fremme mental helse og velvære og for å håndtere risiko knyttet
til smittsomme sykdommer.
Se kapitlene Forurensning og Nedstengning og opprydding for mer
informasjon om våre tiltak for å redusere forurensning som kan være
en trussel mot folkehelsen.
Sikre inkluderende og rettferdig
kvalitetsutdanning og fremme livslang
læring for alle
Mål: 4.4, 4.6 og 4.7
Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros
støtte til lokale initiativer som muliggjør læring og kompetanseutvikling,
inkludert våre opplærings- og kompetanseutviklingsmål.
Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om vår
medarbeiderstrategi og initiativ for å støtte læring og lederutvikling.
Oppnå likestilling og styrke alle kvinner og
jenter
Mål: 5.1, 5.2 og 5.5
Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om vår
medarbeiderstrategi, inkludert initiativer for å ivareta
menneskerettigheter. fremme mangfold, inkludering og tilhørighet,
fremme likestilling mellom kjønnene og kvinnelige ledere, og avskaffe
diskriminering i alle former.
Sikre tilgjengelighet og bærekraftig
forvaltning av vann og sanitæranlegg for
alle
Mål: 6.3, 6.4 og 6.5
Se kapitlene Forurensning og Nedstengning og opprydding for
informasjon om våre tiltak for å redusere forurensning og forurensning
som kan ha negativ innvirkning på vannveier og vannkilder.
Kapittelet Vannressurser inneholder også vår vannforbruksstatistikk og
en beskrivelse av vår strategi for å fremme ansvarlig vannbruk og
vannbrukseffektivitet samt tiltak for å gjenopprette og beskytte elver og
vannveier i vår vannkraftvirksomhet.
Sikre tilgang til rimelig, pålitelig,
bærekraftig og moderne energi for alle
Mål: 7.2 og 7.3
Se kapittelet Hydros virksomhet for informasjon om Hydros fornybare
kraftproduksjon og nye energiløsninger.
Se kapittelet Klimaendringer for informasjon om våre initiativer og
samarbeid som har som mål å øke andelen av fornybar energi i det
totale strømforbruket i verdikjeden vår.
Fremme bærekraftig, inkluderende og
bærekraftig økonomisk vekst, full og
produktiv sysselsetting og anstendig arbeid
for alle
Mål: 8.3, 8.4, 8.5, 8.6, 8.7 og 8.8
Se Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for informasjon
om Hydros initiativer for å fremme levelønn, anstendig arbeid og
beskyttelse av menneskerettighetene for arbeidere.
Se kapittelet Egen arbeidsstyrke for informasjon om Hydros helse- og
sikkerhetsinitiativer. Kapittelet Berørte lokalsamfunn inneholder
informasjon om tiltak for å støtte lokal vekst og opplæring.
Land-for-land rapporteringen i vedlegget gir transparent rapportering
om vår skatte- og verdiskapning i ulike jurisdiksjoner.
Se kapittelet Ressursbruk og sirkulær økonomi for informasjon om
tiltak som bidrar til ressurseffektivitet i produksjon og frakobling av
økonomisk vekst fra miljøforringelse.
Bygge robust infrastruktur, fremme
inkluderende og bærekraftig
industrialisering og fremme innovasjon
Mål: 9.4 og 9.5
Kapitlene Klimaendringer og Ressursbruk og sirkulær økonomi
inneholder informasjon om Hydros initiativer for å gjøre bransjen vår
mer ressurseffektiv og miljøvennlig.
Kapitlene Ressursbruk og sirkulær økonomi og Biologisk mangfold og
økosystemer beskriver våre initiativer og samarbeid som har som mål
å forbedre forskningen og utvikle mer effektive og miljøvennlige
industrielle prosesser.
FNs bærekrafts-
mål indeks
Redusere ulikhet i og mellom land
Mål: 10.1, 10.2, 10.3 og 10.4
Se kapitlene Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for
informasjon om Hydros initiativer for å fremme levelønn for arbeidere i
Hydro og i selskapets verdikjede. Kapitlet Berørte lokalsamfunn
beskriver også våre bidrag til sosioøkonomisk utvikling.
Kapittelet Egen arbeidsstyrke beskriver vårt arbeid for å fremme
inkludering, like muligheter og likestilling, og for å eliminere
diskriminering.
Gjøre byer og bosettinger inkluderende,
trygge, motstandsdyktige og bærekraftige
Mål: 11.5
Kapittelet Egen arbeidsstyrke beskriver Hydros arbeid for å fremme
motstandskraft og forberede oss på nødssituasjoner og katastrofer.
Kapittelet Nedstengning og opprydding beskriver Hydros arbeid for å
forebygge katastrofer og bidra til offentlig sikkerhet, i forhold til
håndtering av avfall som produseres av gruveprosessen eller
bauksittrester som produseres av aluminaraffineringsprosessen.
Sikre bærekraftige forbruks- og
produksjonsmønstre
Mål: 12.2, 12.4, 12.5, 12.6 og 12.7
Se kapittelet Ressursbruk og sirkulær økonomi for informasjon om
Hydros initiativer for å fremme gjenvinning og mer sirkulære løsninger
i selskapets verdikjede og hvordan selskapet håndterer avfall.
Se kapittelet Forurensning for informasjon om hvordan Hydro
reduserer utslipp til luft, vann og jord.
Kapittelet Arbeidstakere i verdikjeden beskriver Hydros fokus på
bærekraft i selskapets innkjøpspraksis.
Iverksette hastetiltak for å bekjempe
klimaendringer og deres påvirkning
Mål: 13.1, 13.2 og 13.3
Se kapittelet Klimaendringer for informasjon om Hydros strategi og
initiativer for å redusere klimagassutslipp, selskapets forskning og
initiativer for å utvikle teknologier som muliggjør reduksjoner av
klimagassutslipp i Hydros verdikjede, og informasjon om hvordan
Hydro arbeider for å evaluere og håndtere eksponering for
klimaendringsrelaterte risikoer.
Bevare og bruke hav, sjøer og marine
ressurser for en bærekraftig utvikling
Mål: 14.1
Se kapittelet Forurensning for informasjon om hvordan vi arbeider for
å redusere utslipp til luft, vann og jord.
Se kapittelet Nedstengning og opprydding for informasjon om hvordan
vi håndterer påvirkningen av vår industrielle aktivitet og ressurser på
havet og andre økosystemer.
Beskytte, gjenopprette og fremme
bærekraftig bruk av økosystemer på land,
forvalte skoger på en bærekraftig måte,
bekjempe ørkendannelse og stanse og
reversere forringelse av land og tap av
biologisk mangfold
Mål: 15.1, 15.2, 15.5 og 15.9
Se kapittelet Biologisk mangfold og økosystemer for informasjon om
Hydros tiltak for gjenoppretting av land og skog og hvordan selskapet
håndterer sin påvirkning på natur og biologisk mangfold.
Se kapittelet Nedstengning og opprydding for informasjon om hvordan
Hydro håndterer påvirkningen av selskapets industrielle aktivitet og
ressurser på land, vann og relaterte økosystemer.
Fremme fredelige og inkluderende samfunn
for bærekraftig utvikling, gi tilgang til
rettferdighet for alle og bygge effektive,
ansvarlige og inkluderende institusjoner på
alle nivåer
Mål: 16.1, 16.2, 16.3 og 16.5
Se kapitlene Egen arbeidsstyrke og Arbeidstakere i verdikjeden for
informasjon om Hydros initiativer for å ivareta menneskerettigheter og
redusere risikoen for misbruk, utnyttelse og diskriminering i Hydro og i
selskapets verdikjede.
Se kapittelet Forretningsførsel for informasjon om vår forpliktelse til
etisk forretningspraksis, samsvar med gjeldende lover og forskrifter,
inkludert antikorrupsjon.
Styrke gjennomføringsmidlene og
revitalisere det globale partnerskapet for
bærekraftig utvikling
Mål: 17.1, 17.3, 17.14 og 17.17
Land-for-land rapporteringen i vedlegget gir transparent rapportering
om vår skatte- og verdiskapning i ulike jurisdiksjoner.
Se kapittelet Berørte lokalsamfunn for mer informasjon om Hydros
støtte til lokale initiativer som muliggjør økonomisk utvikling,
kompetanse- og jobbutvikling.
Se kapittelet Forretningsførsel for informasjon om våre offentlige
anliggender og lobbyvirksomhet, inkludert Hydros holdning til
bærekraftsrelaterte temaer som karbonprising og energimarkeder, og
våre forsknings- og utviklingspartnerskap
Forutsetninger i
veikart for
lønnsomhet
Forutsetninger i veikart for lønnsomhet i Hydro 2030
De indikative potensielle RoaCE- og EBITDA-scenariene for 2030 som er vist i avsnittet om Hydros lønnsomhetsveikart for 2030 i Våre ambisjoner, er basert på forenklede forutsetninger og en sensitivitetsanalyse basert på
det finansielle resultatet per 3. kvartal 2024 for de siste tolv månedene, justert for markedspriser, valutakurser og andre kortsiktige effekter som påvirker periodens resultat. Den faktiske inntjeningen, kontantstrømmen og
avkastningen vil påvirkes av andre faktorer som ikke er inkludert i scenariene, inkludert, men ikke begrenset til, produksjonsvolum, andre råvarepriser, marginutvikling nedstrøms, premier, inflasjon, andre valutakurser,
avskrivninger, skatt, investeringer, rentekostnader, konkurrenters kostnadsposisjoner og annet. Det eksterne markedsscenariet er hovedsakelig basert på CRUs pris- og premieforutsetninger og S&P Globals
valutakursforutsetninger, med visse justeringer. Disse forutsetningene er republisert under lisens fra CRU International Ltd. og S&P Global.
Forutsetninger brukt i scenariene
Q3 2024 LTM
Gjennomsnitt for de siste 5 årene
Forward, real 2024
Eksternt markedsscenario, real 2024
LME, USD/mt
2 300
2 260
2 370
2 690
Realized premium, USD/mt
370
430
420
570
PAX, USD/mt
400
340
400
360
Gas, USD/MMBtu
2,34
3,46
2,96
3,25
Caustic soda, USD/mt
390
430
370
420
Coal, USD/mt
90
140
120
130
Pitch, EUR/mt
900
870
850
1040
Pet coke, USD/mt
400
450
330
530
NO2, NOK/MWh
630
900
640
640
Nordic system, NOK/MWh
500
650
520
520
USDNOK
10,72
9,69
10,91
8,58
EURNOK
11,6
10,73
12,87
10,1
BRLNOK
2,08
1,9
1,91
1,56
Forutsetninger i
veikart for
lønnsomhet
Forbehold
Visse utsagn i denne kunngjøringen inneholder fremtidsrettet informasjon, inkludert, men ikke begrenset
til, informasjon om (a) prognoser, anslag og estimater, (b) uttalelser fra Hydros ledelse om planer, mål og
strategier, som planlagte utvidelser, investeringer, salg av virksomheter, nedskaleringer eller andre
prosjekter, (c) målsettinger for produksjonsvolumer og kostnader, kapasitet eller produksjonstakt,
oppstartskostnader, kostnadsreduksjoner og resultatmål, (d) ulike forventninger om fremtidige utviklinger i
Hydros markeder, spesielt priser, tilbud og etterspørsel samt konkurransesituasjonen, (e) driftsresultater,
(f) marginer, (g) vekstrater, (h) risikostyring, og (i) kvalifiserte uttalelser som "forventet", "planlagt",
"målsatt", "foreslått", "tiltenkt" eller lignende.
Selv om vi anser forventningene som reflekteres i slike fremtidsrettede utsagn som rimelige, er disse
basert på en rekke forutsetninger og anslag som, på grunn av sin natur, innebærer risiko og usikkerhet.
Ulike faktorer kan medføre at faktiske resultater avviker vesentlig fra de som er antydet i fremtidsrettede
utsagn, eller påvirke i hvilken grad en bestemt prognose realiseres. Faktorer som kan føre til slike avvik
inkluderer, men er ikke begrenset til: vår evne til fortsatt å reposisjonere og restrukturere våre oppstrøms -
og nedstrømsvirksomheter; endringer i tilgjengelighet og kostnader for energi og råvarer; global tilbud og
etterspørsel etter aluminium og aluminiumsprodukter; verdensøkonomisk vekst, inkludert inflasjonsrater
og industriell produksjon; endringer i valutakurser og verdien av råvarekontrakter; trender i Hydros
nøkkelmarkeder og konkurransesituasjonen; samt lovgivningsmessige, regulatoriske og politiske faktorer.
Det kan ikke gis noen garanti for at slike forventninger vil vise seg å være korrekte. Hydro fraskriver seg
ethvert ansvar for å oppdatere eller revidere fremtidsrettede utsagn, enten som følge av ny informasjon,
fremtidige hendelser eller andre forhold.
Norsk Hydro ASA
NO-0240 Oslo
Norge
T +47 22 53 81 00
www.hydro.com
© Hydro 2024
Hydro er et ledende aluminium- og energiselskap som bygger virksomheter
og partnerskap for en mer bærekraftig fremtid. Vi utvikler bransjer som betyr
noe for mennesker og samfunn.